Carl Alexander Stricker - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 30. aug. 2021 kl. 19:00

2021-08-30T19:00:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 19:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Carl Alexander Stricker]]''' (født [[19. januar]] [[1731]] i [[Rendsborg]], død [[10. februar]] [[1820]] i [[~~Kristiania~~]]) var en [[Danmark-Norge\|dansk-norsk]] [[offiser]].		'''[[Carl Alexander Stricker]]''' (født [[19. januar]] [[1731]] i [[Rendsborg]], død [[10. februar]] [[1820]] i [[Oslo\|Christiania]]) var en [[Danmark-Norge\|dansk-norsk]] [[offiser]].

	== Familie ==		== Familie ==

PaulVIF: /* I Norge */

2021-08-30T18:00:27Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 18:00
Linje 11:		Linje 11:

	=== I Norge ===		=== I Norge ===
	Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære ~~øverskommanderende~~, general [[Heinrich Wilhelm von Huth]]. Denne institusjonen utviklet seg senere til [[Norges Geografiske Opmaaling]] som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten [[Statens kartverk]]. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var ~~oppregning~~ av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i ~~grenseområådene~~ mot Sverige.		{{thumb\|Gjetemyren (Geitmyra) gård Oslo.jpg\|I sin første periode i [[Christiania]] bodde han på [[Gjetemyren]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
			Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære øverstkommanderende, general [[Heinrich Wilhelm von Huth]]. Denne institusjonen utviklet seg senere til [[Norges Geografiske Opmaaling]] som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten [[Statens kartverk]]. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var opptegning av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i grenseområdene mot Sverige.

	Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].		Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].

	Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]] som han eide i denne perioden~~, men~~ da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]], flyttet han til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] førte han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.		Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]] som han eide i denne perioden. Men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]], flyttet han til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] førte han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.

	Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.		Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.

PaulVIF: /* I Norge */

2021-08-30T17:56:58Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 17:56
Linje 15:		Linje 15:
	Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].		Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].

	Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] ~~første~~ han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.		Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]] som han eide i denne perioden, men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]], flyttet han til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] førte han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.

	Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.		Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.

PaulVIF: /* I Norge */

2021-08-30T15:56:28Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 15:56
Linje 17:		Linje 17:
	Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.		Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.

	Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, ~~hvir~~ han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801~~, og~~ bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.		Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvor han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801. Han bodde først i byen og deretter i [[Gamlebyen (Oslo)\|Gamlebyen]], den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 30. aug. 2021 kl. 15:55

2021-08-30T15:55:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 15:55
Linje 16:		Linje 16:

	Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.		Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.

			Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvir han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801, og bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.

	== Kilder ==		== Kilder ==
	{{WP-lenke\|Carl Alexander Stricker\|da}}		* {{WP-lenke\|Carl Alexander Stricker\|da}}


	{{DEFAULTSORT:Stricker, Carl}}		{{DEFAULTSORT:Stricker, Carl}}

PaulVIF: Fjerner revisjon 1658021 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

2021-08-30T15:53:31Z

Fjerner revisjon 1658021 av Special:Contributions/PaulVIF (Brukersamtale:PaulVIF)

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 === I Norge ===
 Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære øverskommanderende, general [[Heinrich Wilhelm von Huth]]. Denne institusjonen utviklet seg senere til [[Norges Geografiske Opmaaling]] som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten [[Statens kartverk]]. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var oppregning av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i grenseområådene mot Sverige.
@@ Linje 6: / Linje 17: @@
 Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.
-Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvir han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801, og bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.
+== Kilder ==

PaulVIF: /* I Norge */

2021-08-30T15:44:23Z

I Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 15:44
Linje 4:		Linje 4:
	Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].		Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].

	Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første an en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.		Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første han en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.

	Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvir han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801, og bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.		Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789\|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvir han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801, og bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.

PaulVIF på 30. aug. 2021 kl. 15:44

2021-08-30T15:44:07Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 === I Norge ===
 Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære øverskommanderende, general [[Heinrich Wilhelm von Huth]]. Denne institusjonen utviklet seg senere til [[Norges Geografiske Opmaaling]] som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten [[Statens kartverk]]. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var oppregning av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i grenseområådene mot Sverige.
@@ Linje 17: / Linje 6: @@
 Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første an en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.
-== Kilder ==
+Under reorganiseringen ved [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]] ble han sjef for 2. Akershusiske regiment og utnevnt til [[generalmajor]]. Han flyttet da tilbake til Christiania, hvir han ble boende også etter at han tok avskjed i 1801, og bodde først i byen og deretter i Gamlebyen, den gang kalt ''Oslo'' fram til sin død. Han viet seg her for sin interesse for astronomi og innredet et observatorium i boligen.

