Bruker:Rolfjerp - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 17. jan. 2022 kl. 11:56

2022-01-17T11:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 11:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''~~Stedet~~ Seterstøa'''		Brukerside for Rolf Jerpseth (1930–2016). Han vokste opp på [[Seterstøa]] i [[Nes på Romerike]] og ble seinere en kjent skolemann.<ref>{{WP-artikkel\|https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Jerpseth\|Rolf Jerpseth}}</ref>

			{{reflist}}

			'''Jerpseth om Seterstøa'''

	Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en hvitemaljert spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved stasjonen var det et stort pakkhus med lasterampe på baksiden. Dessuten var det et varmerom. Stasjonsbetjenter som vikarierte, pleide å sove der. Mellom pakkhuset og Mårudveien var det på hagesiden et uthus med vedskjul og toaletter. På motsatt side var det en rødmalt låve med fjøs. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og videre til Disenå. Den passerte Sundet der Sæterstøen Dampsag ble anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. og ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. Mårud hadde et sagbruk med hvilebrakke på nordsiden av bekken som skilte såvel bygdene som fylkene. Det var på Nokkebråtan. Under krigen 1940-45 var det knottfabrikk der. Da også et ulovlig radioapparat helt nord under saga. Jernbanen hadde sidespor til saga. Det tok av nord for stasjonen. På samme tid som stasjonen ble anlagt, etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Nede i Dompa var det et meieri bygd av mustein og med et lagerhus i 3 etasjer. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne heise varer og trekke dem inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på jernbanevognene. Det var også et varelager ved veien sør for Veslebygningen. Der gikk Steintrappa opp til Butikkgangen, et tilbygg til forretningen.		Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en hvitemaljert spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved stasjonen var det et stort pakkhus med lasterampe på baksiden. Dessuten var det et varmerom. Stasjonsbetjenter som vikarierte, pleide å sove der. Mellom pakkhuset og Mårudveien var det på hagesiden et uthus med vedskjul og toaletter. På motsatt side var det en rødmalt låve med fjøs. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og videre til Disenå. Den passerte Sundet der Sæterstøen Dampsag ble anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. og ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. Mårud hadde et sagbruk med hvilebrakke på nordsiden av bekken som skilte såvel bygdene som fylkene. Det var på Nokkebråtan. Under krigen 1940-45 var det knottfabrikk der. Da også et ulovlig radioapparat helt nord under saga. Jernbanen hadde sidespor til saga. Det tok av nord for stasjonen. På samme tid som stasjonen ble anlagt, etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Nede i Dompa var det et meieri bygd av mustein og med et lagerhus i 3 etasjer. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne heise varer og trekke dem inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på jernbanevognene. Det var også et varelager ved veien sør for Veslebygningen. Der gikk Steintrappa opp til Butikkgangen, et tilbygg til forretningen.

Kallrustad: flytter påbegynt artikkel om Trond Jerpset til brukersida

2014-03-21T12:43:15Z

flytter påbegynt artikkel om Trond Jerpset til brukersida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2014 kl. 12:43
Linje 4:		Linje 4:

	Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det i det tidligere butikklokalet opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.		Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det i det tidligere butikklokalet opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

			== Trond Jerpset (1768–1802) ==

			Professor Amund Helland skriver i Norges land og folk om Trond Jerpset f. 1768 at ”han og hans foreldre var av ublandet kvensk herkomst”. Hellands verk kom i 1902. Muligens har han opplysningen fra Ole Andreas Øverland som i en fotnote i "Fra en svunden tid: sagn og optegnelser" fra 1888 s.52 skriver: "Som et eksempel paa, hvor trofast den finsk-norske grænsebefolkning under de seneste krige helt ind i vort aarhundrede viste sig mod sit nye fædreland, kan anføres at folkene på Jerpset (Trond Jerpset og hans forfædre) var af ublandet finsk herkomst". Helland har i såfall byttet ut "forfedre" med "foreldre" - noe som gir en annen mening. Øverland arbeidet i Riksarkivet 1879-1885, så det er grunn til å tro at han har dekning for det han skriver. Bemerkningen hans viser vel til trefningen med svenskene på Jerpset i mai 1808 som var bakgrunnen for at Trond fikk Danebrogsmedaljen, og som er omtalt på Wikien.

