Carl Dørnberger - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «{{Son leksikon}}» til «{{Son leksikon 2002}}»

2023-08-08T08:17:32Z

Teksterstatting – «{{Son leksikon}}» til «{{Son leksikon 2002}}»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2023 kl. 08:17
Linje 23:		Linje 23:

	* Linnestad, Bjørn: [https://nbl.snl.no/Carl_D%C3%B8rnberger Carl Dørnberger]] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Linnestad, Bjørn: [https://nbl.snl.no/Carl_D%C3%B8rnberger Carl Dørnberger]] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* {{Son leksikon}}		* {{Son leksikon 2002}}
	* {{folketelling\|pf01037019000045\|C.J.A.A. Dørnberger\|1900\|Son ladested}}		* {{folketelling\|pf01037019000045\|C.J.A.A. Dørnberger\|1900\|Son ladested}}
	* {{folketelling\|pf01036363000051\|Carl Johannes Dørnberger\|1910\|Son ladested}}		* {{folketelling\|pf01036363000051\|Carl Johannes Dørnberger\|1910\|Son ladested}}

PaulVIF på 22. jul. 2023 kl. 14:38

2023-07-22T14:38:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2023 kl. 14:38
Linje 8:		Linje 8:
	Barndomshjemmet hans var spesielt. Det har blitt beskrevet som et tysk hjem på norsk jord.<ref>''NBL'', se kilder.</ref>. Det skal ha blitt drukket en del i hjemmet, og mora skjøt ei natt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv. Det ser ut til at det var meningen at Carl Dørnberger skulle følge i farens fotspor, men at han hadde en sterkere hang til å drikke øl enn til å lage det.		Barndomshjemmet hans var spesielt. Det har blitt beskrevet som et tysk hjem på norsk jord.<ref>''NBL'', se kilder.</ref>. Det skal ha blitt drukket en del i hjemmet, og mora skjøt ei natt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv. Det ser ut til at det var meningen at Carl Dørnberger skulle følge i farens fotspor, men at han hadde en sterkere hang til å drikke øl enn til å lage det.

	Han begynte i kunstnerlære hos [[David Arnesen]] og [[Johan Jacob Bennetter]]. I 1883 reiste han så til Paris, der han ble til 1888 og studerte under blant andre professor Bourguerau. Han ble under Paris-oppholdet god venn med finnen Axel Gallén, senere kjent som Akseli Gallen-Kallela. Dørnberger fikk i 1887 ''Mention Honorable'' for et aktmaleri på Le Salon de Paris, men opplevde at det samme bildet ble refusert på [[Høstutstillingen]]. Det ble starten på en karriere der han sto i opposisjon til andre norske malere. I stedet trakk han mot forfatterne. I Paris hang han i kretsene rundt Emile Zola og Paul Verlaine, mens han i Norge ble venn med [[Vilhelm Krag]], [[Thomas Krag]], [[Gunnar Heiberg]], [[Theodor Caspari]] og [[Nils Kjær]]. En av de få malerne som ga ham støtte var [[Karl Johan Holter]] fra Hølen, som i et intervju i 1929 la fram at man måtte sikre noen av Dørnbergers arbeider med tanke på et museum.		Han begynte i kunstnerlære hos [[David Arnesen (1818–1895)\|David Arnesen]] og [[Johan Jacob Bennetter]]. I 1883 reiste han så til Paris, der han ble til 1888 og studerte under blant andre professor Bourguerau. Han ble under Paris-oppholdet god venn med finnen Axel Gallén, senere kjent som Akseli Gallen-Kallela. Dørnberger fikk i 1887 ''Mention Honorable'' for et aktmaleri på Le Salon de Paris, men opplevde at det samme bildet ble refusert på [[Høstutstillingen]]. Det ble starten på en karriere der han sto i opposisjon til andre norske malere. I stedet trakk han mot forfatterne. I Paris hang han i kretsene rundt Emile Zola og Paul Verlaine, mens han i Norge ble venn med [[Vilhelm Krag]], [[Thomas Krag]], [[Gunnar Heiberg]], [[Theodor Caspari]] og [[Nils Kjær]]. En av de få malerne som ga ham støtte var [[Karl Johan Holter]] fra Hølen, som i et intervju i 1929 la fram at man måtte sikre noen av Dørnbergers arbeider med tanke på et museum.

	Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.		Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.

Stigrp: Illustrasjon

2021-08-06T19:01:14Z

Illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 19:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Dørnberger faksimile Akershus Amtstidende 1940.jpg\|Faksimile fra Akershus Amtstidende 10. juli 1940: utsnitt av artikkel om Carl Dørnbergers bortgang.}}
	{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922 i forbindelse med en utstilling.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922 i forbindelse med en utstilling.\|[[Narve Skarpmoen]]}}

Stigrp på 6. aug. 2021 kl. 17:05

2021-08-06T17:05:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 17:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922 i forbindelse med en utstilling.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.		'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.

