Brukersamtale:Oharstad - Sideversjonshistorikk

Oharstad: /* Askegodset på Mosterøy i Rogaland */

2012-11-10T07:07:57Z

Askegodset på Mosterøy i Rogaland

Vis endringer

Oharstad: /* Askegodset på Mosterøy i Rogaland */

2012-11-10T07:06:57Z

Askegodset på Mosterøy i Rogaland

Vis endringer

Oharstad: /* Askegodset på Mosterøy i Rogaland */

2012-11-09T22:25:17Z

Askegodset på Mosterøy i Rogaland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2012 kl. 22:25
Linje 28:		Linje 28:
	Den nevnte Erik Galtung var gift to ganger, og han hadde 1 sønn og trolig 2 døtre. Sønnen Gaute vart ridder og riksråd. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene. Datteren Guri, som trolig var halvsøster til de to andre, vart gift med Gunnar Kane, en medlem av riksrådet. Erik hadde trolig også en datter Olov som ble gift med Viking Torgilsson fra Nordbø på Rennesøy. Olov er nevnt her 1368-1379. Mye kan tyde på at Viking og Olov flytte til Aske, og at de bodde her til de døde. Viking og Olov hadde 2 døtre. Ei datter vart gift med Finn Torgersen fra Aga i Hardanger, som igjen hadde sønnen Viking Finnsen. Den andre datteren, Jorunn, ble gift med en Bergulf Arnesen. Han er av ukjent herkomst, men trolig med en viss fobindelse til Kvinesdal.		Den nevnte Erik Galtung var gift to ganger, og han hadde 1 sønn og trolig 2 døtre. Sønnen Gaute vart ridder og riksråd. Hr.Gaute Erikssøn efterlot sig ikke barn; hans arvinger var søsterbarnene. Datteren Guri, som trolig var halvsøster til de to andre, vart gift med Gunnar Kane, en medlem av riksrådet. Erik hadde trolig også en datter Olov som ble gift med Viking Torgilsson fra Nordbø på Rennesøy. Olov er nevnt her 1368-1379. Mye kan tyde på at Viking og Olov flytte til Aske, og at de bodde her til de døde. Viking og Olov hadde 2 døtre. Ei datter vart gift med Finn Torgersen fra Aga i Hardanger, som igjen hadde sønnen Viking Finnsen. Den andre datteren, Jorunn, ble gift med en Bergulf Arnesen. Han er av ukjent herkomst, men trolig med en viss fobindelse til Kvinesdal.

			[[Fil:Galtung.jpg\|bildetekst\|thumb]]
	At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet Galtung, og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412 (DN bind.IV s.572) der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.		At Olov er en datter til Erik Galtung, finner en ikke direkte i kildene. Det sterkeste indise på at ho er det finnes i at en av Torgils Vikingson på Agas etterkommer, dvs. Laurits Johannesen Torsnes' sønn Laurits Lauritsen tok opp igjen slektsnavnet Galtung, og fikk i 1640 sitt adelskap godkjent. Galtungene brukte et villsvin i våpenskjoldet. Det må da ha vært Viking Finnson eller hans ukjente kone som har vært ættet fra Galtungene. Mest trolig er slektsskapet via hans mormor Olov Eriksdatter. Det er litt påfallende at ridderen Gaute Eriksen aldri nevner en søster Olov, men i brev 1412 (DN bind.IV s.572) der Gaute Eriksen setter opp et testamente til søsterbarna, dvs. barna til Guri og Gunnar Kane sies som følger: ”......förste Testamente, imod at de og Hr. Gautes övrige Arvinger lovede at opfylde hans senere Testamente”. Det kan tolkes slik at Guri har hatt en søster, og arv til henne settes opp i et annet testmente.

