Bygdøykanalen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 20. jun. 2023 kl. 07:41

2023-06-20T07:41:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 07:41
Linje 27:		Linje 27:
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Kanaler]]		[[Kategori:Kanaler]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Kallrustad på 9. mai 2023 kl. 08:58

2023-05-09T08:58:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdøykanal forslag 1899.jpg\|A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal\|Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdøykanal forslag 1899.jpg\|A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal\|Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen}}
	'''[[Bygdøykanalen]]''' var en prosjektert kanal mellom [[Frognerkilen]] og [[Bestumkilen]]. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert		'''[[Bygdøykanalen]]''' var en prosjektert kanal mellom [[Frognerkilen]] og [[Bestumkilen]] ved [[Kristiania]]. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.
	inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.

	Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.		Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.
Linje 16:		Linje 15:
	Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet [[Drammensveien]] seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.		Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet [[Drammensveien]] seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.

	Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etter hvert		Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etter hvert forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.
	forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* Oslo byarkiv, Aker reguleringsvesen A-11001/D/35+36		* Oslo byarkiv, Aker reguleringsvesen A-11001/D/35+36

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:34:55Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Bygdøykanal forslag 1899.jpg\|A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal\|Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Bygdøykanal forslag 1899.jpg\|A/S Bygdø Kanaltomters forslag av 1899 til Bygdøykanal og Hoffselvkanal\|Oslo byarkiv/Aker reguleringsvesen}}
	'''[[Bygdøykanalen]]''' var en prosjektert kanal mellom [[Frognerkilen]] og [[Bestumkilen]]. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom ~~etterhvert~~ inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.		'''[[Bygdøykanalen]]''' var en prosjektert kanal mellom [[Frognerkilen]] og [[Bestumkilen]]. Det fantes private planer om en kanal fra 1899. Planen kom etter hvert
			inn i kommunale reguleringsplaner, og forsvant fra planene først i slutten av 1950-tallet.

	Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.		Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.
Linje 15:		Linje 16:
	Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet [[Drammensveien]] seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.		Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet [[Drammensveien]] seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.

	Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene ~~etterhvert~~ forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.		Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etter hvert
			forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 18. mar. 2021 kl. 14:59

2021-03-18T14:59:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2021 kl. 14:59
Linje 9:		Linje 9:

	{{thumb\|Bygdøy kanaltomter aksje.jpg\|Aksje i Bygdø kanaltomter (1899).}}		{{thumb\|Bygdøy kanaltomter aksje.jpg\|Aksje i Bygdø kanaltomter (1899).}}
	Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, [[Oslo havnevesen]], tomteeierne, [[NSB]]. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. [[Oslo lysverker]] ville bygge nytt gassverk på [[Sjølyst]]. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.		Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, [[Oslo havnevesen]], tomteeierne, [[NSB]]. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. [[Oslo lysverker]] ville bygge nytt gassverk på [[Sjølyst (strøk)\|Sjølyst]] og hadde kjøpt inn løkkeeiendommen [[Sølyst]] i 1898 til formålet. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.

	I [[mellomkrigstiden]] kom et nytt argument inn i debatten. Frognerelva var sterkt forurenset av avløpsvann, og det udelikate vannet la seg innerst i Frognerkilen, hvor det var minimalt med vannsirkulasjon. Det ble lansert en teori om at en kanal til Bestumkilen ville føre til mer strøm, og at det skitne vannet nærmest ville bli spylt til havs. Denne teorien var sterkt omstridt, og mye av debatten om for eller imot kanal kom til å handle om vannstrømmens styrke og retning.		I [[mellomkrigstiden]] kom et nytt argument inn i debatten. Frognerelva var sterkt forurenset av avløpsvann, og det udelikate vannet la seg innerst i Frognerkilen, hvor det var minimalt med vannsirkulasjon. Det ble lansert en teori om at en kanal til Bestumkilen ville føre til mer strøm, og at det skitne vannet nærmest ville bli spylt til havs. Denne teorien var sterkt omstridt, og mye av debatten om for eller imot kanal kom til å handle om vannstrømmens styrke og retning.

