Bugøynes - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Bosetting og innvandring i Bugøynes */

2023-05-09T06:38:43Z

Bosetting og innvandring i Bugøynes

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 06:38
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>		<onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>

	Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen\|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä\|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä\|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etter hvert		Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen\|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä\|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä\|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etter hvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>
	hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	Bugøynes og utviklingen av bosetningen i bygda var, utover 1800-tallet, ikke gjenstand for samme oppmerksomhet som resten av [[Sør-Varanger]], når det gjaldt å sikre norske interesser. Dette til tross for at bosetningen her etter 1860 besto av nærmere 100% emigranter fra Finland og Sverige. Den manglende oppmerksomheten omkring utviklingen på Bugøynes skyldtes at stedet ikke hadde vært oppfattet som fellesdistriktet, men som en del av Norge.		Bugøynes og utviklingen av bosetningen i bygda var, utover 1800-tallet, ikke gjenstand for samme oppmerksomhet som resten av [[Sør-Varanger]], når det gjaldt å sikre norske interesser. Dette til tross for at bosetningen her etter 1860 besto av nærmere 100% emigranter fra Finland og Sverige. Den manglende oppmerksomheten omkring utviklingen på Bugøynes skyldtes at stedet ikke hadde vært oppfattet som fellesdistriktet, men som en del av Norge.

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:38:44Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:38
Linje 7:		Linje 7:
	<onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>		<onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>

	Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen\|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä\|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä\|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, ~~etterhvert~~ hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen\|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä\|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä\|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etter hvert
			hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	Bugøynes og utviklingen av bosetningen i bygda var, utover 1800-tallet, ikke gjenstand for samme oppmerksomhet som resten av [[Sør-Varanger]], når det gjaldt å sikre norske interesser. Dette til tross for at bosetningen her etter 1860 besto av nærmere 100% emigranter fra Finland og Sverige. Den manglende oppmerksomheten omkring utviklingen på Bugøynes skyldtes at stedet ikke hadde vært oppfattet som fellesdistriktet, men som en del av Norge.		Bugøynes og utviklingen av bosetningen i bygda var, utover 1800-tallet, ikke gjenstand for samme oppmerksomhet som resten av [[Sør-Varanger]], når det gjaldt å sikre norske interesser. Dette til tross for at bosetningen her etter 1860 besto av nærmere 100% emigranter fra Finland og Sverige. Den manglende oppmerksomheten omkring utviklingen på Bugøynes skyldtes at stedet ikke hadde vært oppfattet som fellesdistriktet, men som en del av Norge.

Kallrustad: Teksterstatting – «med med» til «med»

2022-08-04T08:13:36Z

Teksterstatting – «med med» til «med»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 08:13
Linje 18:		Linje 18:
	Fra 1860-årene og til 1906 var Bugøynes eneste tettbebyggelse i Sør-Varanger. Bugøynes var meget søkt som fiskevær. Det var nært til fiskeplassene og nært til Vadsø med mange fiskeoppkjøpere. Den eneste næringsvei av betydning var fiske. Det ble fisket torsk, sei, laks, sild og lodde. Stedet var et viktig fiskevær, og startet med handel i 1803. Bugøynes var lenge det eneste stedet i Sør-Varanger hvor man brukte garn til fangst av torsk og sei, og skal også være stedet man begynte med [[laksefiske]] i sjøen. Det skal ha vært i 1879, da fangstmannen Johan Pedersen fra Bugøynes satte garn ved [[Revholmen]] i Kjøfjord.		Fra 1860-årene og til 1906 var Bugøynes eneste tettbebyggelse i Sør-Varanger. Bugøynes var meget søkt som fiskevær. Det var nært til fiskeplassene og nært til Vadsø med mange fiskeoppkjøpere. Den eneste næringsvei av betydning var fiske. Det ble fisket torsk, sei, laks, sild og lodde. Stedet var et viktig fiskevær, og startet med handel i 1803. Bugøynes var lenge det eneste stedet i Sør-Varanger hvor man brukte garn til fangst av torsk og sei, og skal også være stedet man begynte med [[laksefiske]] i sjøen. Det skal ha vært i 1879, da fangstmannen Johan Pedersen fra Bugøynes satte garn ved [[Revholmen]] i Kjøfjord.

