Bryn Tændstikfabrik - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T13:19:15Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 13:19
Linje 76:		Linje 76:
	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]		[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

PaulVIF på 25. jan. 2022 kl. 21:14

2022-01-25T21:14:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 21:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}		{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}
			{{thumb\|Arbeiderboliger Grønvoll Oslo.jpg\|I 1912 ble det oppført arbeiderboliger for bedriften i hagebystil, arkitekt [[Magnus Poulsson]] i [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75–89, idag [[Grønvoll allé]] 1–15.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1930–1935}}
	'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der [[Fyrstikkbakken (Oslo)\|Fyrstikkbakken]] tar av fra [[Smalvollveien]].		'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der [[Fyrstikkbakken (Oslo)\|Fyrstikkbakken]] tar av fra [[Smalvollveien]].

PaulVIF på 29. nov. 2021 kl. 16:41

2021-11-29T16:41:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2021 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}		{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der Fyrstikkbakken tar av fra Smalvollveien.		'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der [[Fyrstikkbakken (Oslo)\|Fyrstikkbakken]] tar av fra [[Smalvollveien]].

	Firmanavnet Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S vitner om at også et par andre fabrikker på henholdsvis Bryn og Halden osv., er etter som tiden gikk, blitt en del av bedriften. Fabrikken på Bryn var en direkte fortsettelse av en fabrikk som [[Holm Jølsen]] anla [[1862]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Denne ble i 1882 (noen kilder oppgir 1872 eller 1878) overflyttet til Bryn. Under flere forskjellige eiere var produksjonen her, med noen avbrekk, i gang frem til [[1932]]. I 1913 ble Bryn Tændstikfabrik slått sammen med [[Halden Tændstikfabrik]]. I 1927 inngikk fyrstikkfabrikkene i Aker i det amerikanske selskap International Match Corporation hvis interesser i 1936 gikk over til Svenska Tändstickaktiebolaget.		Firmanavnet Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S vitner om at også et par andre fabrikker på henholdsvis Bryn og Halden osv., er etter som tiden gikk, blitt en del av bedriften. Fabrikken på Bryn var en direkte fortsettelse av en fabrikk som [[Holm Jølsen]] anla [[1862]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Denne ble i 1882 (noen kilder oppgir 1872 eller 1878) overflyttet til Bryn. Under flere forskjellige eiere var produksjonen her, med noen avbrekk, i gang frem til [[1932]]. I 1913 ble Bryn Tændstikfabrik slått sammen med [[Halden Tændstikfabrik]]. I 1927 inngikk fyrstikkfabrikkene i Aker i det amerikanske selskap International Match Corporation hvis interesser i 1936 gikk over til Svenska Tändstickaktiebolaget.

Marianne Wiig: /* Viktig streik */ lenkefiks

2021-09-22T12:00:57Z

Viktig streik: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2021 kl. 12:00
Linje 35:		Linje 35:

	== Viktig streik ==		== Viktig streik ==
	Kvinnelige fyrstikkarbeidere gikk i 1889 til spontan streik for å få bedre betaling og bedre arbeidsforhold. Kvinnenes krav var: ”Vi forlanger kun et øre mer pr. gros og bedre sanitære forhold.” Til å begynne med var kvinnene utelukket fra de store fagforeningene. Nå dannet de sine egen organisasjon – [[Kvindelige ~~Fyrstikarbeieres~~ Forening]] - og ville kjempe for sine krav. Streiken varte i syv uker, og de oppnådde i første omgang ikke så mye, men denne streiken ble et symbol for [[arbeiderbevegelsen]] og en appell om solidaritet, men bedre lønninger fikk altså ikke.		Kvinnelige fyrstikkarbeidere gikk i 1889 til spontan streik for å få bedre betaling og bedre arbeidsforhold. Kvinnenes krav var: ”Vi forlanger kun et øre mer pr. gros og bedre sanitære forhold.” Til å begynne med var kvinnene utelukket fra de store fagforeningene. Nå dannet de sine egen organisasjon – [[Kvindelige Fyrstikarbeideres Forening]] - og ville kjempe for sine krav. Streiken varte i syv uker, og de oppnådde i første omgang ikke så mye, men denne streiken ble et symbol for [[arbeiderbevegelsen]] og en appell om solidaritet, men bedre lønninger fikk altså ikke.

