Brumunddal - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-11-24T11:07:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2022 kl. 11:07
Linje 60:		Linje 60:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{artikkelkoord\|60.88364\|N\|10.94484\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.88364\|N\|10.94484\|Ø}}
			{{bm}}

PaulVIF: /* Brumunddals røtter */

2021-06-16T11:50:21Z

Brumunddals røtter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2021 kl. 11:50
Linje 11:		Linje 11:

	== Brumunddals røtter ==		== Brumunddals røtter ==
	Den første som argumenterte for å anlegge en by ved utløpet av Brumunda, var soknepresten i Vang fra 1789, [[Abraham Pihl]] ~~(1756-1821)~~. Han mente at Norge måtte gjøre seg uavhengig av både [[Danmark]] og [[England]], og ønsket derfor en større egen industri her hjemme. Pihl bruke både beliggenheta og den industrielle virksomheta som allerede fantes på stedet, med kverner, sager og smier, som argument for at en ny by burde anlegges nettopp der Brumunddal ligger i dag. Nærmere bestemt mente han at byen burde anlegges mellom Deglum og Fangberget, der Brumunda «styrtet ut i fjorden med veldige vassmengder». Pihl mente også at det burde opprettes et universitet i den nye byen: Ifølge ham ville det være uheldig «å legge en slik læreanstalt til Kristiania, der tenkemåten ennå var dansk og ville være det lenge».<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 3-4.</ref>		Den første som argumenterte for å anlegge en by ved utløpet av Brumunda, var soknepresten i Vang fra 1789, [[Abraham Pihl (1756–1821)\|Abraham Pihl]]. Han mente at Norge måtte gjøre seg uavhengig av både [[Danmark]] og [[England]], og ønsket derfor en større egen industri her hjemme. Pihl bruke både beliggenheta og den industrielle virksomheta som allerede fantes på stedet, med kverner, sager og smier, som argument for at en ny by burde anlegges nettopp der Brumunddal ligger i dag. Nærmere bestemt mente han at byen burde anlegges mellom Deglum og Fangberget, der Brumunda «styrtet ut i fjorden med veldige vassmengder». Pihl mente også at det burde opprettes et universitet i den nye byen: Ifølge ham ville det være uheldig «å legge en slik læreanstalt til Kristiania, der tenkemåten ennå var dansk og ville være det lenge».<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 3-4.</ref>

	Pihls forslag ble ikke tatt til følge av myndighetene, og etter hans død fikk professor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836) i oppdrag å undersøke mulighetene av å anlegge en kjøpstad på Opplandene. Lundh mente at Nerkvern stod sterkt når det gjaldt fordelaktig byggegrunn, men at stedet var utsatt for oversvømmelser i elva, og at innseilinga fra Mjøsa var lang mot en grunn strandbredd.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 4.</ref> Lundhs konklusjon ble derfor at kjøpstaden måtte anlegges enten på [[Lillehammer]] eller på [[Hamar]], og personlig argumenterte han for det siste alternativet. Bakgrunnen for dette var sannsynligvis at svogeren hans, [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839), var eier av [[Storhamar]], og at det ville være nødvendig å selge deler av garden for å anlegge by der. Borchgrevink skyldte Lundh en del penger, og denne ville altså få fordringene sine innløst hvis Hamar ble by.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'».</ref> Enden på visa ble imidlertid at Lillehammer fikk bystatus, det ble ikke anlagt by hverken på Hamar eller Brumunddal, og Borchgrevink mistet Storhamar på tvangsauksjon i 1825.		Pihls forslag ble ikke tatt til følge av myndighetene, og etter hans død fikk professor [[Gregers Fougner Lundh]] (1786-1836) i oppdrag å undersøke mulighetene av å anlegge en kjøpstad på Opplandene. Lundh mente at Nerkvern stod sterkt når det gjaldt fordelaktig byggegrunn, men at stedet var utsatt for oversvømmelser i elva, og at innseilinga fra Mjøsa var lang mot en grunn strandbredd.<ref>Bækkelund, ''Furnes bygdebok'', side 4.</ref> Lundhs konklusjon ble derfor at kjøpstaden måtte anlegges enten på [[Lillehammer]] eller på [[Hamar]], og personlig argumenterte han for det siste alternativet. Bakgrunnen for dette var sannsynligvis at svogeren hans, [[Frederik Borchgrevink]] (1776-1839), var eier av [[Storhamar]], og at det ville være nødvendig å selge deler av garden for å anlegge by der. Borchgrevink skyldte Lundh en del penger, og denne ville altså få fordringene sine innløst hvis Hamar ble by.<ref>Johansen, «'Bør der anlægges en købstad et sted i Oplandene?'».</ref> Enden på visa ble imidlertid at Lillehammer fikk bystatus, det ble ikke anlagt by hverken på Hamar eller Brumunddal, og Borchgrevink mistet Storhamar på tvangsauksjon i 1825.

