Brukersamtale:Ola Alsvik - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Tinn */

2015-08-19T09:41:18Z

Tinn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 09:41
Linje 166:		Linje 166:
	:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)		:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)
	::Hei Trond. Takk for informasjon. Har du inntrykk av at Plaga i Stange er lokalt innarbeidet og akseptert som navn på plassen?[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:39 (CEST)		::Hei Trond. Takk for informasjon. Har du inntrykk av at Plaga i Stange er lokalt innarbeidet og akseptert som navn på plassen?[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:39 (CEST)
			:::Hei. Er dessverre ikke så lokalkjent, men navnet er brukt i alle folketellingene fra 1865 til 1910.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:41 (CEST)

Ola Alsvik: Spørsmål

2015-08-19T09:39:23Z

Spørsmål

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 09:39
Linje 165:		Linje 165:

	:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)		:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)
			::Hei Trond. Takk for informasjon. Har du inntrykk av at Plaga i Stange er lokalt innarbeidet og akseptert som navn på plassen?[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:39 (CEST)

Kallrustad: /* Tinn */

2015-08-19T09:27:43Z

Tinn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 09:27
Linje 163:		Linje 163:

	Hei Ola. Jeg har ikke glømt [[Tinn kommune\|Tinn]]-prosjektet, men det går litt smått. I april har det i hvert fall blitt artikler om to lærere, [[Halvor Akerhaugen]] og [[Kristian Bernhard Leine]]. Får se om det blir et par til i løpet av våren. Helsing --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 23. apr. 2015 kl. 09:49 (CEST)		Hei Ola. Jeg har ikke glømt [[Tinn kommune\|Tinn]]-prosjektet, men det går litt smått. I april har det i hvert fall blitt artikler om to lærere, [[Halvor Akerhaugen]] og [[Kristian Bernhard Leine]]. Får se om det blir et par til i løpet av våren. Helsing --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 23. apr. 2015 kl. 09:49 (CEST)

			:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)

Kallrustad: /* Tinn */

2015-04-23T07:49:29Z

Tinn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2015 kl. 07:49
Linje 161:		Linje 161:
	:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)		:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)
	::::::::Flott, Vidar, og takk for faksimile om dommen i 1947. Nå har vi ei skisse over hele livsløpet hans fram til han ble dømt for landssvik. Han ble faktisk 95 år, lurer på hva han brukte de siste 33 åra sine til...--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)		::::::::Flott, Vidar, og takk for faksimile om dommen i 1947. Nå har vi ei skisse over hele livsløpet hans fram til han ble dømt for landssvik. Han ble faktisk 95 år, lurer på hva han brukte de siste 33 åra sine til...--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)

			Hei Ola. Jeg har ikke glømt [[Tinn kommune\|Tinn]]-prosjektet, men det går litt smått. I april har det i hvert fall blitt artikler om to lærere, [[Halvor Akerhaugen]] og [[Kristian Bernhard Leine]]. Får se om det blir et par til i løpet av våren. Helsing --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 23. apr. 2015 kl. 09:49 (CEST)

Kallrustad: /* Tinn */

2015-03-19T11:12:42Z

Tinn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 11:12
Linje 160:		Linje 160:
	::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)		::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)
	:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)		:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)
			::::::::Flott, Vidar, og takk for faksimile om dommen i 1947. Nå har vi ei skisse over hele livsløpet hans fram til han ble dømt for landssvik. Han ble faktisk 95 år, lurer på hva han brukte de siste 33 åra sine til...--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)

Vidariv: /* Tinn */

2015-03-19T10:25:46Z

Tinn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 10:25
Linje 159:		Linje 159:
	:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)		:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)
	::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)		::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)
			:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)

Ola Alsvik: Svar, Kallrustad

2015-03-19T10:20:48Z

Svar, Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 10:20
Linje 158:		Linje 158:
	::::Fint. Det er et bra utgangspunkt.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 12:01 (CET)		::::Fint. Det er et bra utgangspunkt.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 12:01 (CET)
	:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)		:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)
			::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)

Kallrustad: /* Tinn */

2015-03-19T09:35:14Z

Tinn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 09:35
Linje 157:		Linje 157:
	:::Hei igjen Trond, Helge Dahl har skrevet en god skolehistorie for Tinn: ''Skolen i Tinn''. En oversikt ved 250 års jubileet for grunnskolen i Norge, Tinn kommune 1989. Den har ingen lister, men et bra register - så vidt jeg kan bedømme.[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 11:39 (CET)		:::Hei igjen Trond, Helge Dahl har skrevet en god skolehistorie for Tinn: ''Skolen i Tinn''. En oversikt ved 250 års jubileet for grunnskolen i Norge, Tinn kommune 1989. Den har ingen lister, men et bra register - så vidt jeg kan bedømme.[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 11:39 (CET)
	::::Fint. Det er et bra utgangspunkt.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 12:01 (CET)		::::Fint. Det er et bra utgangspunkt.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 12:01 (CET)
			:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)