	Tidligere hadde dette laksefisket vært drevet av [[Skoltesamer\|skoltesamene]]. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske, først med garn og senere ~~med~~ med nøter.<ref>"Noen av bygdene i Sør-Varanger" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> Rundt år 1900 begynte laksefiske etter vestlandsmodellen med [[kilenot]]. Laksefisket varte i ca. fire måneder. Det var fredning i helgene, fra lørdagskveld til morgenen på mandager. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske. Her ble det fisket mest laks i hele landet. Egen lakselov av 1905 førte til regulering med krav om faste lakseplasser i området. Fiskerne måtte da sende inn søknad om å få sine faste lakseplasser. Politiet fordelte disse plassene. Laksefisket fikk en meget stor betydning for bosettingen i fjordstrøkene. Fiskeoppkjøperne pakket fisken i kasser, som de sendte sørover. Laksen ble en stor eksportvare for bygda.<ref>"Hovednæringen var fiske" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		Tidligere hadde dette laksefisket vært drevet av [[Skoltesamer\|skoltesamene]]. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske, først med garn og senere med nøter.<ref>"Noen av bygdene i Sør-Varanger" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref> Rundt år 1900 begynte laksefiske etter vestlandsmodellen med [[kilenot]]. Laksefisket varte i ca. fire måneder. Det var fredning i helgene, fra lørdagskveld til morgenen på mandager. Lenge var Bugøynes senteret for laksefiske. Her ble det fisket mest laks i hele landet. Egen lakselov av 1905 førte til regulering med krav om faste lakseplasser i området. Fiskerne måtte da sende inn søknad om å få sine faste lakseplasser. Politiet fordelte disse plassene. Laksefisket fikk en meget stor betydning for bosettingen i fjordstrøkene. Fiskeoppkjøperne pakket fisken i kasser, som de sendte sørover. Laksen ble en stor eksportvare for bygda.<ref>"Hovednæringen var fiske" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	=== Husdyrhold ===		=== Husdyrhold ===

PaulVIF: koord

2021-08-29T06:40:49Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2021 kl. 06:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}
	'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ~~ved~~ [[Varangerfjorden~~]] rett sør for [[Vadsø~~]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger innenfor Bugøya på sørsiden av [[Varangerfjorden]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].		Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].
Linje 50:		Linje 50:
	<references />		<references />

			{{Artikkelkoord\|69.9717\|N\|29.6365\|Ø}}
	[[Kategori:Fiskevær]]		[[Kategori:Fiskevær]]
	[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]		[[Kategori:Sør-Varanger kommune]]

Kallrustad på 10. jun. 2021 kl. 11:40

2021-06-10T11:40:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}
	'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport~~. I~~ dag bor det ca. 200 mennesker ~~i Bugøynes~~. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport, og i dag bor det ca. 200 mennesker her. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].		Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].

Kallrustad: Utdrag og F-merking

2021-06-10T11:39:34Z

Utdrag og F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 11:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}
	'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes. </onlyinclude><ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].		Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].

	== Bosetting og innvandring i Bugøynes ==		== Bosetting og innvandring i Bugøynes ==
	I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.<ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>		<onlyinclude>I 1760-årene har det bodd samer i Bugøynes. Etter grensedelingen med Sverige i 1751 ble Bugøynes regnet til Norge og ikke til fellesdistriktene som de øvrige deler av kommunen. Den spredte faste bosetting av samer og nordmenn skapte ikke noen tett bebyggelse slik den sterke innvandringen fra Finland gjorde i 1850-60 årene.</onlyinclude><ref>"Norsk kolonisering av det nye landet" ''i [Sør-Varangers historie]''. Utg. Historielaget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011060906130}}.</ref>

	Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen\|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä\|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä\|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etterhvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		Bugøynes ble bosatt av finske og svenske emigranter på 1800-tallet. De første innvandrerne slo seg ned rundt 1840. De svenske emigrantene kom stort sett fra [[Tornedalen\|Tornedalsområdene]], mens den finske emigrantstrømmen kom fra et større område som omfattet Lapplands len ned til [[Oulu]] i [[Norra Österbotten]]. De fleste innvandrerne som kom til Bugøynes kom fra [[Sodankylä\|Sodankylädistriket]] og [[Kittilä\|Kittiläområdet]]. Fiske ved fjorder langs hele ishavskysten ga arbeid til innvandrere både på hav og på land, til alle årstider. Bygdene rundt Varangerfjorden ble godt kjent i Finland og Sverige. Det var vanlig at menn kom til bygdene for å fiske, etterhvert hendte det at de bosatte seg, mens kone og barn fulgte etter på et senere tidspunkt.<ref>"Bosetning i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fiskeindustri]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Referanser */

2020-04-15T11:47:58Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 11:47
Linje 55:		Linje 55:
	[[Kategori:Fiskeindustri]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Thumb-mal på bilde, overskrift-formatering og F-merkingsforslag!

2020-04-15T11:46:49Z

Thumb-mal på bilde, overskrift-formatering og F-merkingsforslag!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2020 kl. 11:46
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg~~\|miniatyr~~\|Bugøynes ved Vestersandfjæra. ~~Foto:~~ Magnus Berg, 1996~~. ]]~~ '''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		{{thumb\|Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|Bugøynes ved Vestersandfjæra.\|Magnus Berg\|1996}}
			'''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].		Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].
Linje 12:		Linje 13:
	Faktorer som påvirket utvandring fra [[Finland\|Nord-Finland]] og [[Sverige\|Nord-Sverige]] var at det på midten av 1800-tallet var nedgangstider i disse områdene. De store hungersårene var i 1867 og 1868, men også årene før hadde det vært uår. Det var avlingssvikt som resulterte i nød, sult og sykdommer.<ref>Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		Faktorer som påvirket utvandring fra [[Finland\|Nord-Finland]] og [[Sverige\|Nord-Sverige]] var at det på midten av 1800-tallet var nedgangstider i disse områdene. De store hungersårene var i 1867 og 1868, men også årene før hadde det vært uår. Det var avlingssvikt som resulterte i nød, sult og sykdommer.<ref>Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	= Næringer =		== Næringer ==

