Camilla Colletts veg (Skien) - Sideversjonshistorikk

Rool på 26. aug. 2023 kl. 07:26

2023-08-26T07:26:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2023 kl. 07:26
Linje 7:		Linje 7:
	Av gamle bykart fra 1900 og 1908 ser vi at det var prosjektert gater i et moderne rutenett på Søndre Brekke gårds jorde, der hvor [[Brekkeparken]] ligger i dag. Gatene her var også navnsatt, men så har heldigvis prosjektet stoppet opp, og gatenavnene herfra ble flyttet til andre steder. En av disse var ''Camilla Colletts Gade'' som noen år seinere oppsto som ''Camilla Colletts vei'' litt østenfor i samme strøk. Dette var trolig rundt 1928, da det ble gjort nytt navnevedtak. Det første var i 1899.		Av gamle bykart fra 1900 og 1908 ser vi at det var prosjektert gater i et moderne rutenett på Søndre Brekke gårds jorde, der hvor [[Brekkeparken]] ligger i dag. Gatene her var også navnsatt, men så har heldigvis prosjektet stoppet opp, og gatenavnene herfra ble flyttet til andre steder. En av disse var ''Camilla Colletts Gade'' som noen år seinere oppsto som ''Camilla Colletts vei'' litt østenfor i samme strøk. Dette var trolig rundt 1928, da det ble gjort nytt navnevedtak. Det første var i 1899.

	Camilla Collett var datter av [[Nicolai Wergeland (1780–1848)\|Nicolai Wergeland]] og søster av [[Henrik Wergeland (~~1808-1845~~)\|Henrik Wergeland]]. Hun vokste opp på [[Eidsvoll]] og giftet seg med universitetslektor [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] i 1841. Camilla Collett skrev «Amtmandens døttre», som ble utgitt anonymt i to deler i 1854 og 55. Det er en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt, og den betraktes som Norges første samfunnskritiske roman, og er et sterkt innlegg for kvinners rett til å velge sin ektemann. I sine senere år reiste hun mye rundt i en utrettelig kamp for kvinnesaken.		Camilla Collett var datter av [[Nicolai Wergeland (1780–1848)\|Nicolai Wergeland]] og søster av [[Henrik Wergeland (1808–1845)\|Henrik Wergeland]]. Hun vokste opp på [[Eidsvoll]] og giftet seg med universitetslektor [[Peter Jonas Collett (1813–1851)\|Peter Jonas Collett]] i 1841. Camilla Collett skrev «Amtmandens døttre», som ble utgitt anonymt i to deler i 1854 og 1855. Det er en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt, og den betraktes som Norges første samfunnskritiske roman, og er et sterkt innlegg for kvinners rett til å velge sin ektemann. I sine senere år reiste hun mye rundt i en utrettelig kamp for kvinnesaken.

	==Kilder==		==Kilder==

Rool på 26. aug. 2023 kl. 07:25

2023-08-26T07:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2023 kl. 07:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skien, Camilla Colletts veg-1.jpg\|Camilla Colletts veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Skien, Camilla Colletts veg-1.jpg\|Camilla Colletts veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Camilla Colletts veg (Skien)\|Camilla Colletts veg]]''' i [[Skien]] går sørover fra [[Brekkegata (Skien)\|Brekkegata]] på Brekke til [[Christian Michelsens gate sør]] på [[Bratsbergkleiva]].		'''[[Camilla Colletts veg (Skien)\|Camilla Colletts veg]]''' i [[Skien]] går sørover fra [[Brekkegata (Skien)\|Brekkegata]] på Brekke til [[Christian Michelsens gate sør]] på [[Bratsbergkleiva]] og er 438 meter lang.

	Veien ~~er 438 m lang og~~ er en typisk villavei med bebyggelse fra første halvdel av 1900. Den er oppkalt etter forfatter og feminist [[Camilla Collett (1813–1895)\|Camilla Collett]] (1813–1895).		Veien er en typisk villavei med bebyggelse fra første halvdel av 1900. Den er oppkalt etter forfatter og feminist [[Camilla Collett (1813–1895)\|Camilla Collett]] (1813–1895).

	Av gamle bykart fra 1900 og 1908 ser vi at det var prosjektert gater i et moderne rutenett på Søndre Brekke gårds jorde, der hvor [[Brekkeparken]] ligger i dag. Gatene her var også navnsatt, men så har heldigvis prosjektet stoppet opp, og gatenavnene herfra ble flyttet til andre steder. En av disse var ''Camilla Colletts Gade'' som noen år seinere oppsto som ''Camilla Colletts vei'' litt østenfor i samme strøk. Dette var trolig rundt 1928, da det ble gjort nytt navnevedtak. Det første var i 1899.		Av gamle bykart fra 1900 og 1908 ser vi at det var prosjektert gater i et moderne rutenett på Søndre Brekke gårds jorde, der hvor [[Brekkeparken]] ligger i dag. Gatene her var også navnsatt, men så har heldigvis prosjektet stoppet opp, og gatenavnene herfra ble flyttet til andre steder. En av disse var ''Camilla Colletts Gade'' som noen år seinere oppsto som ''Camilla Colletts vei'' litt østenfor i samme strøk. Dette var trolig rundt 1928, da det ble gjort nytt navnevedtak. Det første var i 1899.

