Burud (Bærum gnr. 113) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:57Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 113		\| gnr = 113
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: /* Kleiva */ lenke

2018-01-16T08:20:37Z

Kleiva: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jan. 2018 kl. 08:20
Linje 39:		Linje 39:

	== Kleiva ==		== Kleiva ==
	Bruksnr. 113/2 var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien [[Collett]]/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.		[[Kleiva (Bærum gnr. 113/2)\|Bruksnr. 113/2]], var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien [[Collett]]/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.

	== Sleaskjulet ==		== Sleaskjulet ==

Kallrustad på 24. okt. 2017 kl. 07:11

2017-10-24T07:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:11
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}

	'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.		'''[[Burud (Bærum gnr. 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
Linje 46:		Linje 46:

	== Helgerud ==		== Helgerud ==
	Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.		[[Helgerud (Bærum gnr. 113/7)\|Bruksnr. 113/7]], var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.

	== Solli ==		== Solli ==

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Burud (Bærum gnr 113) til Burud (Bærum gnr. 113)

2017-10-24T07:10:34Z

Kallrustad flyttet siden Burud (Bærum gnr 113) til Burud (Bærum gnr. 113)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:10

PaulVIF på 5. okt. 2017 kl. 21:12

2017-10-05T21:12:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2017 kl. 21:12
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Middelalderen]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = Lommedalen		\| sted = Lommedalen
Linje 17:		Linje 17:
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type =		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr =		\| gateadr =
	\| postnr =		\| postnr =

Kallrustad: /* Husmannsplasser */ Dølaløkka

2017-07-28T11:07:31Z

Husmannsplasser: Dølaløkka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2017 kl. 11:07
Linje 25:		Linje 25:

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
	I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: [[Burudhaugen\|Haugen]], Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.		I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: [[Burudhaugen\|Haugen]], Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og [[Dølaløkka under Burud\|Dølaløkka]]. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.

	== Søndre Burud ==		== Søndre Burud ==

Kallrustad: infoboks

2017-06-26T07:34:51Z

infoboks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 07:34
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Burud
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted = Lommedalen
			\| sokn =
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 113
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.		'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.

Kallrustad: formatert

2017-06-26T07:26:06Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2017 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~		'''[[Burud (Bærum gnr 113)\|Burud]]''', gårdsnr. 113 i [[Bærum kommune\|Bærum]], var en [[halvgård]] ryddet i [[middelalderen]]. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i [[Oslo domkirke]]. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av [[Bærums Verk]] i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med [[leilending]]er. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde [[bekkekvern]] ved Sagbakkfossen i [[Burudelva]] (Burudvannsbekken) som kommer fra [[Burudvann]]. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På [[Annikhaugen]] 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort [[gravfelt]] med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at [[Anna Krefting d.y.]] på folkemunne ble kalt Anniken.
	Burud, gårdsnr. 113 i Bærum, var en halvgård ryddet i middelalderen. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i Oslo domkirke. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med ~~leilendinger~~. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På Annikhaugen 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort gravfelt med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at Anna Krefting d.y. på folkemunne ble kalt Anniken.

	Husmannsplasser		== Husmannsplasser ==
			I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: [[Burudhaugen\|Haugen]], Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.

	~~I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: Haugen, Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud, og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.~~		== Søndre Burud ==

	Søndre Burud

	Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.		Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.

	Nordre Burud		== Nordre Burud ==

	Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.		Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.

	Haugen (Burudhaugen)		== Haugen (Burudhaugen) ==

	Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.		Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.

	Kleiva		== Kleiva ==
			Bruksnr. 113/2 var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien [[Collett]]/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.
	Bruksnr. 113/2 var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien Collett/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.

	Sleaskjulet		== Sleaskjulet ==

	Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.		Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.

	Helgerud		== Helgerud ==

	Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.		Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.

	Solli		== Solli ==

	Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.		Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.

	Dølaløkka		== Dølaløkka ==
			Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud. Den lå ved vinterveien mot [[Vensåsseter\|Vensåssetra]].

	~~Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud~~. ~~Den lå ved vinterveien mot Vensåssetra.~~		{{artikkelkoord\|59.9598594539058\|N\|10.502767692065413\|Ø}}

	~~Burudgårdenes innmark ble lagt ut til golfbane 1990~~.

	{{~~artikkelkoord\|59.9598594539058\|N\|10.502767692065413\|Ø~~}}		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Lommedalen]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: under arbeid

2017-06-23T10:36:04Z

under arbeid

Ny side

{{under arbeid}}
Burud, gårdsnr. 113 i Bærum, var en halvgård ryddet i middelalderen. Navnet kommer av at det har stått en høybu der gården ble ryddet, altså: «rydningen med bua». De eldste eierne vi kjenner til, ga i 1490 gården til St. Andreas' alter i Oslo domkirke. Burud tilhørte kirken til den ble kjøpt av Bærums Verk i 1683. Gården ble i mange år drevet direkte under Bærums Verk med leilendinger. Fra 1759 var det to brukere på Burud. Burud hadde bekkekvern ved Sagbakkfossen i Burudelva (Burudvannsbekken) som kommer fra Burudvann. Burudsaga var en flomsag ved Sagbakkfossen i bruk for Burudgårdenes eget behov av saget virke. På Annikhaugen 200 m vest for Sleaskjulet ligger et stort gravfelt med minst 5 røyser. Navnet kan komme av at Anna Krefting d.y. på folkemunne ble kalt Anniken.