Stigrp: illustrasjon

2021-08-06T17:04:49Z

illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 17:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.		'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.

PaulVIF på 6. aug. 2021 kl. 13:18

2021-08-06T13:18:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 13:18
Linje 6:		Linje 6:
	Barndomshjemmet hans var spesielt. Det har blitt beskrevet som et tysk hjem på norsk jord.<ref>''NBL'', se kilder.</ref>. Det skal ha blitt drukket en del i hjemmet, og mora skjøt ei natt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv. Det ser ut til at det var meningen at Carl Dørnberger skulle følge i farens fotspor, men at han hadde en sterkere hang til å drikke øl enn til å lage det.		Barndomshjemmet hans var spesielt. Det har blitt beskrevet som et tysk hjem på norsk jord.<ref>''NBL'', se kilder.</ref>. Det skal ha blitt drukket en del i hjemmet, og mora skjøt ei natt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv. Det ser ut til at det var meningen at Carl Dørnberger skulle følge i farens fotspor, men at han hadde en sterkere hang til å drikke øl enn til å lage det.

	Han begynte i kunstnerlære hos [[David Arnesen]] og [[Johan Jacob Bennetter]]. I 1883 reiste han så til Paris, der han ble til 1888 og studerte under blant andre professor Bourguerau. Han ble under Paris-oppholdet god venn med finnen Axel Gallén, senere kjent som Akseli Gallen-Kallela. Dørnberger fikk i 1887 ''Mention Honorable'' for et aktmaleri på Le Salon de Paris, men opplevde at det samme bildet ble refusert på [[Høstutstillingen]]. Det ble starten på en karriere der han sto i opposisjon til andre norske malere. I stedet trakk han mot forfatterne. I Paris hang han i kretsene rundt Emile Zola og Paul Verlaine, mens han i Norge ble venn med [[Vilhelm Krag]], [[~~Trhomas~~ Krag]], [[Gunnar Heiberg]], [[Theodor Caspari]] og [[Nils Kjær]]. En av de få malerne som ga ham støtte var [[Karl Johan Holter]] fra Hølen, som i et intervju i 1929 la fram at man måtte sikre noen av Dørnbergers arbeider med tanke på et museum.		Han begynte i kunstnerlære hos [[David Arnesen]] og [[Johan Jacob Bennetter]]. I 1883 reiste han så til Paris, der han ble til 1888 og studerte under blant andre professor Bourguerau. Han ble under Paris-oppholdet god venn med finnen Axel Gallén, senere kjent som Akseli Gallen-Kallela. Dørnberger fikk i 1887 ''Mention Honorable'' for et aktmaleri på Le Salon de Paris, men opplevde at det samme bildet ble refusert på [[Høstutstillingen]]. Det ble starten på en karriere der han sto i opposisjon til andre norske malere. I stedet trakk han mot forfatterne. I Paris hang han i kretsene rundt Emile Zola og Paul Verlaine, mens han i Norge ble venn med [[Vilhelm Krag]], [[Thomas Krag]], [[Gunnar Heiberg]], [[Theodor Caspari]] og [[Nils Kjær]]. En av de få malerne som ga ham støtte var [[Karl Johan Holter]] fra Hølen, som i et intervju i 1929 la fram at man måtte sikre noen av Dørnbergers arbeider med tanke på et museum.

	Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.		Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.

PaulVIF på 10. jun. 2021 kl. 05:50

2021-06-10T05:50:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2021 kl. 05:50
Linje 6:		Linje 6:
	Barndomshjemmet hans var spesielt. Det har blitt beskrevet som et tysk hjem på norsk jord.<ref>''NBL'', se kilder.</ref>. Det skal ha blitt drukket en del i hjemmet, og mora skjøt ei natt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv. Det ser ut til at det var meningen at Carl Dørnberger skulle følge i farens fotspor, men at han hadde en sterkere hang til å drikke øl enn til å lage det.		Barndomshjemmet hans var spesielt. Det har blitt beskrevet som et tysk hjem på norsk jord.<ref>''NBL'', se kilder.</ref>. Det skal ha blitt drukket en del i hjemmet, og mora skjøt ei natt en skapsprenger som prøvde seg på bryggeriets hvelv. Det ser ut til at det var meningen at Carl Dørnberger skulle følge i farens fotspor, men at han hadde en sterkere hang til å drikke øl enn til å lage det.