PaulVIF: /* Virke */

2021-08-30T15:26:23Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 15:26
Linje 7:		Linje 7:

	== Virke ==		== Virke ==
			=== I utenlandsk tjeneste ===
			Han var i sine unge år i fransk krigstjeneste i årene 1758 til 1761, og ble i 1763 kompanisjef i Det norske livregiment til fots med grad av [[kaptein]]. I årene 1769 til 1772 tjenestegjorde han i den russiske hær i den russisk-tyrkiske krig (1768–1774).

			=== I Norge ===
			Stricker kom til Norge i 1773 for å stå for den faglige ledelsen av «Norges militære Opmaaling» som ble opprettet samme år av den militære øverskommanderende, general [[Heinrich Wilhelm von Huth]]. Denne institusjonen utviklet seg senere til [[Norges Geografiske Opmaaling]] som i 1986 gikk inn som en del av den sammenslåtte virksomheten [[Statens kartverk]]. Den opprinnelige oppgaven til den etaten Stricker skulle lede var oppregning av militære kart over aktuelle steder for militære konfrontasjoner, da spesielt i grenseområådene mot Sverige.

			Imidlertid gikk Huth så mye selv inn i etatens aktiviteter og detaljer, slik at Stricker ikke fikk så mye spillerom selv. Han gjorde seg imidlertid positivt bemerket ved å utarbeide etatens første instrukser for landoppmålere og annet, og deltok med stor dyktighet i selve kartleggingen. Dette medførte at han avanserte allerede etter et år til [[major]], og få år senere til [[oberstløytnant]].

			Han bodde denne tiden i Christiania på [[Gjetemyren]], men da han i 1786 ble utnevnt til [[oberst]] og sjef for [[Oppland Regiment\|1. opplandske regiment]] og flyttet da til [[Stange prestegjeld]]. Under [[Tyttebærkrigen\|felttoget i Bohuslän høsten 1788]] første an en av fem feltbrigader, med kommando over tre bataljoner med tilsammen 1180 mann.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 30. aug. 2021 kl. 14:28

2021-08-30T14:28:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2021 kl. 14:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Carl Alexander Stricker]]''' (født [[8. ~~august~~]] [[~~1734~~]] i [[~~Rendsburg~~]], død [[27. ~~mars~~]] [[~~1814~~]] i ~~Fredensborg~~ ) var ~~oberst og kommandant på~~ [[~~Fredrikstad festning~~]] ~~1792-1793~~. Stricker var sønn av major Alexander Stricker og Sophie Christine Wendt, og bror av senere general og ~~festningskammandant~~ [[Esekias Henrik Stricker]] (1834–1814).		'''[[Carl Alexander Stricker]]''' (født [[19. januar]] [[1731]] i [[Rendsborg]], død [[10. februar]] [[1820]] i [[Kristiania]]) var en [[Danmark-Norge\|dansk-norsk]] [[offiser]].

			== Familie ==
			Stricker var sønn av major i artilleriet Alexander von Stricker (1700-1784) og Sophie Christine født Wendt (1708-1744), og var bror av senere general og festningskommandant [[Esekias Henrik Stricker]] (1834–1814).

	Han giftet seg 12. november 1774 giftet han seg med Margrethe Charlotte Rømeling, født 14. juli 1743, død 8. november 1802, datter av [[generalløytnant]] [[Rudolf Valdemar Römeling\|Rudolph Waldemar Rømeling]] (1704–1776).		Han giftet seg 12. november 1774 giftet han seg med Margrethe Charlotte Rømeling, født 14. juli 1743, død 8. november 1802, datter av [[generalløytnant]] [[Rudolf Valdemar Römeling\|Rudolph Waldemar Rømeling]] (1704–1776).

			== Virke ==


	== Kilder ==		== Kilder ==