Bygdøy, fra ladegård til kongsgård - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 10. feb. 2022 kl. 11:32

2022-02-10T11:32:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2022 kl. 11:32
Linje 79:		Linje 79:
	[[Kategori:Kongsgarder]]		[[Kategori:Kongsgarder]]
	{{artikkelkoord\|59.910984\|N\|10.677643\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.910984\|N\|10.677643\|Ø}}
			{{sjanger}}

PaulVIF: /* Karl Johans storstilte plan */

2021-12-28T15:48:02Z

Karl Johans storstilte plan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2021 kl. 15:48
Linje 62:		Linje 62:

	==Karl Johans storstilte plan==		==Karl Johans storstilte plan==
	[[Karl Johan]] hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]] og [[Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at [[Oscar I]] fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].		[[Karl Johan]] hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]] og [[Frydendal (Uranienborg)\|Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at [[Oscar I]] fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].

	Etter at kong Oscar I var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]] kjøpt for [[Oscar II]]s regning og [[Hengsengen]] i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.		Etter at kong Oscar I var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]] kjøpt for [[Oscar II]]s regning og [[Hengsengen]] i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.

PaulVIF: /* Karl Johans storstilte plan */

2021-04-22T19:08:25Z

Karl Johans storstilte plan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 19:08
Linje 62:		Linje 62:

	==Karl Johans storstilte plan==		==Karl Johans storstilte plan==
	[[Karl Johan]] hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner]] og [[Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at [[Oscar I]] fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].		[[Karl Johan]] hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner (gård)\|Lille Frogner]] og [[Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at [[Oscar I]] fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].

	Etter at kong Oscar I var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]] kjøpt for [[Oscar II]]s regning og [[Hengsengen]] i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.		Etter at kong Oscar I var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]] kjøpt for [[Oscar II]]s regning og [[Hengsengen]] i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.

PaulVIF: /* Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn */

2021-01-11T16:10:39Z

Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 16:10
Linje 29:		Linje 29:
	Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig.		Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig.

	Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høeg var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.		Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. [[Just Høeg]] var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.

	Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.		Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.

	Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl ~~12s~~ tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning.		Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl XIIs tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning.

	I [[1732]] kom den nye stattholderen, grev [[Christian Rantzau]], til Bygdøy. Han fikk satt opp ny hovedbygning på gården i løpet av vel ett år. Det var bred, én-etasjes bygning med høye valmtak og dominerende [[frontispis]]er. Her kom greven og grevinnen til å bo store deler av stattholderperioden fram til [[1739]]. De utvidet hagen, plantet frukttrær og innrettet fire fiskedammer.		I [[1732]] kom den nye stattholderen, grev [[Christian Rantzau]], til Bygdøy. Han fikk satt opp ny hovedbygning på gården i løpet av vel ett år. Det var bred, én-etasjes bygning med høye valmtak og dominerende [[frontispis]]er. Her kom greven og grevinnen til å bo store deler av stattholderperioden fram til [[1739]]. De utvidet hagen, plantet frukttrær og innrettet fire fiskedammer.
Linje 41:		Linje 41:
	Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie.		Når embetsmennene flyttet fra Bygdøy, ble gården med hus, hage og tilliggende «herligheter» vurdert og taksert. Hadde standarden sunket i forhold til det tidspunktet da de overtok, måtte de betale for de nødvendige reparasjoner. Disse takseringsforretningene er derfor gode kilder til gårdens historie.

	Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da Fredrik 5. ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig\|Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]]. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene.		Stiftamtmann [[Frederik Otto von Rappe]] hevdet at han hadde satt i stand gården for nesten 1600 riksdaler. Han skal særlig ha interessert seg for hagen, men det er rimelig å tro at også andre deler av gården var i god stand da [[Fredrik V]] ankom som gjest den 14. juni 1749. Samme sted den 24. samme måned ble den første [[frimurerlosje]] i Norge grunnlagt av [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig\|Christian Conrad greve Danneskiold-Laurvig]]. Da Rappe flyttet fra Bygdøy, kunne han dokumentere at han hadde satt opp nye uthus, grinder og bruer og rensket opp de fire fiskedammene.

	Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann ~~Albert~~ Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger.		Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann [[Caspar Herman von Storm]], misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann [[Albrecht Philip von Levetzau]], føre striden til slutt med Benzons arvinger.

	I tiden fram mot 1814 ble Bygdøy fortsatt brukt som sommerbolig og landsted for stiftamtmennene for [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Noen av dem, fremfor alt [[Fredrik Moltke]], gjorde mye for å sette eiendommen i god stand. De siste årene før Danmark og Norge ble atskilt, var det høytstående representanter for kongehuset som bodde på Hovedgården. Visestattholder, prins [[Frederik av Hessen]], bodde her sammen med sin gemalinne, baronesse [[Clarelia Dorothea von Liliencron]]. (De giftet seg på Bygdøy 21. mai 1813.) Prins [[Christian Frederik]], som ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, oppholdt seg stadig på Bygdøy. Det var herfra han forlot Norge i oktober 1814 etter å ha gitt opp kampen mot Sverige.		I tiden fram mot 1814 ble Bygdøy fortsatt brukt som sommerbolig og landsted for stiftamtmennene for [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Noen av dem, fremfor alt [[Fredrik Moltke]], gjorde mye for å sette eiendommen i god stand. De siste årene før Danmark og Norge ble atskilt, var det høytstående representanter for kongehuset som bodde på Hovedgården. Visestattholder, prins [[Frederik av Hessen]], bodde her sammen med sin gemalinne, baronesse [[Clarelia Dorothea von Liliencron]]. (De giftet seg på Bygdøy 21. mai 1813.) Prins [[Christian Frederik]], som ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, oppholdt seg stadig på Bygdøy. Det var herfra han forlot Norge i oktober 1814 etter å ha gitt opp kampen mot Sverige.

PaulVIF: /* Med store tømmerressurser? */

2021-01-11T16:04:17Z

Med store tømmerressurser?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 16:04
Linje 18:		Linje 18:
	Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[Oksenøya (Bærum)\|Oksenøya]], [[Hovedøya]] og [[Lindøya]]. Hogsten hadde kommet i stand for å dekke behovene på Akershus. Heller ikke [[Nakholmen]] hadde skog som kunne utnyttes.		Tilgangen på tømmer like ved Christiania var dårlig. Folk som ble satt til å undersøke kvaliteten på skogen på øyene ved byen, kom til at den måtte anses som uthogd på [[Oksenøya (Bærum)\|Oksenøya]], [[Hovedøya]] og [[Lindøya]]. Hogsten hadde kommet i stand for å dekke behovene på Akershus. Heller ikke [[Nakholmen]] hadde skog som kunne utnyttes.

	Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[~~Fredrik 3.~~]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen (Oslo)\|Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby.		Skogen på Bygdøy ble utsatt for hard belastning under krigen med svenskene [[1643]]-45 ([[Hannibalsfeiden]]), og det ble hogd betydelig her ute i forbindelse med hyllingen av kong [[Frederik III]] i Christiania i [[1648]]. Dessuten ble det også tatt tømmer til vollene om [[Hovedtangen (Oslo)\|Hovedtangen]] på Akershus. Skogen på Bygdøy var altså blitt mer og mer glissen som følge av at Christiania var en festningsby.

	Da [[Karl ~~12.~~]]s tropper angrep Christiania i [[1716]], holdt en god del svensker til på Bygdøy og forsynte seg grovt av skogen. Dessuten kom det både natt og dag tyver som hogg verdifullt tømmer nede ved stranda. Kongens representanter greide ikke å føre skikkelig tilsyn og pågripe skogtyvene. Som helhet var skogen likevel ikke så aller verst. I 1755 ble det hogd master til [[Fredriksvern verft]] og sagtømmer, som ble solgt til Christianias trelasthandlere, for til sammen 2000 riksdaler.		Da [[Karl XII]]s tropper angrep Christiania i [[1716]], holdt en god del svensker til på Bygdøy og forsynte seg grovt av skogen. Dessuten kom det både natt og dag tyver som hogg verdifullt tømmer nede ved stranda. Kongens representanter greide ikke å føre skikkelig tilsyn og pågripe skogtyvene. Som helhet var skogen likevel ikke så aller verst. I 1755 ble det hogd master til [[Fredriksvern verft]] og sagtømmer, som ble solgt til Christianias trelasthandlere, for til sammen 2000 riksdaler.

