Carl Christian Salomonsen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Vålerenga */

2023-04-10T13:08:23Z

Vålerenga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 13:08
Linje 21:		Linje 21:
	== Vålerenga ==		== Vålerenga ==
	{{thumb\|Vålerengen hovedgård 2012.jpg\|Våningshuset på [[Vålerengen hovedgård]] etter ombyggingen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Vålerengen hovedgård 2012.jpg\|Våningshuset på [[Vålerengen hovedgård]] etter ombyggingen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Etter at han gikk av som ordfører i Ås, flyttet familien i 1863 tilbake til Kristiania, hvor han kjøpte [[Vålerengen hovedgård]] og flyttet dit. Fra rundt 1870 bygget han ~~nom~~ hovedbygningen fra 1700-tallet til dagens utseende i en tilnærmet [[sveitserstil]]. Først i 1875 solgte han Bjørnbekk i Ås.		Etter at han gikk av som ordfører i Ås, flyttet familien i 1863 tilbake til Kristiania, hvor han kjøpte [[Vålerengen hovedgård]] og flyttet dit. Fra rundt 1870 bygget han om hovedbygningen fra 1700-tallet til dagens utseende i en tilnærmet [[sveitserstil]]. Først i 1875 solgte han Bjørnbekk i Ås.

	Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.		Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.

Stigrp: /* Skovveien */

2023-04-10T12:55:46Z

Skovveien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 12:55
Linje 26:		Linje 26:

	== Skovveien ==		== Skovveien ==
	Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.		Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11.

			Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910. På gravminnet er tittelen ''overretssagfører'' benyttet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Kilder */ setter inn gravbilde

2023-04-10T12:54:52Z

Kilder: setter inn gravbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2023 kl. 12:54
Linje 29:		Linje 29:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Carl Christian Salomonsen gravminne.JPG\|Carl Christian Salomonsen er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	* Dahl, N.A.: ''Aas herred''. Utg. Grøndahl. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022024002}}.		* Dahl, N.A.: ''Aas herred''. Utg. Grøndahl. 1916. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022024002}}.
	* [http://runeberg.org/norstud/0355.html Norske Studenter der har absolveret Examen Artium], prosjekt Runeberg		* [http://runeberg.org/norstud/0355.html Norske Studenter der har absolveret Examen Artium], prosjekt Runeberg

Aslak Kittelsen på 14. jan. 2021 kl. 11:28

2021-01-14T11:28:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2021 kl. 11:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2012022024002 0063 1.jpg\|Carl Christian Salomonsen\|fra Dahl, N.A.: ''Aas herred'', Grøndahl, Kristiania\|1916}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012022024002 0063 1.jpg\|Carl Christian Salomonsen\|fra Dahl, N.A.: ''Aas herred'', Grøndahl, Kristiania\|1916}}
	'''[[Carl Christian Salomonsen]]''' (født [[29. juli]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[9. januar]] [[1910]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var overrettssaksfører, næringsdrivende i Kristiania og ordfører i ~~[[Ås kommune\|~~Ås herred]] 1857-1862, og var også 2. varamann til [[Stortinget]] fra [[Akershus amt]] i 1859–1960. Han er særlig kjent for å stå bak reguleringen og store deler av utbyggingen av [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] i Oslo.		'''[[Carl Christian Salomonsen]]''' (født [[29. juli]] [[1825]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[9. januar]] [[1910]] i [[Oslo\|Kristiania]]) var overrettssaksfører, næringsdrivende i Kristiania og [[ordfører i Ås herred]] 1857-1862, og var også 2. varamann til [[Stortinget]] fra [[Akershus amt]] i 1859–1960. Han er særlig kjent for å stå bak reguleringen og store deler av utbyggingen av [[Vålerenga (strøk)\|Vålerenga]] i Oslo.

	Han blir omtalt som evnemessig rikt utstyrt mann, slagferdig i diskusjoner, gode sosiale evner og et gjennomgående godt humør.		Han blir omtalt som evnemessig rikt utstyrt mann, slagferdig i diskusjoner, gode sosiale evner og et gjennomgående godt humør.
Linje 13:		Linje 13:
	Men siden han drev sin sakførerpraksis i Christiania, ukependlet han i stor grad til Ås, og en bestyrer tok seg av gårdsdriften. Dette ekteskapet var barnløst.		Men siden han drev sin sakførerpraksis i Christiania, ukependlet han i stor grad til Ås, og en bestyrer tok seg av gårdsdriften. Dette ekteskapet var barnløst.

	Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863.		Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863. Viseordføreren hans var [[Jacob Hansen Hoelstad]], som overtok ordførervervet etter Salomonsen tidlig i 1863.

	Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra [[Vang på Hedmarken]], datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel og søster av [[Andreas Olsen Sæhlie]]. Blant bryllupsgjestene var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en nær venn av brudens familie og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».		Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra [[Vang på Hedmarken]], datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel og søster av [[Andreas Olsen Sæhlie]]. Blant bryllupsgjestene var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en nær venn av brudens familie og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».

PaulVIF: /* Ås */

2020-07-02T17:52:49Z

Ås

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:52
Linje 15:		Linje 15:
	Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863.		Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863.

	Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra [[Vang på Hedmarken]], datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel og søster av [[Andreas Olsen Sæhlie]]. Blant bryllupsgjestene var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en nær venn av brudens familie, og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».		Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra [[Vang på Hedmarken]], datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel og søster av [[Andreas Olsen Sæhlie]]. Blant bryllupsgjestene var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en nær venn av brudens familie og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».

