Carl Anton Larsen (1860–1924) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Grytviken */

2021-12-23T20:31:15Z

Grytviken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2021 kl. 20:31
Linje 32:		Linje 32:
	== Grytviken ==		== Grytviken ==
	{{Utdypende artikkel\|Sør-Georgia\|Grytviken}}		{{Utdypende artikkel\|Sør-Georgia\|Grytviken}}
	Mens han var i Buenos Aires, etablerte han 29. februar 1904 det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', sammen med den norske konsulen, en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann.		Mens han var i Buenos Aires, etablerte han 29. februar 1904 det argentinske selskapet ''Compañía Argentina de Pesca'', sammen med den norske konsulen [[Peder Christophersen (1845–1930)\|«Don Pedro» Christophersen]], en svensk bankmann og en amerikansk forretningsmann.
	{{thumb\|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg\|Grytviken kirke fra 1913.}}		{{thumb\|Grytviken kirke Syd-Georgia.jpg\|Grytviken kirke fra 1913.}}
	Larsen organiserte driften på samme måte som han kjente fra Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Etter en tur hjem til Norge reiste Larsen tilbake til Sør-Georgia og 16. november samme år startet byggingen av en landstasjon i [[Grytviken]] for hvalfangsten i området. Selskapet fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene.		Larsen organiserte driften på samme måte som han kjente fra Finnmark, ved å bygge en landstasjon. Etter en tur hjem til Norge reiste Larsen tilbake til Sør-Georgia og 16. november samme år startet byggingen av en landstasjon i [[Grytviken]] for hvalfangsten i området. Selskapet fikk lisens for hvalfangst i området med virkning fra 1. januar 1906 fra guvernøren på Falklandsøyene.

Siri Iversen: /* Bestum */ pirk

2020-08-24T07:49:44Z

Bestum: pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. aug. 2020 kl. 07:49
Linje 45:		Linje 45:

	== Bestum ==		== Bestum ==
	I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i [[Aker herred\|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i ~~Grytviekn~~ eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien.		I 1904, samtidig som Larsen stod for etableringen i Grytviken, flyttet familien bopel fra Sandefjord til Villa Høgda i [[Bestum (strøk)\|Bestum]] i [[Aker herred\|Aker]] utenfor [[Kristiania]]. Her er familien registert i [[folketellingen i 1910]]. Men familien bodde også i perioder sammen med ham i Grytviken eller i Buenos Aires. Da Larsen i 1914 sluttet som bestyrer i Grytviken, flyttet han til Bestum sammen med familien.

	Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet.		Han kjøpte to gårdsbruk på [[Romerike]], som han planla å bygge opp til mønsterbruk innen husdyravl. Dette ble imidlertid ikke vellykket og i 1923 reiste Larsen ut for siste gang som leder av en ekspedisjon til Sørishavet.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2019-12-09T07:31:36Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:31
Linje 60:		Linje 60:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Larsen ble begravet 15. mai 1925 i [[Sandefjord]]. I sitt barndomstrøk på Østre Halsen er i dag [[C A Larsens vei]] oppkalt etter ham.		Larsen ble begravet 15. mai 1925 i [[Sandefjord]]. I sitt barndomstrøk på Østre Halsen er i dag [[C A Larsens vei]] oppkalt etter ham. Også i Sandefjord er en gate [[C.A. Larsens gate\|oppkalt etter ham]].

	Han var en av de mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i utforskningen av Antarktis i tiårene før og etter 1900. Han viste gode evner og dyktighet som skipsfører i de ugjestmilde og krevende farvannene i Sørishavet, og utviste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene. Dette kom fram både ved de to «Jason»-ekspedisjonene, ved «Antarctic»-ekspedisjonen og på Sør-Georgia. Han gjorde oppsiktsvekkende fossilfunn på Seymore Island, oppdaget feil ved kartene og fant flere nye øyer og landområder i Antarktis.		Han var en av de mest betydningsfulle ekspedisjonsledere i utforskningen av Antarktis i tiårene før og etter 1900. Han viste gode evner og dyktighet som skipsfører i de ugjestmilde og krevende farvannene i Sørishavet, og utviste også stor interesse for den vitenskapelige siden av ekspedisjonene. Dette kom fram både ved de to «Jason»-ekspedisjonene, ved «Antarctic»-ekspedisjonen og på Sør-Georgia. Han gjorde oppsiktsvekkende fossilfunn på Seymore Island, oppdaget feil ved kartene og fant flere nye øyer og landområder i Antarktis.

