Bruker:Ola Alsvik/Olakladd - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik: Utkast. Månedens dugnad

2023-05-31T07:50:15Z

Utkast. Månedens dugnad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 07:50
Linje 107:		Linje 107:
	==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====		==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====
	Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?		Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?

			== '''MÅNEDENS DUGNAD''' ==

			'''Husdyr''' og husdyrraser er tema for sommerens dugnad på Lokalhistoriewiki. Både i juni og juli er dugnadene viet husdyra våre. Med husdyr tenker vi på dyr som mennesker har temmet og domestisert, det vil si at vi har forandret dem gjennom avl og valgt ut dyr som har egenskaper vi setter pris på eller har bruk for. Temming og domestisering av ville dyr har foregått i mer enn 12.000 år, og i løpet av denne tida har det vokst fram en fantastisk variasjon av husdyr. Hunden er trolig det eldste av alle husdyra, men vi mangler faktisk en generell artikkel om [[hund]] på wikien, og vi har heller ikke artikler om de mange nasjonale og lokale hunderasene som [[dunker]], [[haldenstøver]], [[hygenhund]], [[lundehund]], [[norsk buhund]] og [[norsk elghund]]. Husdyr er nært assosiert med [[landbruk]]. Men de første husdyra ble faktisk temmet før landbruket oppsto. Hunden er et klart eksempel på dette. Og husdyrforskerne tror at det samme gjelder [[geit]] og [[sau]]. Disse dyra har vi flere lokalhistoriske artikler om på wikien, for eksempel [[kystgeit]], [[nordlandsgeit]] og [[norsk mjølkegeit]], eller [[gammalnorsk sau]] og [[grå trøndersau]]. Men både sauer og geiter er fortsatt «ålreite dyr», for å bruke en kjent klisjé, og vi ønsker oss mange flere bidrag, eksempelvis om [[gammalnorsk spælsau]], [[norsk pelssau]] og [[sjeviot]]. Også andre husdyr – i ordets videste forstand – ble temmet uavhengig av landbruket, [[Rein\|reinen]] er et soleklart døme, sjøl om den aldri er i hus.

			Landbrukets gjennombrudd førte med seg en bølge av domestiseringer. I en tidlig fase av utviklingen ble storfe og svin temmet. I en seinere fase fulgte [[hest]] og [[tamhøns]]. Storfeholdet i Norge i dag er dominert av [[Norsk rødt fe]] (NRF). Særlig er NRF dominerende når det gjelder mjølkeproduksjon, men også storparten av storfekjøttet kommer fra denne rasen – sjøl om vi også har fått et større innslag av nyere kjøttferaser som [[charolais]], [[limousin]], [[hereford]], [[aberdeen angus]] og [[simmental]]. Tidligere var de lokale storferasene av større økonomisk og kulturell betydning, raser som den eldste av alle norske stoferaser - [[telemarksku]] – eller [[dølafe]], [[sidut trønderfe]] og [[nordlandsfe]]. Ved siden av storfeet er [[gris]] – eller svin – det viktigste husdyret som ble domestisert i landbrukets tidligste fase. Til Norge kom svinet i yngre steinalder. [[Norsk landsvin]] er den viktigste rasen i vårt land, men så seint som i 1950-åra var [[norsk yorkshire]] omtrent like tallrik.

			Sjøl om [[Hest\|hesten]] ble tatt i bruk som husdyr allerede 1500 til 1200 år før vår tidsregning, så tilhører den likevel en seinere fase i husdyrholdets historie. Men ingen husdyr har hatt tilsvarende status i samfunnet historisk sett – verken kulturelt, sosialt eller økonomisk. I Norge har vi i dag fire nasjonale hesteraser, [[dølahest]], [[fjordhest]], [[norsk kaldblodstraver]] og [[nordlandshest]]. Men det finnes også større eller mindre innslag av en rekke andre raser, som [[islandshest]], [[shetlandsponny]], [[araberhest]] og [[shirehest]], for å nevne noen. Gå inn på denne forsida for å finne flere forslag til emner og artikler om husdyrarter og husdyrraser.

Ola Alsvik: Slettet avsnitt

2022-01-18T11:29:43Z

Slettet avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2022 kl. 11:29
Linje 107:		Linje 107:
	==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====		==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====
	Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?		Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?



	~~== Månedens dugnad: Nyttevekster ==~~

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. Innenfor dette stor temaet, tenker vi dugnaden særlig skal konsentrere seg om tre områder, medisin, matkultur og klesproduksjon.