	Det var imidlertid ikke bare menneskenes aktiviteter som virket inn på skogressursene. En orkan som feide over Bygdøy 14. og 15. desember [[1775]], ødela de største trærne og gjorde slutt på den beste skogen. Etter den tid stod det bare igjen skog til hustømmer og til ved. I [[1792]] skal det på hele Bygdøy bare ha vært tre trær som egnet seg for sagtømmer.		Det var imidlertid ikke bare menneskenes aktiviteter som virket inn på skogressursene. En orkan som feide over Bygdøy 14. og 15. desember [[1775]], ødela de største trærne og gjorde slutt på den beste skogen. Etter den tid stod det bare igjen skog til hustømmer og til ved. I [[1792]] skal det på hele Bygdøy bare ha vært tre trær som egnet seg for sagtømmer.

PaulVIF: /* Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn */

2021-01-11T16:02:16Z

Sommerresidens for stattholdere og stiftamtmenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 16:02
Linje 45:		Linje 45:
	Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann Albert Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger.		Visestattholder [[Jacob Benzon]] overtok Bygdøy i [[1752]], og forpaktet bort gårdsdriften mot at forpakteren leverte grønnsaker og melk til Benzons husholdning. Benzon brukte mye penger på å sette hovedbygningen i god stand. Likevel var nestemann som overtok Bygdøy, geheimeråd og stiftamtmann Caspar Herman Storm, misfornøyd med vedlikeholdet og krevde betydelig erstatning fra sin forgjenger. Da Benzon døde i 1775, måtte Storms etterfølger, stiftamtmann Albert Philip Levetzau, føre striden til slutt med Benzons arvinger.

	I tiden fram mot 1814 ble Bygdøy fortsatt brukt som sommerbolig og landsted for stiftamtmennene for [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Noen av dem, fremfor alt [[Fredrik Moltke]], gjorde mye for å sette eiendommen i god stand. De siste årene før Danmark og Norge ble atskilt, var det høytstående representanter for kongehuset som bodde på Hovedgården. Visestattholder, prins Frederik av Hessen, bodde her sammen med sin gemalinne, baronesse [[Clarelia Dorothea von Liliencron]]. (De giftet seg på Bygdøy 21. mai 1813.) Prins Christian Frederik, som ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, oppholdt seg stadig på Bygdøy. Det var herfra han forlot Norge i oktober 1814 etter å ha gitt opp kampen mot Sverige.		I tiden fram mot 1814 ble Bygdøy fortsatt brukt som sommerbolig og landsted for stiftamtmennene for [[Akershus stiftamt\|Akershus]]. Noen av dem, fremfor alt [[Fredrik Moltke]], gjorde mye for å sette eiendommen i god stand. De siste årene før Danmark og Norge ble atskilt, var det høytstående representanter for kongehuset som bodde på Hovedgården. Visestattholder, prins [[Frederik av Hessen]], bodde her sammen med sin gemalinne, baronesse [[Clarelia Dorothea von Liliencron]]. (De giftet seg på Bygdøy 21. mai 1813.) Prins [[Christian Frederik]], som ble valgt til norsk konge 17. mai 1814, oppholdt seg stadig på Bygdøy. Det var herfra han forlot Norge i oktober 1814 etter å ha gitt opp kampen mot Sverige.

