Bruker:Marianne Wiig/Prosjekt Samkult - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Bruker:Marianne Wiig/Overgangen fra Samkult 1 til Samkult 2 og 3 (bearbeiding) til Bruker:Marianne Wiig/Prosjekt Samkult uten å etterlate en omdirigering

2019-12-12T13:31:44Z

Marianne Wiig flyttet siden Bruker:Marianne Wiig/Overgangen fra Samkult 1 til Samkult 2 og 3 (bearbeiding) til Bruker:Marianne Wiig/Prosjekt Samkult uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. des. 2019 kl. 13:31
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: /* Andre samferdselsgrener */

2018-09-24T12:16:43Z

Andre samferdselsgrener

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2018 kl. 12:16
Linje 161:		Linje 161:
	Vi har foran nevnt at Postverket tok dampskip inn i ruteopplegget. Da jernbanen kom i siste halvdel av århundret ble også tog trukket inn i Postverkets ruteopplegg. Dampskip og tog gjorde det mulig å øke hyppigheten i postgangen fra én i uken til stadig flere, og mot slutten av unionstiden ble post sendt daglig i hovedrutene. De nye samferdselsgrenene førte til et tettere samliv med Postverket ved at et poståpneri kunne samlokaliseres med jernbanestasjon og dampskipskai.		Vi har foran nevnt at Postverket tok dampskip inn i ruteopplegget. Da jernbanen kom i siste halvdel av århundret ble også tog trukket inn i Postverkets ruteopplegg. Dampskip og tog gjorde det mulig å øke hyppigheten i postgangen fra én i uken til stadig flere, og mot slutten av unionstiden ble post sendt daglig i hovedrutene. De nye samferdselsgrenene førte til et tettere samliv med Postverket ved at et poståpneri kunne samlokaliseres med jernbanestasjon og dampskipskai.

	== Andre samferdselsgrener ==		=== Andre samferdselsgrener ===

	Lokomotivjernbane var allerede tatt i utstrakt bruk i utlandet da Stortinget i 1851 etter en intens debatt vedtok å bygge jernbane mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]]. Problemet for jernbanen var ikke at den var driftsmessig komplisert, men at den var kostbar å anlegge. Vedtaket omfattet ikke et nett, og politikerne så den 68 km lange strekningen som et prosjekt. Banen fikk navnet [[Hovedbanen\|Norsk Hoved-Jernbane]]. I [[1854]] hadde politikerne nok med å feire åpningen av banen, men allerede i [[1857]] ble tre nye linjer vedtatt: [[Kongsvingerbanen]] til [[Sverige]] og de to tilsynelatende isolerte strekningene [[Hamar]]-[[Elverum]] og [[Trondhjem]]-[[Støren]]. Allerede i 1880 var det blitt forbindelse mellom Christiania og Trondhjem der disse to strekningene inngikk. Da Norge forlot unionen i [[1905]], var [[Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift\|Bergensbanen]] nesten ferdig. Den ble innviet i [[1909]]. Til å begynne med ble ikke togene ført frem om natten, men dette problemet ble ganske raskt overvunnet.		Lokomotivjernbane var allerede tatt i utstrakt bruk i utlandet da Stortinget i 1851 etter en intens debatt vedtok å bygge jernbane mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]]. Problemet for jernbanen var ikke at den var driftsmessig komplisert, men at den var kostbar å anlegge. Vedtaket omfattet ikke et nett, og politikerne så den 68 km lange strekningen som et prosjekt. Banen fikk navnet [[Hovedbanen\|Norsk Hoved-Jernbane]]. I [[1854]] hadde politikerne nok med å feire åpningen av banen, men allerede i [[1857]] ble tre nye linjer vedtatt: [[Kongsvingerbanen]] til [[Sverige]] og de to tilsynelatende isolerte strekningene [[Hamar]]-[[Elverum]] og [[Trondhjem]]-[[Støren]]. Allerede i 1880 var det blitt forbindelse mellom Christiania og Trondhjem der disse to strekningene inngikk. Da Norge forlot unionen i [[1905]], var [[Bergensbanen - planlegging, utbygging og tidlig drift\|Bergensbanen]] nesten ferdig. Den ble innviet i [[1909]]. Til å begynne med ble ikke togene ført frem om natten, men dette problemet ble ganske raskt overvunnet.

