Brukersamtale:Nils Sundstu/Kladdeside - Sideversjonshistorikk

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-02-09T09:18:21Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2010 kl. 09:18
Linje 1:		Linje 1:

	==Posthistorie i Skedsmo.===		==Posthistorie i Skedsmo.===
			===Historien om post og postbæring i Skedsmo går tilbake til 1600 - tallet===
	Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] i 17. januar [[1647]]. Som følge av opprettelse av fast postforbindelse mellom [[København]] og [[Christiania]], ble det etablert postruter landeveien bl.a. fra Christiania til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med [[postbønder]] etter stafettpinneprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byer. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som [[”postvei”]].		Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] i 17. januar [[1647]]. Som følge av opprettelse av fast postforbindelse mellom [[København]] og [[Christiania]], ble det etablert postruter landeveien bl.a. fra Christiania til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med [[postbønder]] etter stafettpinneprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byer. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som [[”postvei”]].

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-02-05T13:26:34Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 13:26
Linje 6:		Linje 6:
	For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.		For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

	Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. Nordvollen var ~~Postgård~~ frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.I postfortegnelsen av 1848 er navnet Skedsmo postdåpneri under Christiania postkontor.		Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. Nordvollen var postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.I postfortegnelsen av 1848 er navnet Skedsmo postdåpneri under Christiania postkontor.

	Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.		Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.
Linje 12:		Linje 12:
	Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.		Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

	[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. ~~Juni~~ [[1997]].		[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. juni [[1997]].

	Historien om [[Strømmen postkontor]] starter i [[Rælingen]]. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor åpneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon. Stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte landpostbudruter fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.		Historien om [[Strømmen postkontor]] starter i [[Rælingen]]. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor åpneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon. Stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte landpostbudruter fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.
	I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.		I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

	Lille - Strøm poståpneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrømsiden av Nitelva. I 1881 er nevnet skrevet Lillestrøm. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgaten 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Lillestrøm postkontor har hatt en omfalkkende tilvæelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Stortaten 7, i 30 - årene holdt det til i gamle Kirkegaten skole, i 1944 i Lillestrøm bilcentral, Nittedalsgt. 4, i 1951 var det tilbake i Kirkegaten skole, Kirkegaten 4.I 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. 1998 ble kontoret oppgradert til postsenter. I dag (2010)er Lillestrøm postsenteret lokalisert i A. Thidemansgate.		[[Lille - Strøm]] poståpneri ble opprettet i [[1870]] med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrømsiden av Nitelva. I [[1881]] er nevnet skrevet [[Lillestrøm]]. Poståpneriet ble i [[1890]] flyttet til [[Foseidgården]] i [[Storgaten 5.]] Status for åpneriet ble endret til postkontor i [[1892]]. Fra [[1895]] ble det etablert postombæring på stedet. Lillestrøm postkontor har hatt en omfalkkende tilvæelse. I [[1927]] flyttet kontoret til [[Post- og telegrafbygningen i Stortaten 7]], i 30 - årene holdt det til i [[gamle Kirkegaten skole]], i [[1944]] i [[Lillestrøm bilcentral]], [[Nittedalsgt. 4]], i [[1951]] var det tilbake i [[Kirkegaten skole, Kirkegaten 4]].I [[1955]] flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. 1998 ble kontoret oppgradert til [[postsenter]]. I dag (2010)er Lillestrøm postsenteret lokalisert i A. Thidemansgate.

	Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert på Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.		Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert på Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

Nils Sundstu på 5. feb. 2010 kl. 12:59

2010-02-05T12:59:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 12:59
Linje 1:		Linje 1:


	==Posthistorie i Skedsmo.===		==Posthistorie i Skedsmo.===
Linje 15:		Linje 14:
	[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].		[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].