Kallrustad: /* Prinsdal og Lørenskog */

2015-02-20T12:28:29Z

Prinsdal og Lørenskog

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 12:28
Linje 148:		Linje 148:
	Hei Ola. Kan ikke du ved høve kikke litt på artikkelen om [[Prinsdal]]? Jeg har lagt til en setning om at det ca. 1900 ble bygd en del hytter i dette området, sør for gamle Oslo kommune. Er det mulig å se en parallell til Lørenskog her, som også hadde slik bebyggelse, og nærmest var en fattigmannsforstad? Prinsdal var temmelig sikkert et rimelig sted å bygge på den tida, jf. Lørenskog. Helsing [[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] 11. jan 2012 kl. 14:09 (CET)		Hei Ola. Kan ikke du ved høve kikke litt på artikkelen om [[Prinsdal]]? Jeg har lagt til en setning om at det ca. 1900 ble bygd en del hytter i dette området, sør for gamle Oslo kommune. Er det mulig å se en parallell til Lørenskog her, som også hadde slik bebyggelse, og nærmest var en fattigmannsforstad? Prinsdal var temmelig sikkert et rimelig sted å bygge på den tida, jf. Lørenskog. Helsing [[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] 11. jan 2012 kl. 14:09 (CET)
	:Hei Trond. Jeg tror helt klart det er en parallell til Lørenskog, og også til Oppegård i mellomkrigstida. Det siste er litt underkommunisert, men deler av Oppgård kommune hadde samme type proletær bebyggelse som Lørenskog. I et intervju i ''Østlandets Blad'' i 1974 (tror jeg det må ha vært) sier Rudolf Knoph som hadde sittet i kommunestyret både før og etter annen verdenskrig og vært varaordfører i Oppegård: «Det var fattigdom overalt. Oppegård ble oppfattet som en simpel kommune å bo i. Avisene sammenlignet oss med Lørenskog. Store deler av kommunen var preget av hyttebebyggelse.» Det er stor kontrast til i dag. Sitatet er fra Tore Haugen: ''Fra rødt til blått. En beretning om Høyre i Oppegård kommune'', Oppegård Høyre 2002: s. 18. En større kontekst for fenomenet er drøftet i kapitlet «Byfolk på landet», s. 393-417, i Knut Kjeldstadli: ''Oslo bys historie. Den delte byen'', JW Cappelens forlag 1990. Forresten: Takk for bildet til Sognehus-artikkelen! Hilsen [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:00 (CET)		:Hei Trond. Jeg tror helt klart det er en parallell til Lørenskog, og også til Oppegård i mellomkrigstida. Det siste er litt underkommunisert, men deler av Oppgård kommune hadde samme type proletær bebyggelse som Lørenskog. I et intervju i ''Østlandets Blad'' i 1974 (tror jeg det må ha vært) sier Rudolf Knoph som hadde sittet i kommunestyret både før og etter annen verdenskrig og vært varaordfører i Oppegård: «Det var fattigdom overalt. Oppegård ble oppfattet som en simpel kommune å bo i. Avisene sammenlignet oss med Lørenskog. Store deler av kommunen var preget av hyttebebyggelse.» Det er stor kontrast til i dag. Sitatet er fra Tore Haugen: ''Fra rødt til blått. En beretning om Høyre i Oppegård kommune'', Oppegård Høyre 2002: s. 18. En større kontekst for fenomenet er drøftet i kapitlet «Byfolk på landet», s. 393-417, i Knut Kjeldstadli: ''Oslo bys historie. Den delte byen'', JW Cappelens forlag 1990. Forresten: Takk for bildet til Sognehus-artikkelen! Hilsen [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:00 (CET)
	::Takk for fyldig og interessant svar. Skal lese Kjeldstadlis behandling av dette. Sognehuset: bare hyggelig. Det ligger mange bilder fra Tinn på [Digitalt museum]. Skal prøve meg med en ny lærerbiografi i neste uke. God helg!--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:27 (CET)		::Takk for fyldig og interessant svar. Skal lese Kjeldstadlis behandling av dette. Sognehuset: bare hyggelig. Det ligger mange bilder fra Atrå og Tinn på [http://digitaltmuseum.no/search?query=Atr%C3%A5 Digitalt museum]. Skal prøve meg med en ny lærerbiografi i neste uke. God helg!--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:27 (CET)