Marianne Wiig: /* Samferdsel, kultur og teknologi 1647-1814 */

2018-09-24T12:15:53Z

Samferdsel, kultur og teknologi 1647-1814

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2018 kl. 12:15
Linje 64:		Linje 64:
	Etableringen av Postverket innvarslet en revolusjon i informasjonsflyten i landet, som den gangen i praksis var en provins under Danmark. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men da Postverket ble etablert i 1647, fantes knapt 50 kilometer (km) med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei eller sti. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De benyttet ferge over elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne red, eller de kunne være nødt til å gå på bena eller bruke ski, slede, truger eller pulk for å komme frem. Utfordringene sto i kø for Postverket, og Postverket ble en drivkraft i utviklingen av de andre delene av samferdsel.		Etableringen av Postverket innvarslet en revolusjon i informasjonsflyten i landet, som den gangen i praksis var en provins under Danmark. Postverket ønsket at posten mest mulig skulle følge landeveien, men da Postverket ble etablert i 1647, fantes knapt 50 kilometer (km) med kjørbar vei. Resten av veinettet var ridevei eller sti. Posten ble ført frem av postførere som måtte benytte alle tilgjengelige transportmåter. De benyttet ferge over elver, sjøer og vann. Langs kysten var det lange værharde strekninger som skulle passeres. Der måtte posten benytte båt. Postførerne red, eller de kunne være nødt til å gå på bena eller bruke ski, slede, truger eller pulk for å komme frem. Utfordringene sto i kø for Postverket, og Postverket ble en drivkraft i utviklingen av de andre delene av samferdsel.

	==== Postvesen ====		=== Postvesen ===
	Sjøfart har lange tradisjoner i Norge, men det skjedde ikke teknisk gjennombrudd i Norge i tidsrommet 1647-1814. Derimot trakk postvesenet med seg utbygging av veinettet. <s>Vi holdt oss derfor i Samkult 1 til analyse av postrutene, og begynner sammendraget med postvesenet.</s>		Sjøfart har lange tradisjoner i Norge, men det skjedde ikke teknisk gjennombrudd i Norge i tidsrommet 1647-1814. Derimot trakk postvesenet med seg utbygging av veinettet. <s>Vi holdt oss derfor i Samkult 1 til analyse av postrutene, og begynner sammendraget med postvesenet.</s>

Linje 85:		Linje 85:
	I [[1660]] fantes 13 postkontorer i det norske rutenettet. Ved utgangen av unionstiden var antall doblet. Veksten i samlet antall postkontorer tilsvarer omtrent befolkningsveksten i perioden. Samkultgruppens gjennomgang av de seks hovedpostrutene gir en samlet rutelengde på 5000 km. Ut fra de innsamlede opplysningene finner samkultgruppen at alt i alt kan nesten 900 personer ha arbeidet for Postverket ved utgangen av unionstiden med Danmark. Postverket var blitt en betydelig organisasjon i samfunnslivet.<ref>Jf. tallmessige overslag Samkultgruppen har laget over postvesenets omfang og størrelse ved utgangen av unionstiden. </ref>		I [[1660]] fantes 13 postkontorer i det norske rutenettet. Ved utgangen av unionstiden var antall doblet. Veksten i samlet antall postkontorer tilsvarer omtrent befolkningsveksten i perioden. Samkultgruppens gjennomgang av de seks hovedpostrutene gir en samlet rutelengde på 5000 km. Ut fra de innsamlede opplysningene finner samkultgruppen at alt i alt kan nesten 900 personer ha arbeidet for Postverket ved utgangen av unionstiden med Danmark. Postverket var blitt en betydelig organisasjon i samfunnslivet.<ref>Jf. tallmessige overslag Samkultgruppen har laget over postvesenets omfang og størrelse ved utgangen av unionstiden. </ref>

