Bydel Bjerke - Sideversjonshistorikk

Rool på 3. okt. 2022 kl. 18:00

2022-10-03T18:00:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2022 kl. 18:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som ~~er navngitt~~ etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 32 580 innbyggere pr. 1. januar 2020, fordelt på et areal på 7,7 km².
			'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som har navn etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 32 580 innbyggere pr. 1. januar 2020, fordelt på et areal på 7,7 km².

	[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>
Linje 14:		Linje 15:
	I yngre [[jernalder]] ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i [[Østreheimsveien]] 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. </onlyinclude> Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at [[Økern]] hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om [[Løren]]. Andre av de eldste vingårdene er [[Disen (Oslo)\|Disen]], [[Sinsen]] og [[Tonsen]]. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder.		I yngre [[jernalder]] ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i [[Østreheimsveien]] 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. </onlyinclude> Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at [[Økern]] hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om [[Løren]]. Andre av de eldste vingårdene er [[Disen (Oslo)\|Disen]], [[Sinsen]] og [[Tonsen]]. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder.

	De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i [[middelalderen]] (~~1000-1500~~) i Kirkens eie. Ved [[reformasjonen]] i 1536 overtok Kronen en stor del av kirkegodset. På 1600-tallet solgte Kronen gårdene til embetsmenn og forretningsmenn, da kongen trengte penger til krigføring. I år 1700 eide “godseierne” ca. 70 prosent av jorda i Aker, mens Kirken og bøndene eide 15 prosent hver.		De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i [[middelalderen]] (1000–1500) i Kirkens eie. Ved [[reformasjonen]] i 1536 overtok Kronen en stor del av kirkegodset. På 1600-tallet solgte Kronen gårdene til embetsmenn og forretningsmenn, da kongen trengte penger til krigføring. I år 1700 eide “godseierne” ca. 70 prosent av jorda i Aker, mens Kirken og bøndene eide 15 prosent hver.

	[[Akerbygdene]] ble hardt rammet av [[Svartedauden]] som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene.		[[Akerbygdene]] ble hardt rammet av [[Svartedauden]] som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene.

	===Nyere historie===		===Nyere historie===
	{{thumb\|Bredtvet 2.JPG\|Kvinnefengselet på Bredtvet i 2010.}}		{{thumb\|Bredtvet 2.JPG\|Kvinnefengselet på Bredtvet.\|Ida Tolgensbakk\|2010.}}
	Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.		Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.
	Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.		Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.

	I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet ~~1910-1930~~, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier.		I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910–1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier.
	På 1950-tallet skjøt blokkbebyggelsen fart og forandret miljøet totalt. Med flkere mennesker fulgte nye skoler, kirker, veier, T-bane og busslinjer.		På 1950-tallet skjøt blokkbebyggelsen fart og forandret miljøet totalt. Med flkere mennesker fulgte nye skoler, kirker, veier, T-bane og busslinjer.

Linje 31:		Linje 32:

	{{thumb\|Bjerke Oslo 2012.jpg\|Bjerke ved Bjerkebanen i 2012.\|Stig Rune Pedersen}}		{{thumb\|Bjerke Oslo 2012.jpg\|Bjerke ved Bjerkebanen i 2012.\|Stig Rune Pedersen}}
	Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog-og landområder ble trukket inn i byen.		Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog- og landområder ble trukket inn i byen.
	Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Byens grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot.		Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Byens grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot.

Linje 43:		Linje 44:


	[[Kategori:Bydel Bjerke\| ]]		[[Kategori:Bydel Bjerke]]
	[[Kategori:Bydeler~~\|Bjerke~~]]		[[Kategori:Bydeler]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{F1}}		{{F1}}

PaulVIF på 29. mar. 2021 kl. 12:02

2021-03-29T12:02:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 ~~000~~ innbyggere pr. 1. januar ~~2016~~, fordelt på et areal på 7,7 km².		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 32 580 innbyggere pr. 1. januar 2020, fordelt på et areal på 7,7 km².

	[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>

Kallrustad: retter lenke

2018-12-18T08:01:40Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 000 innbyggere pr. 1. januar 2016, fordelt på et areal på 7,7 km².		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 000 innbyggere pr. 1. januar 2016, fordelt på et areal på 7,7 km².

