Bruksskolene i Nedre Eiker - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: omrediger for å løfte fram det som handler om Nedre Eiker, flytter det generelle stoffet til artikkelen Bruksskoler

2023-01-24T14:17:11Z

omrediger for å løfte fram det som handler om Nedre Eiker, flytter det generelle stoffet til artikkelen Bruksskoler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2023 kl. 14:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~
	<onlyinclude>{{thumb\|Bruksskolen1.jpg\|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bruksskolen1.jpg\|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}}
	'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]'''~~: For~~ å ~~forstå systemet med~~ [[bruksskole]]r, ~~er det nødvendig med et kort tilbakeblikk~~ i ~~skolehistorien~~.		'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker\|Bruksskolene]]''' i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]] ble opprettet i kjølvannet av [[Bruksskole#Skoleloven av 1860\|skoleloven av 1860]], som påla bruk med over 30 ansatte å opprette skoler. [[Mjøndalen Bruks skole]] og [[Krokstadelvens bruksskole]] startet begge opp i 1860, [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)\|Stenberg bruksskole]] i 1861 og [[Solberg Spinderis bruksskole]] i 1868. </onlyinclude>

	Da [[~~Leksikon:Konfirmasjon\|konfirmasjonen~~]] ~~ble innført~~ i ~~hele Norge~~ etter ~~kongelig forordning~~ av ~~13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig~~. Men ~~allerede tre år etter,~~ i [[~~1739~~]]~~, ville regjeringen organisere~~ et ~~alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt~~ for ~~alle barn i alderen 7 - 12 år~~. Nå skulle ~~det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet~~. ~~Undervisningstiden~~ ble ~~satt til 6-7 timer daglig~~, ~~og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på~~ [[~~omgangsskole~~]]n, som ~~var den alminnelige type skole i over 100 år~~. ~~(Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig~~ ble ~~nå en lovpålagt plikt for hele landet)~~.~~</onlyinclude>~~		Fram til 1812 hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, noe som viste seg å være et usikkert fundament. I årene 1809–1811 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling, og skolene måtte drives for midler, 1000 riksdaler, som eierne av [[Haug kirke]] hadde skjenket skolekassen i 1808 etter salg av kirkens blytak. Men i 1812 ble det bestemt at [[Leksikon:Skoleskatt\|skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. Sagbruk skulle for eksempel betale inntil 15 rdlr, hasselverket 80 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, håndverkere 24 skill. I 1816 ble imidlertid ligningsreglene forandret, noe som medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]], som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.

	~~Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert~~ av ~~frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene~~ ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og ~~med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.~~		Med skoleloven av 1860 ble verk, bruk og fabrikker av en viss størrelse, pålagt å opprette skoler. For en del brukseiere, som til da hadde betalt skatt til bygdas skoler, lønte seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]] (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (spikerfabrikken), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)\|Stenbergs bruksskole]] ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]].

	Det ble nå bestemt at [[Leksikon:Skoleskatt\|skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. (Eksempler: Sagbruk inntil 15 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, Hasselverket 80 rdlr, håndverkere 24 skill). Men i 1816 ble ligningsreglene forandret. Forandringene medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]] som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.

	~~==Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår==~~
	~~Skolelovens hovedkrav var at det skulle bli faste skoler over alt. Loven var svært omfattende og gav også pålegg overfor bruk~~ av en viss størrelse:

	~~{{sitat\|§10. Lov om Almueskolevæsenet paa Landet~~.
	Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en ~~Underviisning~~, som ~~svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning.}}~~

	~~Men det var også unntak fra regelen:~~
	~~{{sitat\|De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være~~ til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.}}

	~~Hittil~~ hadde ~~brukene~~ betalt ~~sin egen~~ skatt til bygdas skoler, ~~men på dette tidspunktet fant en del brukseiere ut at det ville lønne~~ seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå [[Mjøndalen bruksskole]], (sagbrukene), [[Krokstadelvens bruksskole]] (~~Spikerfabrikken~~), [[Stenberg bruksskole (Nedre Eiker)\|Stenbergs bruksskole]], ([[Steinberg hengsle]]) og i 1868 [[Solberg Spinderis bruksskole]]~~, ([[Solberg Spinderi]]).~~
	Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre innventar og mere allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere.

			Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi "bruksungene" det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre inventar og mer allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere.
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv].		*Artikkelen ble opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv].
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

Kallrustad: kategorirydding, artikkelen trenger en leksikalsk innledning

2022-11-14T08:22:21Z

kategorirydding, artikkelen trenger en leksikalsk innledning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2022 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Bruksskolen1.jpg\|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bruksskolen1.jpg\|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}}
	'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskole]]r, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.		'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskole]]r, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.
Linje 23:		Linje 24:
	*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv].		*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv].
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Mjøndalen]]		[[Kategori:Mjøndalen]]
	[[Kategori:Bruksskole]]		[[Kategori:Bruksskole]]
			[[Kategori:Grunnskole]]
			{{bm}}
	{{f1}}		{{f1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T08:52:00Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:52
Linje 24:		Linje 24:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]

MagneG: /* Kilde */

2019-04-11T20:11:25Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 20:11
Linje 21:		Linje 21:

	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [~~http~~://~~eiker~~.~~org~~ Eiker Arkiv].		*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [https://eikerarkiv.no Eiker Arkiv].
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]

Bent: /* Kilde */

2016-11-14T18:03:56Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 18:03
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilde ==		== Kilde ==
	*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv].		*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv].
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

Cnyborg: thumb

2013-08-20T08:03:23Z

thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. aug. 2013 kl. 08:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Bruksskolen1.jpg\|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930~~\|thumb]]~~'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskole]]r, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.		<onlyinclude>{{thumb\|Bruksskolen1.jpg\|Solberg spinneris bruksskole omkring 1930}}
			'''[[Bruksskolene i Nedre Eiker]]''': For å forstå systemet med [[bruksskole]]r, er det nødvendig med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.

	Da [[Leksikon:Konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskole]]n, som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).</onlyinclude>		Da [[Leksikon:Konfirmasjon\|konfirmasjonen]] ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar [[1736]], fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i [[1739]], ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 - 12 år. Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året. Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på [[omgangsskole]]n, som var den alminnelige type skole i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).</onlyinclude>

Cnyborg: kategorirydding

2013-07-01T10:47:51Z

kategorirydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2013 kl. 10:47
Linje 24:		Linje 24:
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	~~[[Kategori:Nedlagte skoler]]~~
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]

Cnyborg på 7. apr. 2013 kl. 15:09

2013-04-07T15:09:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 15:09
Linje 22:		Linje 22:
	*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv].		*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv].

	[[Kategori:Utdanning i Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Utdanning]]
			[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedlagte skoler]]		[[Kategori:Nedlagte skoler]]
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]

Ida Tolgensbakk: Kategoriendring som følge av opprydding.

2011-04-06T13:04:28Z

Kategoriendring som følge av opprydding.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2011 kl. 13:04
Linje 22:		Linje 22:
	*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv].		*Artikkelen er opprinnelig skrevet av [[Frode Caspersen]], på nettstedene til [http://eiker.org Eiker Arkiv].

	[[Kategori:~~Skoler~~ i Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Utdanning i Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Nedlagte skoler]]		[[Kategori:Nedlagte skoler]]
	[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]		[[Kategori:Steinberg (Nedre Eiker)]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Mjøndalen]]		[[Kategori:Mjøndalen]]
	[[Kategori:~~Bruksskoler~~]]		[[Kategori:Bruksskole]]

	{{f1}}		{{f1}}

MagneG på 20. nov. 2010 kl. 18:06

2010-11-20T18:06:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2010 kl. 18:06
Linje 5:		Linje 5:
	Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.		Året [[1812]] skulle bli et merkeår for skolene i [[Nedre Eiker]]. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 - 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom fra kirkeeierene ved [[Haug kirke]]. De skjenket pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 etter salg av blytaket på Haug kirke. Haug kirke brant ned etter å ha blitt truffet av lynnedslag. Kirken var den gang 30 meter lang og 10 meter bred. Det firkantede tårnet var 9,4 meter på hver kant, og med spiret, 50,5 meter høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly.

	Det ble nå bestemt at [[skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. (Eksempler: Sagbruk inntil 15 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, Hasselverket 80 rdlr, håndverkere 24 skill). Men i 1816 ble ligningsreglene forandret. Forandringene medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]] som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.		Det ble nå bestemt at [[Leksikon:Skoleskatt\|skoleskatt]] skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. (Eksempler: Sagbruk inntil 15 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, Hasselverket 80 rdlr, håndverkere 24 skill). Men i 1816 ble ligningsreglene forandret. Forandringene medførte en skatteskjerpelse for [[brukseierne]] som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne.

	==Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår==		==Skoleloven av 1860 - Bruksskolene oppstår==