	Ekteparet fikk fem barn, sønnen Olaf Christian, født 1861, og døtrene Aagot (1863), Inga (1864), Ragna (1865) og Thora (1873).		Ekteparet fikk fem barn, sønnen Olaf Christian, født 1861, og døtrene Aagot (1863), Inga (1864), Ragna (1865) og Thora (1873).

PaulVIF: /* Ås */

2020-07-02T17:52:05Z

Ås

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:52
Linje 8:		Linje 8:

	== Ås ==		== Ås ==
	{{thumb\|Bjørnebekk Ås.png\|Bjørnebekk\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Museene i Akershus]]\|1955}}		{{thumb\|Bjørnebekk Ås.png\|[[Bjørnebekk (Ås)\|Bjørnebekk]] sett mot øst.\|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Museene i Akershus]]\|1955}}
	Han ble gift første gang i 1849 med Johanne Helgesdatter Jahren (1799–1858) fra Jahren i [[Hobøl]]. I 1827 kjøpte hennes daværende ektemann gården [[Bjørnebekk (Ås)\|Bjørnebekk]] i [[Ås kommune\|Ås herred]], og da han døde i 1845 overtok hun denne. Det var derfor hit Salomonsen flyttet etter at de giftet seg.		Han ble gift første gang i 1849 med Johanne Helgesdatter Jahren (1799–1858) fra Jahren i [[Hobøl]]. I 1827 kjøpte hennes daværende ektemann gården [[Bjørnebekk (Ås)\|Bjørnebekk]] i [[Ås kommune\|Ås herred]], og da han døde i 1845 overtok hun denne. Det var derfor hit Salomonsen flyttet etter at de giftet seg.

PaulVIF: /* Ås */

2020-07-02T17:35:13Z

Ås

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:35
Linje 15:		Linje 15:
	Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863.		Mens han hadde bopel på Bjørnebekk, var han også ordfører i Ås herred i årene 1857 til 1863.

	Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra [[Vang på Hedmarken]], datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel. Blant bryllupsgjestene var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en nær venn av brudens familie, og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».		Han ble gift for andre gang 1. mai 1860 med Ingeborg Sæhlie (1841-1928) fra [[Vang på Hedmarken]], datter av brukseier Ole Gulbrandsen Sæhlie og Ingeborg Pedersdatter Skappel og søster av [[Andreas Olsen Sæhlie]]. Blant bryllupsgjestene var [[Bjørnstjerne Bjørnson]], som var en nær venn av brudens familie, og skrev for anledningen diktet «Til Brudgomen paa Sæhlie».

	Ekteparet fikk fem barn, sønnen Olaf Christian, født 1861, og døtrene Aagot (1863), Inga (1864), Ragna (1865) og Thora (1873).		Ekteparet fikk fem barn, sønnen Olaf Christian, født 1861, og døtrene Aagot (1863), Inga (1864), Ragna (1865) og Thora (1873).

PaulVIF: /* Vålerenga */

2020-07-02T17:28:12Z

Vålerenga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:28
Linje 25:		Linje 25:
	Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.		Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.

			== Skovveien ==
	Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.		Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.

PaulVIF: /* Vålerenga */

2020-07-02T17:27:40Z

Vålerenga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:27
Linje 25:		Linje 25:
	Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.		Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.

	Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han ~~døde i januar 1910 og~~ ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.		Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Vålerenga */

2020-07-02T17:27:17Z

Vålerenga

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2020 kl. 17:27
Linje 21:		Linje 21:
	== Vålerenga ==		== Vålerenga ==
	{{thumb\|Vålerengen hovedgård 2012.jpg\|Våningshuset på [[Vålerengen hovedgård]] etter ombyggingen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}		{{thumb\|Vålerengen hovedgård 2012.jpg\|Våningshuset på [[Vålerengen hovedgård]] etter ombyggingen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]]\|2012}}
	Etter at han gikk av som ordfører i Ås, flyttet ~~han~~ i 1863 tilbake til Kristiania, hvor han kjøpte [[Vålerengen hovedgård]] og flyttet dit. Fra rundt 1870 bygget han nom hovedbygningen fra 1700-tallet til dagens utseende i en tilnærmet [[sveitserstil]].		Etter at han gikk av som ordfører i Ås, flyttet familien i 1863 tilbake til Kristiania, hvor han kjøpte [[Vålerengen hovedgård]] og flyttet dit. Fra rundt 1870 bygget han nom hovedbygningen fra 1700-tallet til dagens utseende i en tilnærmet [[sveitserstil]]. Først i 1875 solgte han Bjørnbekk i Ås.

	Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste begavede folk.		Fra samme tidsrom satte han i gang en omfattende utparsellering før [[Oslos_byutvidelser#Byutvidelsen_i_1878\|byutvidelsen i 1878]], og da kommunen kjøpte gården året etter var det bare 27 daa igjen. Han ble boende på gården også etter at den var solgt, og er registert her i [[Folketellingen 1891\|folketellingen for 1891]]. Hans hjem her var kjent som et samlingssted for byens mest opplyste og begavede folk.

	Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han døde i januar 1910 og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.		Ved [[folketellingen i 1900]] er han registrert med hustru, de to yngste døtrene, husjomfru, stuepike og kokkepike i [[Skovveien (Oslo)\|Skovveien]] 11. Han døde i januar 1910 og ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] 15. januar 1910.