	Historien om [[Strømmen postkontor]] starter i [[Rælingen]]. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor ~~Åneriet~~ i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon ~~og stasjonsmesteren~~ var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte ~~landpostbudruten~~ fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.		Historien om [[Strømmen postkontor]] starter i [[Rælingen]]. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor åpneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon. Stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte landpostbudruter fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.
	I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.		I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet til [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

	Lille - Strøm poståpneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrømsiden av Nitelva. I 1881 er nevnet skrevet Lillestrøm. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgaten 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Lillestrøm postkontor har hatt en omfalkkende tilvæelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Stortaten 7, i 30 - årene holdt det til i gamle Kirkegaten skole, i 1944 i Lillestrøm bilcentral, Nittedalsgt. 4, i 1951 var det tilbake i Kirkegaten skole, Kirkegaten 4.I 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. 1998 ble kontoret oppgradert til postsenter. I dag (2010)er Lillestrøm postsenteret lokalisert i A. Thidemansgate.		Lille - Strøm poståpneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrømsiden av Nitelva. I 1881 er nevnet skrevet Lillestrøm. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgaten 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Lillestrøm postkontor har hatt en omfalkkende tilvæelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Stortaten 7, i 30 - årene holdt det til i gamle Kirkegaten skole, i 1944 i Lillestrøm bilcentral, Nittedalsgt. 4, i 1951 var det tilbake i Kirkegaten skole, Kirkegaten 4.I 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. 1998 ble kontoret oppgradert til postsenter. I dag (2010)er Lillestrøm postsenteret lokalisert i A. Thidemansgate.

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-02-05T12:51:03Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 12:51
Linje 18:		Linje 18:
	I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.		I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

	Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.		Lille - Strøm poståpneri ble opprettet i 1870 med virksomhet på jernbanestasjonen som da var flyttet til Lillestrømsiden av Nitelva. I 1881 er nevnet skrevet Lillestrøm. Poståpneriet ble i 1890 flyttet til Foseidgården i Storgaten 5. Status for åpneriet ble endret til postkontor i 1892. Fra 1895 ble det etablert postombæring på stedet. Lillestrøm postkontor har hatt en omfalkkende tilvæelse. I 1927 flyttet kontoret til Post- og telegrafbygningen i Stortaten 7, i 30 - årene holdt det til i gamle Kirkegaten skole, i 1944 i Lillestrøm bilcentral, Nittedalsgt. 4, i 1951 var det tilbake i Kirkegaten skole, Kirkegaten 4.I 1955 flyttet postkontoret til nytt posthus i Voldgaten. 1998 ble kontoret oppgradert til postsenter. I dag (2010)er Lillestrøm postsenteret lokalisert i A. Thidemansgate.

			Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert på Leirsund, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

	Kilde: Skedsmo bygdens historie - Halvor Haavelmo		Kilde: Skedsmo bygdens historie - Halvor Haavelmo
			Postmuseet/Poststedsdatabasen

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-02-05T09:58:56Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 09:58
Linje 15:		Linje 15:
	[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].		[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].

	Historien om [[Strømmen postkontor] starter i Rælingen. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor Åneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon og stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte landpostbudruten fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket~~. I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor~~. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.		Historien om [[Strømmen postkontor]] starter i [[Rælingen]]. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor Åneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon og stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte landpostbudruten fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.
	I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]]. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.		I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]].I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

	Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.		Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

	Kilde: Skedsmo bygdens historie - Halvor Haavelmo		Kilde: Skedsmo bygdens historie - Halvor Haavelmo

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-02-05T09:52:37Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 09:52
Linje 13:		Linje 13:
	Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.		Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

	[[Skedsmo poståpneri]] ble ~~etablert på~~ [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].		[[Skedsmo poståpneri]] ble lagt til [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].