	[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>

Nordengen: Rettet egen kilde

2017-10-17T08:57:12Z

Rettet egen kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2017 kl. 08:57
Linje 40:		Linje 40:
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*{{Oslo byleksikon 2000}}
	* [http://www.erdether.no/papp/aarvoll-veitvet-artikkel_Bjerke%20bydels%20historie.nml\| Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.]		* [http://www.erdether.no/papp/aarvoll-veitvet-artikkel_Bjerke%20bydels%20historie.nml\| Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.]
	* [https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner/faktaark-om-befolkning-levekar-og-boforhold/\| Oslo Kommune - Faktaark om befolkning, levekår og boforhold]		* [https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner/faktaark-om-befolkning-levekar-og-boforhold Oslo Kommune - Faktaark om befolkning, levekår og boforhold]

Nordengen: Oppdaterte befolkningsantallet, la inn en kilde

2017-10-17T08:55:32Z

Oppdaterte befolkningsantallet, la inn en kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2017 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 ~~229~~ innbyggere pr. 1. januar ~~2008~~, fordelt på et areal på 7,7 km².		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 000 innbyggere pr. 1. januar 2016, fordelt på et areal på 7,7 km².

	[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>
Linje 40:		Linje 40:
	*{{Oslo byleksikon 2000}}		*{{Oslo byleksikon 2000}}
	* [http://www.erdether.no/papp/aarvoll-veitvet-artikkel_Bjerke%20bydels%20historie.nml\| Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.]		* [http://www.erdether.no/papp/aarvoll-veitvet-artikkel_Bjerke%20bydels%20historie.nml\| Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.]
			* [https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/statistikk/statistiske-publikasjoner/faktaark-om-befolkning-levekar-og-boforhold/\| Oslo Kommune - Faktaark om befolkning, levekår og boforhold]

Kallrustad: bildefiksing, lenke til Bokhylla

2015-04-09T09:05:48Z

bildefiksing, lenke til Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km²~~. </onlyinclude>~~		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km².
	~~[[Bilde:Bjerkebanen tårn.jpg\|thumb\|Bjerkebanen, gammelt kommentatortårn.]]~~
	<onlyinclude>[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.

	~~</onlyinclude>~~[[~~Bilde:Bredtvet 2~~.~~JPG~~\|~~thumb~~\|~~Kvinnefengselet~~ på ~~Bredtvet 2010~~.]]I bydelsinndelingen som eksisterte fra [[1988]] til [[2004]] hadde Bjerke samme utstrekning som i dag. Fra [[1973]] til 1988 var området delt mellom bydelene 30, 31 og 32.		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>

			I bydelsinndelingen som eksisterte fra [[1988]] til [[2004]] hadde Bjerke samme utstrekning som i dag. Fra [[1973]] til 1988 var området delt mellom bydelene 30, 31 og 32.

	==Historie==		==Historie==
	===Eldre historie===		===Eldre historie===
			{{thumb\|Bjerkebanen tårn.jpg\|Bjerkebanen, gammelt kommentatortårn.\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	I eldre [[steinalder]] – for 6-7000 år siden - var klimaet varmt og fuktig, og menneskene streifet omkring. De livnærte seg av jakt og fangst. Havnivået var høyere enn i dag, og området var attraktivt fordi det også kunne by på sjødyr.		I eldre [[steinalder]] – for 6-7000 år siden - var klimaet varmt og fuktig, og menneskene streifet omkring. De livnærte seg av jakt og fangst. Havnivået var høyere enn i dag, og området var attraktivt fordi det også kunne by på sjødyr.

	~~<onlyinclude>~~I yngre [[jernalder]] ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i [[Østreheimsveien]] 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. </onlyinclude> Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at [[Økern]] hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om [[Løren]]. Andre av de eldste vingårdene er [[Disen (Oslo)\|Disen]], [[Sinsen]] og [[Tonsen]]. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder.		I yngre [[jernalder]] ble folk bofaste, og drev med jordbruk og fehold. Folk bodde i store felleshus, ofte sammen med dyrene. Et funn av flintøkser i [[Østreheimsveien]] 5 på Årvoll i 1946, viser at det har vært fast bosetting her allerede på denne tiden. </onlyinclude> Stedsnavnene er viktige kilder fra de tidligste tider. Navnet Eykrin – enga med eik – viser at [[Økern]] hadde en av de eldste boplassene. Leyrin – leire - engen - sier det samme om [[Løren]]. Andre av de eldste vingårdene er [[Disen (Oslo)\|Disen]], [[Sinsen]] og [[Tonsen]]. Navn som ender på -tvedt, -rud og -stad finner vi fra vikingtid og middelalder.