	== Tinn ==		== Tinn ==

Kallrustad: /* Prinsdal og Lørenskog */

2015-02-20T12:27:01Z

Prinsdal og Lørenskog

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2015 kl. 12:27
Linje 148:		Linje 148:
	Hei Ola. Kan ikke du ved høve kikke litt på artikkelen om [[Prinsdal]]? Jeg har lagt til en setning om at det ca. 1900 ble bygd en del hytter i dette området, sør for gamle Oslo kommune. Er det mulig å se en parallell til Lørenskog her, som også hadde slik bebyggelse, og nærmest var en fattigmannsforstad? Prinsdal var temmelig sikkert et rimelig sted å bygge på den tida, jf. Lørenskog. Helsing [[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] 11. jan 2012 kl. 14:09 (CET)		Hei Ola. Kan ikke du ved høve kikke litt på artikkelen om [[Prinsdal]]? Jeg har lagt til en setning om at det ca. 1900 ble bygd en del hytter i dette området, sør for gamle Oslo kommune. Er det mulig å se en parallell til Lørenskog her, som også hadde slik bebyggelse, og nærmest var en fattigmannsforstad? Prinsdal var temmelig sikkert et rimelig sted å bygge på den tida, jf. Lørenskog. Helsing [[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] 11. jan 2012 kl. 14:09 (CET)
	:Hei Trond. Jeg tror helt klart det er en parallell til Lørenskog, og også til Oppegård i mellomkrigstida. Det siste er litt underkommunisert, men deler av Oppgård kommune hadde samme type proletær bebyggelse som Lørenskog. I et intervju i ''Østlandets Blad'' i 1974 (tror jeg det må ha vært) sier Rudolf Knoph som hadde sittet i kommunestyret både før og etter annen verdenskrig og vært varaordfører i Oppegård: «Det var fattigdom overalt. Oppegård ble oppfattet som en simpel kommune å bo i. Avisene sammenlignet oss med Lørenskog. Store deler av kommunen var preget av hyttebebyggelse.» Det er stor kontrast til i dag. Sitatet er fra Tore Haugen: ''Fra rødt til blått. En beretning om Høyre i Oppegård kommune'', Oppegård Høyre 2002: s. 18. En større kontekst for fenomenet er drøftet i kapitlet «Byfolk på landet», s. 393-417, i Knut Kjeldstadli: ''Oslo bys historie. Den delte byen'', JW Cappelens forlag 1990. Forresten: Takk for bildet til Sognehus-artikkelen! Hilsen [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:00 (CET)		:Hei Trond. Jeg tror helt klart det er en parallell til Lørenskog, og også til Oppegård i mellomkrigstida. Det siste er litt underkommunisert, men deler av Oppgård kommune hadde samme type proletær bebyggelse som Lørenskog. I et intervju i ''Østlandets Blad'' i 1974 (tror jeg det må ha vært) sier Rudolf Knoph som hadde sittet i kommunestyret både før og etter annen verdenskrig og vært varaordfører i Oppegård: «Det var fattigdom overalt. Oppegård ble oppfattet som en simpel kommune å bo i. Avisene sammenlignet oss med Lørenskog. Store deler av kommunen var preget av hyttebebyggelse.» Det er stor kontrast til i dag. Sitatet er fra Tore Haugen: ''Fra rødt til blått. En beretning om Høyre i Oppegård kommune'', Oppegård Høyre 2002: s. 18. En større kontekst for fenomenet er drøftet i kapitlet «Byfolk på landet», s. 393-417, i Knut Kjeldstadli: ''Oslo bys historie. Den delte byen'', JW Cappelens forlag 1990. Forresten: Takk for bildet til Sognehus-artikkelen! Hilsen [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:00 (CET)
			::Takk for fyldig og interessant svar. Skal lese Kjeldstadlis behandling av dette. Sognehuset: bare hyggelig. Det ligger mange bilder fra Tinn på [Digitalt museum]. Skal prøve meg med en ny lærerbiografi i neste uke. God helg!--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 20. feb. 2015 kl. 13:27 (CET)

