Bryn teglverk - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 07:26

2023-05-09T07:26:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i [[Oslo]]. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].

	Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892, etter at eieren [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten]] døde. Pedersen var både disponent og styreformann for begge verkene.		Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892, etter at eieren [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten]] døde. Pedersen var både disponent og styreformann for begge verkene.
Linje 6:		Linje 6:
	Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.		Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.

	Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etter hvert		Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etter hvert over som hovedaksjonær og disponent.
	over som hovedaksjonær og disponent.

	I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.		I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:37:10Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:37
Linje 6:		Linje 6:
	Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.		Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.

	Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok ~~etterhvert~~ over som hovedaksjonær og disponent.		Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etter hvert
			over som hovedaksjonær og disponent.

	I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.		I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 12:28

2021-05-07T12:28:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 12:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].

	Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 ~~og han~~ var både disponent og styreformann for begge verkene.		Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892, etter at eieren [[Wilhelm Stenersen]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)\|Tveten]] døde. Pedersen var både disponent og styreformann for begge verkene.

	Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.		Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 11:44

2021-05-07T11:44:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under samarbeid}}~~
	{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].
Linje 5:		Linje 4:
	Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 og han var både disponent og styreformann for begge verkene.		Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 og han var både disponent og styreformann for begge verkene.

	I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. De måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.		Bryn teglverk produserte murstein, takstein og drensrør. Branner i 1917, 1922 og 1950 medførte gjenoppbygginger og moderniseringer. Ganske tidlig fikk verket kolbestempler for murstein- og rørproduksjonen, men taksteinen ble formet for hånd helt til eksenterpresser ble installert under første verdenskrig. Ringovnen var av middels størrelse og hadde vært fra begynnelsen. Leiruttaket var i nærheten og i 1920-årene ble det anskaffet strengpresser og kabelbane med kjedegravemaskin i leirfeltet.

			Pedersens sønn, ingeniør Ragnar Hartvig Pedersen (1900-1964), tok etterhvert over som hovedaksjonær og disponent.

			I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. Ragnar Hartvig Pedersen måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.

	Tomten hvor Bryn teglverk sto har i dag adressen [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 8.		Tomten hvor Bryn teglverk sto har i dag adressen [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 8.

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 11:20

2021-05-07T11:20:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 11:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{under samarbeid}}		{{under samarbeid}}
	{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for Kristiania teglverk og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for [[Kristiania teglverk]] og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].

	Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 og han var både disponent og styreformann for begge verkene.		Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 og han var både disponent og styreformann for begge verkene.

PaulVIF: /* Kilder */

2021-05-07T11:11:00Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 11:11
Linje 11:		Linje 11:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Bryn_Teglverk Bryn Teglvek] i ''[[Oslo byleksikon]]''		* [https://www.oslobyleksikon.no/side/Bryn_Teglverk Bryn Teglvek] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* [https://www.teglverk.no/teglverk/123-bryn-teglverk Bryn teglverk] på		* [https://www.teglverk.no/teglverk/123-bryn-teglverk Bryn teglverk] på Norsk historisk teglverkdatabase

	{{Artikkelkoord\|59.91105\|N\|10.82435\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.91105\|N\|10.82435\|Ø}}

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 09:32

2021-05-07T09:32:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{under samarbeid}}		{{under samarbeid}}
	{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54.		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54, langsmed [[Hovedbanen]] nordøst for Kristiania teglverk og [[Den Norske Zinkhvidt-Fabrik]].

	~~Bryn teglverk overtok~~ i 1930/31 [[Høyenhall teglverk]] fra 1892.		Verket ble i 1909 omdannet til aksjeselskap og senere solgt til industrigründeren Hartvig Pedersen (1873-1946). I 1930/31 kjøpte Pedersen også [[Høyenhall teglverk]] fra 1892 og han var både disponent og styreformann for begge verkene.

	~~Bedriften~~ måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra. Tomten hvor ~~teglverket~~ sto har i dag adressen [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 8.		I 1957 beskjeftiget de to bedriftene til sammen rundt 80 personer. De måtte gi opp driften i de vanskelige 1960-åra.

			Tomten hvor Bryn teglverk sto har i dag adressen [[Nils Hansens vei (Oslo)\|Nils Hansens vei]] 8.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 09:20

2021-05-07T09:20:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 09:20
Linje 1:		Linje 1:
			{{under samarbeid}}
	{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste ~~teglverkeet~~ i Bryn-området i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54.		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverket i [[Bryn (Oslo)\|Bryn-området]] i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54.

	Bryn teglverk overtok i 1930/31 [[Høyenhall teglverk]] fra 1892.		Bryn teglverk overtok i 1930/31 [[Høyenhall teglverk]] fra 1892.

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 07:58

2021-05-07T07:58:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 07:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}		{{thumb\|Bryn teglverk.jpg\|Bryn teglverk med [[Hovedbanen]] i forkant.\|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]\|1933}}
	'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverkeet i Bryn-området i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54.		'''[[Bryn teglverk]]''' er det eldste teglverkeet i Bryn-området i Oslo. Det ble opprettet av I. C. Helgesen i 1874 og lå i [[Tvetenveien]] 54.

PaulVIF på 7. mai 2021 kl. 07:57

2021-05-07T07:57:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2021 kl. 07:57
Linje 10:		Linje 10:
	* [https://www.teglverk.no/teglverk/123-bryn-teglverk Bryn teglverk] på		* [https://www.teglverk.no/teglverk/123-bryn-teglverk Bryn teglverk] på

	{{Artikkelkoord\|		{{Artikkelkoord\|59.91105\|N\|10.82435\|Ø}}
	[[Kategori:Teglverk]]		[[Kategori:Teglverk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]