	Han begynte i kunstnerlære hos [[David Arnesen]] og [[Johan Jacob Bennetter]]. I 1883 reiste han så til Paris, der han ble til 1888 og studerte under blant andre professor Bourguerau. Han ble under Paris-oppholdet god venn med finnen Axel Gallén, senere kjent som Akseli Gallen-Kallela. Dørnberger fikk i 1887 ''Mention Honorable'' for et aktmaleri på Le Salon de Paris, men opplevde at det samme bildet ble refusert på [[~~Høstustillingen~~]]. Det ble starten på en karriere der han sto i opposisjon til andre norske malere. I stedet trakk han mot forfatterne. I Paris hang han i kretsene rundt Emile Zola og Paul Verlaine, mens han i Norge ble venn med [[Vilhelm Krag]], [[Trhomas Krag]], [[Gunnar Heiberg]], [[Theodor Caspari]] og [[Nils Kjær]]. En av de få malerne som ga ham støtte var [[Karl Johan Holter]] fra Hølen, som i et intervju i 1929 la fram at man måtte sikre noen av Dørnbergers arbeider med tanke på et museum.		Han begynte i kunstnerlære hos [[David Arnesen]] og [[Johan Jacob Bennetter]]. I 1883 reiste han så til Paris, der han ble til 1888 og studerte under blant andre professor Bourguerau. Han ble under Paris-oppholdet god venn med finnen Axel Gallén, senere kjent som Akseli Gallen-Kallela. Dørnberger fikk i 1887 ''Mention Honorable'' for et aktmaleri på Le Salon de Paris, men opplevde at det samme bildet ble refusert på [[Høstutstillingen]]. Det ble starten på en karriere der han sto i opposisjon til andre norske malere. I stedet trakk han mot forfatterne. I Paris hang han i kretsene rundt Emile Zola og Paul Verlaine, mens han i Norge ble venn med [[Vilhelm Krag]], [[Trhomas Krag]], [[Gunnar Heiberg]], [[Theodor Caspari]] og [[Nils Kjær]]. En av de få malerne som ga ham støtte var [[Karl Johan Holter]] fra Hølen, som i et intervju i 1929 la fram at man måtte sikre noen av Dørnbergers arbeider med tanke på et museum.

	Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.		Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.

Kallrustad: sammenslåing Nøtterøy/Tjøme

2017-12-28T12:08:49Z

sammenslåing Nøtterøy/Tjøme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2017 kl. 12:08
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstmalere]]		[[Kategori:Kunstmalere]]
	[[Kategori:Nøtterøy ~~kommune~~]]		[[Kategori:Færder kommune]]
			[[Kategori:Nøtterøy]]
	[[kategori:Vestby kommune]]		[[kategori:Vestby kommune]]
	[[kategori:Son]]		[[kategori:Son]]
	[[kategori:Fødsler i 1864]]		[[kategori:Fødsler i 1864]]
	[[kategori:Dødsfall i 1940]]		[[kategori:Dødsfall i 1940]]

PaulVIF på 16. mai 2017 kl. 10:53

2017-05-16T10:53:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2017 kl. 10:53
Linje 10:		Linje 10:
	Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.		Dørnberger ble gift i 1900 med Lina Gurine «Gro» Berg Isachen, men innleda etter en tid et forhold til forfatteren [[Ragnhild Jølsen]]. De hadde et heftig forhold, men i 1908 døde hun brått. Etter dette ble ikke kjærlighetslivet det samme. Ekteskapet gikk i stykker, og i 1911 ble han samboer med Mina Riegel. To år senere ble ekteskapet hans formelt oppløst, og han ble sittende med omsorgen for dattera [[Gro Franciska Dørnberger]] (f. 1904). Dørnberger ble mer og mer innslutta og så fiender overalt. Han malte for å overleve, og drev også med [[filigran]] og [[gravyr]] og arbeider i sølv, kobber og tre. Motivene var ofte fra Son og Rothenburg, og han var særlig kjent for sine skildringer av snø, vann og regn. Snøen var et element han hata, og han utfordra seg sjøl ved å male den. Han kunne også male personer som sladrekjerringer og hyklerske prester, og brukte bildene til å få fram budskap om slikt som kvinne- og avholdssak. Han var også republikaner, og skal ved et tilfelle ha plukka ned et par bilder fra veggen på et galleri da han fikk vite at [[Haakon VII]] ville kjøpe dem. Produksjonen omtales gjerne som ujevn; han var til tider, og særlig rundt 1900, en av landets fremste kunstmalere, men han kunne også levere bilder av nokså dårlig kvalitet.

