Bygdebok - Sideversjonshistorikk

Hans P. Hosar på 18. mar. 2020 kl. 08:13

2020-03-18T08:13:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 08:13
Linje 16:		Linje 16:
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	{{nn}}		{{nn}}
			{{Klasserommet}}

Hans P. Hosar på 30. jan. 2020 kl. 15:32

2020-01-30T15:32:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jan. 2020 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Heimar og folk i Bykle band I.jpg\|''Heimar og folk i Bykle band I''.}}		{{thumb\|Heimar og folk i Bykle band I.jpg\|''Heimar og folk i Bykle band I''.}}
	'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell ~~bygde-, by- og regionshistorie~~]].		'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygdehistorie]].

	I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/~~regionshistorie~~]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».		I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionalhistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».

	Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.		Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.

Olve Utne: {{nn}}

2019-12-06T01:46:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 01:46
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Bygdebøker\| ]]		[[Kategori:Bygdebøker\| ]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
			{{nn}}

Kallrustad på 4. sep. 2018 kl. 13:39

2018-09-04T13:39:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2018 kl. 13:39
Linje 13:		Linje 13:

	På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda.		På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda.
	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker\| ]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]

Kallrustad på 5. des. 2016 kl. 12:42

2016-12-05T12:42:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 12:42
Linje 5:		Linje 5:

	Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.		Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.
			{{thumb\|Omslag Skedsmo-boka.jpg\|''Skedsmo - En historie om samhold og splittelse''.}}
	Denne typen historieskriving vart for alvor etablert frå byrjinga av 1900-talet, i eit nært samarbeid mellom faghistorikarar som [[Oscar Albert Johnsen]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d.e.]] på den eine sida, og dyktige amatørar som [[Lorens Berg]], [[Ivar Kleiven]] og [[Jacob Aaland]] på den andre. I [[1906]] vart det på initiativ av [[Den norske historiske forening]] utarbeidd ein storstila plan for bygdebokarbeid, som la mønster for ei systematisk utarbeiding av både gards- og slektshistorie, by-, bygde- og regionshistorie.		Denne typen historieskriving vart for alvor etablert frå byrjinga av 1900-talet, i eit nært samarbeid mellom faghistorikarar som [[Oscar Albert Johnsen]], [[Yngvar Nielsen]] og [[Edvard Bull den eldre\|Edvard Bull d.e.]] på den eine sida, og dyktige amatørar som [[Lorens Berg]], [[Ivar Kleiven]] og [[Jacob Aaland]] på den andre. I [[1906]] vart det på initiativ av [[Den norske historiske forening]] utarbeidd ein storstila plan for bygdebokarbeid, som la mønster for ei systematisk utarbeiding av både gards- og slektshistorie, by-, bygde- og regionshistorie.

Kallrustad: illustrasjon

2016-12-05T12:39:43Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].		{{thumb\|Heimar og folk i Bykle band I.jpg\|''Heimar og folk i Bykle band I''.}}
			'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].

	I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».		I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:04

2016-06-24T16:04:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[~~Metode~~:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].		'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].

	I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[~~Metode~~:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[~~Metode~~:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».		I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».

	Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.		Tradisjonelt har «bygdebok» tydd bokverk, gjerne i mange band, som i tillegg til gards-, slekts- og allmennhistorisk stoff også inneheld utgreiingar om til dømes geologien i området, flora og fauna, målføre, stadnamn, folkeminne og andre emne knytte til bygda. Ambisjonen har vore å samle heimstadlæra i mest mogleg uttømande og helst litt monumental form.

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 13:03

2016-06-24T13:03:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Metode:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[~~Metode~~:~~Gards~~- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[~~Metode:Generell~~ bygde-, by- og regionshistorie~~\|generell bygdehistorie~~]].		'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Metode:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].

	I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».		I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Metode:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Bygdebok til Bygdebok uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T14:10:31Z

Jobr flyttet siden Metode:Bygdebok til Bygdebok uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 14:10
(Ingen forskjell)

Jobr på 23. jun. 2016 kl. 13:57

2016-06-23T13:57:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 13:57
Linje 13:		Linje 13:
	På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda.		På Landslagets initiativ oppretta Stortinget i [[1955]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] (NLI), eit statleg organ som på permanent basis kunne halde fram det faglege rettleiingsarbeidet innan den bygde-, by- og regionshistoriske verksemda.
	[[Kategori:Bygdebøker]]		[[Kategori:Bygdebøker]]
			[[Kategori:Metode]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2016 kl. 12:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''Bygdebok''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].		{{thumb\|Heimar og folk i Bykle band I.jpg\|''Heimar og folk i Bykle band I''.}}
			'''[[Bygdebok]]''' er ei fellesnemning for historiebøker som er skrivne om og for bestemte [[Hjelp:Lokalsamfunn\|lokalsamfunn]], ei bygd, ein kommune eller delar av ein kommune. Nemninga blir i dag mest brukt om dei to sjangrane [[Hjelp:gards- og slektshistorie\|gards- og slektshistorie]] og [[generell bygde-, by- og regionshistorie]].

	I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».		I visse samanhengar inkluderer omgrepet i tillegg også [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|byhistorie]] og jamvel [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|distrikts-/regionshistorie]]. Omgrepet «bybok» vart tidleg forsøkt innført som ein parallell til bygdeboka. I [[Lorens Berg\|Lorens Bergs]] ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser'' frå [[1914]] er det eigne avsnitt som omhandlar «bybøker». Og første band av ''Tønsbergs historie'' var t.d. utgjeve av «Tønsberg bybokkomité» (1928). Trass dette synest «bybok» ikkje å ha slått gjennom som eiga sjangernemning, men ein ser stundom omgrepet innbaka i samlenemninga «by- og bygdebøker».