	[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Redigering, ny tekst

2021-09-23T10:26:29Z

Redigering, ny tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:26
Linje 112:		Linje 112:
	== Månedens dugnad: Nyttevekster ==		== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.		[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. Innenfor dette stor temaet, tenker vi dugnaden særlig skal konsentrere seg om tre områder, medisin, matkultur og klesproduksjon.

			[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Redigering

2021-09-23T10:10:14Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:10
Linje 112:		Linje 112:
	== Månedens dugnad: Nyttevekster ==		== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.		[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart. [[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

	[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Redigering

2021-09-23T10:09:41Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:09
Linje 112:		Linje 112:
	== Månedens dugnad: Nyttevekster ==		== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

	[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter.		[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter. [[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen. [[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk. Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.

	[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen.

	[[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk.

	Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.

	[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.		[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Månedens dugnad - utkast

2021-09-23T10:08:11Z

Månedens dugnad - utkast

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:08
Linje 107:		Linje 107:
	==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====		==== Organisasjonens virksomhet og aktiviteter ====
	Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?		Dette undertemaet henger nært sammen med det foregående. Hvilke oppgaver hadde foreningen? Hvilke tiltak satte den i gang? Har virksomheten endret seg underveis? Hvordan har organisasjonen utviklet seg? Når og hvorfor opphørte – eventuelt – virksomheten? Slike spørsmål griper til kjernen av hva frivillige organisasjoner er i demokratiske samfunn. Var organisasjonen primært en medlemsrettet organisasjon – det vil si en forening som i første rekke skulle tjene medlemmenes interesser? Eller var det en organisasjon som rettet sitt virke utover, mot bestemte sosiale grupper i lokalsamfunnet – for eksempel tamilske flykninger? Eller hadde organisasjonen en virksomhet og aktivitet som på en eller annen måte var knyttet til motstandsarbeidet mot regjeringen i Sri Lanka? Og i så fall: Hvor åpent og gjennomsiktig kunne dette arbeidet utføres?



			== Månedens dugnad: Nyttevekster ==

			[[Nyttevekster]] er månedens dugnad i oktober. Med nyttevekster tenker vi både på vekster som brukes til føde – som for eksempel [[korn]], [[poteter]], [[frukt]] og [[sopp]], men også vekster som først og fremst fungerer som råstoffer i forskjellige foredlingsprosesser, som [[lin]], [[hamp]] og [[trær]] av mange slag. Fenomenet nyttevekster er tett sammenvevet med vår kulturhistorie, og bruken av nyttevekster forgreiner seg inn i mange og ulike kunnskaps- og praksisfelter.

			[[Medisinplanter]] er en viktig del av den tradisjonelle folkemedisinen og moderne alternative medisinen i hele landet. Vi ønsker oss lokale artikler om så mange som mulig av de mange hundre planter som har vært tatt i bruk mot små og store helseplager, vekster som [[lusegras]], [[ormetelg]], [[nyseryllik]], [[åkervortemelk]] og [[skjørbuksurt]] som allerede i navnet forteller noe om bruken. Her er det – bokstavlig talt – hundrevis av muligheter. Medisinplantene har også en etnisk-kulturell dimensjon. Samene i Finnmark brukte for eksempel bark av noen [[vier]]-arter (Salix, samisk Siedga) mot forkjølelse, noe som er ukjent i den etnisk norske befolkningen.

			[[Krydderplanter]] representerer en annen dimensjon i folkekulturen, [[reinfann]], [[karve]], [[malurt]] og [[pepperrot]] kan nevnes blant flere titalls. Mange av krydderplantene har vandret og den lokale norske bruken blander seg med andre steder, nasjoner og kulturers bruk.

			Ulike nyttevekster har også vært flittig brukt i klesproduksjonen, både til framstilling av klær – som [[bomull]] og lin – men ikke minst har ulike nyttevekster vært brukt til farging av klær og tøy: Blader av [[bjørk]] gir gulfarge, [[steinlav]] gir mørk brunfarge og [[svartor]] – som navnet antyder – kan brukes til å farge svart.

			[[Sopp]] brukes også til klesfarging, men i motsetning til mange av de andre nyttevekstene – som har en eldgammel brukshistorie – har storsoppene først kommet i bruk i de siste generasjonene. Lenge var soppene i skog og mark betraktet med dyp skepsis i norsk folkekultur. De var forbundet med ondskap, sjukdom og død. Først etter midten av 1800-tallet skjedde en endring, og særlig var det [[mellomkrigsåra]] og [[okkupasjonstida]] som innebar et gjennombrudd for sopp som mat i norsk kultur.