	== Sykdom og plager==		== Sykdom og plager==

PaulVIF: /* Barnearbeide */

2021-08-03T12:37:05Z

Barnearbeide

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:37
Linje 12:		Linje 12:

	== Barnearbeide ==		== Barnearbeide ==
			{{utdypende artikkel\|Barnearbeid}}
	Kvinnene hadde ofte ikke noe sted å anbringe barna når de gikk på fabrikken, og de måtte derfor ta dem med. I disse tilfeller ble barna satt til å arbeide fra de var omkring 7 år. Barna var som regel flinke til å arbeide. Da fabrikktilsynsloven kom i 1892, ble det slutt med barnearbeid i fabrikken. De barn som arbeidet i fyrstikkindustrien hadde iallfall forholdsvis lett arbeid i varmt hus, men de måtte jo ferdes mellom løpende hjul, fritt roterende aksler og i fosfordamp, og bra var ikke dette.		Kvinnene hadde ofte ikke noe sted å anbringe barna når de gikk på fabrikken, og de måtte derfor ta dem med. I disse tilfeller ble barna satt til å arbeide fra de var omkring 7 år. Barna var som regel flinke til å arbeide. Da fabrikktilsynsloven kom i 1892, ble det slutt med barnearbeid i fabrikken. De barn som arbeidet i fyrstikkindustrien hadde iallfall forholdsvis lett arbeid i varmt hus, men de måtte jo ferdes mellom løpende hjul, fritt roterende aksler og i fosfordamp, og bra var ikke dette.

Marianne Wiig: /* Bjørnstjerne Bjørnson */ ref. til sitatene

2021-05-20T09:38:17Z

Bjørnstjerne Bjørnson: ref. til sitatene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2021 kl. 09:38
Linje 40:		Linje 40:

	== Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Bjørnstjerne Bjørnson ==
	I Dagbladet for 22 november 1889 er det referat fra en tale som Bjørnson holdt ved en tilstelning i Arbejdersamfundets Sal til støtte for de streikende fyrstikkarbeiderskene. Noen bruddstykker fra dikterens lange tale:		I Dagbladet for 22. november 1889 er det referat fra en tale som Bjørnson holdt ved en tilstelning i Arbejdersamfundets Sal til støtte for de streikende fyrstikkarbeiderskene. Noen bruddstykker fra dikterens lange tale:

	<blockquote>		<blockquote>
	Medens vi har det godt og lever i udluftede Rum og under sunde Vilkaar, saa er der nogen, som lider for, at vi skal leve paa den ~~Maade~~.		Medens vi har det godt og lever i udluftede Rum og under sunde Vilkaar, saa er der nogen, som lider for, at vi skal leve paa den Maaden.
	~~</blockquote>~~
	~~<blockquote>~~		Det er saaledes jeg mener, at dette med Streiker er en ren Velsignelse. De er i stedet for det, som er haardt, i stedet for Revolution – de er en ren Velsignelse, tror jeg.
	Det er saaledes jeg mener, at dette med Streiker er en ren Velsignelse. De er i stedet for det, som er haardt, i stedet for Revolution – de er en ren Velsignelse, tror jeg.
	~~</blockquote>~~

	~~<blockquote>~~		Du skal hædre din Far og Mor, at det kan gaa dig vel, og du skal længe leve i Landet.” Hva er det nu, disse gjør? Jo, de sætter ind istendenfor Far og Mor saadan en Grosserer, som holder Fabrikpiger – det er det, de gjør. De har ikke den allerringeste Hjemmel til det
	Du skal hædre din Far og Mor, at det kan gaa dig vel, og du skal længe leve i Landet.” Hva er det nu, disse gjør? Jo, de sætter ind istendenfor Far og Mor saadan en Grosserer, som holder Fabrikpiger – det er det, de gjør. De har ikke den allerringeste Hjemmel til det~~</blockquote>~~

	~~<blockquote>~~		Man kan her i landet ikke møde saadanne Forhold, uden at man møder Theologien, Religionsforkyndelsen; thi det er der, de har hentet sin Moral. Ogsaa af den Grund synes jeg, det er bra, at denne Streik kom. Vi maa gjennem denne nu engang faa et Blikk for, at her er andre Forhold end en Slaves Ejer, at dette er fri Menneskers Protest, naar de synes, at de ikke faar sin Ret. (Bifald)<ref>''Dagbladet 1889.11.22''. 18891122. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18891122_21_344_1}}, s. 2</ref>
	Man kan her i landet ikke møde saadanne Forhold, uden at man møder Theologien, Religionsforkyndelsen; thi det er der, de har hentet sin Moral. Ogsaa af den Grund synes jeg, det er bra, at denne Streik kom. Vi maa gjennem denne nu engang faa et Blikk for, at her er andre Forhold end en Slaves Ejer, at dette er fri Menneskers Protest, naar de synes, at de ikke faar sin Ret. (Bifald)
	</blockquote>		</blockquote>