	==Bygdøy stykkes ut==		==Bygdøy stykkes ut==

PaulVIF: /* Bygdøy stykkes ut */

2021-01-11T15:59:58Z

Bygdøy stykkes ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 15:59
Linje 48:		Linje 48:

	==Bygdøy stykkes ut==		==Bygdøy stykkes ut==
	Levetzau ble stiftamtmann i [[1774]]. Han holdt veiene, hagen og jordene i god stand. Hovedbygningen ble utbedret slik at den fikk «Den digneté som et Kongelig Huus fortiener». Levetzaus sentrale plass i Bygdøys historie skyldes imidlertid ikke hans innsats for å modernisernisere våningshusene. Langt mer vidtrekkende konsekvenser hadde det at han i 1775 fikk kongens tillatelse til å forpakte bort Bygdøys marker i mindre parseller. Inntektene tilfalt den embetsmannen som disponerte kongens eiendom, og bidro til å øke hans innkomster.		[[Albrecht Philip von Levetzau]] ble stiftamtmann i [[1774]]. Han holdt veiene, hagen og jordene i god stand. Hovedbygningen ble utbedret slik at den fikk «Den digneté som et Kongelig Huus fortiener». Levetzaus sentrale plass i Bygdøys historie skyldes imidlertid ikke hans innsats for å modernisernisere våningshusene. Langt mer vidtrekkende konsekvenser hadde det at han i 1775 fikk kongens tillatelse til å forpakte bort Bygdøys marker i mindre parseller. Inntektene tilfalt den embetsmannen som disponerte kongens eiendom, og bidro til å øke hans innkomster.

	Tidligere ble Bygdøy sett på som en udelelig enhet som administrativt hørte sammen med [[Abbediengen (gård)\|Abbediengen]] og [[Oksenøya (Bærum)\|Oksøya]]. Nå ble denne enheten brutt opp. Riktignok kunne Abbediengen og Oksøya forpaktes bort separat av den som disponerte Bygdøy alt fra 1750-årene, men disse områdene ble ikke stykket opp i biter.		Tidligere ble Bygdøy sett på som en udelelig enhet som administrativt hørte sammen med [[Abbediengen (gård)\|Abbediengen]] og [[Oksenøya (Bærum)\|Oksøya]]. Nå ble denne enheten brutt opp. Riktignok kunne Abbediengen og Oksøya forpaktes bort separat av den som disponerte Bygdøy alt fra 1750-årene, men disse områdene ble ikke stykket opp i biter.

PaulVIF: /* Bygdøy stykkes ut */

2021-01-11T15:57:47Z

Bygdøy stykkes ut

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 15:57
Linje 50:		Linje 50:
	Levetzau ble stiftamtmann i [[1774]]. Han holdt veiene, hagen og jordene i god stand. Hovedbygningen ble utbedret slik at den fikk «Den digneté som et Kongelig Huus fortiener». Levetzaus sentrale plass i Bygdøys historie skyldes imidlertid ikke hans innsats for å modernisernisere våningshusene. Langt mer vidtrekkende konsekvenser hadde det at han i 1775 fikk kongens tillatelse til å forpakte bort Bygdøys marker i mindre parseller. Inntektene tilfalt den embetsmannen som disponerte kongens eiendom, og bidro til å øke hans innkomster.		Levetzau ble stiftamtmann i [[1774]]. Han holdt veiene, hagen og jordene i god stand. Hovedbygningen ble utbedret slik at den fikk «Den digneté som et Kongelig Huus fortiener». Levetzaus sentrale plass i Bygdøys historie skyldes imidlertid ikke hans innsats for å modernisernisere våningshusene. Langt mer vidtrekkende konsekvenser hadde det at han i 1775 fikk kongens tillatelse til å forpakte bort Bygdøys marker i mindre parseller. Inntektene tilfalt den embetsmannen som disponerte kongens eiendom, og bidro til å øke hans innkomster.