			Under Matrand i bygdebok for Eidskog bd. II s.520 kan vi følge Trond Jerpsets aner tilbake til Lars Evensen Matrand f. ca.1720. Det er ikke opplyst hvem Lars Evensen var eller hvor han kom fra. Det er en historisk nøtt, en KOKOSNØTT. Han ble trolovet 09.06.1754 og var da tjener på Vinger prestegard. Også hans trolovede Sidsel Christophersdatter f.1726 tjente på prestegarden. De ble viet av Henrich Anker, og forlovere var klokker Frantz Olsen Langeland og Ole Amundsen Moen. Klokkerens andre kone Anne Jacobsdatter Nordfjeld 1718-1775 var finsk. Flere navn kan indikere at Lars Evensen hadde slekt i Holtet i Eidskog. Da Lars Evensens eldste barn Marthe ble døpt 20.05.1755, var Madame Hellen Bay i Holtet blant fadderne. Hun var fra Gran på Hadeland. I bd. V s.354 redegjøres for slekt på Holtet, men det er uklart hvordan familieforholdene var. I 1680 lå Holtet øde, men som brukere i 1690 angis Ole (Oluf) Olsen og Even Evensen. Lars og Sidsel hadde barna Marthe, Kari, Nils, Mari, Even, Henrich, Christian, Tron og Hans. Flere av disse navnene går igjen i Holtet. Det nevnes en Ragnille Trondsdatter Holtet død 1729, 97 år. Videre har vi Nils Trondsen død 1721, 71 år, og hans sønn Ole Nilsen Holtet død 1766, 72 år. Ole var i sitt 1ste ekteskap g. 01.10.1719 m Anne Evensdatter Holtet (1696 –1724), datter til Even Evensen Holtet, g. 06.04.1693. I kirkeboka er det angitt eksakt alder for Lars og Sidsel da de døde, henholdsvis 82 år 2 mnd 14 dgr for Lars da han ble begravd 20.05.1802 og 82 å 4mnd for Sidsel i 1808. Hvor hadde presten det fra mon tro?

			Henrich Anker ble sogneprest i Eidskog 1752. Han ble født på Gran i Søndre Land 1719. Det kan tenkes at Lars Evensen f.1720 var en barndomskamerat som fulgte nypresten som dreng. Anker bygslet halve prestegården Matrand til Lars Evensen og ga bygselseddel på halve gården på livstid før han flyttet i 1758. I Gran var det finsk bosetting og også Skrukkelia i Hurdal med mange finner lå under Gran til 1737. Justisråd og generalkonduktør Christopher Hammer født i Gran 1720 rev ut den siden i kirkeboka der hans egen dåp er innført. Siden er funnet igjen, men Lars Evensen fins ikke der.

			Selv har jeg vesentlig to holdepunkter: 1. Presten angir eksakt alder da Trond døde og må ha en kilde. 2. Øverland var historiker, arbeidet i Riksarkivet og gir opplysningen om Trond nærmest som en saksopplysning.

Rolfjerp på 18. mai 2013 kl. 18:59

2013-05-18T18:59:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2013 kl. 18:59
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stedet Seterstøa'''		'''Stedet Seterstøa'''

	Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en hvitemaljert spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved stasjonen var det et stort pakkhus med lasterampe på baksiden. Dessuten var det et varmerom. Stasjonsbetjenter som vikarierte, pleide å sove der. Mellom pakkhuset og Mårudveien var det på hagesiden et uthus med vedskjul og toaletter. På motsatt side var det en rødmalt låve med fjøs. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og videre til Disenå. Den passerte Sundet der Sæterstøen Dampsag ble anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. og ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. Mårud hadde et sagbruk med hvilebrakke på nordsiden av bekken som skilte såvel bygdene som fylkene. Det var på Nokkebråtan. Under krigen 1940-45 var det knottfabrikk der. Da også et ulovlig radioapparat helt nord under saga. Jernbanen hadde sidespor til saga. Det tok av nord for stasjonen. På samme tid som stasjonen ble anlagt, etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. ~~Der~~ var det meieri med et ~~høyt~~ lagerhus ~~nede~~ i ~~Dompa mot jernbanen~~. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne en trekke ~~varer~~ inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på jernbanevognene. Det var også et varelager ved veien sør for Veslebygningen. Der gikk Steintrappa opp til Butikkgangen, et tilbygg til forretningen.		Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en hvitemaljert spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved stasjonen var det et stort pakkhus med lasterampe på baksiden. Dessuten var det et varmerom. Stasjonsbetjenter som vikarierte, pleide å sove der. Mellom pakkhuset og Mårudveien var det på hagesiden et uthus med vedskjul og toaletter. På motsatt side var det en rødmalt låve med fjøs. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og videre til Disenå. Den passerte Sundet der Sæterstøen Dampsag ble anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. og ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. Mårud hadde et sagbruk med hvilebrakke på nordsiden av bekken som skilte såvel bygdene som fylkene. Det var på Nokkebråtan. Under krigen 1940-45 var det knottfabrikk der. Da også et ulovlig radioapparat helt nord under saga. Jernbanen hadde sidespor til saga. Det tok av nord for stasjonen. På samme tid som stasjonen ble anlagt, etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Nede i Dompa var det et meieri bygd av mustein og med et lagerhus i 3 etasjer. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne heise varer og trekke dem inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på jernbanevognene. Det var også et varelager ved veien sør for Veslebygningen. Der gikk Steintrappa opp til Butikkgangen, et tilbygg til forretningen.

	Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det i det tidligere butikklokalet opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.		Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det i det tidligere butikklokalet opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Rolfjerp på 17. mai 2013 kl. 10:36

2013-05-17T10:36:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2013 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	~~Brukerside~~ for ~~Rolf Jerpseth~~.		'''Stedet Seterstøa'''

			Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en hvitemaljert spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved stasjonen var det et stort pakkhus med lasterampe på baksiden. Dessuten var det et varmerom. Stasjonsbetjenter som vikarierte, pleide å sove der. Mellom pakkhuset og Mårudveien var det på hagesiden et uthus med vedskjul og toaletter. På motsatt side var det en rødmalt låve med fjøs. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og videre til Disenå. Den passerte Sundet der Sæterstøen Dampsag ble anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. og ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. Mårud hadde et sagbruk med hvilebrakke på nordsiden av bekken som skilte såvel bygdene som fylkene. Det var på Nokkebråtan. Under krigen 1940-45 var det knottfabrikk der. Da også et ulovlig radioapparat helt nord under saga. Jernbanen hadde sidespor til saga. Det tok av nord for stasjonen. På samme tid som stasjonen ble anlagt, etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på jernbanevognene. Det var også et varelager ved veien sør for Veslebygningen. Der gikk Steintrappa opp til Butikkgangen, et tilbygg til forretningen.

			Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det i det tidligere butikklokalet opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Kallrustad: fjerner artikkel om Seterstøa

2013-05-13T09:31:38Z

fjerner artikkel om Seterstøa

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2013 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Stedet Seterstøa'''~~		Brukerside for Rolf Jerpseth.

	Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. ot ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. På samme tid etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget.

	Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Rolfjerp på 12. mai 2013 kl. 14:54

2013-05-12T14:54:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2013 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''Stedet Seterstøa'''		'''Stedet Seterstøa'''

	Stedet Seterstøa er området som ~~sogner~~ til Seterstøa stasjon~~, som~~ ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men ~~helt opp mot~~ grensen til Sør-Odal. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. Jernbanen hadde et sidespor mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket en kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på ~~Vestsia~~, men ~~der~~ var ~~telefon~~ slik at passasjerer kunne ~~ringe~~ når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. ~~Samtidig~~ etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og ~~stor~~ kjeller der "Vælvet" var frostfritt. Til eiendommen hørte ~~også~~ låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen ~~der~~ Mjølkerampen ~~var og~~ en kunne lesse av ~~varer fra~~ og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør ~~oppe på veggen~~. Der stakk det en jernbaneskinne ut mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget.		Stedet Seterstøa er området som sokner til Seterstøa stasjon. Stasjonen ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men overskrider grensen til Sør-Odal. Stasjonsbygningen rommet bl.a. leilighet til stasjonsmesteren, kontor med billettluke og venterom for reisende. På venterommet sto en spyttebakke som de ventende passasjerene ikke alltid traff. I et hjørne var det spring med kaldt og godt vann. Det gikk rør opp til Ila i Bjønndaln. Konduktørene skiftet eller fylte vann der på karaflene som sto i egne stativ på korridorveggen i passasjervognene. Det kalde vannet i Bjønndaln var også grunnlag for litt hjemmeindustri. De sotbrente mjølkespannene langs bekkekanten vitnet om det. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Ved stasjonen var det også en eiendom med navnet Sæterstøen. Eiendommen ble skilt ut fra Eye i 1795 som festetomt til husmannen Søren Sørensen. På eiendommen var det et langt uthus med åpning for ferdsel opp til Fjeldstad og Aaserud. Noe senere hadde Olaf Haugslien kombinert telefonsentral og skomakerverksted i annen etasje på Fjeldstad. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. C.A. Henriksen og M. Dystland fikk 2. mai 1863 kontrakt på "et grundstykke til opførelse av dampsag og arbeidsbolig m.m. ot ret til fri skjæring av 20 tylfter tømmer aarlig". Ved Sundet brukte "tatra" å slå leir. Der kunne hesten beite langs veikanten og de selv grave opp noen poteter i nærheten. Jernbanen hadde et sidespor med rampe i retning mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsida, men det var et ringeapparat slik at passasjerer kunne varsle når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt, men Seterstøa bare i en avgrenset epoke. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Det var ikke minst trafikken fra og til Mårud som gjorde at Seterstøa vokste. På samme tid etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og gjennomgående kjeller der "Vælvet" i midtpartiet var frostfritt. Til eiendommen hørte låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten lå Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen. Fra Mjølkerampen en kunne lesse varer av og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør. Der stakk det ut en jernbaneskinne mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget.

	Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud ~~enda gården lå i Odalen~~. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.		Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over Glomma til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud og andre gårder på Odalsiden. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.

Rolfjerp: Ny side: '''Stedet Seterstøa''' Stedet Seterstøa er området som sogner til Seterstøa stasjon, som ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men helt opp mot gr...

2013-05-12T09:54:14Z

Ny side: '''Stedet Seterstøa''' Stedet Seterstøa er området som sogner til Seterstøa stasjon, som ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men helt opp mot gr...

Ny side

'''Stedet Seterstøa'''

Stedet Seterstøa er området som sogner til Seterstøa stasjon, som ble åpnet i 1862 samtidig med Kongsvingerbanen. Området ligger i Nes, men helt opp mot grensen til Sør-Odal. Ved Jernbaneovergangen delte Årnesveien seg i Odalsveien og Mårudveien. Den første går opp mot Sætergårdene og Finnholt. Sætergårdene hadde sine båtstøer ved Sundet der det var overfart over Glomma. Disse støene eller støa var opprinnelsen til navnet Sæterstøen eller Sæterstøa, hørte jeg. Mårudveien gikk langs Glomma til Mårud i Sør-Odal og passerte Sundet. Ved Sundet ble Sæterstøen Dampsag anlagt. Jernbanen hadde et sidespor mot Saga. Fra Saga gikk det vei opp mot jenbanen der det var overgang over sporene til Sagbygningen som huset sagarbeidere. I 1923 ble det opprettet en padleferje som kunne frakte hester og vogner over. Senere ble det strukket en kabel over Glomma slik at en nyere ferje kunne drives elektrisk. Sundstua var på Vestsia, men der var telefon slik at passasjerer kunne ringe når de skulle over mot vest. På tiden da stasjonen ble anlagt, var Seterstøa og Årnes omtrent jevnstore. Begge stedene utviklet seg raskt. Ved Setersøa stasjon var det dobbelspor slik at motgående tog kunne krysse. Samtidig etablerte Ole Andreas Munkelien seg der som handelsmann. Ovenfor Overgangen bygde han en hovedbygning med forretningslokale og stor kjeller der "Vælvet" var frostfritt. Til eiendommen hørte også låve med fjøs og stall, stabbur, drengestue og Gommerud, et hus for utleie. Til Gommerud hørte tinglyst rett til å gå over jernbanesporene for å hente vann i Glomma. Dessuten Veslebygningen på motsatt side av Årnesveien. Der var det meieri med et høyt lagerhus nede i Dompa mot jernbanen der Mjølkerampen var og en kunne lesse av varer fra og på toget. Oppe på veggen mot Overgangen var det en dør oppe på veggen. Der stakk det en jernbaneskinne ut mot veien. Med en trinse kunne en trekke varer inn i lageret. Varene ble fraktet dit med hest. På motsatt side av Overgangen var det også en lasterampe der en lesset planker, tømmer og annen trelast på toget.

Stasjonen lå omtrent 1 km nord for Funnefossen der det var tresliperi på Vestsida. Tremassen ble fraktet over til jernbanen med taubane. Nær Fossen hadde Peder Olsen Eie butikk. Selv ble han kalt "P.O." Elevene på Seterstøa gikk på Smedsrud skole. Det gjorde også elevene fra Mårud enda gården lå i Odalen. Fra Seterstøa gikk det daglig ut 3 postruter. Posten gikk til å begynne med ut fra stasjonen, men senere ble det opprettet eget postkontor med Kåre Ringnes som poståpner. I 1996 ble Seterstøa jernbanestasjon fredet.