Bybrannen i Oslo 1624 - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-01-10T06:53:46Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2023 kl. 06:53
Linje 36:		Linje 36:
	* Reinton, Per Olav: "Byen som brant for syndens skyld", Svein Sandnes Bokforlag: 2020.		* Reinton, Per Olav: "Byen som brant for syndens skyld", Svein Sandnes Bokforlag: 2020.

	[[Kategori:Bybranner]]		[[Kategori:Bybranner\|Oslo 1624]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:1624]]		[[Kategori:1624]]
	{{F1}}		{{F1}}
	{{artikkelkoord\|59.906049\|N\|10.768272\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.906049\|N\|10.768272\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Skadene */

2021-12-14T09:55:26Z

Skadene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. des. 2021 kl. 09:55
Linje 8:		Linje 8:
	==Skadene==		==Skadene==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen ~~bolighus~~ sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] og [[Oslo Katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.</onlyinclude>		I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen få sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] og [[Oslo Katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.</onlyinclude>

	Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-47 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1654, side 84-85]: Se 21. juli, «i gammelby begrafuenn»</ref>.		Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-47 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1654, side 84-85]: Se 21. juli, «i gammelby begrafuenn»</ref>.

Kallrustad på 7. jun. 2021 kl. 06:28

2021-06-07T06:28:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 06:28
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Fem kvinner - Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kristen Kværner fikk skylden for brannen. Disse ble anklaget for å ha drevet med trolldom. De tre første av dem ble henrettet ved halshugging.		Fem kvinner - Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kristen Kværner - fikk skylden for brannen. Disse ble anklaget for å ha drevet med trolldom. De tre første av dem ble henrettet ved halshugging.

	</onlyinclude>		</onlyinclude>

PaulVIF på 5. jun. 2021 kl. 20:44

2021-06-05T20:44:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2021 kl. 20:44
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

	Fem kvinner - Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kristen Kværner fikk skylden for brannen. Disse ble anklaget for å ha drevet med trolldom. ~~Minst~~ tre av dem ble henrettet ved halshugging.		Fem kvinner - Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kristen Kværner fikk skylden for brannen. Disse ble anklaget for å ha drevet med trolldom. De tre første av dem ble henrettet ved halshugging.

	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Rora på 5. jun. 2021 kl. 11:19

2021-06-05T11:19:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2021 kl. 11:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hallvardskatedralen 2007.JPG\|Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble sterkt skadd av brannen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hallvardskatedralen 2007.JPG\|Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble sterkt skadd av brannen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].

			Fem kvinner - Sissel Nilsdatter, Karine Clemetsdatter, Eline Stensdatter, Birgitte Ekeberg og Ingrid Kristen Kværner fikk skylden for brannen. Disse ble anklaget for å ha drevet med trolldom. Minst tre av dem ble henrettet ved halshugging.

	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 30:		Linje 33:
	* [http://www.vigerust.net/tore/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624. Gjengitt på [[Tore Vigerust]]s hjemmeside, henta 2013-10-04		* [http://www.vigerust.net/tore/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624. Gjengitt på [[Tore Vigerust]]s hjemmeside, henta 2013-10-04
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=653 Oslo domkirke, Ministerialbok I (1648–1704)], på Digitalarkivet (Statsarkivet i Oslo)		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=653 Oslo domkirke, Ministerialbok I (1648–1704)], på Digitalarkivet (Statsarkivet i Oslo)

			* Reinton, Per Olav: "Byen som brant for syndens skyld", Svein Sandnes Bokforlag: 2020.

	[[Kategori:Bybranner]]		[[Kategori:Bybranner]]

PaulVIF: /* Gjenreising */

2021-02-19T15:07:12Z

Gjenreising

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2021 kl. 15:07
Linje 15:		Linje 15:
	Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble noe bygging uten tillatelse. Etter [[bybrannen i Oslo 1567\|bybrannen i 1567]] ble det også besluttet å gjenoppføre byen ved festningen, men den gang ble ikke beslutningen gjennomført.		Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble noe bygging uten tillatelse. Etter [[bybrannen i Oslo 1567\|bybrannen i 1567]] ble det også besluttet å gjenoppføre byen ved festningen, men den gang ble ikke beslutningen gjennomført.

	I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Byen som brant beskrives gjerne som en [[renessanse]]by; den var resultatet av gjenoppbygging etter 1567-brannen, og mange bygninger var oppført i renessansestil. Da den nye byen ble grunnlagt ble det også gjenoppført en del renessansebygg, og nå kunne man også gjennomføre kvadratursystemet og dermed skape en by organisert etter moderne prinsipper. Det ble innført [[Leksikon:murtvang\|murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner.		I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Gatene i nord/sør-retning ga kanonene på [[Akershus festning]] skuddhold gjennom hele byen langs disse, noe som viste seg viktig under [[Karl XII]]s 39 dagers lange [[Beleiringen av Akershus 1716\|beleiring av Akershus i 1716]].

			Byen som brant beskrives gjerne som en [[renessanse]]by; den var resultatet av gjenoppbygging etter 1567-brannen, og mange bygninger var oppført i renessansestil. Da den nye byen ble grunnlagt ble det også gjenoppført en del renessansebygg, og nå kunne man også gjennomføre kvadratursystemet og dermed skape en by organisert etter moderne prinsipper. Det ble innført [[Leksikon:murtvang\|murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner.

	Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.		Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.