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2020-08-31T12:48:22Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 12:48
Linje 42:		Linje 42:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
			{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00189 NB MIT FNR 14117.jpg\|Fabrikken [[Oplandske Konserves]], som i 1953 ble overtatt av [[Nora]].\|Jac Brun\|1954}}
	* [http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.		* [http://snl.no/Brumunddal «Brumunddal»] i ''Store norske leksikon''.
	* {{WP-lenke\|Brumunddal}}.		* {{WP-lenke\|Brumunddal}}.

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2020-08-31T12:43:25Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2020 kl. 12:43
Linje 25:		Linje 25:

	== Lokale motsetninger ==		== Lokale motsetninger ==
			{{thumb\|Brumund bru 2.JPG\|Brumunda og Brumund bru, som ble bygd i 1937.\|Aslak Kittelsen\|2013}}
	Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som «sosialt og kulturelt fjerne».<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik:		Før kommunesammenslåingen i 1964 var det stor forskjell på de to delene av Brumunddal. Mens Furnessida var noe av et sentrum i Furnes kommune, var Veldresida en utkant i Ringsaker kommune. Innbyggerne på begge sider av Brumunda var stort sett arbeidsfolk, men Furnessida hadde tidligere fått et mer urbant preg. Derfor oppfattet mange på Veldresida dem som «sosialt og kulturelt fjerne».<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 293-296.</ref> Hjørdis Hagene, født i 1918, var vokst opp på Furnessida, og hun beskrev forskjellene slik:

Kallrustad på 25. jun. 2018 kl. 10:37

2018-06-25T10:37:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 10:37
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}		{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}
	<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som ~~det~~ også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».		<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som den også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».

	Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.		Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

Kallrustad: flytter setning

2018-06-25T10:37:11Z

flytter setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 10:37
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}		{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}
	<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.		<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».

			Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

	Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>		Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>

Kallrustad: /* Etymologi */ flytter avsnitt

2018-06-25T10:35:41Z

Etymologi: flytter avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 10:35
Linje 34:		Linje 34:

	[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til.		[[Scheikomiteen]], som behandlet spørsmålet om kommunesammenslåinger nasjonalt, presenterte i 1954 fire forslag til hvordan kommuneinndelinga i Brumunddalsområdet kunne endres. Av disse fire forslagene anbefalte de forslaget om å overføre hele Veldre fra Ringsaker kommune til Furnes kommune. Dette ville nemlig skape to jevnstore kommuner sentrert om hvert sitt sentrum, nemlig Brumunddal og Moelv. Året etter ble dette imidlertid avvist med stort flertall i Ringsaker kommunestyre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 451-453.</ref> I Furnes, derimot, var det stort flertall for å innlemme Veldre.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 455-456.</ref> Utover midten av 1950-tallet begynte istedet tanken om å slå sammen Ringsaker, Furnes og Nes til én storkommune å gjøre seg gjeldende, noe som også hadde en viss støtte hos nesningene. Fylkesmannen i Hedmark, [[Alf Frydenberg]] (1896-1989), støttet også dette forslaget.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 458-459.</ref> Januar 1963 ble dette alternativet stemt gjennom i [[Stortinget]], og året etter var storkommunen Ringsaker en realitet, med Brumunddal som økonomisk sentrum. En del av administrasjonen ble imidlertid lagt til Moelv en stund til.