	== Tinn ==		== Tinn ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2015 kl. 09:41
Linje 166:		Linje 166:
	:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)		:Hei Ola. Artikkelen om [[Olav Olavsson «Plaga»]] ser lovende ut! Ble litt fascinert av stedsnavnet Plaga, som absolutt må regnes til de nedsettende. Fant det for øvrig i Stange også, som navn på en plass under Gaustad: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/bosted_land/bf01036401001226 --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:27 (CEST)
	::Hei Trond. Takk for informasjon. Har du inntrykk av at Plaga i Stange er lokalt innarbeidet og akseptert som navn på plassen?[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:39 (CEST)		::Hei Trond. Takk for informasjon. Har du inntrykk av at Plaga i Stange er lokalt innarbeidet og akseptert som navn på plassen?[[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:39 (CEST)
			:::Hei. Er dessverre ikke så lokalkjent, men navnet er brukt i alle folketellingene fra 1865 til 1910.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. aug. 2015 kl. 11:41 (CEST)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2015 kl. 07:49
Linje 161:		Linje 161:
	:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)		:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)
	::::::::Flott, Vidar, og takk for faksimile om dommen i 1947. Nå har vi ei skisse over hele livsløpet hans fram til han ble dømt for landssvik. Han ble faktisk 95 år, lurer på hva han brukte de siste 33 åra sine til...--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)		::::::::Flott, Vidar, og takk for faksimile om dommen i 1947. Nå har vi ei skisse over hele livsløpet hans fram til han ble dømt for landssvik. Han ble faktisk 95 år, lurer på hva han brukte de siste 33 åra sine til...--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)

			Hei Ola. Jeg har ikke glømt [[Tinn kommune\|Tinn]]-prosjektet, men det går litt smått. I april har det i hvert fall blitt artikler om to lærere, [[Halvor Akerhaugen]] og [[Kristian Bernhard Leine]]. Får se om det blir et par til i løpet av våren. Helsing --[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 23. apr. 2015 kl. 09:49 (CEST)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 11:12
Linje 160:		Linje 160:
	::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)		::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)
	:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)		:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)
			::::::::Flott, Vidar, og takk for faksimile om dommen i 1947. Nå har vi ei skisse over hele livsløpet hans fram til han ble dømt for landssvik. Han ble faktisk 95 år, lurer på hva han brukte de siste 33 åra sine til...--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 12:12 (CET)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 10:25
Linje 159:		Linje 159:
	:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)		:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)
	::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)		::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)
			:::::::Tillot meg å føre på en kilde for dødsåret. [[Bruker:Vidariv\|Vidariv]] ([[Brukerdiskusjon:Vidariv\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:25 (CET)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2015 kl. 10:20
Linje 158:		Linje 158:
	::::Fint. Det er et bra utgangspunkt.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 12:01 (CET)		::::Fint. Det er et bra utgangspunkt.--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. feb. 2015 kl. 12:01 (CET)
	:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)		:::::Hei igjen, Ola. Nå har jeg begynt på en artikkel om en Rjukan-lærer; stykket ble en del lengre enn jeg hadde tenkt. Viste seg at [[Johannes Norvik]] i 1941 ble ekspedisjonssjef i det NS-styrte Kirkedepartementet. Dette er en spennende historie, som pr. nå slutter med ''Budstikka''s notis fra 25. mai 1945 om at «skolebestyrer Johannes Norvik, Høvik, er arrestert.» Har problemer med å finne ut hva som skjedde etterpå, om han ble dømt o.l. Her må du gjerne føye til litt hvis du kjenner til mannen eller har lyst til å grave mer i saken. Ikke bry deg om at det står "under arbeid".--[[Bruker:Kallrustad\|Kallrustad]] ([[Brukerdiskusjon:Kallrustad\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 10:35 (CET)
			::::::Hei Trond, dette var jammen spennende. Jeg må innrømme at jeg ikke vet noe særlig om denne karen. Men jeg kikket i ''Norge i krig'', bind 4, der siteres han av Berit Nøkleby på s. 125: «(...) og da det gode arvestoff er det kostbareste av alt i et folk, må all politikk som fortjener navnet, gå ut på å bevare og styrke det, også skolepolitikken.» Sitatet er hentet fra foredragsserien Norges Nyreisning, 1942. Serien ble trykt, men jeg finner ikke i farten Norviks bidrag på Bibsys. Deler av serien ligger imidlertid elektronisk på litt dubiøse nettsteder. Det virker svært rimelig å tro at det kan foreligge en landssviksak, så Riksarkivet er nok stedet å henvende seg til. Ellers er han også nevnt (s. 268) i Ole Kolsruds ''En splintret stat. Regjeringskontoren 1940-1945'', men opplysningene her gir ikke mer informasjon enn du allerede har fått fra andre kilder, ser det ut til. [[Bruker:Ola Alsvik\|Ola Alsvik]] ([[Brukerdiskusjon:Ola Alsvik\|diskusjon]]) 19. mar. 2015 kl. 11:20 (CET)