	=== Fiske ===		=== Fiske ===
Linje 22:		Linje 23:
	Husdyrhold og andre binæringer har hatt stor betydning for fiskeværets befolkning. Som binæring kunne folk i bygda blant annet selge melk. Fra oversikten over husdyrhold og netto inntekt ved salg av melk i Bugøynes i 1929, står det oppført: antall kyr 29, samlet inntekt kr. 3976,-, inntekt pr. ku kr. 137,-. I de fleste familier hadde de kyr og sauer. Av kyr fikk de melk, og av sauer fikk de ull til votter, sokker, strømper og andre klær. Sauene ble klippet to ganger i året. Det var også noen som hadde hester i bygda. De ble brukt til all slags arbeid, både til jordbruk og arbeid med fisk. Hestene fraktet blant annet fisk til hjellene for henging.<ref>s. 41 i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		Husdyrhold og andre binæringer har hatt stor betydning for fiskeværets befolkning. Som binæring kunne folk i bygda blant annet selge melk. Fra oversikten over husdyrhold og netto inntekt ved salg av melk i Bugøynes i 1929, står det oppført: antall kyr 29, samlet inntekt kr. 3976,-, inntekt pr. ku kr. 137,-. I de fleste familier hadde de kyr og sauer. Av kyr fikk de melk, og av sauer fikk de ull til votter, sokker, strømper og andre klær. Sauene ble klippet to ganger i året. Det var også noen som hadde hester i bygda. De ble brukt til all slags arbeid, både til jordbruk og arbeid med fisk. Hestene fraktet blant annet fisk til hjellene for henging.<ref>s. 41 i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	=== Hovednæringene i dag ===		== Hovednæringene i dag ==
	I dag (2020) er hovednæringen i Bugøynes fiske og kongekrabbefangst. Bygda blir kalt for kongekrabbe-hovedstad. Selskapet [[Norwegian King Crab]], med hovedsete i Bugøynes, eksporterer kongekrabbe til hele verden. Antall turister har også økt i fiskeværet, noe som har gjort at turistnæringen har vokst. Bugøynes har hatt en sterk nedgang i verdiskapning fra primærnæringene de siste 20 år. I perioden 2000-2019 har antall arbeidsplasser i sjømatnæring og annen primærnæring blitt redusert, det samme er tilfellet i privat næring.<ref>http://sorvarangerutvikling.no/2019/10/29/vekst-i-bugoynes-gjennom-satsing-pa-okt-verdiskapning-innen-sjomatnaeringen-par-rekruttering-skal-prioriteres-gjennom-a-tilby-helarige-arbeidsplasser/</ref>		I dag (2020) er hovednæringen i Bugøynes fiske og kongekrabbefangst. Bygda blir kalt for kongekrabbe-hovedstad. Selskapet [[Norwegian King Crab]], med hovedsete i Bugøynes, eksporterer kongekrabbe til hele verden. Antall turister har også økt i fiskeværet, noe som har gjort at turistnæringen har vokst. Bugøynes har hatt en sterk nedgang i verdiskapning fra primærnæringene de siste 20 år. I perioden 2000-2019 har antall arbeidsplasser i sjømatnæring og annen primærnæring blitt redusert, det samme er tilfellet i privat næring.<ref>http://sorvarangerutvikling.no/2019/10/29/vekst-i-bugoynes-gjennom-satsing-pa-okt-verdiskapning-innen-sjomatnaeringen-par-rekruttering-skal-prioriteres-gjennom-a-tilby-helarige-arbeidsplasser/</ref>

	= Skole og religion =		== Skole og religion ==
	I folketellingen av 1865 er det oppført at 9 personer i bygda forstår norsk. De fleste innvandrerne var lesekyndige. Flere hadde med seg bøker. "Sions sanger og salmer" og "Utvalgte salmer og sanger" var de vanligste salmebøkene blant [[Læstadianere\|læstadianerne]]. En religiøs tekstskrivingstradisjon med religiøse sanger og taler var mer naturlig enn annen litteratur på den tiden, fordi læstadianismen var den dominerende bevegelsen i flere finske bosettingsområder.<ref>"Kristendom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		I folketellingen av 1865 er det oppført at 9 personer i bygda forstår norsk. De fleste innvandrerne var lesekyndige. Flere hadde med seg bøker. "Sions sanger og salmer" og "Utvalgte salmer og sanger" var de vanligste salmebøkene blant [[Læstadianere\|læstadianerne]]. En religiøs tekstskrivingstradisjon med religiøse sanger og taler var mer naturlig enn annen litteratur på den tiden, fordi læstadianismen var den dominerende bevegelsen i flere finske bosettingsområder.<ref>"Kristendom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