	Tidligere ble Bygdøy sett på som en udelelig enhet som administrativt hørte sammen med [[Abbediengen (gård)\|Abbediengen]] og [[Oksøya]]. Nå ble denne enheten brutt opp. Riktignok kunne Abbediengen og Oksøya forpaktes bort separat av den som disponerte Bygdøy alt fra 1750-årene, men disse områdene ble ikke stykket opp i biter.		Tidligere ble Bygdøy sett på som en udelelig enhet som administrativt hørte sammen med [[Abbediengen (gård)\|Abbediengen]] og [[Oksenøya (Bærum)\|Oksøya]]. Nå ble denne enheten brutt opp. Riktignok kunne Abbediengen og Oksøya forpaktes bort separat av den som disponerte Bygdøy alt fra 1750-årene, men disse områdene ble ikke stykket opp i biter.

	I årene etter [[1775]] forpaktet stiftamtmann Levetzau bort store stykker av Bygdøy til folk fra Christiania som ønsket å etablere seg med en løkke i en vakker egn, ikke altfor langt fra byen.		I årene etter [[1775]] forpaktet stiftamtmann Levetzau bort store stykker av Bygdøy til folk fra Christiania som ønsket å etablere seg med en løkke i en vakker egn, ikke altfor langt fra byen.
Linje 59:		Linje 59:
	En av ulempene med bygselskontrakten var at forpakteren eller hans arvinger ikke fikk erstatning for den forbedring som var gjort med jorda og gjerdene når løkka ble fratrådt. Dette førte til at løkkeforpakterne snart sendte søknader til kongen om å få kjøpe. Dersom de ikke hadde full eiendomsrett, mente de, hadde de liten nytte av å foreta grøfting og nydyrking.		En av ulempene med bygselskontrakten var at forpakteren eller hans arvinger ikke fikk erstatning for den forbedring som var gjort med jorda og gjerdene når løkka ble fratrådt. Dette førte til at løkkeforpakterne snart sendte søknader til kongen om å få kjøpe. Dersom de ikke hadde full eiendomsrett, mente de, hadde de liten nytte av å foreta grøfting og nydyrking.

	Allerede i [[1793]] gav [[~~Kristian 7.~~]] sin sanksjon på å selge løkkene. Det var ikke et salg i vanlig forstand. Kjøperne overtok riktignok eiendomsretten, men skulle likevel fortsette å betale en fast avgift pr. mål Denne ordningen gjorde det mulig å foreta full utparsellering av Bygdøy, med unntak for Hovedgårdens område. I 1802 var det tolv personer som hadde fått skjøte på sine løkker, i alt på 610 mål. I tillegg var det sju som forpaktet omtrent 182 mål. Utstykkingen av løkker gikk så langt at Hovedgården i 1837, da den ble solgt av den norske stat til kong [[Karl Johan]], var redusert til en tredel av hele Bygdøys areal, sentrert omkring midterste del av øya.		Allerede i [[1793]] gav [[Christian VII]] sin sanksjon på å selge løkkene. Det var ikke et salg i vanlig forstand. Kjøperne overtok riktignok eiendomsretten, men skulle likevel fortsette å betale en fast avgift pr. mål Denne ordningen gjorde det mulig å foreta full utparsellering av Bygdøy, med unntak for Hovedgårdens område. I 1802 var det tolv personer som hadde fått skjøte på sine løkker, i alt på 610 mål. I tillegg var det sju som forpaktet omtrent 182 mål. Utstykkingen av løkker gikk så langt at Hovedgården i 1837, da den ble solgt av den norske stat til kong [[Karl Johan]], var redusert til en tredel av hele Bygdøys areal, sentrert omkring midterste del av øya.

