Byens Civile Sygehus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 13:32

2023-05-09T13:32:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 13:32
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etter hvert		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etter hvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.
	utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	~~Byens Civile Sygehus ble etter hvert~~
	krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

			Byens Civile Sygehus ble seinere krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].
	==Kilder==		==Kilder==

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:43:06Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:43
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble ~~etterhvert~~ utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etter hvert
			utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble ~~etterhvert~~ krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etter hvert
			krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

	==Kilder==		==Kilder==

PaulVIF på 21. nov. 2022 kl. 13:00

2022-11-21T13:00:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:00
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

PaulVIF på 29. mar. 2020 kl. 10:29

2020-03-29T10:29:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 10:29
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

PaulVIF på 2. nov. 2018 kl. 09:18

2018-11-02T09:18:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 09:18
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[~~Prins~~ Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

Cnyborg: koordinater

2013-09-03T08:38:19Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2013 kl. 08:38
Linje 9:		Linje 9:
	==Kilder==		==Kilder==

	* ~~Tvedt, Knut Are (red.): ''[[~~Oslo byleksikon~~]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo~~ 2010		* {{Oslo byleksikon 2010}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
Linje 20:		Linje 20:
	[[kategori:Etableringer i 1808]]		[[kategori:Etableringer i 1808]]
	[[Kategori:Opphør i 1854]]		[[Kategori:Opphør i 1854]]
			{{artikkelkoord\|59.911026\|N\|10.749955\|Ø}}

Cnyborg på 16. aug. 2013 kl. 10:59

2013-08-16T10:59:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 10:59
Linje 10:		Linje 10:

	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

			==Eksterne lenker==

			* {{arkivportalen\|arkiv=no-a1450-02000000001568\|Christiania sivile sykehus}}

	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]

Cnyborg på 28. feb. 2013 kl. 20:31

2013-02-28T20:31:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 20:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo\|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)\|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig.		'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo\|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)\|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig.

	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. ~~Sykehust~~ ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile ~~Sykehus~~ overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prins Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat ~~sykehusl~~, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prins Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

Cnyborg på 28. feb. 2013 kl. 09:55

2013-02-28T09:55:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo\|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)\|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]].		'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo\|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)\|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig.

	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehust ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehust ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

Cnyborg på 28. feb. 2013 kl. 09:46

2013-02-28T09:46:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 09:46
Linje 11:		Linje 11:
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

	[[Kategori:~~Sykehus~~]]		[[Kategori:Sjukehus]]
	[[kategori:Oslo kommune]]		[[kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
			[[kategori:Etableringer i 1808]]
			[[Kategori:Opphør i 1854]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. nov. 2022 kl. 13:00
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. [[Stadsfysikus]] [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 10:29
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens Grønbech Døderlein (1787–1867)\|Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2018 kl. 09:18
Linje 3:		Linje 3:
	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[~~Prins~~ Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prinds Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 20:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo\|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)\|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig.		'''[[Byens Civile Sygehus]]''' var et offentlig sykehus for fattige i [[Oslo\|Christiania]] som ble drevet fra [[1808]] til [[1851]]. Det lå i [[Strandgata (Oslo)\|Lille Strandgate]] 7, en eiendom som i dag ligger på [[Jernbanetorget (Oslo)\|Jernbanetorget]]. Det er en utbredt misforståelse at det lå der [[Østbanestasjonen]] nå står, men dette er ikke riktig, det var på den andre siden av Lille Strandgate, og ble revet først etter at stasjonen sto ferdig.

	Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. ~~Sykehust~~ ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.		Da sykehuset ble oppretta hadde byens offentlige sykehus for sivile altfor dårlig kapasitet. [[Oslo Hospital]] ble brukt av militæret, mens velstående kunne oppsøke private klinikker. For fattige fantes et nedslitt og forferdelig sykehus i [[Fjerdingen (Oslo)\|Fjerdingen]], i dagens [[Christian Krohgs gate]] 44, [[Voldens fattighus]] med sykehusavdeling og [[Pipervika sykehus]]. Disse var kombinerte fattig- og sykehus, med lite ressurser. I [[1807]] grep borgermester [[J. Chr. Smith]] inn ved å tilby tomta på Skjæret, Lille Strandgate 7. Sykehuset ble åpna i januar [[1808]], med ni rom for fattige og åtte rom for betalende pasienter og totalt 30 senger. I løpet av det første året dekka fattigkassa opphold for 95 fattige pasienter. I [[1809]] utvida man sykehuset til 40 senger.

	I [[1826]] ble Byens Civile ~~Sykehus~~ overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prins Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat ~~sykehusl~~, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.		I [[1826]] ble Byens Civile Sygehus overdratt fra kommunen til [[Rikshospitalet]]. Det ble drevet som en underavdeling av dette, med fokus på veneriske sykdommer. Samtidig begynte man å ta imot fattige fra Christiania på Rikshospitalet. Det oppsto snart problemer rundt dette, fordi Rikshospitalet og fattigkassa ikke ble enige om døgnprisen. Stadsfysikus [[Jens G. Døderlein]] fikk innretta et sykehus med 20 senger i [[Mangelsgården]], der [[Prins Christian Augusts Minde]] holdt til. Det åpna i [[1828]], og ble etterhvert utvida til et separat sykehus, [[Fattigsykehuset (Oslo)\|Fattigsykehuset]], i Mangelsgårdens hage med 140 senger på det meste. Overlege [[Otto M. Lund]] og hans assistenter overtok ansvaret for Fattigsykehuset fra stadsfysikus.

	Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].		Byens Civile Sygehus ble etterhvert krevd tilbakelevert av kommunen, fordi man ikke kom til enighet om døgnprisen for fattige på Rikshospitalet. Det skjedde etter et stortingsvedtak av [[1845]]. Sykehuset ble da en institusjon for kronisk og uhelbredelig syke, drevet av stadsfysikus uten vederlag. I [[1851]] ble bygningen besluttet revet i forbindelse med opparbeiding av et torg ved den nye [[Østbanestasjonen]]. Rivinga skjedde ikke før i [[1854]], og sykehuset hadde pasienter helt til få dager før bygningen ble solgt for riving. Fattigsykehuset hadde blitt nedlagt i 1845, og ettersom Rikshospitalet nå ble overbelasta åpna byen i [[1856]] [[Krohgstøttens sykehus]] i [[Storgata (Oslo)\|Storgata]].