Linje 34:		Linje 35:
	Den skjerpede språkpolitikken fikk også følger for utgivelse av lærebøker med dobbel tekst. I 1884 og tiden etterpå kom det ikke ut flere finsk-norske lærebøker til bruk i skolen. Dette gjaldt også i kristendomsundervisningen, hvor norsk tekst skulle legges til grunn når læreren gjennomgikk pensum. Alle finske og samiske barn skulle lære å lese, snakke og skrive på norsk. Dette falt ikke i god jord hos [[Læstadianere\|læstadianerne]]. I Bugøynes uteble den forventede fremgangen i norsk. De sosiale kreftene utenfor skolen gjorde slik at barna fikk få muligheter til å praktisere det norske språket. Språket hjemme var finsk. Samtalene i skolegården foregikk ofte på finsk. De finskspråklige barna var i flertall på skolen og i skolegården. Dette gjør at det finske også står sterkt i Bugøynes i dag (2020).<ref>"Skole og Kristensdom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		Den skjerpede språkpolitikken fikk også følger for utgivelse av lærebøker med dobbel tekst. I 1884 og tiden etterpå kom det ikke ut flere finsk-norske lærebøker til bruk i skolen. Dette gjaldt også i kristendomsundervisningen, hvor norsk tekst skulle legges til grunn når læreren gjennomgikk pensum. Alle finske og samiske barn skulle lære å lese, snakke og skrive på norsk. Dette falt ikke i god jord hos [[Læstadianere\|læstadianerne]]. I Bugøynes uteble den forventede fremgangen i norsk. De sosiale kreftene utenfor skolen gjorde slik at barna fikk få muligheter til å praktisere det norske språket. Språket hjemme var finsk. Samtalene i skolegården foregikk ofte på finsk. De finskspråklige barna var i flertall på skolen og i skolegården. Dette gjør at det finske også står sterkt i Bugøynes i dag (2020).<ref>"Skole og Kristensdom" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	= Bruken av kven-begrepet i Bugøynes =		== Bruken av kven-begrepet i Bugøynes ==
	'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvener&oldid=1335513</ref> Blant befolkningen i Bugøynes har ikke ordet "kven" blitt brukt. De fleste i fiskeværet opplevde ordet som en negativ betegnelse, og derfor unngikk man å bruke det. Debatten om kven-begrepet har blusset opp flere ganger de siste tiårene, og er spesielt pågående i dag (2020).<ref>"Bruken av kvenbegrepet i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>		'''[[Kvener]]''', også kalt ''norskfinner'', ''kven-finner'', ''finskættede'' eller ''etterkommere av finske innvandrere'', er medlemmer av ei folkegruppe med kjerneområde i [[Nord-Norge]] og med [[Finland\|finsk]] opphav.<ref>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Kvener&oldid=1335513</ref> Blant befolkningen i Bugøynes har ikke ordet "kven" blitt brukt. De fleste i fiskeværet opplevde ordet som en negativ betegnelse, og derfor unngikk man å bruke det. Debatten om kven-begrepet har blusset opp flere ganger de siste tiårene, og er spesielt pågående i dag (2020).<ref>"Bruken av kvenbegrepet i Bugøynes" i Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.</ref>

	= Kilder =		== Kilder ==
	* ''Lane, Pia. "Språkskifte og identitet blant kvener og canada-finner" i Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.		* ''Lane, Pia. "Språkskifte og identitet blant kvener og canada-finner" i Kvenene: i går og i dag''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.
	* Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.		* Salangi, Alf: ''Bugøynes-Pykeijä''. Utg. Hugin. 2010. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013030506231}}.

Evelyntf på 14. apr. 2020 kl. 13:04

2020-04-14T13:04:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2020 kl. 13:04
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|miniatyr\|Bugøynes ved Vestersandfjæra. Foto: Magnus Berg, 1996. ]] '''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme og ~~kongekrabbefangst~~. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>		[[Fil:Bugønes. Foto- Magnus Berg.jpg\|miniatyr\|Bugøynes ved Vestersandfjæra. Foto: Magnus Berg, 1996. ]] '''[[Bugøynes]]''' ([[Finsk]]/[[Kvensk]]: Pykeijä, [[Nordsamisk]]: Buođggák) er et fiskevær i [[Sør-Varanger kommune]] i [[Finnmark]], som ligger ved [[Varangerfjorden]] rett sør for [[Vadsø]]. Bygda ble befolket av finske innvandrere på 1800-tallet. Finsk er et språk som brukes daglig, derfor har fiskeværet fått kallenavnet Pikku-Suomi på finsk ([[norsk]]: Lille-Finland). Hovednæringene i Bugøynes er fiske, turisme, kongekrabbefangst og eksport. I dag bor det ca. 200 mennesker i Bugøynes.<ref>''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015020208033}}.</ref>

	Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].		Bygda har forbindelse gjennom [[fylkesvei 355]].

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-23T15:17:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 15:17
Linje 54:		Linje 54:
	[[Kategori:Fiskeindustri]]		[[Kategori:Fiskeindustri]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]
			{{bm}}