Bybrannen i Christiania 1858 - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 8. sep. 2019 kl. 08:15

2019-09-08T08:15:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2019 kl. 08:15
Linje 12:		Linje 12:

	Omkring tusen mennesker sto husløse etter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.		Omkring tusen mennesker sto husløse etter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.
			{{thumb\|Kirkegaten 34 1858.jpg\|Banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]]s gård i [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegaten]] 34 før brannen.\|[[Harald Schreiner Frølich\|Harald Frølich]]/[[Oslo Museum]]\|1858}}
	En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. [[Lille Kirkebakke]] forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter [[Fritz Heinrich Frølich]]s idé erstatta av [[~~Frølich-passasjen~~]], en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av [[1860]] var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur		En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. [[Lille Kirkebakke]] forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter [[Fritz Heinrich Frølich]]s idé erstatta av [[Frølichpassasjen]], en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av [[1860]] var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur

	Brannen førte til en intensivering av arbeidet med å oppruste brannvesenet i Oslo. I 1861 ble et profesjonelt brannkorps oppretta, det som i dag er [[Brann- og redningsetaten (Oslo)\|Brann- og redningsetaten]]. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i [[1879]] hadde man kommet langt nok til at det ble nedlagt. Branndirektør [[Mads Ellef Langaard]] måtte gå av noen uker etter brannen. Han fokuserte på forretningsdriften, og sto blant annet bak [[Frydenlund Bryggeri]], [[Fossum Tresliperi]] og [[Lillehammer Dampsag og Høvleri]].		Brannen førte til en intensivering av arbeidet med å oppruste brannvesenet i Oslo. I 1861 ble et profesjonelt brannkorps oppretta, det som i dag er [[Brann- og redningsetaten (Oslo)\|Brann- og redningsetaten]]. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i [[1879]] hadde man kommet langt nok til at det ble nedlagt. Branndirektør [[Mads Ellef Langaard]] måtte gå av noen uker etter brannen. Han fokuserte på forretningsdriften, og sto blant annet bak [[Frydenlund Bryggeri]], [[Fossum Tresliperi]] og [[Lillehammer Dampsag og Høvleri]].
Linje 19:		Linje 19:
	==Nedbrente gårder==		==Nedbrente gårder==

	I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. For eksempel het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[~~Frølich-passasjen~~]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.		I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. For eksempel het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølichpassasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.

	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"

PaulVIF: /* Nedbrente gårder */

2018-11-08T10:11:56Z

Nedbrente gårder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 10:11
Linje 146:		Linje 146:
	\|-		\|-
	\|\|[[Skippergata 27 (Oslo)\|Skippergata 27]]		\|\|[[Skippergata 27 (Oslo)\|Skippergata 27]]
	\|[[Conrad Langaard]]s gård.		\|[[Conrad Christian Parnemann Langaard\|Conrad Langaard]]s gård.
	\|-		\|-
	\|}		\|}

PaulVIF på 8. nov. 2018 kl. 09:22

2018-11-08T09:22:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 09:22
Linje 7:		Linje 7:
	Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etterhvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etterhvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka.		Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etterhvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etterhvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka.

	Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] mens det sto på.		Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Osterhaus’ gate\|Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] mens det sto på.

	To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.		To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.

PaulVIF: /* Kilder */

2018-01-03T15:51:06Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2018 kl. 15:51
Linje 155:		Linje 155:
	* Nordby, Børre: «Storbrannen i 1858: Christiania brenner!» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 3/1980		* Nordby, Børre: «Storbrannen i 1858: Christiania brenner!» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 3/1980
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
			* [http://oslohistorie.no/2018/01/03/bilde-etter-brannen-i-christiania-14-april-1858/ Brannen i Christiania 14. april 1858], Oslohistorie

	[[Kategori:Bybranner\|Christiania 1858]]		[[Kategori:Bybranner\|Christiania 1858]]

Cnyborg på 24. jul. 2014 kl. 07:06

2014-07-24T07:06:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2014 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Bybrannen i Christiania 1858 NTM~~.jpg\|Samtidig framstilling av bybrannen i 1858.}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-133 1.jpg\|Samtidig framstilling av bybrannen i 1858.}}
	{{thumb\|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].		'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].

Cnyborg på 30. aug. 2013 kl. 12:30

2013-08-30T12:30:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2013 kl. 12:30
Linje 160:		Linje 160:
	[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:1858]]		[[Kategori:1858]]
			{{artikkelkoord\|59.911898\|N\|10.746371\|Ø}} <!--Karl Johans gate 12, hvor brannen brøt ut-->

Vidariv: korr

2013-03-06T09:31:08Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2013 kl. 09:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bybrannen i Christiania 1858 NTM.jpg\|~~Severin Wolf-Petersens~~ framstilling av bybrannen i 1858.}}		{{thumb\|Bybrannen i Christiania 1858 NTM.jpg\|Samtidig framstilling av bybrannen i 1858.}}
	{{thumb\|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].		'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].
Linje 9:		Linje 9:
	Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] mens det sto på.		Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] mens det sto på.