Husmannsplasser

I 1801 var det 6 husmannsplasser under Burud: Haugen, Sleaskjulet, Solli, Kleiva, Helgerud, og Dølaløkka. Husmennene på disse plassene var verksarbeidere.

Søndre Burud

Bruksnr. 113/1, hadde i 1939 129 dekar til jordbruk, men ingen skog. Besetningen var på 4 hester, 1 kalv, 2 kviger og 13 kyr. Brukeren Einar J. Burud dyrket 8 dekar vårhvete, 9,5 dekar bygg, 25 dekar havre, 3 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter, 1 dekar kålrot og 1 dekar fôrbete. I hagen var det 26 frukttrær og 5 ripsbusker.

Nordre Burud

Bruksnr. 113/9, hadde i 1939 et totalareal på 434,5 dekar, hvorav 114,5 dekar til jordbruk og 300 dekar barskog. Besetningen var 3 hester, 1 kalv, 1okse, 12 kyr, 2 smågris, 18 høns og 10 kyllinger. Bonden Karl Burud, som fikk kjøpt gården i 1935, dyrket 5 dekar vårhvete, 5 dekar bygg, 28 dekar havre, 4 dekar grønnfôr og 3,5 dekar poteter. I hagen var det 25 frukttrær og 22 ripsbusker.

Haugen (Burudhaugen)

Bruksnr. 113/3, var opprinnelig husmannsplass under Burud og ligger ved nordenden av Burudvannet. I 1923 fikk brukeren Jørgen Martinsen Haugen kjøpt gården av Løvenskiold. Jørgen var en meget aktiv kommunalpolitiker og foreningsmann. I 1939 var Haugen på 474 dekar totalt, hvorav 75 dekar var til jordbruk, 300 dekar var barskog og 50 dekar løvskog. Besetningen var på 2 hester, 3 kalver, 1 ung okse, 1 kvige, 5 kyr, 9 sauer, 5 lam, 2 smågriser og 4 høns. Det ble dyrket 3 dekar vårhvete, 9,3 dekar havre, 1,5 dekar poteter og 0,1 dekar kål. I hagen var det 3 sommerepletrær og 8 bærbusker.

Kleiva

Bruksnr. 113/2 var opprinnelig husmannsplass. I 1920 fikk dr. med. Arthur Collett kjøpt gården av Bærums Verk, og den var deretter i familien Collett/Knudtzons eie. Solgt til Peter Mollø-Christensen Knudsen i 2006; ny satsing på hesteoppdrett. Kleiva hadde i 1939 etter å ha kjøpt til noe jord 130 dekar totalt, hvorav 57,5 dekar var jordbruksareal og 55 dekar var barskog. Brukeren Olav Hagen hadde 1 hest, 1 kalv, 9 kyr, 2 svin, 25 høns og 11 kyllinger. Han dyrket 5 dekar høsthvete, 10 dekar havre og 2,5 dekar poteter. I hagen var det 21 frukttrær og 20 bærbusker.

Sleaskjulet

Bruksnr. 113/13 og 6, var opprinnelig en gammel husmannsplass. Navnet kommer av at det i kølbrennertiden sto et skjul til oppbevaring av vinterens kølkjøringsredskaper på plassen. Brukeren Hans Larsen var en sterk kar og er kjent for tidlig på 1800-tallet å ha hamlet opp med selveste «Røtnams-Knut» på vertshuset på Bærums Verk. Hans sønn Hans var en meget dyktig kar. Han bygde i 1905 hus ved Brattebakke og startet Fossli Skaftefabrikk. I 1936 fikk brukeren Helge Bakken kjøpt Sleaskjulet og mye av jorden på plassen Helgerud. I 1939 var gården på 201 dekar, hvorav 61 dekar var jordbruksareal og 60 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 2 kalver, 1 kvige, 7 kyr og 15 høns. Det ble dyrket 4 dekar vårhvete, 10 dekar havre og 1 dekar poteter. I hagen hadde de 3 kirsebærtrær og 10 bærbusker.

Helgerud

Bruksnr. 113/7, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ble frasolgt Bærums Verk i 1936.

Solli

Bruksnr. 113/10, var en gammel husmannsplass under Burud. Den ligger øst for Burudelva. I 1935 solgte Bærums Verk plassen til Oskar Hansen. I 1939 var Solli på 65 dekar, hvorav 25 dekar var jordbruksareal og 30 dekar barskog. Besetningen var på 1 hest, 1 kvige, 3 kyr, 2 fetesvin, 7 høns og 17 kyllinger. Senere har etterkommerne drevet hønseri, og i dag driver de med hester.

Dølaløkka

Var ryddet av finner langt nordvest i Burudmarka og var en gammel husmannsplass under Burud. Den lå ved vinterveien mot Vensåssetra.

Burudgårdenes innmark ble lagt ut til golfbane 1990.

{{artikkelkoord|59.9598594539058|N|10.502767692065413|Ø}}