	[[Strømmen postkontor] var ~~i lang tid knyttet~~ til [[Strømmen ~~stasjon]~~ og stasjonsmesteren var ~~samtidig~~ postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med ~~den~~ tidligere nevnte landpostbudruten fra Leirsund ~~– Kjellerholen~~ var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.		Historien om [[Strømmen postkontor] starter i Rælingen. Her ble det etablert poståpneri i 1851. Dette åpneriet betjente også Strømmen og hadde bipostrute både til Skedsmo poståpneri, Fedt og Enebakk. Hvor Åneriet i Rælingen var lokalisert er uvist. I 1855 ble åpneriet flyttet til Strømmen og fikk navnet Strømmen Jernbanestasjon og stasjonsmesteren var postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med de tidligere nevnte landpostbudruten fra Leirsund var således hele Skedsmo bygd dekket. I 1922 ble navnet endret til Strømmen poståpneri. I 1948 fikk åpneriet status som postkontor. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.
	I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]]. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.		I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]]. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-02-05T09:31:17Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 09:31
Linje 7:		Linje 7:
	For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.		For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

	Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. ~~[[Kragerud]]~~ var ~~postgård og åpneri fram~~ til [[~~1837~~]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.		Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. Nordvollen var Postgård frem til 1837 da åpneriet ble flyttet til [[Kragerud]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.I postfortegnelsen av 1848 er navnet Skedsmo postdåpneri under Christiania postkontor.

	Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.		Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-01-30T09:53:40Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2010 kl. 09:53
Linje 9:		Linje 9:
	Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. [[Kragerud]] var postgård og åpneri fram til [[1837]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.		Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. [[Kragerud]] var postgård og åpneri fram til [[1837]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.

	Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han ~~nåtte~~ gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.		Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han måtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.

	Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.		Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

Nils Sundstu: /* Posthistorie i Skedsmo.= */

2010-01-30T09:52:35Z

Posthistorie i Skedsmo.=

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2010 kl. 09:52
Linje 7:		Linje 7:
	For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.		For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

	Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. [[Kragerud]] var postgård og åpneri fram til [[1837]].		Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. [[Kragerud]] var postgård og åpneri fram til [[1837]].Senere var det poståpneri på skysstasjonen Skrimstad.

	Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Posten ble i lang tid fraktet på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.		Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Alfred Høgslund har nedtegnet følgende om Skrimstad poståpneri:"''Fra Skrimstad skydsstation og Poståbneri modtages Post til Thien i Fedt, og Christoffer Olsen Berger uttjente sin verneplikt som postbærer, han var bevæpnet med stor lad Pistol og Bajonet. Men det var en uhyggelig tjeneste, da det ofte var om natten han nåtte gå den stille uhyggelige vei over Asakmoen i Skedsmo til Thien i Fedt og tilbakt igjen"''. Posten ble i lang tid fraktet til fots eller på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.

	Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.		Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

Nils Sundstu: Ny side: ==Posthistorie i Skedsmo.=== Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge i 17. januar 1647. Som følge av opprettelse av fast postf…

2010-01-28T09:48:23Z

Ny side: ==Posthistorie i Skedsmo.=== Gjennom Romerike har det vært båret post siden postvesenet ble grunnlagt i Norge i 17. januar 1647. Som følge av opprettelse av fast postf…

Ny side

==Posthistorie i Skedsmo.===

Gjennom [[Romerike]] har det vært båret post siden [[postvesenet]] ble grunnlagt i [[Norge]] i 17. januar [[1647]]. Som følge av opprettelse av fast postforbindelse mellom [[København]] og [[Christiania]], ble det etablert postruter landeveien bl.a. fra Christiania til [[Trondheim]]. Frakting av post ble basert på en ordning med [[postbønder]] etter stafettpinneprinsippet. Det vil si at den enkelte postbonde hadde ansvaret å frakte postsekken fra sin gård til neste postgård på veien mot Trondheim. I starten var det en ukentlig postsending mellom de to nevnte byer. På gamle kart er [[oldtidsveien]] over Romerike betegnet som [[”postvei”]].

For noen steder som lå langs denne ruten, ble det organisert såkalte [[poståpnerier]], som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt.

Den første postbonde vi hører om i [[Skedsmo]] er [[Poffvel Kius]]. Han fikk bevilgning i [[1662]] etter at postbonde [[Peder Stensøen]] i [[Akers herred]] hadde anmodet om det. Stensøen syntes nok at hans etappe var for lang. Kius skulle bære posten fra sin gård til [[Moe i Sørum]]. Dermed ble Stensøens etappe halvert. Senere hører vi om andre postgårder i Skedsmo. I [[1701]] omtales både [[Slogum]] og [[Løchen]] som postgårder og i [[1717]] er [[Lahaug]] med bruker [[Børger Lahaug]] nevnte som postgård. [[Kragerud]] var postgård og åpneri fram til [[1837]].