Ola Alsvik: Korrektur

2021-08-23T15:48:47Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 15:48
Linje 45:		Linje 45:
	=== Gjennomføring av intervjuet ===		=== Gjennomføring av intervjuet ===
	==== Innledningsfasen ====		==== Innledningsfasen ====
	Intervjusituasjonen oppleves sikkert som trygg og god hvis det er et nært familiemedlem du skal intervjue, men kanskje mer spenningsfylt hvis det er en ~~fjerne~~ bekjent eller en nokså ukjent person som sitter foran deg, og hvis du skal snakke om et mer ukjent eller problematisk tema. Uansett utgangspunktet kan det være lurt å starte intervjuet med noen punkter som etablerer situasjonen og forbereder dere begge. For eksempel følgende:		Intervjusituasjonen oppleves sikkert som trygg og god hvis det er et nært familiemedlem du skal intervjue, men kanskje mer spenningsfylt hvis det er en fjernere bekjent eller en nokså ukjent person som sitter foran deg, og hvis du skal snakke om et mer ukjent eller problematisk tema. Uansett utgangspunktet kan det være lurt å starte intervjuet med noen punkter som etablerer situasjonen og forbereder dere begge. For eksempel følgende:

	* Fortell kort om prosjektet «Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie». Et utgangspunkt kan være prosjektsammendraget (se: side 6 i søknaden).		* Fortell kort om prosjektet «Et mangfold av historier – norsk-tamilenes historie». Et utgangspunkt kan være prosjektsammendraget (se: side 6 i søknaden).

Ola Alsvik: Korrektur og redigering

2021-08-23T15:37:24Z

Korrektur og redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 15:37
Linje 68:		Linje 68:
	*[https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2800/v12/undervisningsmateriale/7kvalitativeintervju.pdf Tanja Storsul: Kvalitative intervju og observasjon]		*[https://www.uio.no/studier/emner/hf/imk/MEVIT2800/v12/undervisningsmateriale/7kvalitativeintervju.pdf Tanja Storsul: Kvalitative intervju og observasjon]

	== Intervjuguider ~~og spørrelister~~ ==		== Intervjuguider - forslag ==

	=== Utkast til intervjuguide – intervju med foreldre, besteforeldre eller andre personer som har migrert fra Tamil Eelam til Norge ===		=== Utkast til intervjuguide – intervju med foreldre, besteforeldre eller andre personer som har migrert fra Tamil Eelam til Norge ===
Linje 89:		Linje 89:
	*Stikkord: Reaksjoner på borgerkrigen og nederlaget i 2009. Situasjonen for familie, slektninger og venner. Mulighetene for å reise tilbake. Synet på [[LTTE]]. Framtiden for deg og dine i Norge.		*Stikkord: Reaksjoner på borgerkrigen og nederlaget i 2009. Situasjonen for familie, slektninger og venner. Mulighetene for å reise tilbake. Synet på [[LTTE]]. Framtiden for deg og dine i Norge.

	=== ~~Spørreliste~~ – tamilske organisasjoner og foreninger ===		=== Intervjuguide – tamilske organisasjoner og foreninger ===

	Norsk-tamilske miljøer har vist en betydelig organisasjonsaktivitet. Mange frivillige organisasjoner og foreninger er blitt opprettet. Noen har landsomfattende karakter, ofte med en rekke utløpere i norsk lokalsamfunn. Andre er primært regionale eller lokale. Noen er for lengst oppløst. Andre er fortsatt aktive. Foreningene har hatt – og har – forskjellig karakter. Noen framstår som rene humanitære eller sosiale organisasjoner, andre har karakter av ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, idrettsorganisasjoner eller kulturorganisasjoner. Spørrelista nedenfor er generell og tilpasset de fleste organisasjonstyper. Rekkefølgen av spørsmålene tilsvarer omtrent disposisjonen i en vanlig artikkel om en organisasjon eller forening i Lokalhistoriewiki~~. Spørrelista kan være et fruktbart utgangspunkt for å skrive konkrete og praktiske intervjuguider (se ovenfor)~~.		Norsk-tamilske miljøer har vist en betydelig organisasjonsaktivitet. Mange frivillige organisasjoner og foreninger er blitt opprettet. Noen har landsomfattende karakter, ofte med en rekke utløpere i norsk lokalsamfunn. Andre er primært regionale eller lokale. Noen er for lengst oppløst. Andre er fortsatt aktive. Foreningene har hatt – og har – forskjellig karakter. Noen framstår som rene humanitære eller sosiale organisasjoner, andre har karakter av ungdomsorganisasjoner, kvinneorganisasjoner, idrettsorganisasjoner eller kulturorganisasjoner. Spørrelista nedenfor er generell og tilpasset de fleste organisasjonstyper. Rekkefølgen av spørsmålene tilsvarer omtrent disposisjonen i en vanlig artikkel om en organisasjon eller forening i Lokalhistoriewiki.

