Camilla Collett - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: ingress: fødsels- og dødsdato, tar ut uleksikalsk setning

2023-05-11T06:47:16Z

ingress: fødsels- og dødsdato, tar ut uleksikalsk setning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 06:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}
	'''[[Camilla Collett]]''' (1813-1895) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av ~~forfatteskapet~~ brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner~~. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken~~.</onlyinclude>		'''[[Camilla Collett]]''' (født 23. januar [[1813]] i [[Kristiansand]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner.</onlyinclude>

	== Slekt og familie==		== Slekt og familie==
	{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}		{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}
	{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}		{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
	Camilla Collett ble født i Kristiansand ~~23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]~~. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].		Camilla Collett ble født i Kristiansand. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].
	Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre ~~søskene~~ var:		Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søsknene var:
	* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874		* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874
	* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893		* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893

PaulVIF: /* Camilla og kvinnesaken */

2019-08-16T15:17:19Z

Camilla og kvinnesaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 15:17
Linje 55:		Linje 55:
	Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.		Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.

	''I De lange ~~netter~~'' er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.		''I de lange Nætter'' (1862) er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.

	Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>		Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>

PaulVIF: /* Camilla og kvinnesaken */

2019-08-16T15:16:24Z

Camilla og kvinnesaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 15:16
Linje 40:		Linje 40:

	== Camilla og kvinnesaken ==		== Camilla og kvinnesaken ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Camilla Collett statue ved Eidsvoll kirke.jpg\| Bronsestatue av Camilla Collett (''Den unge Camilla'') utenfor Eidsvoll kirke, utført av Ada Madsen (1977).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Camilla Collett statue ved Eidsvoll kirke.jpg\| Bronsestatue av Camilla Collett (''Den unge Camilla'') utenfor Eidsvoll kirke, utført av Ada Madsen (1977).\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Camilla Colletts veg Eidsvoll 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts veg i [[Eidsvoll kommune]], nær [[Eidsvoll kirke]]. Camilla Collett bodde på Eidsvoll fra hun var fire år gammel, da faren ble sogneprest her.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}		{{thumb\|Camilla Colletts veg Eidsvoll 2014.jpg\|Motiv fra Camilla Colletts veg i [[Eidsvoll kommune]], nær [[Eidsvoll kirke]]. Camilla Collett bodde på Eidsvoll fra hun var fire år gammel, da faren ble sogneprest her.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
	Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: «Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?» [6]		Camilla Collett sto opp for sine meninger. Hun skrev om skjevhetene i samfunnet og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner, men hun var ikke den som sto på barrikadene. Det var ikke de ytre verdiene hun kjempet for. Det var den åndelige frigjøringen hun var opptatt av. For det var ikke noe unntak på Colletts tid, de med høy åndelig dannelse ble rangert over de som ikke hadde det. For å tilegne seg åndelig dannelse, ble det sett på som nødvendig å ha utdannelse, noe kvinnen ikke hadde tilgang til. Dermed ble kvinnen rangert nederst i hierarkiet. [5] Collett sier følgende om kvinners evner: «Venstre Haand akkurat konstueret som den høire, kun ikke øvet som den. […] Underlegenhed hos Kvinden[..]? Kjender I Kvindens Evner?» [6]

Linje 53:		Linje 53:
	* Dertil kommer, at han ved Digterverker, der hører til det mest fremragende i vor Litteratur, har erhvervet sig grundet Krav på Nationens Erkjendlighet [...].		* Dertil kommer, at han ved Digterverker, der hører til det mest fremragende i vor Litteratur, har erhvervet sig grundet Krav på Nationens Erkjendlighet [...].

	Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.		Hun snur rundt på ting for å vise hvilken urettferdig behandling kvinnen får. Selv om det ofte var menn hun prøvde og nå, prøvde hun også å vekke kvinnene. Hun viste hvordan likegyldighet og misunnelse ødela for det samholdet som skulle til for at kvinnesaken skulle få en seier.

	De lange netter er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.		''I De lange netter'' er selvbiografisk. Den er skrevet ut fra hennes egen erindring, og hun har muligens tatt seg noen kunstneriske friheter. Camilla skriver selv at det ikke kan finnes en reell kvinnelig selvbiografi da de vil bli sett på som angiveri. <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 240</ref> Hennes egen selvbiografi ble blant annet karakterisert som «kun Jeremiader og Tale om sig selv» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlag, s. 241</ref> Og spør seg: «Kan den lille Mundsmag af en Selvbekjendelse, […] kan den endog virke afskrækkende, saa tænke man sig, hvordan et ordentlig Skriftemaal vilde blive modtaget!» <ref>Om Kvinden og hendes stilling. I: ''Samlede verker, Andet bind'', Oslo: Gyldendalske Bokhandel Nordisk Forlags, s. 242</ref> Camilla mener dessuten at en kvinnes selvbiografi vil være så deprimerende at ingen vil orke å lese den. <ref>Hareide, J. (1988). Den norske romanen vokser fram. I Norsk kvinnelitteraturhistorie: bind 1 1600-1900 (ss. 49-62). Oslo: Pax.</ref> Dette viser hvilket ørkesløst liv hun mente kvinnen levde.

	Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>		Hvilken betydning Collett hadde for denne saken kan blant annet Alexander Kiellands ord beskrive: «[Jeg] tror aldrig, jeg har fremstillet noget Kvindeforhold, uten jeg har spurgt mig selv: Hvad vil Fru Collett sige om det». <ref>Steinfjeld, T. (1993). Kvindehjertets historie. I: ''Nordisk kvindelitteraturhistorie 2. Faderen: 1800-tallet''. (ss. 272-282). København: Rosinante.</ref> Kielland var en samfunnsengasjert forfatter, og dessuten tilhenger av Stuart Mill. <ref>Agerholt, A. (1973). Den norske kvinnebevegelses historie. Oslo: Gyldendal</ref>

Cnyborg på 6. mar. 2019 kl. 13:41

2019-03-06T13:41:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 13:41
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}
	'''[[Camilla Collett]]''' (1813-1895) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken.		'''[[Camilla Collett]]''' (1813-1895) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken.</onlyinclude>

	== Slekt og familie==		== Slekt og familie==
Linje 18:		Linje 18:

	== Barndom og oppvekst==		== Barndom og oppvekst==
			<onlyinclude>
	Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.		Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

	Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.		Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.</onlyinclude>

	== Enke ==		== Enke ==

Siri Iversen: -

2018-09-19T12:58:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. sep. 2018 kl. 12:58
Linje 134:		Linje 134:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|pf01052055029143\|Camilla Collett}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055029143\|Camilla Collett}}.
			*[https://www.nb.no/bibliografi/collett/description Collett-bibliografi : litteratur av og om Camilla Collett, Nasjonalbiblioteket]
	{{DEFAULTSORT:Collett, Camilla}}		{{DEFAULTSORT:Collett, Camilla}}
	[[Kategori:Forfattere]]		[[Kategori:Forfattere]]

Marthe Glad: f1

2018-08-29T13:11:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 13:11
Linje 147:		Linje 147:
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{f1}}

Olve Utne: {{bm}}

2018-04-16T17:52:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2018 kl. 17:52
Linje 146:		Linje 146:
	[[Kategori:Dødsfall i 1895]]		[[Kategori:Dødsfall i 1895]]
	{{Kvinner i lokalhistoria}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Kallrustad: /* Slekt og familie */

2016-06-23T06:33:34Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 06:33
Linje 5:		Linje 5:
	{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}		{{thumb\|Dronningens gate 19-21 i Kristiansand.JPG\|Camilla Colletts fødested, Dronningens gate 19-21 i Kristiansand. Det opprinnelige huset brant i 1892, men ble gjenreist med kopi av fasaden.\|Siri Johannessen (2013)}}
	{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}		{{thumb\|Camilla Collett statue Slottsparken 2008.jpg\|Camilla Collett har blitt hedret på mange måter. Her med statue i Slottsparken, utført av Gustav Vigeland, 1911.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2008).}}
	Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]). Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].		Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]. Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].
	Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søskene var:		Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søskene var:
	* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874		* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874

Kallrustad på 23. jun. 2016 kl. 06:33

2016-06-23T06:33:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 06:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}		{{thumb\|Camilla Collett 2.jpg\|Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.}}
	'''[[Camilla Collett]]''' var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken.		'''[[Camilla Collett]]''' (1813-1895) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken.

	== Slekt og familie==		== Slekt og familie==

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2016-04-22T07:33:01Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2016 kl. 07:33
Linje 7:		Linje 7:
	Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]). Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].		Camilla Collett ble født i Kristiansand 23. januar [[1813]], død [[6. mars]] [[1895]] i [[Kristiania]]). Hun ble døpt '''Jakobine Camilla Wergeland'''. Moren var [[Alette Dorothea Wergeland]], [[1780]]-[[1843]], født Thaulow. Faren var [[eidsvollsmann]]en og presten [[Nicolai Wergeland]], [[1780]]-[[1848]], født på [[Osterøy]].
	Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søskene var:		Hun var søsteren til [[Henrik Arnold Wergeland]], [[1808]]-[[1845]]. De var fem søsken i alt, de tre andre søskene var:
	* Augusta Antonette Wergeland, gift , 1810-1874		* [[Augusta Antonette Wergeland]], gift , 1810-1874
	* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893		* [[Harald Titus Alexis Wegeland]], 1811-1893
	* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895		* [[Joseph Franz Oscar Wergeland]], 1815-1895