	To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av ~~brannmenne~~, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.		To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmennene, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.

	Omkring tusen mennesker sto husløse ~~ettter~~ brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.		Omkring tusen mennesker sto husløse etter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.

	En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. [[Lille Kirkebakke]] forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter [[Fritz Heinrich Frølich]]s idé erstatta av [[Frølich-passasjen]], en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av [[1860]] var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur		En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. [[Lille Kirkebakke]] forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter [[Fritz Heinrich Frølich]]s idé erstatta av [[Frølich-passasjen]], en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av [[1860]] var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur
Linje 19:		Linje 19:
	==Nedbrente gårder==		==Nedbrente gårder==

	I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. ~~F.eks.~~ het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølich-passasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.		I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. For eksempel het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølich-passasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.

	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"

Cnyborg: /* Nedbrente gårder */

2013-03-06T08:47:33Z

Nedbrente gårder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2013 kl. 08:47
Linje 64:		Linje 64:
	\|[[Hotel Scandinavie]].		\|[[Hotel Scandinavie]].
	\|-		\|-
	\|[Karl Johans gate 14]]		\|[[Karl Johans gate 14]]
	\|[[Hotel Scandinavie]].		\|[[Hotel Scandinavie]].
	\|-		\|-
Linje 149:		Linje 149:
	\|-		\|-
	\|}		\|}


	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 6. mar. 2013 kl. 08:47

2013-03-06T08:47:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2013 kl. 08:47
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].		'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].

	Brannen brøt antagelig ut i et snekkerversted. Huset var overtent da [[~~brannkanon\|brannskuddene~~]] gikk, og det var bare såvidt at beboerne kom seg ut med livet i behold. Man hadde et [[Christiania borgerlige brannkorps\|borgerlig brannkorps]], som bare to år tidligere hadde fått nye lokaler i [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] i Karl Johans gate 11, svært nær brannstedet. Men det var ikke før i 1860-åra at det ble fast, profesjonell bemanning der, og flere gårder sto i brann før slukningsarbeidet kunne begynne.		Brannen brøt antagelig ut i et snekkerversted. Snekkermester Nord holdt til i en bakgårdsbygning i Dronningens gate 21. Selv om det var [[murtvang]] i byen, var det i [[1842]] åpna for bakgårdsbygninger i tre. Dersom det brøt ut brann i et slikt skulle ikke brannen kunne spre seg gjennom murhusene rundt. Huset var overtent da [[brannskudd]]ene gikk, og det var bare såvidt at beboerne kom seg ut med livet i behold. Man hadde et [[Christiania borgerlige brannkorps\|borgerlig brannkorps]], som bare to år tidligere hadde fått nye lokaler i [[Brannvakten (Oslo)\|Brannvakten]] i Karl Johans gate 11, svært nær brannstedet. Men det var ikke før i 1860-åra at det ble fast, profesjonell bemanning der, og flere gårder sto i brann før slukningsarbeidet kunne begynne.

	~~Blant bygningene~~ som ~~brant~~ var ~~[[Borgerskolen]]~~ i ~~Kongens gate 22~~. ~~Der lå~~ hele ~~samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned~~, og ~~det ble satt~~ i ~~gang et hektisk arbeid~~ for å redde ~~bøkene~~. ~~Det lyktes;~~ hadde ~~bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig~~ ikke ~~hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]]~~ var ~~ikke like heldig~~. ~~Lokalene i Prinsens gate ble overtent~~, og ~~hele samlinga brant opp~~.		Det blåste fra nord-øst, og brannen drev raskt utover mot Dronningens gate. Hele husrekka ble overtent, og brannen forplanta seg raskt oppover Prinsens gate. Bygninger som lå rett over gata fra brannkvartalene fikk sprengt vinduene og veggene ble svidd; brannen kunne lett ha fått et enda større omfang. Etterhvert ble slokkingsarbeid helt umulig i deler av området på grunn av den intense varmen, røyken og glødende takstein som falt ned. Man trodde at murgårdene på vestsida av Kirkegata ville være trygge, men varmen var så intens at brannen spredte seg mot vinden over den brede gata. Etterhvert sto tre kvartaler i full fyr. Det hadde etter noen timer blitt klart at hele det opprinnelige brannkvartalet ville gå med; nå dreide det seg om å hindre at et fjerde kvartal ble ramma, og å begrense skadene i de to andre brannkvartalene. I kvartalet vest for Kirkegata klarte man å redde omkring halvparten av bygningene takket være at brannkorpset endelig hadde klart å organisere seg til en skikkelig innsats. På kvelden den 14. april hadde man endelig kontroll over brannen, i den forstand at det ikke lenger var fare for spredning. Det som brant måtte man la brenne, og først flere dager senere var flammene skikkelig slokka.

	Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. ~~Omkring tusen mennesker sto husløse ettter brannen, og to omkom. Strålemester Wilberg,~~ en av ~~brannmenne, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet~~. ~~Det var også mange~~ som var ~~skada~~. ~~Brannen førte~~ til ~~en intensivering av arbeidet med~~ å ~~oppruste brannvesenet~~ i ~~Oslo~~. ~~I 1861~~ ble ~~et profesjonelt brannkorps oppretta~~, det som ~~i dag er~~ [[~~Brann- og redningsetaten~~ (Oslo)\|~~Brann- og redningsetaten~~]]~~. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i [[1879]] hadde man kommet langt nok til at~~ det ~~ble nedlagt~~.		Da flammene la seg var 41 bygårder enten totalt nedbrent eller så skada at de måtte rives. Verdier for en million spesiedaler hadde gått tapt. Ser man på kjøpekraften vil dette tilsvare et beløp på godt over 200 millioner kroner i dag. [[Brannforsikrings-Selskabet for Varer og Effekter i Christiania By og Christiania Stifts Landdistrikt]], kalt ''Lillebrand'' (konkurrenten ble kalt ''[[Storebrand]]'') fikk så store krav at selskapet måtte legge ned i [[1861]]. Dette til tross for at forsikringene dekket anslagsvis en tredjedel av de faktiske skadene. Blant bygningene som brant var [[Borgerskolen]] i Kongens gate 22. Der lå hele samlinga til [[Deichmanske bibliotek]] pakka ned, og det ble satt i gang et hektisk arbeid for å redde bøkene. Det lyktes; hadde bøkene blitt flammenes rov hadde Oslo antagelig ikke hatt noe Deichmanske bibliotek i dag. [[Treschows leiebibliotek]] var ikke like heldig. Lokalene i Prinsens gate ble overtent, og hele samlinga brant opp. I tillegg til brannskadene skal det også ha vært en del plyndring av eiendeler som hadde blitt redda fra bygningene og som ble lagt på [[Stortorvet (Oslo)\|Stortorvet]] mens det sto på.

	En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 24.		To personer omkom. Strålemester Wilberg, en av brannmenne, falt ned fra en husgavl, mens en annen mann omkom under redningsarbeidet. Det var også mange som var skada.

			Omkring tusen mennesker sto husløse ettter brannen. Av disse var rundt 200 personer handelsmenn, håndverkere og embetsmenn med en viss inntekt og deres familier. Noen av dem var blant byens rikeste personer, mens flesteparten i det minste hadde en rimelig god inntekt. Denne gruppa klarte seg nokså bra etterpå, selv om mange må ha hatt store økonomiske tap. Resten av de husløse var tjenestefolk, arbeidere, gårdsgutter, dagarbeidere og andre med liten inntekt. Mange av dem var avhengige av inntekt fra handelsmenn og håndverkere som ble ramma av brannen, og ble derfor også stående uten jobb en tid. De fleste måtte ty til slekt og bekjente for å finne husrom inntil videre. Det ble bevilga 1200 kroner fra bykassa for å hjelpe dem, men det er ikke noe stort beløp pr. person. For en del førte derfor brannen til at det lille man hadde av sikkerhet i tilværelsen forsvant, og de havnet i dyp fattigdom.

			En del av gårdene som ble oppført etter brannen står fortsatt, blant annet Karl Johans gate 12 og 14, Prinsens gate 3a og 7 og [[Kirkegata (Oslo)\|Kirkegata]] 24. Brannen førte til store endringer i kvartalene. De fleste gårdene som brant var på en eller to etasjer; bare et par av dem var på tre etasjer. I de gjenoppbygde kvartalene ble tre etasjer standarden. [[Lille Kirkebakke]] forsvant etter brannen. Det lille smuget gikk fra Dronningens gate til Kirkegata i kvartalet mellom Karl Johans gate og Prinsens gate - i det kvartalet hvor brannen brøt ut. Alle bygninger langs smuget brant ned, og da det var tid for gjenoppbygging ble smuget etter [[Fritz Heinrich Frølich]]s idé erstatta av [[Frølich-passasjen]], en overbygd passasje gjennom kvartalet. Gjenreisinga begynte allerede samme år, og innen utgangen av [[1860]] var alle de tre kvartalene fullt utbygd. Samtlige var oppført i mur

