Bygdøy sjøbad - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 12:11

2023-06-20T12:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 12:11
Linje 5:		Linje 5:
	[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

	Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».		Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]] som forpaktet anlegget og drev et serveringsted her. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».

	På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»		På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»

PaulVIF på 22. feb. 2023 kl. 11:53

2023-02-22T11:53:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2023 kl. 11:53
Linje 3:		Linje 3:
	I 1820-årene anla [[Selskabet for Christiania Byes Vel]] et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.		I 1820-årene anla [[Selskabet for Christiania Byes Vel]] et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst (1809–1890)\|Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

	Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».		Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».

Stigrp på 9. apr. 2021 kl. 16:06

2021-04-09T16:06:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 16:06
Linje 13:		Linje 13:
	'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid'''		'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid'''

	I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte [[Einar Rose]] med en serie med sommer[[revy]]er; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, [[Leif Juster]], [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]], [[Ernst Diesen]], [[Jens Book-~~Jensen~~]] og [[Arvid Nilssen]] trakk stort publikum fra byen. Mange publikummere koste seg med datidens populære drikk, «grønn genser», bokkøl og portvin.		I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte [[Einar Rose]] med en serie med sommer[[revy]]er; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, [[Leif Juster]], [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]], [[Ernst Diesen]], [[Jens Book-Jenssen]] og [[Arvid Nilssen]] trakk stort publikum fra byen. Mange publikummere koste seg med datidens populære drikk, «grønn genser», bokkøl og portvin.

	[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»		[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:42

2020-04-02T18:42:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:42
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.		'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.

	I 1820-årene anla [[Selskabet for ~~Christianias~~ Byes Vel]] et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.		I 1820-årene anla [[Selskabet for Christiania Byes Vel]] et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

PaulVIF på 2. apr. 2020 kl. 18:42

2020-04-02T18:42:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2020 kl. 18:42
Linje 9:		Linje 9:
	På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»		På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»

	I 1884 fikk Sjøbadet egen skipsbrygge for [[Dampfartøy\|dampskip]] fra byen. Da måtte både badet og restauranten utvides. Bygdø Søbad hadde sin første blomstringsperiode fra 1890-årene med sin restaurant. Dessuten lå restauranten «Paraplyen» oppe ved [[Christian Frederiks vei]], kalt det fordi musikktribunene lignet en paraply. Fra 1880-årene gikk det båt til Bygdø Søbad, [[Huk (Oslo)\|Huk]] og Kongeskogbryggen. Båten het «Pelle», og ble satt i drift av [[Herman Thaulow]]. Når folk skulle hjem til byen fra en av bryggene og anropte «Pelle», fikk man ofte svaret «Jeg er full».		I 1884 fikk Sjøbadet egen skipsbrygge for [[Dampfartøy\|dampskip]] fra byen. Da måtte både badet og restauranten utvides. Bygdø Søbad hadde sin første blomstringsperiode fra 1890-årene med sin restaurant. Dessuten lå restauranten «Paraplyen» oppe ved [[Christian Frederiks vei (Oslo)\|Christian Frederiks vei]], kalt det fordi musikktribunene lignet en paraply. Fra 1880-årene gikk det båt til Bygdø Søbad, [[Huk (Oslo)\|Huk]] og Kongeskogbryggen. Båten het «Pelle», og ble satt i drift av [[Herman Thaulow]]. Når folk skulle hjem til byen fra en av bryggene og anropte «Pelle», fikk man ofte svaret «Jeg er full».

	'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid'''		'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid'''

PaulVIF på 23. apr. 2019 kl. 15:51

2019-04-23T15:51:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2019 kl. 15:51
Linje 5:		Linje 5:
	[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

	Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. [[Skilling-Magazin]] fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».		Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. ''[[Skilling-Magazin]]'' fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».

	På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»		På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»

Siri Iversen: -

2018-11-27T10:23:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.		'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.

	I 1820-årene anla «[[Selskabet for Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.		I 1820-årene anla [[Selskabet for Christianias Byes Vel]] et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

Siri Iversen: lenke

2018-11-27T10:23:23Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.		'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.