	== Fosfornekrose ==		== Fosfornekrose ==
	På møtet der Bjørnson talte, var det en ung mann som hadde blitt syk av arbeidet med produksjon av fyrstikker. Arbeidslederen befalte gutten å dyppe stikker i fosfor. Gutten ville ikke, men fikk valget mellom å gjøre det eller å gå sin vei. Han måtte bøye seg for ikke å stå uten mat, drikke og husly. Knapt 3 år etter hadde han fosfornekrose. 4 uker etter at han merket sykdommen, måtte han trekke 4 tenner. Senere måtte han opereres og mistet også et stykke av overkjeven. Han gikk 5 uker uten understøttelse, deretter måtte han arbeide selv om han ble dårligere og dårligere. Han gikk og ventet til han så ble innlagt på et sykehus. Her ble han operert igjen. Det ble gjort et snitt inn til den syke kjevebenet, som så måtte hugges ut med meisel og hammer, men uten at det gikk an å kloroformere (få narkose) han.		På møtet der Bjørnson talte, var det en ung mann som hadde blitt syk av arbeidet med produksjon av fyrstikker. Arbeidslederen befalte gutten å dyppe stikker i fosfor. Gutten ville ikke, men fikk valget mellom å gjøre det eller å gå sin vei. Han måtte bøye seg for ikke å stå uten mat, drikke og husly. Knapt 3 år etter hadde han fosfornekrose. 4 uker etter at han merket sykdommen, måtte han trekke 4 tenner. Senere måtte han opereres og mistet også et stykke av overkjeven. Han gikk 5 uker uten understøttelse, deretter måtte han arbeide selv om han ble dårligere og dårligere. Han gikk og ventet til han så ble innlagt på et sykehus. Her ble han operert igjen. Det ble gjort et snitt inn til den syke kjevebenet, som så måtte hugges ut med meisel og hammer, men uten at det gikk an å kloroformere (få narkose) han.

Ole Peter: Bjørnson holdt sin tale 21. november i Arbejdersamfundets Sal, ikke på Etterstad. KIlde: Dagbladet 22. november 1889.

2021-05-17T06:19:32Z

Bjørnson holdt sin tale 21. november i Arbejdersamfundets Sal, ikke på Etterstad. KIlde: Dagbladet 22. november 1889.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 06:19
Linje 40:		Linje 40:

	== Bjørnstjerne Bjørnson ==		== Bjørnstjerne Bjørnson ==
	I Dagbladet for 22 november 1889 er det referat fra en tale som Bjørnson holdt ved en tilstelning ~~på [[Etterstad]]~~ til støtte for de streikende fyrstikkarbeiderskene. Noen bruddstykker fra dikterens lange tale:		I Dagbladet for 22 november 1889 er det referat fra en tale som Bjørnson holdt ved en tilstelning i Arbejdersamfundets Sal til støtte for de streikende fyrstikkarbeiderskene. Noen bruddstykker fra dikterens lange tale:

	<blockquote>		<blockquote>

Ole Peter: /* Barnearbeide */

2021-05-17T06:08:11Z

Barnearbeide

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2021 kl. 06:08
Linje 12:		Linje 12:

	== Barnearbeide ==		== Barnearbeide ==
	Kvinnene hadde ofte ikke noe sted å anbringe barna når de gikk på fabrikken, og de måtte derfor ta dem med. I disse tilfeller ble barna satt til å arbeide fra de var omkring 7 år. Barna var som regel flinke til å arbeide. Da ~~arbeidervernloven~~ kom i ~~1895~~, ble det slutt med barnearbeid i fabrikken. De barn som arbeidet i fyrstikkindustrien hadde iallfall forholdsvis lett arbeid i varmt hus, men de måtte jo ferdes mellom løpende hjul, fritt roterende aksler og i fosfordamp, og bra var ikke dette.		Kvinnene hadde ofte ikke noe sted å anbringe barna når de gikk på fabrikken, og de måtte derfor ta dem med. I disse tilfeller ble barna satt til å arbeide fra de var omkring 7 år. Barna var som regel flinke til å arbeide. Da fabrikktilsynsloven kom i 1892, ble det slutt med barnearbeid i fabrikken. De barn som arbeidet i fyrstikkindustrien hadde iallfall forholdsvis lett arbeid i varmt hus, men de måtte jo ferdes mellom løpende hjul, fritt roterende aksler og i fosfordamp, og bra var ikke dette.