PaulVIF på 9. des. 2019 kl. 07:11

2019-12-09T07:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Carl Anton Larsen.jpg\|Carl Anton Larsen\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1900-1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|Carl Anton Larsen.jpg\|Carl Anton Larsen\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1900-1920}}
	'''[[Carl Anton Larsen (~~1860-1924~~)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.		'''[[Carl Anton Larsen (1860–1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

	Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>		Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Carl Anton Larsen (1860-1924) til Carl Anton Larsen (1860–1924): tegnsetting

2019-12-09T07:11:06Z

PaulVIF flyttet siden Carl Anton Larsen (1860-1924) til Carl Anton Larsen (1860–1924): tegnsetting

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. des. 2019 kl. 07:11
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 6. nov. 2019 kl. 10:36

2019-11-06T10:36:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Carl Anton Larsen.jpg\|Carl Anton Larsen\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1900-1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|Carl Anton Larsen.jpg\|Carl Anton Larsen\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Norsk Teknisk Museum]]\|1900-1920}}
	'''[[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.		'''[[Carl Anton Larsen (1860-1924)\|Carl Anton Larsen]]''', ofte bare omtalt som '''C.A. Larsen''' (født [[7. august]] [[1860]] på [[Østre Halsen]] i [[Tjølling]], død [[8. desember]] [[1924]] på fangstfeltet i Rosshavet i Antarktis) var skipsfører, havforsker, hvalfanger og selfanger.

	Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.		Han ledet flere ekspedisjoner i Antarktis og åpnet for den norske hvalfangsten i Sørishavet, blant annet gjennom etableringen av landstasjonen i [[Grytviken]] på [[Sør-Georgia]] som som en forløper for den pelagiske (=på åpent hav) hvalfangsten gjennom ekspedisjonene til Rosshavet.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 16:		Linje 16:
	=== «Jason» 1892–1894 ===		=== «Jason» 1892–1894 ===
	{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] i 1890.}}		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] i 1890.}}
	I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.		<onlyinclude>I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

	Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.		Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.</onlyinclude>

	Ekspedisjonene brakte også ny kunnskap om geografiske og naturvitenskapelige forhold. «Jason» kom langt sør i den vestlige del av det isfylte Weddellhavet, og fossilfunn på Seymore Island vakte stor oppmerksomhet. Larsens landevinninger med «Jason» åpnet veien for den moderne utforskningen av Sørpolen.		Ekspedisjonene brakte også ny kunnskap om geografiske og naturvitenskapelige forhold. «Jason» kom langt sør i den vestlige del av det isfylte Weddellhavet, og fossilfunn på Seymore Island vakte stor oppmerksomhet. Larsens landevinninger med «Jason» åpnet veien for den moderne utforskningen av Sørpolen.
Linje 91:		Linje 91:
	[[Kategori:Fødsler i 1860]]		[[Kategori:Fødsler i 1860]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1924]]		[[Kategori:Dødsfall i 1924]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F2}}

PaulVIF på 31. jul. 2019 kl. 08:11

2019-07-31T08:11:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2019 kl. 08:11
Linje 25:		Linje 25:

	=== «Antarctic» 1901–1904 ===		=== «Antarctic» 1901–1904 ===
	{{thumb\|Antarctic.png\|Postkort med ~~«Antarctic»~~ ved kai i [[Göteborg]] før avreise.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|1901}}		{{thumb\|Antarctic.png\|Postkort med «[[Antarctic (1871)\|Antartic]]» ved kai i [[Göteborg]] før avreise.\|[[Norsk Maritimt Museum]]\|1901}}
	I oktober 1901 reiste han ut fra [[Göteborg]] som kaptein på ~~«Antarctic»~~ i den første svenske Antarktis-forskningsekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Denne ekspedisjonen gjennomførte et omfattende vitenskapelig program ved den antarktiske halvøy, Falklandsøyene og Ildlandet i Sør-Amerika.		I oktober 1901 reiste han ut fra [[Göteborg]] som kaptein på «[[Antarctic (1871)\|Antartic]]» i den første svenske Antarktis-forskningsekspedisjonen under ledelse av Otto Nordenskjöld. Denne ekspedisjonen gjennomførte et omfattende vitenskapelig program ved den antarktiske halvøy, Falklandsøyene og Ildlandet i Sør-Amerika.

