Bygdøy (Oslo) - Sideversjonshistorikk

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:27

2023-03-07T13:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:27
Linje 32:		Linje 32:

	* {{Kartverket\|72717}}		* {{Kartverket\|72717}}
	* [https://historisketurtips.no~~/index.php~~/category/oslo/bygdoy/ Historiske turtips på Bygdøy]		* [https://historisketurtips.no/category/oslo/bygdoy/ Historiske turtips på Bygdøy]

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

PaulVIF på 22. feb. 2023 kl. 11:51

2023-02-22T11:51:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:51
Linje 11:		Linje 11:
	Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Christian Holst (1809–1890)\|Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Christian Holst (1809–1890)\|Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.
	I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.		I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

PaulVIF på 22. feb. 2023 kl. 11:50

2023-02-22T11:50:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:50
Linje 11:		Linje 11:
	Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Christian Holst (1809–1890)\|Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.
	I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.		I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

Kallrustad: korr.

2022-11-18T07:30:51Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2022 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bygdøy kart.png\|Bygdøy\|Openstreetmaps}}		{{thumb\|Bygdøy kart.png\|Bygdøy\|Openstreetmaps}}
	{{thumb\|Bygdoey Oslo.jpg\|Panorama over Bygdøy.\|Mahlum}}		{{thumb\|Bygdoey Oslo.jpg\|Panorama over Bygdøy.\|Mahlum}}
	'''[[Bygdøy]]''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen (Oslo)\|Killingen]] og [[Store Herbern\|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.		'''[[Bygdøy (Oslo)\|Bygdøy]]''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen (Oslo)\|Killingen]] og [[Store Herbern\|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.

	==Historie==		==Historie==

HistoriskeTurtips på 12. nov. 2022 kl. 11:31

2022-11-12T11:31:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2022 kl. 11:31
Linje 32:		Linje 32:

	* {{Kartverket\|72717}}		* {{Kartverket\|72717}}
			* [https://historisketurtips.no/index.php/category/oslo/bygdoy/ Historiske turtips på Bygdøy]

	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Kallrustad på 18. jan. 2021 kl. 08:07

2021-01-18T08:07:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 08:07
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy\| ]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			{{bm}}
	{{artikkelkoord\|59.90092\|N\|10.67539\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.90092\|N\|10.67539\|Ø}}

PaulVIF på 12. jan. 2021 kl. 16:23

2021-01-12T16:23:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 16:23
Linje 11:		Linje 11:
	Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ~~mot~~ [[~~Huk~~]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.
	I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.		I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

Linje 26:		Linje 26:
	Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg\|Sæterhytten på [[Dronningberget]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg\|Sæterhytten på [[Dronningberget]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Bygdøy sett fra Sjømannsskolen september 2014.jpg\|Bygdøy sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Bygdøy sett fra Sjømannsskolen september 2014.jpg\|Bygdøy sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Tsunamikatastrofen 2004 minnesmerke Bygdøy.jpg\|Tsunamiminnesmerket ved Paradisbukta ble avduket i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tsunamikatastrofen 2004 minnesmerke Bygdøy.jpg\|Tsunamiminnesmerket ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]] ble avduket i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:48

2020-04-02T18:48:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bygdøy kart.png\|Bygdøy\|Openstreetmaps}}		{{thumb\|Bygdøy kart.png\|Bygdøy\|Openstreetmaps}}
	{{thumb\|Bygdoey Oslo.jpg\|Panorama over Bygdøy.\|Mahlum}}		{{thumb\|Bygdoey Oslo.jpg\|Panorama over Bygdøy.\|Mahlum}}
	'''[[Bygdøy]]''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen]] og [[Store Herbern\|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.		'''[[Bygdøy]]''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen (Oslo)\|Killingen]] og [[Store Herbern\|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.

	==Historie==		==Historie==

PaulVIF på 20. feb. 2019 kl. 13:31

2019-02-20T13:31:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2019 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Bygdøy kart.png\|Bygdøy\|Openstreetmaps}}		{{thumb\|Bygdøy kart.png\|Bygdøy\|Openstreetmaps}}
	{{thumb\|Bygdoey Oslo.jpg\|Panorama over Bygdøy.\|Mahlum}}		{{thumb\|Bygdoey Oslo.jpg\|Panorama over Bygdøy.\|Mahlum}}
	'''Bygdøy''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen]] og [[Store Herbern\|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.		'''[[Bygdøy]]''' eller '''Bygdø''' er ei halvøy mellom [[Bestumkilen]] og [[Frognerkilen]] i [[Oslo]]. Området inkluderer også øyene [[Killingen]] og [[Store Herbern\|Store]] og [[Lille Herbern]]. Før [[1870-årene]] var halvøya kjent som '''Ladegaardsøen'''. Siden 1800-tallet har Bygdøy vært et populært utfartsområde. Det er etablert flere museer der: [[Norsk Folkemuseum]], [[Norsk Maritimt Museum]], [[Kon-Tiki Museet]], [[Frammuseet]] og [[Vikingskipshuset]]. I tillegg finner man [[Bygdøy kongsgård]], [[Oscarshall]] og [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter\|HL-senteret]] i [[Villa Grande]]. I [[2007]] ble det varslet at [[Riksantikvaren]] ønsker å frede store deler av kulturmiljøet på Bygdøy.