	~~== Etymologi ==~~
	~~Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».~~

	== Referanser ==		== Referanser ==

Kallrustad: /* Etterkrigstid og storkommune */bilde

2018-06-25T10:35:01Z

Etterkrigstid og storkommune: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 10:35
Linje 30:		Linje 30:

	== Etterkrigstid og storkommune ==		== Etterkrigstid og storkommune ==
			{{thumb\|Brumunddal - no-nb digifoto 20151127 00192 NB MIT FNR 14114.jpg\|Byliv i Brumunddal i 1954. Foran til venstre ser vi bok- og papirhandelen.\|[[Jac Brun]]}}
	I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.		I etterkrigstida fortsatte folketallet å øke. I 1945 hadde Brumunddal 2339 innbyggere, mens det var rundt 4100 innbyggere på begynnelsen av 1960-tallet. På dette tidspunktet var det demografiske forholdet mellom Veldresida og Furnessida blitt ganske jevnt, faktisk bodde et knapt flertall av innbyggerne på Veldresida, rundt 2100. I mellomkrigstida hadde identiteten som «brumunddøl» hovedsakelig vært delt av de som bodde på Furnessida, men i etterkrigstida ble dette i større grad en følelse innbyggere på begge sider av elva delte.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 443.</ref> Brumunddals nye posisjon som økonomisk sentrum for tre kommuner gjorde imidlertid kommuneinndelinga problematisk, og innad i Ringsaker var det dessuten en drakamp mellom Brumunddal og [[Moelv]]. Man begynte derfor å drøfte om kommunegrensene burde endres.

Kallrustad: lenke til Langmoen

2017-11-27T13:42:44Z

lenke til Langmoen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2017 kl. 13:42
Linje 27:		Linje 27:
	{{sitat\|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}}		{{sitat\|Vi hadde stasjonen, Meieriet, Apoteket, Posthuset, nesten alle butikka, i hvert fall de som solgte sko. Kooperativen var hos oss, fiskebutikkene, kjøttbutikkene, Frelsesarmeen, Bedehuset, dessuten alt som kunne betegnes som fornøyelses- og uteliv. For mest alle kafeene (unntatt Skalmerud’n) var hos oss. Og så kinoen!<ref>Hjørdis Hagene, ''I vår barndom'', sitert i Alsvik, ''I krig og fred'', side 293.</ref>}}

	Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod sagbruket for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av [[Framnesbrua]] ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark\|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref>		Etter hvert jevnet forskjellene seg ut mellom de to delene. Det som satte fart i veksten på Veldresida for alvor, var først og fremst gardbrukeren og trelasthandleren [[Berger Langmoen]] (1887-1950) og hans sagbrukvirksomhet på småbruket Holen fra og med 1922. Han skapte mange arbeidsplasser i ei økonomisk krisetid på 1920-tallet, og i 1934 stod [[Berger Langmoen (bedrift i Brumunddal)\|sagbruket]] for tjue prosent av Veldres skatteinntekter. På dette tidspunktet var de fleste av innbyggerne på Veldresida tilknyttet Langmoens bedrift, og det var stort sett takket være dette at folketallet økte på denne sida av Brumunddal. <ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 288-293.</ref> Stedet gikk fra utkant til sentrum for økonomisk vekst i Ringsaker kommune. Langmoen fikk også mye å si for Veldresida og Veldre for øvrig. Politisk ble han valgt inn i kommunestyret for [[Bondepartiet]] i 1925, 1928 og 1934, og han satt i menighetsrådet i kommunen. Han var svært religiøs, og øvde stor innflytelse på lokalsamfunnet også på dette feltet.<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 296-297.</ref> Brumunddal var slik blitt et service- og handelssentrum for deler av to kommuner, og med åpningen av [[Framnesbrua]] ut til Neshalvøya i 1932 ble stedet også et sentrum for mye av [[Nes i Hedmark\|Nes kommune]].<ref>Alsvik, ''I krig og fred'', side 442.</ref>