	I 1820-årene anla ~~«Selskabet for~~ [[Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.		I 1820-årene anla «[[Selskabet for Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	[[Kong Oscar 2.]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Oscar II\|Kong Oscar II]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».

	Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. [[Skilling-Magazin]] fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».		Sjøbadet ble drevet av [[Christiania Meieribolag]]. Det var åpent fra kl. 7 om morgenen til kl. 21 for menn, om formiddagen fra kl. 9.00 til 11.30 for kvinner og barn. Tilstrømningen var så stor at allerede året etter ble det bygd et eget damebad med kummer til å dyppe seg i, med «aktverdig avstand» fra herrebadet. Damebadet lå rundt det såkalte Skomakerberget, hvor «Fjeldhytten» hadde stått. Båter i nærheten med menn med kikkert fikk påtale av vaktene. På sjøbadet var det omkledningsrom og badekummer hvor man kunne få seg en dukkert, men det var også avlukker hvor man kunne gå rett ut i vannet. Damene badet i badekummer, mens herrene badet rett i sjøen, de dristigste prøvde svømmeferdighetene. [[Skilling-Magazin]] fremhevet at et «sundt og styrkende bad, som Hs Maj. Kongen her har ladet byens indvånere byde, vil blive af stor sanitær betydning».

Siri Iversen: lenker

2018-11-27T10:21:48Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2018 kl. 10:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.		'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.

	I 1820-årene anla «Selskabet for [[Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.		I 1820-årene anla «Selskabet for [[Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranda\|Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	[[Kong Oscar 2.]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Kong Oscar 2.]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».
Linje 9:		Linje 9:
	På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»		På denne tiden begynte de første svømmekursene. En pioner var [[Leonard Hasvold]], som lærte kvinner å svømme. Noen kvinner som hadde gått hos ham, sendte ham et takkebrev i 1904: «Undertegnede damer, der havde den ære at være Deres elever i det første norske svømmeparti for damer, føler trang til her i gjennem at tolke for Dem sin hjertelige tak for det mod som De viste ved at starte disse kursus for damer.»

	I 1884 fikk Sjøbadet egen skipsbrygge for [[dampskip]] fra byen. Da måtte både badet og restauranten utvides. Bygdø Søbad hadde sin første blomstringsperiode fra 1890-årene med sin restaurant. Dessuten lå restauranten «Paraplyen» oppe ved [[Christian Frederiks vei]], kalt det fordi musikktribunene lignet en paraply. Fra 1880-årene gikk det båt til Bygdø Søbad, [[Huk]] og Kongeskogbryggen. Båten het «Pelle», og ble satt i drift av [[Herman Thaulow]]. Når folk skulle hjem til byen fra en av bryggene og anropte «Pelle», fikk man ofte svaret «Jeg er full».		I 1884 fikk Sjøbadet egen skipsbrygge for [[Dampfartøy\|dampskip]] fra byen. Da måtte både badet og restauranten utvides. Bygdø Søbad hadde sin første blomstringsperiode fra 1890-årene med sin restaurant. Dessuten lå restauranten «Paraplyen» oppe ved [[Christian Frederiks vei]], kalt det fordi musikktribunene lignet en paraply. Fra 1880-årene gikk det båt til Bygdø Søbad, [[Huk (Oslo)\|Huk]] og Kongeskogbryggen. Båten het «Pelle», og ble satt i drift av [[Herman Thaulow]]. Når folk skulle hjem til byen fra en av bryggene og anropte «Pelle», fikk man ofte svaret «Jeg er full».