	==Historie==		==Historie==
Linje 7:		Linje 7:
	Fram til rundt år 1800 var Ladegaardsøen ei øy. Landheving hadde ført til at den nesten var landfast, og med utfylling ble den til en halvøy.		Fram til rundt år 1800 var Ladegaardsøen ei øy. Landheving hadde ført til at den nesten var landfast, og med utfylling ble den til en halvøy.

	I [[middelalderen]] var den klostergods, tilhørende [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya]]. Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte ~~[[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]~~. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		I [[middelalderen]] var den klostergods, tilhørende [[Sancta Mariae kloster]] på [[Hovedøya]]. Ved et makeskifte tilfalt øya kong [[Håkon V Magnusson]] som ga den til dronning [[Eufemia av Rügen]] i 1305. Deres datter [[Ingebjørg Håkonsdatter]] ga øya tilbake til kosteret.

			Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut mot [[Huk]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut mot [[Huk]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

2018-08-01T12:25:08Z

Teksterstatting – «Kategori:Bystrøk» til «Kategori:Strøk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. aug. 2018 kl. 12:25
Linje 31:		Linje 31:
	* {{Kartverket\|72717}}		* {{Kartverket\|72717}}

	[[Kategori:~~Bystrøk~~]]		[[Kategori:Strøk]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
	{{artikkelkoord\|59.90092\|N\|10.67539\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.90092\|N\|10.67539\|Ø}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:51
Linje 11:		Linje 11:
	Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Christian Holst (1809–1890)\|Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Christian Holst (1809–1890)\|Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.
	I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.		I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:50
Linje 11:		Linje 11:
	Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Christian Holst (1809–1890)\|Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.
	I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.		I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2021 kl. 16:23
Linje 11:		Linje 11:
	Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.		Ved [[reformasjonen]] ble den [[krongods]] og underlagt [[Akershus slott og festning\|Akershus festning]]. Ettersom [[cistercienserordenen\|cistercienserne]] hadde drevet [[landbruk]] og [[fiskeoppdrett]] der var det naturlig å fortsette å bruke den slik. Gården Bygdøy ble en [[Leksikon:Avlsgård\|avlsgård]] som forsynte festningen. Et annet ord for avlsgård er ''ladegård'', derav det eldre navnet på området. Det var også et godt jaktområde på øya, og [[Christian IV]] satte ut vilt og fikk reist et jaktslott som ble kimen til kongsgården.

	I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ~~mot~~ [[~~Huk~~]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.		I [[1733]] oppførte stattholder [[Christian Rantzau]] hovedbygningen på kongsgården som sommerresidens for kongefamilien. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren [[1814]] etter at han måtte abdisere, mens [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som sommerbolig. [[Karl Johan]] skaffet i [[1837]] tilbake en del tomter som hadde blitt bygslet bort i [[1775]], og planla å anlegge et parområde som strakk seg fra [[Slottet]] til Bygdøy. Dette ble det aldri noe av. [[Oscar I]] reiste lystslottet Oscarshall, mens [[Oscar II]] fikk reist [[Kongevillaene]] ut ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]]. Han brukte selv Villa Victoria som sommerbolig. Samme konge anla, etter initiativ fra sin kammerherre [[Christian Holst]], verdens første friluftsmuseum på kongsgården. I [[1881]] ble [[Oscar IIs Samling]] grunnlagt, og året etter ble den åpnet for publikum. Samlingen har siden [[1907]] vært en del av Norsk Folkemuseum.
	I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.		I [[1862]]/[[1863\|63]] ble eiendommene innløst av [[Stortinget]], og kongsgården ble stilt til disposisjon for kongefamilien, mens resten av området ble friområde. En del av den ytre delen av Bygdøy, hvor det lenge hadde vært landstedeiendommer, ble senere regulert for villabebyggelse. Området er et av de mest eksklusive i Oslo.

Linje 26:		Linje 26:
	Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg\|Sæterhytten på [[Dronningberget]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Sæterhytten på Dronningberget i Oslo 2013.jpg\|Sæterhytten på [[Dronningberget]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Bygdøy sett fra Sjømannsskolen september 2014.jpg\|Bygdøy sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Bygdøy sett fra Sjømannsskolen september 2014.jpg\|Bygdøy sett fra [[Sjømannsskolen (Oslo)\|Sjømannsskolen]].{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil:Tsunamikatastrofen 2004 minnesmerke Bygdøy.jpg\|Tsunamiminnesmerket ved Paradisbukta ble avduket i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil:Tsunamikatastrofen 2004 minnesmerke Bygdøy.jpg\|Tsunamiminnesmerket ved [[Paradisbukta (Oslo)\|Paradisbukta]] ble avduket i 2007.{{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	</gallery>		</gallery>