	==Karl Johans storstilte plan==		==Karl Johans storstilte plan==

PaulVIF: /* Karl Johans storstilte plan */

2021-01-11T15:55:16Z

Karl Johans storstilte plan

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2021 kl. 15:55
Linje 62:		Linje 62:

	==Karl Johans storstilte plan==		==Karl Johans storstilte plan==
	Karl Johan hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner]] og [[Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at Oscar 1. fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].		[[Karl Johan]] hadde tidlig gjort seg tanker om å samle de privateide løkkene til en kongelig park. Han kjøpte den store løkka [[Lille Frogner]] og [[Frydendal]] (Lille Uranienborg) i 1820-årene. Det var ledd i en plan om å skape et samenhengende parkbelte helt fra [[Slottsparken]] til Bygdøy. Fra før av (1819) hadde han skaffet seg to løkker på Bygdøy: Hesselbergløkka og Bøllingløkka, som 18 år senere ble slått sammen med Hovedgården. Det lyktes ikke for Karl Johan å utvide sine eiendommer ytterligere fordi de som eide de parsellene som lå gunstigst til i forhold til Hovedgården, krevde for høy betaling til at kongen ville kjøpe. Eneste økning av den svensk-norske kongens jordegods på Bygdøy fram til [[1850]] var at [[Oscar I]] fikk kjøpt et lite fjellstykke som ble lagt til [[Oscarshall]].

	Etter at kong Oscar 1. var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble Strømsborg kjøpt for ~~Oscars 2s~~ regning og Hengsengen i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.		Etter at kong Oscar I var død, kjøpte den norske stat i [[1863]] Bygdøy Hovedgård og Oscarshall. Eiendommen skulle brukes av den regjerende konge. Tjue år senere var gården utvidet med ytterligere to store løkker. Den norske stat ønsket å hindre at løkkene skulle bli ytterligere utstykket i en mengde private landsteder. I 1876 ble [[Strømsborg (Bygdøy)\|Strømsborg]] kjøpt for [[Oscar II]]s regning og [[Hengsengen]] i 1883. Begge disse eiendommene ble deretter lagt til Bygdøy kongsgård som statseiendom og førte til at den dekket omtrent halvparten av Bygdøys areal.

	==Statlig eller privat dominans?==		==Statlig eller privat dominans?==

PaulVIF på 10. des. 2019 kl. 11:24

2019-12-10T11:24:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 11:24
Linje 29:		Linje 29:
	Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig.		Vi vet lite konkret om hvordan Bygdøy ble brukt i første halvpart av 1600-tallet. Kong [[Kristian IV]] skal ha bygd et jakthus på øya i begynnelsen av århundret. Senere ble det satt opp noen enkle gårdsbygninger her ute. Stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve gjorde sitt for å heve standarden på husene på gården. I 1674 satte han opp et lysthus, og et par år senere gav han ordre om at alle bygningene på «Ladegårdsøen» skulle bygges om fordi de verken kunne huse folk eller dyr eller forvare høy eller korn forsvarlig.

	Det var visestattholder Just ~~Høegh~~ som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just ~~Høegh~~ var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.		Det var visestattholder Just Høeg som i første omgang gjorde Bygdøy attraktiv som eiendom og gav hovedgården en bygningsmessig standard og et utseende som virket forlokkende. Just Høeg var visestattholder fra 1682 og fram til sin død i 1694. Han bygde vakre hus på gården og anla en hage, som ved siden av Gyldenløves hage på Herregården i Larvik, er blant de eldste barokkhager i Norge.

	Da Just ~~Høegh~~ døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.		Da Just Høeg døde, fikk hans enke, [[Karen Krabbe]], vederlagsfritt bruke Bygdøy så lenge hun levde på grunn av de store investeringene hun og hennes mann hadde gjort. Skiftet etter hennes død i [[1702]] viser at det ble drevet aktiv gårdsdrift for hennes regning. Her fantes det blant annet 4 hester, ett føll, 27 kyr, 5 kalver, 22 engelske sauer, 11 kalkuner og 20 høns.

	Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl 12s tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning.		Etter [[1704]] ble Bygdøy forpaktet bort i en god del år, og gården forfalt. I [[1715]] ble den gamle stuebygningen ansett som ubeboelig, og Karl 12s tropper ribbet gården for fôr og buskap året etterpå. Stattholder [[Ditlev Vibe (1670–1731)\|Ditlev Vibe]] overtok gården i perioden 1722-1731 Han forbedret åkerdriften, men bygningene var fortsatt i elendig forfatning.