			Brannen førte til en intensivering av arbeidet med å oppruste brannvesenet i Oslo. I 1861 ble et profesjonelt brannkorps oppretta, det som i dag er [[Brann- og redningsetaten (Oslo)\|Brann- og redningsetaten]]. Det borgerlige brannkorps fungerte side om side med dette i noen år til, men i [[1879]] hadde man kommet langt nok til at det ble nedlagt. Branndirektør [[Mads Ellef Langaard]] måtte gå av noen uker etter brannen. Han fokuserte på forretningsdriften, og sto blant annet bak [[Frydenlund Bryggeri]], [[Fossum Tresliperi]] og [[Lillehammer Dampsag og Høvleri]].

	==Nedbrente gårder==		==Nedbrente gårder==

	I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. F.eks. het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. [[Lille Kirkebakke]] eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølich-passasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.		I tabellen er adressene angitt med dagens gatenavn. F.eks. het Karl Johans gate nedenfor [[Egertorget]] fortsatt Østre Gade. Lille Kirkebakke eksisterer ikke lenger; det var et smug gjennom kvartalet bak Karl Johans gate 8-12 som ble erstatta av [[Frølich-passasjen]]. Nummereringen i gatene har i enkelte tilfeller endra seg noe, slik at det ikke alltid er samsvar mellom 1858-adressa og dagens adresse.

	{\|class="wikitable"		{\|class="wikitable"
Linje 89:		Linje 95:
	\|-		\|-
	\|[[Kirkegata 25 (Oslo)\|Kirkegata 25]]		\|[[Kirkegata 25 (Oslo)\|Kirkegata 25]]
	\|Ollendorff's gård.		\|Grosserer Ollendorff's gård.
	\|-		\|-
	\|\|[[Kirkegata 26 (Oslo)\|Kirkegata 26]]		\|\|[[Kirkegata 26 (Oslo)\|Kirkegata 26]]
	\|Dietrichsons gård.		\|Kjøpmann Dietrichsons gård.
	\|-		\|-
	\|[[Kirkegata 27 (Oslo)\|Kirkegata 27]]		\|[[Kirkegata 27 (Oslo)\|Kirkegata 27]]
	\|Hans Gulbransons gård.		\|Trelastbaron Hans Gulbransons gård.
	\|-		\|-
	\|\|[[Kirkegata 28 (Oslo)\|Kirkegata 28]]		\|\|[[Kirkegata 28 (Oslo)\|Kirkegata 28]]
Linje 104:		Linje 110:
	\|-		\|-
	\|[[Kirkegata 32 (Oslo)\|Kirkegata 32]]		\|[[Kirkegata 32 (Oslo)\|Kirkegata 32]]
	\|~~Spørcks~~ gård.		\|Fabrikkeier [[Anders Lysgaard Spørck]]s gård.
	\|-		\|-
	\|[[Kirkegata 34 (Oslo)\|Kirkegata 34]]		\|[[Kirkegata 34 (Oslo)\|Kirkegata 34]]
Linje 113:		Linje 119:
	\|-		\|-
	\|[[Kongens gate 26 (Oslo)\|Kongens gate 26]]		\|[[Kongens gate 26 (Oslo)\|Kongens gate 26]]
	\|Peter Petersens gård.		\|Generaldirektlr [[Peter Petersen (generaldirektør)\|Peter Petersens]] gård.
	\|-		\|-
	\|[[Prinsens gate 3A (Oslo)\|Prinsens gate 3A]]		\|[[Prinsens gate 3A (Oslo)\|Prinsens gate 3A]]

Cnyborg: utvida

2013-03-06T08:16:51Z

utvida

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2014 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Bybrannen i Christiania 1858 NTM~~.jpg\|Samtidig framstilling av bybrannen i 1858.}}		{{thumb\|En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene - no-nb digibok 2006082800057-133 1.jpg\|Samtidig framstilling av bybrannen i 1858.}}
	{{thumb\|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Karl Johans gate 12 i Oslo blå plakett.JPG\|Blå plakett om bybrannen på bygningen i Karl Johans gate 12.\|Chris Nyborg (2013)}}
	'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].		'''[[Bybrannen i Christiania 1858]]''' brøt ut i [[Dronningens gate (Oslo)\|Dronningens gate]] 21 den [[14. april]] [[1858]]. 41 bygårder brant i løpet av fjorten timer. Disse lå i byens beste forretningsstrøk, i et område som strakk seg fra [[Skippergata (Oslo)\|Skippergata]] til [[Kongens gate (Oslo)\|Kongens gate]] mellom [[Prinsens gate (Oslo)\|Prinsens gate]] og [[Karl Johans gate]].