PaulVIF på 11. mar. 2021 kl. 12:13

2021-03-11T12:13:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2021 kl. 12:13
Linje 4:		Linje 4:
	Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.		Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.

	Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som [[Norsk ~~elektrisk~~ Aktiebolag]] ~~(senere~~ [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri]]), [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[Thunes mekaniske Værksted]]. Det var jernbanestasjon her, [[Skøyen stasjon]], dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden.</onlyinclude>		Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som Frognerkilens Fabrik fra 1874 og [[Norsk Elektrisk Aktiebolag]], dannet i 1894, disse gikk i 1905/1908 sammen til [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri]], [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[Thunes mekaniske Værksted]]. Det var jernbanestasjon her, [[Skøyen stasjon]], dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden.</onlyinclude>

	For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. [[Aker kommune]] var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.		For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. [[Aker kommune]] var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.

Kallrustad: bilde

2018-11-26T13:46:19Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2018 kl. 13:46
Linje 8:		Linje 8:
	For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. [[Aker kommune]] var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.		For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. [[Aker kommune]] var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.

			{{thumb\|Bygdøy kanaltomter aksje.jpg\|Aksje i Bygdø kanaltomter (1899).}}
	Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, [[Oslo havnevesen]], tomteeierne, [[NSB]]. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. [[Oslo lysverker]] ville bygge nytt gassverk på [[Sjølyst]]. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.		Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, [[Oslo havnevesen]], tomteeierne, [[NSB]]. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. [[Oslo lysverker]] ville bygge nytt gassverk på [[Sjølyst]]. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.

Finn Holden: /* Kilder */

2018-11-24T14:50:09Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2018 kl. 14:50
Linje 20:		Linje 20:
	* Oslo byarkiv, Protokoll for møter i Aker formannskap 1899		* Oslo byarkiv, Protokoll for møter i Aker formannskap 1899
	* Oslo byarkiv, Bystyresaker 96/1954-1955, 232/1954-1955		* Oslo byarkiv, Bystyresaker 96/1954-1955, 232/1954-1955
			* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
	{{Oslo byarkiv}}		{{Oslo byarkiv}}

PaulVIF på 28. okt. 2018 kl. 07:42

2018-10-28T07:42:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2018 kl. 07:42
Linje 4:		Linje 4:
	Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.		Ideen ble reist i 1899 av en gruppe industrieiere med tilhold i Sjølyst-Skøyen-Hoff-området. De hadde dannet et A/S, Aktieselskabet Bygdø Kanaltomter. I arkivet etter Aker reguleringsvesen finner vi en invitasjon fra A/S Bygdø Kanaltomter til Aker formannskap om å bli medeier i et A/S Bygdø Kanal, mot et bidrag til kanalprosjektet. Blant underskriverne var ingeniør [[Sam Eyde]], senere grunnlegger av [[Norsk Hydro]]. Egentlig var det to prosjekter som ble foreslått. Det ene var en kanal fra Frognerkilen til Bestumkilen. Det andre var en utbygging av nederste del av [[Hoffselva]] som kanal.

	Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som [[Norsk elektrisk Aktiebolag]] (senere [[Norsk ~~elektrisk~~ & Brown Boveri]]), [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[Thunes mekaniske Værksted]]. Det var jernbanestasjon her, [[Skøyen stasjon]], dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden.</onlyinclude>		Denne delen av Aker var alt blitt et sentrum for industri. Her fantes bedrifter som [[Norsk elektrisk Aktiebolag]] (senere [[Norsk Elektrisk & Brown Boveri]]), [[Skabo Jernbanevognfabrik]] og [[Thunes mekaniske Værksted]]. Det var jernbanestasjon her, [[Skøyen stasjon]], dengang Bygdø stasjon. Området lå like inntil bygrensen. I tillegg hadde dette området adgang til fjorden.</onlyinclude>

	For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. [[Aker kommune]] var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.		For ytterligere å utvikle området og for å fremme kommunikasjonene i området, foreslo tomteeierne å bygge ut kanalene. [[Aker kommune]] var velvillig innstilt, og ga et bidrag til kanalen. Det ble likevel ingenting av byggingen.

