Bystatus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: omdirigerer til By

2012-12-21T08:14:36Z

omdirigerer til By

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2012 kl. 08:14
Linje 1:		Linje 1:
	~~'''Bystatus''' innebærer at en~~ [[kommune]], et [[tettsted]], et område e.l. kan kalles for «by». Det formelle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land, og gjennom historien. At et sted har status som [[by]] betyr historisk sett at det har oppnådd denne status gjennom en allmenn aksept ([[Sedvanerett\|sedvane]]) (i de fleste land frem til [[renessansen]]), eller at det fikk det som en fyrstelig/kongelig gunstbevisning/markedsplan.		#OMDIRIGERING[[By]]

	~~For middelalderbyene er bystatus ofte ukjent.~~

	I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av [[Konge]]n i form av [[kjøpstad]]srettigheter, til [[tettsted]]er som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som [[ladested]] eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med [[rettsvesen]] og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive [[næringsliv\|næringsvirksomhet]] i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten.

	~~Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også [[kjøpstad]]srettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi.~~

	~~Fra og med 1993 kan et kommunestyre selv vedta at hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal kalles for by.~~
	~~Fra kommuneloven<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19920925-107-001.html&3 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)]</ref> kan vi lese i § 3, 5.ledd:~~

	~~: ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''~~

	~~Det er ikke lenger knyttet spesielle rettigheter eller privilegier til bystatus.~~

	~~== Referanser ==~~
	~~<references/>~~

	~~{{wikipedia\|no}}~~

	~~[[Kategori:Verdslig inndeling~~]]

Aslak Kittelsen: referanser

2012-11-16T10:40:40Z

referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2012 kl. 10:40
Linje 13:		Linje 13:

	Det er ikke lenger knyttet spesielle rettigheter eller privilegier til bystatus.		Det er ikke lenger knyttet spesielle rettigheter eller privilegier til bystatus.

			== Referanser ==
			<references/>

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]

Cnyborg på 25. feb. 2008 kl. 18:44

2008-02-25T18:44:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2008 kl. 18:44
Linje 5:		Linje 5:
	I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av [[Konge]]n i form av [[kjøpstad]]srettigheter, til [[tettsted]]er som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som [[ladested]] eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med [[rettsvesen]] og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive [[næringsliv\|næringsvirksomhet]] i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten.		I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av [[Konge]]n i form av [[kjøpstad]]srettigheter, til [[tettsted]]er som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som [[ladested]] eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med [[rettsvesen]] og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive [[næringsliv\|næringsvirksomhet]] i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten.

	Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også [[kjøpstad]]srettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi~~. (Det man i dag kjemper for er vinmonopolutsalg{{fact}})~~.		Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også [[kjøpstad]]srettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi.

	Fra og med 1993 kan et kommunestyre selv vedta at hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal kalles for by.		Fra og med 1993 kan et kommunestyre selv vedta at hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal kalles for by.
Linje 11:		Linje 11:

	: ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''		: ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''

			Det er ikke lenger knyttet spesielle rettigheter eller privilegier til bystatus.

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]

Cnyborg på 24. feb. 2008 kl. 16:01

2008-02-24T16:01:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2008 kl. 16:01
Linje 11:		Linje 11:

	: ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''		: ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''

			{{wikipedia\|no}}

	[[Kategori:Verdslig inndeling]]		[[Kategori:Verdslig inndeling]]

Cnyborg: Ny side: '''Bystatus''' innebærer at en kommune, et tettsted, et område e.l. kan kalles for «by». Det formelle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land, og gjennom h...

2008-02-24T16:01:18Z

Ny side: '''Bystatus''' innebærer at en kommune, et tettsted, et område e.l. kan kalles for «by». Det formelle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land, og gjennom h...

Ny side

'''Bystatus''' innebærer at en [[kommune]], et [[tettsted]], et område e.l. kan kalles for «by». Det formelle innholdet som følger med bystatus varierer fra land til land, og gjennom historien. At et sted har status som [[by]] betyr historisk sett at det har oppnådd denne status gjennom en allmenn aksept ([[Sedvanerett|sedvane]]) (i de fleste land frem til [[renessansen]]), eller at det fikk det som en fyrstelig/kongelig gunstbevisning/markedsplan.

For middelalderbyene er bystatus ofte ukjent.

I enevoldstiden fra 1660 ble bystatus gitt av [[Konge]]n i form av [[kjøpstad]]srettigheter, til [[tettsted]]er som gjerne lå ved havner hvor trelast og fiskeprodukter ble utskipet. Stedene fikk navn som [[ladested]] eller kjøpsted. Kjøpstadsrettigheter innebar utvidet selvstyre, med [[rettsvesen]] og forvaltning, og enerett (monopol) til å drive [[næringsliv|næringsvirksomhet]] i det omkringliggende området. En viktig hensikt med å regulere næringslivet på denne måten var kontroll med skatteoppkreving til staten.

Fra ca. 1850 er denne reguleringen av næringslivet mer og mer opphevet, og med det fikk også [[kjøpstad]]srettigheter og formell bystatus knyttet til dette redusert verdi. (Det man i dag kjemper for er vinmonopolutsalg{{fact}}).

Fra og med 1993 kan et kommunestyre selv vedta at hele kommunen eller ett eller flere tettsteder i kommunen skal kalles for by.
Fra kommuneloven<ref>[http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/all/nl-19920925-107-001.html&3 Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)]</ref> kan vi lese i § 3, 5.ledd:

: ''Kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by, dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse.''

[[Kategori:Verdslig inndeling]]