Bygdøy kongsgård - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 22. feb. 2023 kl. 11:50

2023-02-22T11:50:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:50
Linje 4:		Linje 4:
	Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.		Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.

	I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].		I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].
	{{thumb\|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg\|Eldre grensestein for Bygdøy kongsgård med kongekrone og årstall (vanskelig lesbart). Steinen var en av flere som markerte grensene for kongsgården. Denne er plassert ved [[Strømsborgveien]] sør for [[Bygdøy skole]].\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}		{{thumb\|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg\|Eldre grensestein for Bygdøy kongsgård med kongekrone og årstall (vanskelig lesbart). Steinen var en av flere som markerte grensene for kongsgården. Denne er plassert ved [[Strømsborgveien]] sør for [[Bygdøy skole]].\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.		Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.

PaulVIF på 13. jan. 2021 kl. 13:26

2021-01-13T13:26:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2021 kl. 13:26
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Kongsgarder]]		[[Kategori:Kongsgarder]]
			[[Kategori:Kongelige residenser]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: bilde

2020-09-21T09:49:23Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 09:49
Linje 5:		Linje 5:

	I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].		I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].
	{{thumb\|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg}}		{{thumb\|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg\|Eldre grensestein for Bygdøy kongsgård med kongekrone og årstall (vanskelig lesbart). Steinen var en av flere som markerte grensene for kongsgården. Denne er plassert ved [[Strømsborgveien]] sør for [[Bygdøy skole]].\|[[Stig Rune Pedersen]]\|2014}}
	Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.		Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.

Kallrustad på 21. sep. 2020 kl. 09:47

2020-09-21T09:47:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg\|Stikk fra 1881}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg\|Stikk fra 1881}}
	'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. [[Arno Berg]] antok at arkitekt og byggmester var [[Gabriel Bätzman]]. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.		'''[[Bygdøy kongsgård]]''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. [[Arno Berg]] antok at arkitekt og byggmester var [[Gabriel Bätzman]]. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.

	Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.		Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.

	I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].		I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].
			{{thumb\|Grensestein Bygdøy kongsgård 2014.jpg}}
	Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.		Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.

PaulVIF på 21. mar. 2020 kl. 18:42

2020-03-21T18:42:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2020 kl. 18:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg\|Stikk fra 1881}}		{{thumb\|No-nb digibok 2010032303038 0399 1.jpg\|Stikk fra 1881}}
	'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. ~~Den~~ har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.		'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. [[Arno Berg]] antok at arkitekt og byggmester var [[Gabriel Bätzman]]. Bygningen har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.

	Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.		Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.

PaulVIF: Akersgårder

2019-11-19T09:22:37Z

Akersgårder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2019 kl. 09:22
Linje 17:		Linje 17:

	Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo\|Oslo/Christiania]].		Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo\|Oslo/Christiania]].

	==Kilde==		==Kilde==
	* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
			* {{Akersgårder 1947}}

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{kulturminne\|128549}}		* {{kulturminne\|128549}}

			{{artikkelkoord\|59.911186\|N\|10.677851\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
Linje 29:		Linje 31:
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Kongsgarder]]		[[Kategori:Kongsgarder]]
	~~{{artikkelkoord\|59.911186\|N\|10.677851\|Ø}}~~{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: malrydding

2019-05-10T06:36:38Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2019 kl. 06:36
Linje 29:		Linje 29:
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Kongsgarder]]		[[Kategori:Kongsgarder]]
	{{artikkelkoord\|59.911186\|N\|10.677851\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.911186\|N\|10.677851\|Ø}}{{bm}}

	{{~~Digitaltfortalt~~
	~~\|nettsted = http://www.digitaltfortalt.no/show_single.aspx?art_id=111394&fylke_nr=300~~
	}}

Finn Holden: /* Kilde */

2018-11-18T14:50:08Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 14:50
Linje 18:		Linje 18:
	Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo\|Oslo/Christiania]].		Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo\|Oslo/Christiania]].
	==Kilde==		==Kilde==
	Holden, Finn: Historien om Bygdøy, ~~Oslo2016~~.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Finn Holden på 4. nov. 2018 kl. 19:29

2018-11-04T19:29:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 19:29
Linje 4:		Linje 4:
	Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.		Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.

