Bybrannen i Bergen 1702 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: litt mer

2019-09-02T12:57:54Z

litt mer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 12:57
Linje 6:		Linje 6:
	Brannen oppsto nær [[Manufakturhuset (Bergen)\|Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvann]]. Den spredte seg mot [[Vågen (Bergen)\|Vågen]], der den på [[Strandsiden (Bergen)\|Strandsiden]] raste fram til [[Holbergsallmenningen]] og på østsiden fram til [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]]. Det brant i omkring et halvt døgn.		Brannen oppsto nær [[Manufakturhuset (Bergen)\|Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvann]]. Den spredte seg mot [[Vågen (Bergen)\|Vågen]], der den på [[Strandsiden (Bergen)\|Strandsiden]] raste fram til [[Holbergsallmenningen]] og på østsiden fram til [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]]. Det brant i omkring et halvt døgn.

	Blant bygninger som gikk tapt eller fikk store skader kan nevnes [[Det tyske kontor]], [[Domkirken (Bergen)\|Domkirken]], [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]], [[Martinskirken (Bergen)\|Martinskirken]], [[Bergens eldste rådhus\|Rådhuset]], Manufakturhuset, [[Bergen ~~latinskole~~\|~~Latinskolen~~]], [[Bergen bispegård\|Bispegården]] og [[St. Jørgens hospital]].		Blant bygninger som gikk tapt eller fikk store skader kan nevnes [[Det tyske kontor]], [[Domkirken (Bergen)\|Domkirken]], [[Korskirken (Bergen)\|Korskirken]], [[Martinskirken (Bergen)\|Martinskirken]], [[Bergens eldste rådhus\|Rådhuset]], Manufakturhuset, [[Bergen katedralskole\|Katedralskolen]], [[Bergen bispegård\|Bispegården]] og [[St. Jørgens hospital]].

	==Konsekvenser==		==Konsekvenser==
Linje 12:		Linje 12:
	Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)\|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen\|brannvesenet]].		Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)\|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen\|brannvesenet]].

	[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen etter reparasjoner som kosta over 15 000 daler. Korskirken kunne også restaureres, og prisen der ble på over 11 000 daler. For å finansiere dette måtte alle kirker i landet betale to daler i året i tre år. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.		[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen etter reparasjoner som kosta over 15 000 daler. Korskirken kunne også restaureres, og prisen der ble på over 11 000 daler. For å finansiere dette måtte alle kirker i landet betale to daler i året i tre år. Ny katedralskolebygning kom på 3200 daler, og sto ferdig i 1706. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.

	Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. For Holbergs del førte brannen til et sprang i hans skolegang. Fordi ~~latinskolen~~ brant, ble de flinkeste av elevene dimittert til [[Københavns Universitet]], og Holberg var blant de som brått ble student. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.		Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. For Holbergs del førte brannen til et sprang i hans skolegang. Fordi katedralskolen brant, ble de flinkeste av elevene dimittert til [[Københavns Universitet]], og Holberg var blant de som brått ble student. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.

Cnyborg på 2. sep. 2019 kl. 12:56

2019-09-02T12:56:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 12:56
Linje 12:		Linje 12:
	Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)\|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen\|brannvesenet]].		Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)\|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen\|brannvesenet]].

	[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. Korskirken kunne også restaureres. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.		[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen etter reparasjoner som kosta over 15 000 daler. Korskirken kunne også restaureres, og prisen der ble på over 11 000 daler. For å finansiere dette måtte alle kirker i landet betale to daler i året i tre år. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.

	Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.		Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. For Holbergs del førte brannen til et sprang i hans skolegang. Fordi latinskolen brant, ble de flinkeste av elevene dimittert til [[Københavns Universitet]], og Holberg var blant de som brått ble student. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.


Linje 21:		Linje 21:
	* [http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/brannen-1702/ Brannen i 1702], Bryggenleksikon.		* [http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/brannen-1702/ Brannen i 1702], Bryggenleksikon.
	* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14355328 Branner], ''Bergen byleksikon''.		* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14355328 Branner], ''Bergen byleksikon''.
			* Steen, Sverre: ''Bergen : byen mellom fjellene : et historisk utsyn''. 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008051604099}}.