	De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i [[middelalderen]] (1000-1500) i Kirkens eie. Ved [[reformasjonen]] i 1536 overtok Kronen en stor del av kirkegodset. På 1600-tallet solgte Kronen gårdene til embetsmenn og forretningsmenn, da kongen trengte penger til krigføring. I år 1700 eide “godseierne” ca. 70 prosent av jorda i Aker, mens Kirken og bøndene eide 15 prosent hver.		De fleste av de store gårdene er svært gamle. I likhet med de fleste andre Akergårder var de i [[middelalderen]] (1000-1500) i Kirkens eie. Ved [[reformasjonen]] i 1536 overtok Kronen en stor del av kirkegodset. På 1600-tallet solgte Kronen gårdene til embetsmenn og forretningsmenn, da kongen trengte penger til krigføring. I år 1700 eide “godseierne” ca. 70 prosent av jorda i Aker, mens Kirken og bøndene eide 15 prosent hver.
Linje 17:		Linje 18:
	[[Akerbygdene]] ble hardt rammet av [[Svartedauden]] som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene.		[[Akerbygdene]] ble hardt rammet av [[Svartedauden]] som herjet landet på 1300-tallet, og flere gårder ble avfolket. Det tok tid å få bygdene på fote igjen. Nye pester herjet opp gjennom århundrene.

	~~[[Bilde:Bjerke Oslo 2012.jpg\|thumb\|Bjerke ved Bjerkebanen 2012.jpg]]~~
	===Nyere historie===		===Nyere historie===
			{{thumb\|Bredtvet 2.JPG\|Kvinnefengselet på Bredtvet i 2010.}}
	Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.		Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.
	Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.		Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.
Linje 29:		Linje 30:
	Oslo var en by i vekst. De første årene etter krigen var preget av innflyttings- og befolkningsoverskudd. Mennesker fra hele landet flyttet til byen. Babyboomen etter krigen skyldtes både gledesrus over freden og en forsterket tro på framtiden. Tallet på nye familier og på folk i gifteferdig alder steg raskt: I 1946 fantes det 17.000 flere ektepar i Oslo enn i 1938. Alle disse menneskene trengte et sted å bo.		Oslo var en by i vekst. De første årene etter krigen var preget av innflyttings- og befolkningsoverskudd. Mennesker fra hele landet flyttet til byen. Babyboomen etter krigen skyldtes både gledesrus over freden og en forsterket tro på framtiden. Tallet på nye familier og på folk i gifteferdig alder steg raskt: I 1946 fantes det 17.000 flere ektepar i Oslo enn i 1938. Alle disse menneskene trengte et sted å bo.

			{{thumb\|Bjerke Oslo 2012.jpg\|Bjerke ved Bjerkebanen i 2012.\|Stig Rune Pedersen}}
	Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog-og landområder ble trukket inn i byen.		Stortinget vedtok at bykommunen Oslo skulle slås sammen med landkommunen Aker i 1947. Byens areal ble 26 ganger så stort, og skog-og landområder ble trukket inn i byen.
	Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Byens grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot.		Sammenslåingen hadde blitt diskutert siden 1916. Byens grenser var sprengt, og utvidelsen hadde alt funnet vei ut i Aker. Litt forenklet kan man si at Oslo var for en sammenslåing, mens Aker var i mot.
Linje 36:		Linje 38:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Oslo byleksikon 2000~~, Kunnskapsforlaget~~		*{{Oslo byleksikon 2000}}
	* [http://www.erdether.no/papp/aarvoll-veitvet-artikkel_Bjerke%20bydels%20historie.nml\| Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.]		* [http://www.erdether.no/papp/aarvoll-veitvet-artikkel_Bjerke%20bydels%20historie.nml\| Om Bydel Bjerke på Deichmanske biblioteks nettsted Er det her jeg hører til.]

Kallrustad på 9. apr. 2015 kl. 08:59

2015-04-09T08:59:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009. ~~Foto~~ Trond Strandsberg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km². </onlyinclude>		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km². </onlyinclude>
	[[Bilde:Bjerkebanen tårn.jpg\|thumb\|Bjerkebanen, gammelt kommentatortårn.]]		[[Bilde:Bjerkebanen tårn.jpg\|thumb\|Bjerkebanen, gammelt kommentatortårn.]]

Kallrustad: /* Nyere historie */

2015-04-09T08:59:20Z

Nyere historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 08:59
Linje 20:		Linje 20:
	===Nyere historie===		===Nyere historie===
	Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.		Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.
	Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.		Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.

	I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910-1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier.		I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910-1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier.