	'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid'''		'''Bygdøy sjøbad – ny storhetstid'''

	I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte [[Einar Rose]] med en serie med sommer[[revy]]er; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, [[Leif Juster]], [[Lalla Carlsen]], [[~~Kari Heide Steen (~~Kari Diesen)]], [[Ernst Diesen]], [[Jens Book-Jensen]] og [[Arvid Nilssen]] trakk stort publikum fra byen. Mange publikummere koste seg med datidens populære drikk, «grønn genser», bokkøl og portvin.		I sjøbadets storhetstid fra 1935 til 1938 opptrådte [[Einar Rose]] med en serie med sommer[[revy]]er; «Brøl Oslo», «Teppet er oppe» og «Gøy på landet». Christiania Theaters orkester spilte og skuespillere fra byen opptrådte. Norsk revys største stjerner i 30-årene, [[Leif Juster]], [[Lalla Carlsen]], [[Kari Diesen]], [[Ernst Diesen]], [[Jens Book-Jensen]] og [[Arvid Nilssen]] trakk stort publikum fra byen. Mange publikummere koste seg med datidens populære drikk, «grønn genser», bokkøl og portvin.

	[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»		[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»

Kallrustad: kategorier m.m.

2018-11-26T13:32:43Z

kategorier m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 13:32
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Bygdøy sjøbad]]''' hadde to storhetsperioder.

	~~'''Bygdøy sjøbad''' hadde to storhetsperioder.~~		I 1820-årene anla «Selskabet for [[Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[Tjuvholmen (Oslo)\|Tjuvholmen]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	I 1820-årene anla «Selskabet for [[Christianias Byes Vel]]» et badeanlegg på [[Akershusstranden]]. Det kom snart andre [[badeanlegg]] nær byen, i 1840-årene ett på [[~~Tjuholmen~~]]. Badeanleggene, separate for menn og for kvinner, ble straks populære. I begynnelsen badet man i badekummer, for svømmeferdighetene var dårlige.

	[[Kong Oscar 2.]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».		[[Kong Oscar 2.]] ga i 1880 [[Christian Holst]] tillatelse til å åpne en badeanstalt i Halsevigen på nordvestsiden av Bygdøy. 6. juni sto følgende annonse i byens aviser: «Bygdø Søbad anbefaler sine varme og kolde bad for herrer og for damer samt en fuldstændig restauration. Hvis veiret tillader det, er der musik hver søndag. A-C Røed».
Linje 18:		Linje 17:
	[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»		[[Aftenposten]] skrev i 1936 om Bygdøy sjøbad: «Bygdø søbad er stedet, hvor den eldre generation i sine unge dage hentet sine lyseste sommererindringer. I 50 år har Oslos befolkning søgt derud. Fra tidlig morgen til solnedgang svømmer og vrimler der et utall av mennesker i alle aldre, i sjøen, på flåter, i rutsjebaner, i kanoer og kajakker. Servering på stranden og restauranten lenger oppe. Et utmerket lille orkester spiller i haven. Der er likeledes festlige sommerkabaretter.»

	I 1938 ble den siste store sommerrevyen på Bygdøy sjøbad arrangert. Av flere grunner var det nå slutt. Det ble for anstrengende for skuespillerne å stå på scenen utenfor byen kveld etter kveld etter en anstrengende vinter. Lokalene var slitte. Så kom krigen. Etter den lyktes det ikke å gjenoppta revyene. Egil Monn-Iversens jazzband spilte der hver sommer fra 1951 ~~til54~~, senere ble det holdt NM i rock‘n‘roll. Så ble det slutt; kommunen ønsket friareal på området. Sommeren 1966 var siste sesong på Bygdøy sjøbad.		I 1938 ble den siste store sommerrevyen på Bygdøy sjøbad arrangert. Av flere grunner var det nå slutt. Det ble for anstrengende for skuespillerne å stå på scenen utenfor byen kveld etter kveld etter en anstrengende vinter. Lokalene var slitte. Så kom krigen. Etter den lyktes det ikke å gjenoppta revyene. Egil Monn-Iversens jazzband spilte der hver sommer fra 1951 til 54, senere ble det holdt NM i rock‘n‘roll. Så ble det slutt; kommunen ønsket friareal på området. Sommeren 1966 var siste sesong på Bygdøy sjøbad.

	==Kilde==		==Kilde==
	* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
	* Berthelsen, Herman: ''Forlystelser på Bygdøy''. Oslo 2015.		* Berthelsen, Herman: ''Forlystelser på Bygdøy''. Oslo 2015.

			[[Kategori:Bygdøy]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			{{bm}}