Det ble stilt strenge krav til postbonden. Når posthornet lød og postsekken kom pliktet han uten opphold å bringe posten videre. Mann og hest skulle stå klar, og de som var betrodd å ta ut og legg i brev, poståpnerne, skulle gjøre dette umiddelbart. Det var forbudt for postbonden å benytte barn eller kvinner som postbærere. Ekspresspost måtte ikke bæres tilfots. Dog sto det i instruksen at ”Bipost føres ved gaaende bud af de bedste husmænd ---”. Postbonden fikk ingen lønn, men hadde visse privilegier som fritak for utskrivning til militærtjeneste og til å stille [[skysshester]] m.v. Posten ble i lang tid fraktet på hesteryggen, men så ble postsekken for tung og man måtte benytte en kjøredoning. Spesielle [[postvogner]] ble etter hvert laget.

Da [[jernbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]] ble etablert i [[1854]], ble posten sendt med jernbanen. Dette førte til en ny struktur for postombæringen. Poståpnerier ble etablert i forbindelse med jernbanestasjonene på Romerike.

[[Skedsmo poståpneri]] ble etablert på [[Leirsund gård]] 1. april [[1869]]. I [[1881]] ble åpneriet flyttet til den såkalte ”Heisvillaen”. Her var Elise Theodora Heiss poståpner fram til [[1905]] da poståpneriet ble flyttet til [[Leirsund stasjon]]. Årlig lønn var kr. 340,-. Heisvillaen står fortsatt på stedet. I forbindelse med at villaen ble solgt i 2007, ble det funnet flere gamle postprotokoller fra 1880 tallet på loftet. I den første tiden kan det synes som om folk måtte hente posten selv på postkontoret i det lokale budruter først ble etablert tidlig på 1900 tallet. I 1906 ble det etablert to [[landpostbudruter]], nemlig Leirsund - [[Kjellerholen]] og Leirsund - [[Skedsmokorset]] – [[Branderud]]. I [[1902]] ble navnet endret til [[Leirsund poståpneri]]. I [[1908]] ble det sendt om lag 18000 brev fra dette poståpneri. Leirsund poståpneri har senere vært lokalisert på forskjellige plasser nær stasjonen. Det siste åpneriet var i Sundveien fra [[1968]] til nedleggelsen 30. Juni [[1997]].

[[Strømmen postkontor] var i lang tid knyttet til [[Strømmen stasjon] og stasjonsmesteren var samtidig postmester. Her ble det etablert landpostbudrute i [[1907]] på strekningen [[Strømmen]] - [[Lahaug]]. Med den tidligere nevnte landpostbudruten fra Leirsund – Kjellerholen var således hele Skedsmo bygd dekket. Etter hvert ble poståpneriene flytt ut fra jernbanestasjonene og private ble ansatt som postmestere.
I Strømmen ble fru Marie Hoberg ansatt som postmester i [[1921]] og postkontoret ble flyttet il [[Strømsveien 52] hvor åpneriet var frem til [[1950]]. Ved Strømmen postkontor ble det i 1908 ekspedert 58 200 brev og i [[1948]] var dette steget til nær 200 000 brev. Dette gjenspeiler på en tydelig måte utviklingen i vårt distrikt første halvdel av 1900 tallet.

Skedsmokorset fikk poståpneri så sent som 1. juli [[1949]] med lokale i [[Skedsmo meieri]]. I motsetning til Leirsund så har Skedsmokorset fått beholde sitt postkontor så i dag, snart 150 år etter at Skedsmo poståpneri ble etablert, må folk på Leirsund ta turen til Skedsmokorset for å få utført sine posttjenester.

Kilde: Skedsmo bygdens historie - Halvor Haavelmo