Byløkke - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: pirk

2023-08-11T11:40:22Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 11:40
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg\|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.\|Ukjent (1860)}}		{{thumb\|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg\|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.\|Ukjent (1860)}}
	Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Mens alle borgere kunne bruke fellesområdene i bymarka, var løkkene leid ut til enkeltpersoner, normalt mot en løkkeskatt. ~~Etterhvert~~ begynte man å selge løkker til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann\|husmenn]]. I [[Kvadraturen (Oslo)\|Christiania]] hadde borgermester [[Laurits Rud]] ei løkke som skal ha vært på over hundre dekar. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.		Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Mens alle borgere kunne bruke fellesområdene i bymarka, var løkkene leid ut til enkeltpersoner, normalt mot en løkkeskatt. Etter hvert begynte man å selge løkker til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann\|husmenn]].

			I [[Kvadraturen (Oslo)\|Christiania]] hadde borgermester [[Laurits Rud]] ei løkke som skal ha vært på over hundre dekar. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.

	Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.		Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.

	==Se også==		== Se også==

	* [[Byløkker i Oslo]]		*[[Byløkker i Oslo]]

	==Kilder==		==Kilder==

	* Sprauten, Knut: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1988		*Sprauten, Knut: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1988
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		*Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

	[[Kategori:Byløkker\| ]]		[[Kategori:Byløkker\| ]]

Cnyborg på 28. jul. 2013 kl. 18:43

2013-07-28T18:43:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2013 kl. 18:43
Linje 3:		Linje 3:

	Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.		Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.

			==Se også==

			* [[Byløkker i Oslo]]

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg på 12. mar. 2013 kl. 13:33

2013-03-12T13:33:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2013 kl. 13:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg\|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.\|Ukjent (1860)}}		{{thumb\|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg\|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.\|Ukjent (1860)}}
	Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. ~~Stadig flere slike~~ løkker ~~ble solgt~~ til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann\|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.		Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Mens alle borgere kunne bruke fellesområdene i bymarka, var løkkene leid ut til enkeltpersoner, normalt mot en løkkeskatt. Etterhvert begynte man å selge løkker til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann\|husmenn]]. I [[Kvadraturen (Oslo)\|Christiania]] hadde borgermester [[Laurits Rud]] ei løkke som skal ha vært på over hundre dekar. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.

	Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.		Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.
Linje 6:		Linje 6:
	==Kilder==		==Kilder==

			* Sprauten, Knut: «Byen flyttes» i ''[[St. Hallvard (tidsskrift)\|St. Hallvard]]'' nr. 4/1988
	* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010		* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

	[[Kategori:Byløkker\| ]]		[[Kategori:Byløkker\| ]]

Cnyborg på 12. mar. 2013 kl. 13:05

2013-03-12T13:05:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2013 kl. 13:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg\|Det store åpne området midt i dette bildet er ~~løkke~~ [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.\|Ukjent (1860)}}		{{thumb\|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg\|Det store åpne området midt i dette bildet er løkka [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.\|Ukjent (1860)}}
	Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann\|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.		Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann\|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.

Cnyborg: Løkke flytta til Byløkke

2013-03-12T13:04:48Z

Løkke flytta til Byløkke

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. mar. 2013 kl. 13:04
(Ingen forskjell)

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkke Vendom, i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)...

2013-03-12T13:04:36Z

Ny side: {{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkke Vendom, i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)...

Ny side

{{thumb|Christiania utsikt fra slottet 1860 OB.Z02224.jpg|Det store åpne området midt i dette bildet er løkke [[Vendom]], i et område som nå er en del av Oslo sentrum.|Ukjent (1860)}}
Ei '''[[byløkke]]''' eller bare '''løkke''' var opprinnelig en jordbrukseiendom som ble utskilt fra en bys [[takmark]], det vil si området som var eid av byen og satt til side som jordbruksareal for å fø befolkningen. Stadig flere slike løkker ble solgt til privatpersoner, og på de største satt det til tider [[husmann|husmenn]]. Fra [[1700-tallet]] ble mange løkker omgjort til landsteder, og utover på [[1800-tallet]] ble det vanlig å utparsellere tomter. Det er derfor få slike løkkeeiendommer som er bevart annet enn som navn på veier og strøk. Et av unntakene er [[St. Hanshaugen park]] i [[Oslo]], som ble lagt ut som park tidlig på 1800-tallet.

Ordet løkke brukes også som betegnelse på åpne eiendommer som har blitt brukt som leke- og ballplasser. Dette ble vanlig i nyere tid, etter at de egentlige løkkene hadde forsvunnet.

==Kilder==

* Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010

[[Kategori:Byløkker| ]]