	I de ~~første~~ tiårene av ~~1800~~-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. [[Karl ~~III~~ Johan]] ~~stoppet dette da han~~ i [[1837]] ~~kjøpte gården fra staten~~. ~~Hans sønnesønn~~ [[Karl IV]] ~~solgte den~~ tilbake ~~til staten~~ i [[1863]], mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs ~~bygningssamling~~]], på gårdens eiendom. ~~Bygningen~~, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].		I de siste tiårene av 1700-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. Kongsgården var et undeskuddsforetagende, og [[Stortinget]] bestemte seg for å selge Kongsgården. [[Karl Johan]] kjøpte gården fra staten i [[1837]]. Driften av kongsggården ble effektivisert av overintendant [[Christian Holst]] på Kongsgården. Da [[Karl IV]] arvet tronen, hadde han problemer med å overta Kongsgården. Staten kjøpte Kongsgården tilbake i [[1863]] mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs samling]], på gårdens eiendom. Bygningene, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].

	Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.		Etter [[1905]] ble hovedbygningen modernisert, og både [[Haakon VII]] og [[Olav V]] brukte gården som fast sommerbolig. Det viste seg mot slutten av [[1900-tallet]] at bygningen hadde omfattende råteskader. Dette skyldtes ikke minst at arbeidet i 1733 hadde skjedd i all hast, slik at mye av tømmeret ikke hadde blitt forsvarlig tørket. I [[2004]] måtte man derfor starte en omfattende renovering av bygningen.
Linje 17:		Linje 17:

	Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo\|Oslo/Christiania]].		Hva er grunnen til at den dansk-norske kongen på sin eneste Norges-tur syntes det var umaken verd å dra ut til Ladegaardsøen, som det den gang het? Riktignok var stiftamtmannen høyeste [[embetsmann]] i Norge på den tiden da Norge ikke hadde [[stattholder]], og det var selvsagt at kongen besøkte hans residens. Men det var ikke den eneste årsaken. Kongehuset hadde gjennom tidene vist en særlig interesse for øyene i nærheten av [[Oslo\|Oslo/Christiania]].
			==Kilde==
			Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo2016.
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Kallrustad på 8. okt. 2015 kl. 05:47

2015-10-08T05:47:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2015 kl. 05:47
Linje 2:		Linje 2:
	'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. Den har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.		'''Bygdøy kongsgård''' eller '''Bygdø kongsgård''' er en gård som eies av [[kongefamilien]] og ligger på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Gården ble gitt som [[morgengave]] av [[Håkon V Magnusson]] til hans hustru [[Eufemia av Rügen]] i [[1305]], og har siden vært kongsgård. Den nåværende hovedbygningen ble oppført i [[1733]] av stattholder [[Christian Rantzau]] i forbindelse med [[Christian VI]]s reise i Norge. Den har siden blitt modernisert, og har lenge fungert som kongefamiliens sommerbolig.

	Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.		Etter at Rantzau hadde reist den nye hovedbygningen, ble gården brukt som sommerbolig for [[stattholder]]e og andre høyere embetsmenn. Fra omkring år 1800 begynte også kongelige å bruke den om sommeren. [[Christian Frederik]] bodde der sommeren og høsten [[1814]], inntil han måtte frasi seg tronen. Han tok imot [[Stortinget]]s deputasjon på kongsgården før han reiste tilbake til Danmark den [[10. oktober]] 1814.

	I de første tiårene av 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. [[Karl III Johan]] stoppet dette da han i [[1837]] kjøpte gården fra staten. Hans sønnesønn [[Karl IV]] solgte den tilbake til staten i [[1863]], mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], på gårdens eiendom. Bygningen, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].		I de første tiårene av 1800-tallet ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder, inntil omkring 2000 mål stod igjen. [[Karl III Johan]] stoppet dette da han i [[1837]] kjøpte gården fra staten. Hans sønnesønn [[Karl IV]] solgte den tilbake til staten i [[1863]], mot at den ble stilt til disposisjon for kongefamilien. Han oppførte også [[Oscarshall]] på kongsgårdens eiendom. Broren [[Oscar II]] opprettet en park der byens borgere hadde adgang, og i [[1881]] etablerte han verdens første [[friluftsmuseum]], [[Oscar IIs bygningssamling]], på gårdens eiendom. Bygningen, blant dem [[Gol stavkirke]], ble i [[1907]] gitt til [[Norsk Folkemuseum]].