PaulVIF på 25. jul. 2016 kl. 21:06

2016-07-25T21:06:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2016 kl. 21:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hallvardskatedralen 2007.JPG\|Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble sterkt skadd av brannen.\|Pål Giørtz}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hallvardskatedralen 2007.JPG\|Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble sterkt skadd av brannen.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]}}
	'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Cnyborg på 21. okt. 2013 kl. 13:06

2013-10-21T13:06:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2013 kl. 13:06
Linje 33:		Linje 33:
	[[Kategori:1624]]		[[Kategori:1624]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{artikkelkoord\|59.906049\|N\|10.768272\|Ø}}

Cnyborg: /* Litteratur */

2013-10-04T21:38:41Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2013 kl. 21:38
Linje 26:		Linje 26:

	* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider		* [http://www.brannmuseet.no/Brannhistorie.htm Byens brannhistorie] på Brannmuseets hjemmesider
	* [http://www.vigerust.net/tore/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624 på [[Tore Vigerust]]s hjemmeside, henta 2013-10-04		* [http://www.vigerust.net/tore/oslo/oslo1624_brann.html Borgermesterens beskrivelse av skadene og søknad om gjenreising], datert 20. september 1624. Gjengitt på [[Tore Vigerust]]s hjemmeside, henta 2013-10-04
	* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=653 Oslo domkirke, Ministerialbok I (1648–1704)], på Digitalarkivet (Statsarkivet i Oslo)		* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_id=653 Oslo domkirke, Ministerialbok I (1648–1704)], på Digitalarkivet (Statsarkivet i Oslo)

Cnyborg: presiseringer, korrigeringer

2013-10-04T21:38:05Z

presiseringer, korrigeringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2013 kl. 21:38
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hallvardskatedralen 2007.JPG\|Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble ~~lagt i ruiner under~~ brannen.\|Pål Giørtz}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hallvardskatedralen 2007.JPG\|Hallvardskatedralen var en av mange bygninger som ble sterkt skadd av brannen.\|Pål Giørtz}}
	'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises ~~i nærheten~~ på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].		'''[[Bybrannen i Oslo 1624]]''' var en storbrann som den [[17. august]] [[1624]] la størstedelen av [[Middelalderens Oslo\|Oslo]] i aske, og dermed praktisk talt utslettet middelalderbyen. Etter brannen bestemte [[Christian IV]] at byen skulle gjenreises på vestsiden av [[Bjørvika]], nær [[Akershus slott og festning]]. Den nye byen fikk navnet Christiania, mens den bebyggelsen som dukket opp der byen før hadde ligget beholdt navnet Oslo. Området som brant tilsvarer i stor grad [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]].
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Linje 7:		Linje 7:
	I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] og [[Oslo Katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.</onlyinclude>		I et brev til kongen undertegnet av borgermester [[Søffren Mogensen]] og medlemmene av byens råd ble skadene beskrevet. De fleste bolighus var ødelagt, bare noen bolighus sto igjen. [[Hallvardskatedralen]] og sjøbodene hadde blitt flammenes rov, med alt innhold. Grunnmuren til byens sognekirke og rådhuset sto igjen. [[Oslo Hospital]], [[Bispeborgen (Oslo)\|Bispeborgen]] og [[Oslo Katedralskole]] overlevde brannen, skolen med store skader. Kjellere var også i stor grad uskadet.</onlyinclude>

	Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-47 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1654, side 84-85]: 21. juli, «i gammelby begrafuenn»</ref>.		Ettertiden viste at Hallvardskirken ikke kan ha vært helt utbrent, for den ble brukt i lang tid etterpå. Den siste begravelsen inne i kirken fant sted hele 30 år etter brannen, i [[1654]]<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=653&idx_id=653&uid=ny&idx_side=-47 Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 1 (1648-1704), Døde og begravede 1654, side 84-85]: Se 21. juli, «i gammelby begrafuenn»</ref>.

	==Gjenreising==		==Gjenreising==
Linje 13:		Linje 13:
	I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.		I sitt brev til kongen søkte borgermesteren og rådet om tillatelse til å gjenreise byen på samme sted. De ba også allernådigst om å få slippe å betale skatt i noen år framover. Begrunnelsen for å ville bygge opp byen på samme sted var at mange av grunnmurene og kjellerne sto, så man ville spare både tid og penger på å bygge samme sted.

	Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble ~~en del~~ bygging uten tillatelse.		Kongen ville det annerledes. Både bønder og borgere klagde på avgjørelsen om å flytte byen. Flere gårder rundt festningen måtte eksproprieres, og folk hadde ikke råd til å starte helt på nytt. Det ble ikke gitt tillatelse til noen gjenoppbygging på branntomtene, men vinteren var på vei og det ble noe bygging uten tillatelse. Etter [[bybrannen i Oslo 1567\|bybrannen i 1567]] ble det også besluttet å gjenoppføre byen ved festningen, men den gang ble ikke beslutningen gjennomført.

	I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, ~~med~~ [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]] som ~~sentrum~~. Det ble [[murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner.		I den nye byen, Christiania, ble gateløpene anlagt etter et rutenett, det som nå er kjent som [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Byen som brant beskrives gjerne som en [[renessanse]]by; den var resultatet av gjenoppbygging etter 1567-brannen, og mange bygninger var oppført i renessansestil. Da den nye byen ble grunnlagt ble det også gjenoppført en del renessansebygg, og nå kunne man også gjennomføre kvadratursystemet og dermed skape en by organisert etter moderne prinsipper. Det ble innført [[Leksikon:murtvang\|murtvang]] i byen for å forhindre nye storbranner.

	Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.		Da den nye byen var opprettet ble området der Oslo hadde ligget lagt ut som ladegård for Oslo. Det var lenge et jordbruksområde, med bare noen få bygninger som bispegården, [[Oslo ladegård]], [[Saxegården]] og [[Oslo Hospital]]. Først langt inn på 1800-tallet begynte det å komme bebyggelse i større skala i området hvor byen hadde ligget.