Kallrustad: /* Nyere historie */ lenke til STK

2015-04-09T08:59:10Z

Nyere historie: lenke til STK

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2015 kl. 08:59
Linje 20:		Linje 20:
	===Nyere historie===		===Nyere historie===
	Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.		Fra 1850-årene og utover var det teglproduksjon og steinhoggervirksomhet som dominerte industrivirksomheten.
	Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. Standard Telefon og Kabelfabrikk (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.		Aker sykehus har vært en betydelig arbeidsplass siden etableringen i 1895. Hovedbanen mellom [[Eidsvoll]] og [[Kristiania]] (ferdig i 1854) satte preg på området, både som arbeidsplass og transportåre. [[Standard Telefon og Kabelfabrikk]] (i dag Alcatel) som kom i 1919, har senere vært den dominerende industriarbeidsplassen i distriktet. I [[1928]] ble [[Bjerke travbane]] bygd.

	I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910-1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier.		I begynnelsen av 1900-tallet startet småhusbebyggelsen for alvor. Store gårder, som Økern og Bjerke, ble oppkjøpt for å kunne selges som tomter til husbygging. Mange bygde seg hytter for sommeropphold og bygde senere hus på samme tomt. De gamle velforeningene på Økern, Linderud, Refstad og Øvre Disen ble opprettet 1910-1930, for å ta seg av felles goder som vann, lys, kloakk og veier.

Cnyborg på 17. aug. 2013 kl. 07:16

2013-08-17T07:16:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2013 kl. 07:16
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km². </onlyinclude>		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde 26 229 innbyggere pr. 1. januar 2008, fordelt på et areal på 7,7 km². </onlyinclude>
	[[Bilde:Bjerkebanen tårn.jpg\|thumb\|Bjerkebanen, gammelt kommentatortårn.]]		[[Bilde:Bjerkebanen tårn.jpg\|thumb\|Bjerkebanen, gammelt kommentatortårn.]]
	<onlyinclude>[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.		<onlyinclude>[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.

	</onlyinclude>[[Bilde:Bredtvet 2.JPG\|thumb\|Kvinnefengselet på Bredtvet 2010.]]I bydelsinndelingen som eksisterte fra [[1988]] til [[2004]] hadde Bjerke samme utstrekning som i dag. Fra [[1973]] til 1988 var området delt mellom bydelene 30, 31 og 32.		</onlyinclude>[[Bilde:Bredtvet 2.JPG\|thumb\|Kvinnefengselet på Bredtvet 2010.]]I bydelsinndelingen som eksisterte fra [[1988]] til [[2004]] hadde Bjerke samme utstrekning som i dag. Fra [[1973]] til 1988 var området delt mellom bydelene 30, 31 og 32.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 12:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 ~~000~~ innbyggere pr. 1. januar ~~2016~~, fordelt på et areal på 7,7 km².		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 32 580 innbyggere pr. 1. januar 2020, fordelt på et areal på 7,7 km².

	[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2018 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{forside\|Bydel Bjerke}}		{{forside\|Bydel Bjerke}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}		<onlyinclude>{{thumb\|Refstad Alle TRS.jpg\|Refstad allé 2009.\|Trond Strandsberg}}
	'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra [[Bjerke gård]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 000 innbyggere pr. 1. januar 2016, fordelt på et areal på 7,7 km².		'''[[Bydel Bjerke]]''' er en av [[Oslos bydeler]]. Navnet kommer fra gården [[Bjerke (gård i Oslo)\|Bjerke]], som er navngitt etter treslaget. Administrasjonen ligger på [[Linderud senter]], men er planlagt flyttet til [[Økernsenteret]]. Bydelen hadde omtrent 31 000 innbyggere pr. 1. januar 2016, fordelt på et areal på 7,7 km².

	[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>		[[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] går gjennom bydelen fra [[Sinsenkrysset]] i vest til [[Rødtvet]] i øst. Langs denne finner man størstedelen av boligbebyggelsen, samt blant annet [[Aker sykehus]] og bydelsentrene [[Bjerke (Oslo)\|Bjerke]], [[Årvoll (Oslo)\|Årvoll]], [[Linderud (Oslo)\|Linderud]] og [[Veitvet (strøk)\|Veitvet]]. Bebyggelsen er variert, med alt fra småhus og villaer på Årvoll til drabantbybebyggelse fra 1950- og 1960- tallet på blant annet [[Sletteløkka]] og Veitvet. Området langs [[Østre Aker vei]] er et viktig næringsområde. Helt i sørvest ligger [[Økern (Oslo)\|Økern]], som er et viktig trafikknutepunkt. Andre områder i bydelen er [[Tonsenhagen]], [[Refstad (Oslo)\|Refstad]], [[Risløkka]] og [[Vollebekk (Oslo)\|Vollebekk]]. [[Krigsskolen]] ligger nord i bydelen, og [[Bjerkebanen]] er en institusjon som lenge har preget folkelivet i området.</onlyinclude>