	== Etterkrigstid og storkommune ==		== Etterkrigstid og storkommune ==

Kallrustad: oppdatert folketall

2017-01-13T09:29:02Z

oppdatert folketall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2017 kl. 09:29
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}		{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}
	<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde ~~9282~~ innbyggere i ~~2012~~. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.		<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

	Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>		Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>
Linje 49:		Linje 49:
	* Thor Gotaas. ''Fra bygd til by - Historien om Brumunddal''. Ringsaker kommune, 2011.		* Thor Gotaas. ''Fra bygd til by - Historien om Brumunddal''. Ringsaker kommune, 2011.
	* {{kartverket\|130312}}		* {{kartverket\|130312}}
			*{{SSB Tettsteder 2016}}

	[[Kategori:Byer]]		[[Kategori:Byer]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 10:37
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}		{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}
	<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som ~~det~~ også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».		<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som den også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».

	Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.		Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 10:37
Linje 4:		Linje 4:
	{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}		{{thumb\|Helmer Husebyes meieri.jpg\|Helmer Husebys meieri ble opprettet i 1898.\|Larsen Og Normanns Kortforlag. Eier: Hedmarksmuseet.}}
	{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}		{{thumb\|Nederkværn bokøl.jpg\|Etikett fra Nederkværn Bryggeri, Brumunddal.}}
	<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.		<onlyinclude>'''[[Brumunddal]]''', lokalt kjent som '''«Dala»''', er et tettsted i [[Ringsaker kommune]], bystatus fra 1. januar 2010. Det er administrasjonssenter og servicesentrum i kommunen, og hadde 9723 innbyggere i 2016. Byen ligger på begge sider av elva [[Brumunda]], som det også har fått navnet sitt fra, og som historisk sett var grensa mellom [[Veldre]] i Ringsaker og [[Vang i Hedmark\|Vang]], senere [[Furnes]]. Elvenavnet «Brumunda» kommer av ''brim'', som betyr «brenning, bølgebryting», og navnet kan derfor bety «elva som bruser, skvulper».

			Historisk sett var dette et jordbruksområde som også hadde mye næringsvirksomhet, særlig knyttet til kverndrift og sagbruk. Mange av disse lå langs [[Kvernveita (Brumunddal)\|Kvernveita]], et sideløp til Brumunda. Brumunddal som tettsted vokste fram etter at [[Dovrebanen]] ble åpnet fra [[Hamar]] til [[Tretten]] i 1894, og i den følgende tida vokste det fram mye næringsvirksomhet her, blant annet ble Huseby meieri stiftet i 1898. Etter hvert vokste bebyggelsen på begge sider av elva, og byen ble et naturlig midtpunkt for store deler av tre kommuner: Ringsaker, Furnes og [[Nes i Hedmark\|Nes]]. Brumunddal som sentrum var således en viktig grunn til at Ringsaker ble samlet til storkommune i 1964. Senere har også [[Europaveg 6]] blitt anlagt langsmed tettstedet. Brumunddal ligger under [[Brumunddal/Veldre sokn]], og [[Brumunddal kirke]] ble innviet i 1965.

	Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>		Brumunddal har en del industri med tilknytning til jord- og skogbruk, særlig trevareindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Videre finnes det konfeksjons- og maskinindustri, særlig produksjon av landbruksmaskiner og landbruksutstyr. Et eksempel på dette er [[Globus Maskinfabrikk]], som ble etablert i 1911.</onlyinclude>