Kallrustad: Nettbiblioteket

2019-08-14T12:28:14Z

Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2019 kl. 12:28
Linje 13:		Linje 13:
	*Kart over Skien 1900.		*Kart over Skien 1900.
	*Kart over Skien 1908, utarbeidet av Stadsingeniørkontoret 1896–1907, utgitt av bokhandler Erik St. Nilssen, Skien, 1908.		*Kart over Skien 1908, utarbeidet av Stadsingeniørkontoret 1896–1907, utgitt av bokhandler Erik St. Nilssen, Skien, 1908.
	*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998.		*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010083108039}}.
	*Store norske leksikon: [https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre Amtmandens Døttre].		*Store norske leksikon: [https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre Amtmandens Døttre].

Rool på 27. feb. 2019 kl. 23:59

2019-02-27T23:59:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2019 kl. 23:59
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skien, Camilla Colletts veg-1.jpg\|Camilla Colletts veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}		{{thumb\|Skien, Camilla Colletts veg-1.jpg\|Camilla Colletts veg sett nordover.\|[[Roy Olsen]]\|2018}}

	'''[[Camilla Colletts veg (Skien)\|Camilla Colletts veg]]''' ~~på Brekke~~ i [[Skien]] går sørover fra [[Brekkegata (Skien)\|Brekkegata]] til [[Christian Michelsens gate sør]].		'''[[Camilla Colletts veg (Skien)\|Camilla Colletts veg]]''' i [[Skien]] går sørover fra [[Brekkegata (Skien)\|Brekkegata]] på Brekke til [[Christian Michelsens gate sør]] på [[Bratsbergkleiva]].

	Veien er 438 m lang og er en typisk villavei med bebyggelse fra første halvdel av 1900. Den er oppkalt etter forfatter og feminist [[Camilla Collett (1813–1895)\|Camilla Collett]] (1813–1895).		Veien er 438 m lang og er en typisk villavei med bebyggelse fra første halvdel av 1900. Den er oppkalt etter forfatter og feminist [[Camilla Collett (1813–1895)\|Camilla Collett]] (1813–1895).

Rool på 10. okt. 2018 kl. 23:49

2018-10-10T23:49:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2018 kl. 23:49
Linje 11:		Linje 11:
	==Kilder==		==Kilder==
	*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]		*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
			*Kart over Skien 1900.
			*Kart over Skien 1908, utarbeidet av Stadsingeniørkontoret 1896–1907, utgitt av bokhandler Erik St. Nilssen, Skien, 1908.
	*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998.		*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998.
	*Store norske leksikon: [https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre Amtmandens Døttre].		*Store norske leksikon: [https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre Amtmandens Døttre].

Rool: Oppretter side.

2018-10-10T23:45:37Z

Oppretter side.

Ny side

{{thumb|Skien, Camilla Colletts veg-1.jpg|Camilla Colletts veg sett nordover.|[[Roy Olsen]]|2018}}

'''[[Camilla Colletts veg (Skien)|Camilla Colletts veg]]''' på Brekke i [[Skien]] går sørover fra [[Brekkegata (Skien)|Brekkegata]] til [[Christian Michelsens gate sør]].

Veien er 438 m lang og er en typisk villavei med bebyggelse fra første halvdel av 1900. Den er oppkalt etter forfatter og feminist [[Camilla Collett (1813–1895)|Camilla Collett]] (1813–1895).

Av gamle bykart fra 1900 og 1908 ser vi at det var prosjektert gater i et moderne rutenett på Søndre Brekke gårds jorde, der hvor [[Brekkeparken]] ligger i dag. Gatene her var også navnsatt, men så har heldigvis prosjektet stoppet opp, og gatenavnene herfra ble flyttet til andre steder. En av disse var ''Camilla Colletts Gade'' som noen år seinere oppsto som ''Camilla Colletts vei'' litt østenfor i samme strøk. Dette var trolig rundt 1928, da det ble gjort nytt navnevedtak. Det første var i 1899.

Camilla Collett var datter av [[Nicolai Wergeland (1780–1848)|Nicolai Wergeland]] og søster av [[Henrik Wergeland (1808-1845)|Henrik Wergeland]]. Hun vokste opp på [[Eidsvoll]] og giftet seg med universitetslektor [[Peter Jonas Collett (1813–1851)|Peter Jonas Collett]] i 1841. Camilla Collett skrev «Amtmandens døttre», som ble utgitt anonymt i to deler i 1854 og 55. Det er en kjærlighetsroman med ulykkelig slutt, og den betraktes som Norges første samfunnskritiske roman, og er et sterkt innlegg for kvinners rett til å velge sin ektemann. I sine senere år reiste hun mye rundt i en utrettelig kamp for kvinnesaken.

==Kilder==
*Kartverket: [http://www.norgeskart.no Norgeskart]
*Gimsøy rotaryklubb: ''Alle Skiens gater'', Forlaget Grenland, 1998.
*Store norske leksikon: [https://snl.no/Amtmandens_D%C3%B8ttre Amtmandens Døttre].

{{artikkelkoord|59.20902|N|9.61844|Ø}}

[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Skien kommune]]
{{bm}}