Linje 35:		Linje 36:

	Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i Kvinesdal, og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra Kvinesdal. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden. (Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412). Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i Hardanger, men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.		Tarald Bergulfson eide Øvre Eikeland i Kvinesdal, og bodde antagelig der. Han er nevnt flere ganger i diplomer fra Kvinesdal. Skartveit i Fister hadde han trolig arvet etter sine foreldre. I 1436 makeskiftet Tarald til seg Viking Finnsons halv¬part tsv. 20 mmb. Aske og 2 ½ mmb. i Vaula, og ga fra seg «halfs attandhe» mmb. (enter 7 ½ eller 17 1/2" ) i Aga. Samtidig solgte han til Viking 21/2 mmb. i Nordtveit og 3 spand i Kambastad i Hardanger. Spørsmålet er da hvorledes Tarald Bergulfson er kommet i besittelse av dette gods i Hardanger? Når det gjelder Nordtveit og Kambastad så er det ikke funnet eldre diplomer enn dette som omhandler gårdene. Når det gjelder godset i Aga så er det fullt mulig at det er gods som Greip Ivarson i 1399 pantsatte til sin slektning herr Gaute Eirikson. Dette gjaldt bl. a. Aga og Jåstad i Ullensvang, som begge er gårder på vestsiden av Sørfjorden. (Ref. DN b.2 nr 559 av 12 mai 1399, jfr. DN b.6 nr. 380 datert Hatteberg 11 jan.1412). Godset har således kommet via Olov Eriksdatter. Det virker lite trolig at Bergulf Aresen og sønnen Tarald Bergulfsen slektet fra Aga i Hardanger, men konen til Tarald er ukjent og det er ikke umulig at hun var derfra.
			[[Fil:Aga.jpg\|Aga i Hardanger, foto av Anders Beer Wilse 1922\|thumb]]

	~~Aga i Hardanger, foto av Anders Beer Wilse 1922~~

	Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i Hardanger, mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på Mosterøy i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i Kvinesdal.		Tarald Bergulfsen hadde kvittet seg med jord i Hardanger, mens han satt med nesten hele Aske og Vaule på Mosterøy i tillegg til det han eide i Øvre Eigeland i Kvinesdal.
Linje 51:		Linje 52:
	Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på Mosterøy og Øvre Egeland i Kvinesdal. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten (referert i DN b.6, brev 791). Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i Fyresdal. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra Seljord i øst til Rogaland i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. Lagmann Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531 (DN b.11 nr. 573), to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra Rogaland og over til Setesdal hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i Lårdal. Drapsmannen var Askjell Liland fra Sirdal. (Ref. DN b.21, s. 856). Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.		Saken kommer opp igjen i 1521. Svein er da trolig død, og det er datteren Gjellaug og familie som ønsker seg inn på Øvre Eigeland. Gjellaug Sveinsdatter var i følge lagmann Bent Henningsens dom av 13.03.1521 den rette odelshaver til halvparten i gårdene Aske på Mosterøy og Øvre Egeland i Kvinesdal. Det var fogden på Lista, Peder Kørning, som førte saken for henne og hennes mann Are Markussen. De ble tildømt bruksrettighetene til hele Aske for de neste 30 årene da motparten Gunstein Torgilsson og hans slekt hadde brukt gården i de foregående 30 år. Samme året ble Gjellaug Sveinsdatter og hennes etterkommere tildømt odelsrettighetene i gården Aske gjennom ny dom fra lagmann Bent Henningsens, mens Gro Gunsteinsdatter, som var datter til Gunnstein, ble tildømt den andre halvparten (referert i DN b.6, brev 791). Vi ser her det merkelige at lagmannsdomen fra mars 1521 ble omgjort samme år. Det er også uvanlig at Gro, som var eneste barn, blir tildelt odelsretten så lenge faren er i live. Han levde iallefall til 1545. Datteren Gro var gift med Hallvard Ulfson fra Fardal i Fyresdal. Hallvard var skriftlærd og vant til å handle gårder, fra Seljord i øst til Rogaland i vest. Hallvard hadde et godt forhold til lagmannen, og støttet han i sin sak. Lagmann Bent var på besøk hos Hallvard på Rike iallefall i 1531 (DN b.11 nr. 573), to år før han ble drept av Stig Bagge. Hallvard og kona Gro hadde i allefall 9 barn sammen. Navnene på de var: Gunnstein, Bjug, Olver, Torjus, Såmund, Såve, Asbjørn, Ragna og Ingebjørg. De drev på Aske, og kanskje bodde de i perioder også her. Iallefall ble høy og avlinger fraktet fra Rogaland og over til Setesdal hver vinter. Hallvard hade makt, og skaffet seg etterhvert mange uvenner. Det endte med at han ble drept i sønnen Bjug sitt bryllup i Lårdal. Drapsmannen var Askjell Liland fra Sirdal. (Ref. DN b.21, s. 856). Etter at Hallvard ble drept så gifte Gro seg oppatt med Svein Bjørheim. De slo seg ned på hans gård i Bjørheimsbygd, og ho fekk en datter Ingeleiv med han Svein. Av barna til Halvard og Gro så viser et brev fra ca. 1600 at av sønnene ble Asbjørn gift først, så Torjus, Bjug, Gunnstein og Olver.