	[[kategori:Bybranner]]		[[kategori:Bybranner]]

Cnyborg på 2. sep. 2019 kl. 06:59

2019-09-02T06:59:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lille Lungegårdsvann Bergen juli 2015.jpg\|Brannen brøt ut i Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvann.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2015}}
	'''[[Bybrannen i Bergen 1702]]''' brøt ut den [[19. mai]] [[1702]], og regnes som den mest ødeleggende brannen i [[Bergen]]s historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert flere kirker og offentlige bygninger.		'''[[Bybrannen i Bergen 1702]]''' brøt ut den [[19. mai]] [[1702]], og regnes som den mest ødeleggende brannen i [[Bergen]]s historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert flere kirker og offentlige bygninger.

Cnyborg på 2. sep. 2019 kl. 06:58

2019-09-02T06:58:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 06:58
Linje 11:		Linje 11:
	Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)\|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen\|brannvesenet]].		Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)\|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen\|brannvesenet]].

	[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ~~ødelaget~~ førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.		[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. Korskirken kunne også restaureres. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelagt førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.

	Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.		Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.

Cnyborg: Ny side: '''Bybrannen i Bergen 1702''' brøt ut den 19. mai 1702, og regnes som den mest ødeleggende brannen i Bergens historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert fl…

2019-09-02T06:57:10Z

Ny side: '''Bybrannen i Bergen 1702''' brøt ut den 19. mai 1702, og regnes som den mest ødeleggende brannen i Bergens historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert fl…

Ny side

'''[[Bybrannen i Bergen 1702]]''' brøt ut den [[19. mai]] [[1702]], og regnes som den mest ødeleggende brannen i [[Bergen]]s historie. Omkring 7/8 av byen ble lagt i aske, inkludert flere kirker og offentlige bygninger.

==Brannen==

Brannen oppsto nær [[Manufakturhuset (Bergen)|Manufakturhuset]] ved [[Lille Lungegårdsvann]]. Den spredte seg mot [[Vågen (Bergen)|Vågen]], der den på [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] raste fram til [[Holbergsallmenningen]] og på østsiden fram til [[Mariakirken (Bergen)|Mariakirken]]. Det brant i omkring et halvt døgn.

Blant bygninger som gikk tapt eller fikk store skader kan nevnes [[Det tyske kontor]], [[Domkirken (Bergen)|Domkirken]], [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]], [[Bergens eldste rådhus|Rådhuset]], Manufakturhuset, [[Bergen latinskole|Latinskolen]], [[Bergen bispegård|Bispegården]] og [[St. Jørgens hospital]].

==Konsekvenser==

Etter brannen sto man med åpent terreng, og kunne lage en åpnere by som var tryggere i tilfelle nye branner. Allmenningene ble utvida, slik at branner ikke så lett kunne spre seg over dem. Det hadde også den konsekvens at ferdsel ble enklere i en voksende by. Mellom [[Torgallmenningen]] og [[Vetrlidsallmenningen]] ble [[Torget (Bergen)|Torget]] anlagt. [[Domkirkeallmenningen]] ble også anlagt etter brannen. Det ble også innført [[murtvang]]. Det ble også satt i gang en reorganisering av [[Bergen brannvesen|brannvesenet]].

[[Bryggen]] slik vi kjenner den i dag er i stor grad et resultat av gjenoppføringa etter brannen i 1702. Domkirken fikk store skader, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. At så mange offentlige bygninger hadde blitt ødelaget førte også til at man en tid måtte improvisere. For eksempel holdt lagmann [[Henrich Hansen Weiland]] lagting i sitt hjem i åra 1702–1705.

Blant de som mista sine hus kan nevnes dikteren [[Dorothe Engelbretsdotter]]. Hun mista alt, og først da hun fikk enkepensjon i 1712 kunne hun bygge nytt hus. [[Peder Lem]]s hus ble også flammenes rov; Lem var onkel til [[Ludvig Holberg]], som hadde hatt deler av sin oppvekst i huset. Dorothe Engelbretsdotter og Ludvig Holberg skal etter brannen ha blitt naboer en periode. En tredje forfatter som ofte nevnes i forbindselse med brannen er [[Petter Dass]], som skrev tre leilighetsdikt om katastrofen. Selv om han befant seg lenger nord, og ikke ble personlig ramma, var han involvert i [[jekt]]efarten mellom [[Nordland]] og Bergen, og fikk raskt høre hva som hadde skjedd.

==Litteratur og kilder==

* [http://prosjektbryggen.no/bryggenleksikon/brannen-1702/ Brannen i 1702], Bryggenleksikon.
* [https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14355328 Branner], ''Bergen byleksikon''.

[[kategori:Bybranner]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:1702]]
{{bm}}