Kallrustad: /* Kilder: */

2016-01-29T12:26:31Z

Kilder:

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2016 kl. 12:26
Linje 16:		Linje 16:
	Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etterhvert forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.		Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etterhvert forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.

	== Kilder: ==		== Kilder ==
	* Oslo byarkiv, Aker reguleringsvesen A-11001/D/35+36		* Oslo byarkiv, Aker reguleringsvesen A-11001/D/35+36
	* Oslo byarkiv, Protokoll for møter i Aker formannskap 1899		* Oslo byarkiv, Protokoll for møter i Aker formannskap 1899

Kallrustad: lenker

2016-01-29T12:25:53Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2016 kl. 12:25
Linje 10:		Linje 10:
	Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, [[Oslo havnevesen]], tomteeierne, [[NSB]]. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. [[Oslo lysverker]] ville bygge nytt gassverk på [[Sjølyst]]. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.		Saken fortsatte å versere i tiårene som fulgte. Mange parter var involverte: Reguleringsvesenet i Aker og Kristiania/Oslo, [[Oslo havnevesen]], tomteeierne, [[NSB]]. Det var mange kryssende hensyn og interesser. Bilen gjorde sitt inntog, og skapte nye samferdselsutfordringer i Sjølyst-Skøyen-området. [[Oslo lysverker]] ville bygge nytt gassverk på [[Sjølyst]]. For industrien ble det viktigere å beholde arealene sine intakte enn å bygge kanal. Mange ønsket en sammenhengende promenade rundt Frognerkilen.

	I mellomkrigstiden kom et nytt argument inn i debatten. Frognerelva var sterkt forurenset av avløpsvann, og det udelikate vannet la seg innerst i Frognerkilen, hvor det var minimalt med vannsirkulasjon. Det ble lansert en teori om at en kanal til Bestumkilen ville føre til mer strøm, og at det skitne vannet nærmest ville bli spylt til havs. Denne teorien var sterkt omstridt, og mye av debatten om for eller imot kanal kom til å handle om vannstrømmens styrke og retning.		I [[mellomkrigstiden]] kom et nytt argument inn i debatten. Frognerelva var sterkt forurenset av avløpsvann, og det udelikate vannet la seg innerst i Frognerkilen, hvor det var minimalt med vannsirkulasjon. Det ble lansert en teori om at en kanal til Bestumkilen ville føre til mer strøm, og at det skitne vannet nærmest ville bli spylt til havs. Denne teorien var sterkt omstridt, og mye av debatten om for eller imot kanal kom til å handle om vannstrømmens styrke og retning.

	Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet [[Drammensveien]] seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.		Ulike trasévalg ble drøftet, uten at man kom til en løsning begge kommunene, tomteiere, Norske statsbaner og andre interesser kunne bli enige om. I mellomtiden utviklet [[Drammensveien]] seg til en alvorlig flaskehals i biltrafikken vestover. Mye trafikk gikk også til Bygdøy.

	Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etterhvert forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.		Etter sammenslutningen mellom Aker og Oslo ble det fart i reguleringsarbeidet. Kanalsaken sto fremdeles sterkt i bystyret. Så sent som i 1954 motsatte Bystyret seg et forslag fra Byplankontoret om å ta kanalplanene ut av reguleringen for å gi best mulig vilkår for vei. Økende trafikkbelastning, samt et ønske om å få til en ny og mer tilfredsstillende veiforbindelse til Bygdøy, gjorde at kanalplanene etterhvert forsvant. I en endret regulering av [[Sjølystveien (Oslo)\|Sjølystveien]] figurerte ikke lenger Bygdøykanalen. Sjølystveien ble utvidet, [[Dronning Blancas vei]] fra [[Bygdøylokket]] til Bygdøy kom i 1959-60.

	== Kilder: ==		== Kilder: ==