			[[Fil:Rike.jpg\|Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930. Foto: ukjent\|thumb]]


	~~Gården Rike i Valle i Setesdal i framgrunnen ca. 1930. Foto: ukjent~~
	Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i Lyngdal, den andre med Sommund Tollefsen Årnes i Lyngdal. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i Stavanger. Jon Gudthormsson, Superintendent i Stavanger, væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, lagmann i Stavanger, avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i Rogaland, men at Geirlaug ønsket det tilbake.		Når det gjelder Gjellaug og mannen hennar Are Markussen Fidje, så fikk de to døtre sammen. Den ene gift med Peder Reidulfsen Skoland i Lyngdal, den andre med Sommund Tollefsen Årnes i Lyngdal. Det hende seg slik at Are i sin tid hadde solgt sin halvdel av konens gods i Aske til stavangerbispen Hoskuld. Dette salget ble imidlertid opphevet etter at Are var død i 1537, ref. DN b.VI s.773. Geirlaug tok det tilbake på odel. I 1554 kom det igjen opp en sak angående salg av godset i Stavanger. Jon Gudthormsson, Superintendent i Stavanger, væpneren Thrond Ivarsson og Laurents Hansson, lagmann i Stavanger, avseier da en dom imellom Sommund Thorleifsson på sin vermoders Geirlaug Sveinsdatters vegne og Arnbjørn på Gille angående Vaule i Ask Skibrede, som var Geirlaugs odel og av hendes mann Are Markusson solgt til kanniken Thrugels, Arnbjørns bror, men nå ble tildømt Geirlaug til gjenløsning. Dvs. Geirlaug levde ennå i 1554. Det virker som om Are Markussen i sin tid hadde prøvd å kvitte seg med godset sitt i Rogaland, men at Geirlaug ønsket det tilbake.
	Saken om Askegodset kom opp igjen etter at Hallvard Fardal var død, og at Gro hadde giftet seg igjen med Svein på Bjørheim. I 1558 blir det avsagt en 6 manns dom mellom Svein på Bjørheim og Kanniken Jon Gudthormsson som opptrer på Sommund Thorleifssons og Peder Reidulfssons vegne angående gården Aske. Etter de fremlagte brev tildømmes Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter hver sin halvpart av gården Aske til arv og odel.		Saken om Askegodset kom opp igjen etter at Hallvard Fardal var død, og at Gro hadde giftet seg igjen med Svein på Bjørheim. I 1558 blir det avsagt en 6 manns dom mellom Svein på Bjørheim og Kanniken Jon Gudthormsson som opptrer på Sommund Thorleifssons og Peder Reidulfssons vegne angående gården Aske. Etter de fremlagte brev tildømmes Geirlaug Sveinsdatter og Gro Gunsteinsdatter hver sin halvpart av gården Aske til arv og odel.
Linje 133:		Linje 134:
	Etter at Rennfast tunnelene og bru mellom Sokn og Mosterøy ble åpnet på slutten av 1980 taller, har Mosterøy og Aske blitt mer tilgjengelig. Det foregår nå en omfattende utbygging av nye boliger i området.		Etter at Rennfast tunnelene og bru mellom Sokn og Mosterøy ble åpnet på slutten av 1980 taller, har Mosterøy og Aske blitt mer tilgjengelig. Det foregår nå en omfattende utbygging av nye boliger i området.