	I 1879 var det 496 barn i denne industrien. I 1875 var man, etter gammel skikk, voksen ved 15-årsalderen og i stand til å gjøre manns arbeid. Det luktet sterkt av barna fra fyrstikkfabrikken som av skolekameratene ble kalt for ”svovelokser”. Det var ikke alle som ville sitte ved siden av dem på pulten, og i friminuttene burde de helst holde seg for seg selv.		I 1879 var det 496 barn i denne industrien. I 1875 var man, etter gammel skikk, voksen ved 15-årsalderen og i stand til å gjøre manns arbeid. Det luktet sterkt av barna fra fyrstikkfabrikken som av skolekameratene ble kalt for ”svovelokser”. Det var ikke alle som ville sitte ved siden av dem på pulten, og i friminuttene burde de helst holde seg for seg selv.

Cnyborg på 28. apr. 2017 kl. 13:59

2017-04-28T13:59:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2017 kl. 13:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der Fyrstikkbakken tar av fra Smalvollveien.		'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der Fyrstikkbakken tar av fra Smalvollveien.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-17T08:35:28Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2013 kl. 08:35
Linje 77:		Linje 77:

	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}
	[[Kategori:Industri og handverk i Oslo kommune]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[kategori:Bydel Gamle Oslo]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2022 kl. 21:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}		{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}
			{{thumb\|Arbeiderboliger Grønvoll Oslo.jpg\|I 1912 ble det oppført arbeiderboliger for bedriften i hagebystil, arkitekt [[Magnus Poulsson]] i [[Grenseveien (Oslo)\|Grenseveien]] 75–89, idag [[Grønvoll allé]] 1–15.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1930–1935}}
	'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der [[Fyrstikkbakken (Oslo)\|Fyrstikkbakken]] tar av fra [[Smalvollveien]].		'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der [[Fyrstikkbakken (Oslo)\|Fyrstikkbakken]] tar av fra [[Smalvollveien]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2021 kl. 16:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}		{{thumb\|Bryn Tændstikfabrik.jpg\|Flyfoto av Bryn Tændstikfabrik omkr. 1939.\|Helge Skappel / Widerøes Flyveselskap}}
	'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der Fyrstikkbakken tar av fra Smalvollveien.		'''[[Bryn Tændstikfabrik\|A/S Bryn Tændstikfabrik]]''' i [[Christiania]] var i [[1906]] Norges nest største fyrstikkfabrikk og produserte mellom 90 og 100 000 000 esker. Fabrikken lå der [[Fyrstikkbakken (Oslo)\|Fyrstikkbakken]] tar av fra [[Smalvollveien]].

	Firmanavnet Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S vitner om at også et par andre fabrikker på henholdsvis Bryn og Halden osv., er etter som tiden gikk, blitt en del av bedriften. Fabrikken på Bryn var en direkte fortsettelse av en fabrikk som [[Holm Jølsen]] anla [[1862]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Denne ble i 1882 (noen kilder oppgir 1872 eller 1878) overflyttet til Bryn. Under flere forskjellige eiere var produksjonen her, med noen avbrekk, i gang frem til [[1932]]. I 1913 ble Bryn Tændstikfabrik slått sammen med [[Halden Tændstikfabrik]]. I 1927 inngikk fyrstikkfabrikkene i Aker i det amerikanske selskap International Match Corporation hvis interesser i 1936 gikk over til Svenska Tändstickaktiebolaget.		Firmanavnet Bryn-Halden & Nitedals Tændstikfabrik A/S vitner om at også et par andre fabrikker på henholdsvis Bryn og Halden osv., er etter som tiden gikk, blitt en del av bedriften. Fabrikken på Bryn var en direkte fortsettelse av en fabrikk som [[Holm Jølsen]] anla [[1862]] i [[Enebakk kommune\|Enebakk]]. Denne ble i 1882 (noen kilder oppgir 1872 eller 1878) overflyttet til Bryn. Under flere forskjellige eiere var produksjonen her, med noen avbrekk, i gang frem til [[1932]]. I 1913 ble Bryn Tændstikfabrik slått sammen med [[Halden Tændstikfabrik]]. I 1927 inngikk fyrstikkfabrikkene i Aker i det amerikanske selskap International Match Corporation hvis interesser i 1936 gikk over til Svenska Tändstickaktiebolaget.