Bruksskole - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: føyer til generelt avsnitt fra artikkelen Bruksskolene i Nedre Eiker

2023-01-24T14:18:00Z

føyer til generelt avsnitt fra artikkelen Bruksskolene i Nedre Eiker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskole]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet ~~og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.~~<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (ifølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider])</ref>, men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.~~</onlyinclude>~~		'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskole]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (ifølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider])</ref>, men ble først alminnelig utover på 1800-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.

	I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, ~~samtidig som den~~ plikten ~~gjaldt~~ bedrifter med mer enn 20 ansatte ~~dersom det alt var opprettet bruksskole.~~ : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''		==Bakgrunn==
			Da [[Leksikon:Konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslo denne uttrykkelig skoleplikt. I første omgang var kristendomsundervisningen viktigst. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7–12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6–7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla også befolkningen, om mulig, å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskole]]n, som var den alminnelige type skole i over 100 år, og som kom i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig, ble nå en lovpålagt plikt for hele landet.
			==Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår==
			I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10. Dersom det alt var opprettet bruksskole, gjaldt plikten bedrifter med mer enn 20 ansatte:

	Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: ''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.''		''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''

			Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene:

			''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.''

	Denne loven førte til opprettelse av en rekke nye bruksskoler.<ref>Se artikkelen [[Bruksskolene i Nedre Eiker]]</ref>		Denne loven førte til opprettelse av en rekke nye bruksskoler.<ref>Se artikkelen [[Bruksskolene i Nedre Eiker]]</ref>
Linje 10:		Linje 17:
	Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen Kredsskole og Vestfossen Brugsskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>		Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen Kredsskole og Vestfossen Brugsskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>

	== Fotnoter ==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />

	==Kilder==		==Kilder==
	* [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860]		*[http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860]
	* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]		*[http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]
	* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff		*Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff

	[[Kategori:Bruksskole\| ]]		[[Kategori:Bruksskole\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad på 15. nov. 2022 kl. 13:47

2022-11-15T13:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 13:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskole]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (~~iflølge~~ [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider]).</ref>, men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude>		'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskole]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (ifølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider])</ref>, men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude>

	I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''		I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''

Kallrustad: /* Kilder */

2022-11-15T13:46:41Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 13:46
Linje 18:		Linje 18:
	* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff		* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff

	[[Kategori:Bruksskole]]		[[Kategori:Bruksskole\| ]]
			{{bm}}

Ida Tolgensbakk: katkorr

2011-04-06T13:14:45Z

katkorr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2011 kl. 13:14
Linje 18:		Linje 18:
	* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff		* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff

	[[Kategori:~~Skoler~~]]		[[Kategori:Bruksskole]]

Ida Tolgensbakk: Overskrift til fotnotene.

2010-11-22T13:51:25Z

Overskrift til fotnotene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2010 kl. 13:51
Linje 10:		Linje 10:
	Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen Kredsskole og Vestfossen Brugsskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>		Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen Kredsskole og Vestfossen Brugsskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>

			== Fotnoter ==
	<references/>		<references/>

Ida Tolgensbakk: Kategoriserer.

2010-11-22T13:50:55Z

Kategoriserer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2010 kl. 13:50
Linje 16:		Linje 16:
	* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]		* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]
	* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff		* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff

			[[Kategori:Skoler]]

Bent: Kilde: Johnsen

2010-11-20T17:54:11Z

Kilde: Johnsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 17:54
Linje 15:		Linje 15:
	* [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860]		* [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860]
	* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]		* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]
			* Johnsen, Nils: Eker. Træk av en storbygds saga. 1914, s.432ff

Bent på 20. nov. 2010 kl. 17:52

2010-11-20T17:52:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 17:52
Linje 8:		Linje 8:
	Denne loven førte til opprettelse av en rekke nye bruksskoler.<ref>Se artikkelen [[Bruksskolene i Nedre Eiker]]</ref>		Denne loven førte til opprettelse av en rekke nye bruksskoler.<ref>Se artikkelen [[Bruksskolene i Nedre Eiker]]</ref>

	Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen ~~Kretsskole~~ og Vestfossen ~~Bruksskole~~ skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>		Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen Kredsskole og Vestfossen Brugsskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>

	<references/>		<references/>

Bent: referanse til andre wiki-artikler

2010-11-20T17:51:50Z

referanse til andre wiki-artikler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 17:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[~~allmueskolen~~]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider].</ref>, , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude>		'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskole]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider]).</ref>, men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude>

	I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''		I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''
Linje 6:		Linje 6:
	Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: ''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.''		Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: ''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.''

	~~Avviklingen~~ av ~~bruksskolevesenet startet med~~ «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.		Denne loven førte til opprettelse av en rekke nye bruksskoler.<ref>Se artikkelen [[Bruksskolene i Nedre Eiker]]</ref>

			Med «Lov om folkeskolen» av 1889 startet imidlertid avviklingen av bruksskolevesenet, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.<ref>Sammenslåingen av Vestfossen Kretsskole og Vestfossen Bruksskole skjedde for eksempel først i 1913 - se artikkel om [[Vestfossen skole]]</ref>

	<references/>		<references/>

Bent: ref+ tillegg i sitat fra 1860-loven

2010-11-20T17:45:45Z

ref+ tillegg i sitat fra 1860-loven

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 17:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskolen]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider].</ref>, , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude>		'''[[Bruksskole]]''' var betegnelsen på private skoler som ble drevet av større industribedrifter og var beregnet på barna til de ansatte. Dette var et alternativ til den offentlige [[allmueskolen]], og ved å opprette slike skoler, slapp bedriften å betale skoleskatt. Slike skoler er kjent fra midten av 1700-tallet og eksisterte fram til begynnelsen av 1900-tallet.<ref>Bruksskoler skal blant annet ha blitt opprettet ved Hassel Jernverk i 1757 (ifølge Nils Johnsens bygdebok s.433) og på Strømmen i 1760 (iflølge [http://www.strommenvel.no/index.php?option=com_content&view=article&id=91%3Aforste&catid=58%3Alette&Itemid=64&el_mcal_month=9&el_mcal_year=2010 Strømmen Vels nettsider].</ref>, , men ble først alminnelig utover på 1800-tallet.</onlyinclude>

	I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble ~~bruksskolene omtalt~~ i §10: ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning.'' Samtidig åpnet loven for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: ''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.''		I «Lov om Almueskolevæsenet paa Landet» av 1860 ble plikten til å opprette skole for alle verk, bruk og fabrikker med mer enn 30 ansatte fastslått i §10, samtidig som den plikten gjaldt bedrifter med mer enn 20 ansatte dersom det alt var opprettet bruksskole. : ''Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning. Den samme Forpligtelse paahviler Værker og Brug, hvor Skoler allerede ere opprettede, naar Arbeidernes Antal ikke er ringere end 20. Naar Børn af Forældre, der ikke henhøre til Værket eller Bruget, hensigtsmæssigen kunne søge dettes Skole, skulle de, naar det uden Hinder for Underviisningen kan skee, dertil være berettigede.''

			Samtidig åpnet loven av 1860 for samarbeid eller full sammenslåing med de kommunale allmueskolene: ''De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.''

	Avviklingen av bruksskolevesenet startet med «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.		Avviklingen av bruksskolevesenet startet med «Lov om folkeskolen» av 1889, men det tok flere tiår før dette var gjennomført.

			<references/>

	==Kilder==		==Kilder==
	* [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860]		* [http://www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1860_skole.htm Lov om Almueskolevæsenet paa Landet av 1860]
	* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]		* [http://www-bib.hive.no/tekster/skolehistorie/lover/1889/ Lov om Folkeskolen paa Landet av 1889]