	==== Veivesen ====		=== Veivesen ===

	Naturalhusholdning dekket mesteparten av folks behov til livets opphold, noe de stort sett skaffet seg lokalt. Det var derfor lite behov for gods- og persontransport langs vei over lengre avstander. Datidens mennesker bar selv tunge bører, eller de benyttet kløv om de hadde hest på gården. Gårdsarbeidet trengte imidlertid mange slags sleder som kunne anvendes både på rideveiene og utenfor. Sledene laget bøndene selv, kanskje med noe assistanse fra spesielt kyndige folk i bygda. Gjødselslede, høyslede, vedslede, spisslede med seteplass til én person og sluffe med plass til to personer ved siden av hverandre og en skyssgutt bak kunne være vanlig i alle fall på de større gårdene. Vinterføret egnet seg spesielt godt for de litt lengre transportene, og sleden var et utmerket fremkomstmiddel om vinteren når snøen falt og vann frøs til is. Under unionstiden med Danmark ble det for vinterferdsel opparbeidet spesielle vinterveier, både over islagt sjø og vann og over land der forholdene lå til rette. Bøndene var pålagt å merke disse vinterveiene og holde både dem og allfarveiene fremkommelige ved egeninnsats. I lokalsamfunnene ble det laget snøploger etter egen konstruksjon og tilpasset lokale forhold. Myndighetene passet på at bygging av snøploger og snømåking ble gjennomført når det ble behov etter etablert praksis. Det kan se ut til at bare de viktigste allfarveiene ble måkt så sent som på 1700-tallet.		Naturalhusholdning dekket mesteparten av folks behov til livets opphold, noe de stort sett skaffet seg lokalt. Det var derfor lite behov for gods- og persontransport langs vei over lengre avstander. Datidens mennesker bar selv tunge bører, eller de benyttet kløv om de hadde hest på gården. Gårdsarbeidet trengte imidlertid mange slags sleder som kunne anvendes både på rideveiene og utenfor. Sledene laget bøndene selv, kanskje med noe assistanse fra spesielt kyndige folk i bygda. Gjødselslede, høyslede, vedslede, spisslede med seteplass til én person og sluffe med plass til to personer ved siden av hverandre og en skyssgutt bak kunne være vanlig i alle fall på de større gårdene. Vinterføret egnet seg spesielt godt for de litt lengre transportene, og sleden var et utmerket fremkomstmiddel om vinteren når snøen falt og vann frøs til is. Under unionstiden med Danmark ble det for vinterferdsel opparbeidet spesielle vinterveier, både over islagt sjø og vann og over land der forholdene lå til rette. Bøndene var pålagt å merke disse vinterveiene og holde både dem og allfarveiene fremkommelige ved egeninnsats. I lokalsamfunnene ble det laget snøploger etter egen konstruksjon og tilpasset lokale forhold. Myndighetene passet på at bygging av snøploger og snømåking ble gjennomført når det ble behov etter etablert praksis. Det kan se ut til at bare de viktigste allfarveiene ble måkt så sent som på 1700-tallet.

Marianne Wiig: første utkast

2018-09-24T12:15:17Z

første utkast

Vis endringer

Marianne Wiig: Ny side: {{thumb|Karjoler i skyss.jpg|Karjoler i skysstrafikk kan stå som symbol på 1800-tallets samferdsel.|Ukjent/Vegmuseet.}} {{thumb|Vestbanen 1948.PNG|Tog, skip, bil og buss. Vi lar Vestba...

2018-09-24T11:13:22Z

Ny side: {{thumb|Karjoler i skyss.jpg|Karjoler i skysstrafikk kan stå som symbol på 1800-tallets samferdsel.|Ukjent/Vegmuseet.}} {{thumb|Vestbanen 1948.PNG|Tog, skip, bil og buss. Vi lar Vestba...

Vis endringer