	Aske på Mosterøy – Flyfoto 2010		[[Fil:aske.jpg\|Aske på Mosterøy – Flyfoto 2010\|thumb]]


	Fotnoter:		'''Fotnoter:'''
	(1). Månedsmatsbol (mmb.):		(1). Månedsmatsbol (mmb.):
	I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 månedsmatsbol til 1/3 markebol (s.d.).		I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 månedsmatsbol til 1/3 markebol (s.d.).
Linje 153:		Linje 155:
	I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.		I 1654 ble hele Aske skattlagt med 6 pund og Vaule med 3 pund.

	Referanser:		'''Referanser:'''
	1. Diplomatarium Norvegicum - norske oldsbreve		1. Diplomatarium Norvegicum - norske oldsbreve

Oharstad: /* Askegodset på Mosterøy i Rogaland */

2012-11-09T22:08:34Z

Askegodset på Mosterøy i Rogaland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2012 kl. 22:08
Linje 42:		Linje 42:
	I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen (ref. brev 1423).		I 1618 var Øvre Eigeland 4 huder adelsgods eid av Anne Rosenkrantz og 3 huder eid av bønder. Anne Rosenkrantz sin oldefar var Holger Eriksen Rosenkrantz, høvedsmann på Akershus, og det var fra hans kone Margrethe Flemmig at de kom i besittelse av jordegodset i Kvinesdal. Margrethe Flemmig var igjen datter-datter til tidlige nevnte Erlend Einrideson. Igjen der spørsmlet opp om hvordan koblingen var mellom Tarald Bergufsen, Guttorm Eivindson og Eindrid Erlendssen (ref. brev 1423).

			[[Fil:Liknes.jpg\|bildetekst\|thumb]]
	Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune		Liknes i Kvinesdal, med Eigeland oppe bak sentrum. Kilde: Kvinesdal kommune

Oharstad: /* Askegodset på Mosterøy i Rogaland */ ny seksjon

2012-11-09T21:57:45Z

Askegodset på Mosterøy i Rogaland: ny seksjon

Vis endringer

Oharstad: /* Askegodset på Mosterøy i Rogaland */ ny seksjon

2012-11-09T21:55:20Z

Askegodset på Mosterøy i Rogaland: ny seksjon

Vis endringer

Aslak Kittelsen: /* Velkommen! */ sign.

2011-09-16T13:31:12Z

Velkommen!: sign.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2011 kl. 13:31
Linje 16:		Linje 16:
	Hei, og velkommen til vår wiki. Jeg så din artikkel om [[Margrethe Mikkelsdatter Falkener]], som jeg likte godt. Imidlertid tror jeg at likpreika over henne passer bedre i kildearkivet vårt. Er det i orden for deg at jeg flytter den dit? Hvis det er i orden, gjør jeg det i løpet av kort tid.		Hei, og velkommen til vår wiki. Jeg så din artikkel om [[Margrethe Mikkelsdatter Falkener]], som jeg likte godt. Imidlertid tror jeg at likpreika over henne passer bedre i kildearkivet vårt. Er det i orden for deg at jeg flytter den dit? Hvis det er i orden, gjør jeg det i løpet av kort tid.