	«Antarctic» var også ved Sør-Georgia i 1902 og Larsen fikk et gjensyn med stedet og hans planer om å starte hvalfangst der ble ytterligere Styrket. I februar 1903 ble «Antarctic» skrudd ned av isen i Weddellhavet, og ekspedisjonens medlemmer måtte på dramatisk vis evakuere fartøyet og overvintre i isen. I 1904 ble de reddet ut av et argentinsk fartøy, som brakte dem til Buenos Aires.		«Antarctic» var også ved Sør-Georgia i 1902 og Larsen fikk et gjensyn med stedet og hans planer om å starte hvalfangst der ble ytterligere Styrket. I februar 1903 ble «Antarctic» skrudd ned av isen i Weddellhavet, og ekspedisjonens medlemmer måtte på dramatisk vis evakuere fartøyet og overvintre i isen. I 1904 ble de reddet ut av et argentinsk fartøy, som brakte dem til Buenos Aires.

PaulVIF: /* Ekspedisjoner */

2019-07-29T07:58:49Z

Ekspedisjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2019 kl. 07:58
Linje 15:		Linje 15:
	== Ekspedisjoner ==		== Ekspedisjoner ==
	=== «Jason» 1892–1894 ===		=== «Jason» 1892–1894 ===
	{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] «Jason» i 1890.}}		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] [[Jason (1881)\|«Jason»]] i 1890.}}
	I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.		I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren [[Jason (1881)\|«Jason»]] på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

	Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.		Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2019-07-28T21:07:39Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 21:07
Linje 11:		Linje 11:
	Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–92) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).		Han giftet seg 7. august 1882 i London med Andrine Thorsen (28. oktober 1863–5. november 1950) fra [[Sandefjord]], datter av skipsfører og reder Andreas Thorsen (1832–92) og Anne Bolette Christensen (1824–1904).

	Ved [[Folketellingen 1885\|folketellingen i 1885]] er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)\|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på ~~bottlenosefangerer~~ «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923).		Ved [[Folketellingen 1885\|folketellingen i 1885]] er de registert som bosatte sammen med hans svigerforeldre i [[Havnegata (Sandefjord)\|Østre Standgade]] 55 i Sandefjord, sammen med datteren Elvine, født året før. Han står her registert som skibsfører, og det var på bottlenosefangeren «Fortuna», som ble eid av sandefjordrederen [[Christen Christensen (1845–1923)\|Christen Christensen]] (1845–1923).

	== Ekspedisjoner ==		== Ekspedisjoner ==

PaulVIF: /* «Jason» 1892–1894 */

2019-07-28T16:20:54Z

«Jason» 1892–1894

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2019 kl. 16:20
Linje 15:		Linje 15:
	== Ekspedisjoner ==		== Ekspedisjoner ==
	=== «Jason» 1892–1894 ===		=== «Jason» 1892–1894 ===
	I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[~~Bark (skip)~~\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.		{{thumb\|Jason bark 1881.jpg\|[[Barkskip\|Barken]] «Jason» i 1890.}}
			I 1887 hadde Christensen vært med på å stifte selskapet A/S Oceana som sendte ekspedisjoner til de vest-antarktiske øygrupper. I årene 1892-94 var Larsen med som kaptein og ekspedisjonsleder på selfangeren «Jason» på to ferder sørpå for retthval- og selfangst ved De vestantarktiske øygruppene. «Jason» var rigget som [[Barkskip\|bark]], og bygget på Rødsværven (senere [[Framnæs mek. Verksted]]) i 1881, både verft og fartøy var eid av Christensen.

	Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.		Det ble gjort geografisk pionerarbeid av stor betydning, men det økonomiske utbyttet ble ikke slik at man gjentok dette, men de skulle komme til å få betydning for hvalfangstnæringens utvikling. Dette skyldes at «Jason»-ekspedisjonene observerte store mengder blåhval, finnhval og knølhval i Antarktis og rundt [[Sør-Georgia]]. Larsen foreslo derfor å starte kommersiell hvalfangst der.