	==== Navnet på organisasjonen – tittelen på artikkelen ====		==== Navnet på organisasjonen – tittelen på artikkelen ====

Ola Alsvik: Korrektur

2021-08-23T15:33:25Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 15:33
Linje 29:		Linje 29:
	En intervjuguide bør være kort, toppen 4-5 hovedspørsmål (med 3-4 underspørsmål) er gjerne nok. Det lønner seg å starte med et enkelt og gjerne faktarelatert spørsmål av typen: Når er du født? Hvor ble du født? Hva het moren og faren din? Hva arbeidet de med? Eller hvis det dreier seg om en forening: Når ble foreningen startet? Hvor skjedde det? Hvem tok initiativet? De fleste synes det er ganske enkelt å svare på slike spørsmål og dermed slapper både du og intervjuobjektet litt mer av.		En intervjuguide bør være kort, toppen 4-5 hovedspørsmål (med 3-4 underspørsmål) er gjerne nok. Det lønner seg å starte med et enkelt og gjerne faktarelatert spørsmål av typen: Når er du født? Hvor ble du født? Hva het moren og faren din? Hva arbeidet de med? Eller hvis det dreier seg om en forening: Når ble foreningen startet? Hvor skjedde det? Hvem tok initiativet? De fleste synes det er ganske enkelt å svare på slike spørsmål og dermed slapper både du og intervjuobjektet litt mer av.

	I neste omgang kan du stille mer ~~substansielle~~ spørsmål, som for eksempel: Fortell om oppveksten din, skolegangen, venner du hadde? Eller hvis de gjelder en forening: Hva var hensikten med foreningen? Hva gjorde dere? Hvordan utviklet foreningen seg? Og hvis du har litt mer kontroversielle eller vanskelige spørsmål (kanskje av typen: Fortell om flukten fra Tamil Eelam? Hvordan opplevde du forholdet til singalesiske myndigheter? Ble du eller noen av dine nærmeste utsatt for forfølgelse eller vold?), så vent med dem til slutt. En god intervjuguide kan altså bygges opp etter modellen, først det enkle, så det ~~substansielle~~ og til slutt det kontroversielle.		I neste omgang kan du stille mer omfattende spørsmål, som for eksempel: Fortell om oppveksten din, skolegangen, venner du hadde? Eller hvis de gjelder en forening: Hva var hensikten med foreningen? Hva gjorde dere? Hvordan utviklet foreningen seg? Og hvis du har litt mer kontroversielle eller vanskelige spørsmål (kanskje av typen: Fortell om flukten fra Tamil Eelam? Hvordan opplevde du forholdet til singalesiske myndigheter? Ble du eller noen av dine nærmeste utsatt for forfølgelse eller vold?), så vent med dem til slutt. En god intervjuguide kan altså bygges opp etter modellen, først det enkle, så det omfattende og til slutt det kontroversielle.

	==== Utformingen av spørsmålene ====		==== Utformingen av spørsmålene ====

Ola Alsvik: Korrektur

2021-08-23T13:35:23Z

Korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2021 kl. 13:35
Linje 61:		Linje 61:

	=== Etterarbeidet ===		=== Etterarbeidet ===
	Når intervjuet er over, er det viktig å komme raskt i gang med etterarbeidet. Særlig haster dette, hvis intervjuet er basert på dine egne notater. Slike notater har ofte karakter av stikkord, og erindringen om selve konteksten blekner veldig fort. Sørg i alle fall for å renskrive notatet eller referatet samme dag eller dagen etter. Selvfølgelig har du mer tid på deg hvis du har gjort et opptak, men også opptaket kan bli vanskelig å tolke hvis det går mange dager, for ikke å si uker, mellom intervjuet og transskriberingen. Samtidig bør du sette av god tid til etterarbeidet. En tommelfingerregel er at etterarbeidet tar 2-4 ganger så lang td som selve intervjuet. Minst!		Når intervjuet er over, er det viktig å komme raskt i gang med etterarbeidet. Særlig haster dette, hvis intervjuet er basert på dine egne notater. Slike notater har ofte karakter av stikkord, og erindringen om selve konteksten blekner veldig fort. Sørg i alle fall for å renskrive notatet eller referatet samme dag eller dagen etter. Selvfølgelig har du mer tid på deg hvis du har gjort et opptak, men også opptaket kan bli vanskelig å tolke hvis det går mange dager, for ikke å si uker, mellom intervjuet og transskriberingen. Samtidig bør du sette av god tid til etterarbeidet. En tommelfingerregel er at etterarbeidet tar 2-4 ganger så lang tid som selve intervjuet. Minst!

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==