	Hilsen Aslak Kittelsen		Hilsen [[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] 16. sep 2011 kl. 15:31 (CEST)

Aslak Kittelsen: /* Velkommen! */ Margrethe Mikkelsdatter Falkener

2011-09-16T13:28:15Z

Velkommen!: Margrethe Mikkelsdatter Falkener

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. sep. 2011 kl. 13:28
Linje 13:		Linje 13:
	\|}		\|}
	-- [[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] 16. sep 2011 kl. 15:24 (CEST)		-- [[Bruker:Aslak Kittelsen\|Aslak Kittelsen]] 16. sep 2011 kl. 15:24 (CEST)

			Hei, og velkommen til vår wiki. Jeg så din artikkel om [[Margrethe Mikkelsdatter Falkener]], som jeg likte godt. Imidlertid tror jeg at likpreika over henne passer bedre i kildearkivet vårt. Er det i orden for deg at jeg flytter den dit? Hvis det er i orden, gjør jeg det i løpet av kort tid.

			Hilsen Aslak Kittelsen

Aslak Kittelsen: velkommen

2011-09-16T13:24:44Z

velkommen

Ny side

== Velkommen! ==
{| cellspacing="0" cellpadding="10" border="0" |
|- valign="top" |
|
Velkommen ombord, {{PAGENAME}}! Om du ikke har tidligere erfaring med wikiarbeide, så er det lurt å begynne med å se gjennom siden «[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Om wikien]]» og å ta en titt via [[Hjelp:Basismanual|basismanualen]] eller [[Hjelp:Sideindeks|oversikten over hjelpesidene]]. Den siste siden viser deg videre til hjelp om spesifikke tema. Ellers er det bare å sette i gang med skrivingen om lokalhistoriske emner, inkludert orienteringsartikler om tilgrensende fagfelt, som du har interesse og/eller praktisk eller teoretisk bakgrunn for å skrive om. Du kan se om andre har samme interesser, og eventuelt legge inn dine på siden der [[project:Brukerinteresser og ekspertise|brukerinteresser og ekspertise]] er listet opp. Skriv gjerne noen ord om deg selv på [[bruker:{{PAGENAME}}|din egen brukerside]] også — da er det lettere for alle oss andre å se hvem du er.

Om du skulle være vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhodet at {{SITENAME}} [[Help:Forskjeller fra Wikipedia|skiller seg ut fra Wikipedia]] på mange måter. Wikien vår er hele tiden i utvikling, og veien blir i stor grad til mens vi går. Lokalhistorikeres og andre lokalhistorieinteressertes erfaringer, tanker og forslag vil selvfølgelig tillegges stor vekt under prosessen. Lykke til! :-)
|
Velkommen ombord, {{PAGENAME}}! Om du ikkje har tidlegare erfaring med wikiarbeid, så er det lurt å begynna med å sjå gjennom sida «[[lokalhistoriewiki.no:Hovedside/Om_forsiden|Om wikien]]» og å kike gjennom [[Hjelp:Basismanual|basismanualen]] eller [[Hjelp:Sideindeks|oversynet over hjelpesidene]]. Den siste sida viser deg vidare til hjelp om spesifikke tema. Elles er det berre å setje i gang med skrivinga om lokalhistoriske emne, inkludert orienteringsartiklar om tilgrensande fagfelt, som du har interesse og/eller praktisk eller teoretisk bakgrunn for å skrive om. Du kan sjå om andre har same interesser, og eventuelt òg leggje inn dine eigne på sida der [[project:Brukerinteresser og ekspertise|brukarinteresser og ekspertise]] er opplista. Skriv gjerne nokre ord om deg sjølv på [[bruker:{{PAGENAME}}|di eiga brukarside]] òg — da er det lettare for alle oss andre å sjå kven du er.

Om du skulle vera vant til å arbeide på Wikipedia, så er det lurt å ha i bakhovudet at {{SITENAME}} [[Help:Forskjeller fra Wikipedia|skil seg ut frå Wikipedia]] på mange måtar. Wikien vår utviklar seg heile tida, og vegen blir i stor grad til medan vi går. Erfaringar, tankar og forslag frå både lokalhistorikarar og andre lokalhistorieinteresserte vil sjølvsagt bli lagt mykje vekt på under prosessen. Lykke til! :-)
|}
-- [[Bruker:Aslak Kittelsen|Aslak Kittelsen]] 16. sep 2011 kl. 15:24 (CEST)