	Hans forhold til virkeligheten ser ikke alltid ut til å ha vært like stabilt. I fantasien reiste han tilbake i tid, og han hadde blant annet store fantasier om å ha vært med i tredveårskrigen (1618–1648) som musketer. Denne manglende forståelse for virkeligheten kombinert med et heftig temperament førte ham ut i problemer. I 1921 skjøt han datterens beiler, en kontorsjef Hurum, og såra ham. Han ble frikjent i lagmannsretten med begrunnelsen av han «hadde skutt for å gjelde, ikke for å drepe». Han hadde to pistoler som han kalte «Kitty» og «Kittys broder», som han gjerne hadde med seg. I lagmannsretten kom det fram at han skal ha brukt dem for å true ei nabokone til å selge ham noen egg. Det fortelles også at den Dørnberger i 1904 tok turen fra Son for å besøke brennevinsutsalget i Hølen, og at han etter å ha kommet i krangel trakk en av sine pistoler, som han kalte «Kitty» og «Kittys broder», og fyrte av et skudd. Han traff en rødvinsflaske, og da bestyreren så rød væske på hendene sine trodde han at han var truffet og skjøt tilbake med sin egen revolver. De to skal ha skutt på hverandre inntil Dørnberger traff et konjakkfat, og de inngikk «våpenhvile» for å redde de edle dråper. Lensmannen kom til, men etter å ha fått et glass konjakk på husets regning tok han ikke affære. Sannhetsgehalten i historien er meget usikker, men den er typisk for de mange historier som verserer om maleren.<ref>Odd Toralf Holter, «Også Dørnberger besøkte Samlaget i Hølen», Vestby Avis 7. mai 1987, gjengitt i Else Færder, ''Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter'' s. 37</ref>		Hans forhold til virkeligheten ser ikke alltid ut til å ha vært like stabilt. I fantasien reiste han tilbake i tid, og han hadde blant annet store fantasier om å ha vært med i [[tredveårskrigen]] (1618–1648) som musketer. Denne manglende forståelse for virkeligheten kombinert med et heftig temperament førte ham ut i problemer. I 1921 skjøt han datterens beiler, en kontorsjef Hurum, og såra ham. Han ble frikjent i lagmannsretten med begrunnelsen av han «hadde skutt for å gjelde, ikke for å drepe». Han hadde to pistoler som han kalte «Kitty» og «Kittys broder», som han gjerne hadde med seg. I lagmannsretten kom det fram at han skal ha brukt dem for å true ei nabokone til å selge ham noen egg. Det fortelles også at den Dørnberger i 1904 tok turen fra Son for å besøke brennevinsutsalget i Hølen, og at han etter å ha kommet i krangel trakk en av sine pistoler, som han kalte «Kitty» og «Kittys broder», og fyrte av et skudd. Han traff en rødvinsflaske, og da bestyreren så rød væske på hendene sine trodde han at han var truffet og skjøt tilbake med sin egen revolver. De to skal ha skutt på hverandre inntil Dørnberger traff et konjakkfat, og de inngikk «våpenhvile» for å redde de edle dråper. Lensmannen kom til, men etter å ha fått et glass konjakk på husets regning tok han ikke affære. Sannhetsgehalten i historien er meget usikker, men den er typisk for de mange historier som verserer om maleren.<ref>Odd Toralf Holter, «Også Dørnberger besøkte Samlaget i Hølen», Vestby Avis 7. mai 1987, gjengitt i Else Færder, ''Norges minste by - en vandring i Hølen med Helge Holter'' s. 37</ref>

	Dørnberger er også kjent for trebeinet sitt. I 1895 kasta han seg i fullt sinne ut fra et vindu, og knuste beinet slik at det måtte amputeres. Han skal alltid ha fått en kupé for seg sjøl på toget, for om noen kom inn trakk han fram en kniv og hogde den i trebeinet. Det fortelles også at han en gang ramla ned i et hull i en av Oslos gater, og at han da folk spurte om de skulle tilkalle lege svarte at de fikk tilkalle en snekker, for trebeinet hadde knekt. En aner mye humor, om enn av den kullsvarte typen, og om noen av historiene er overdrevne var det trolig ikke ham imot.		Dørnberger er også kjent for trebeinet sitt. I 1895 kasta han seg i fullt sinne ut fra et vindu, og knuste beinet slik at det måtte amputeres. Han skal alltid ha fått en kupé for seg sjøl på toget, for om noen kom inn trakk han fram en kniv og hogde den i trebeinet. Det fortelles også at han en gang ramla ned i et hull i en av Oslos gater, og at han da folk spurte om de skulle tilkalle lege svarte at de fikk tilkalle en snekker, for trebeinet hadde knekt. En aner mye humor, om enn av den kullsvarte typen, og om noen av historiene er overdrevne var det trolig ikke ham imot.

Cnyborg: /* Kilder */

2015-11-30T11:55:22Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 11:55
Linje 24:		Linje 24:
	* {{folketelling\|pf01037019000045\|C.J.A.A. Dørnberger\|1900\|Son ladested}}		* {{folketelling\|pf01037019000045\|C.J.A.A. Dørnberger\|1900\|Son ladested}}
	* {{folketelling\|pf01036363000051\|Carl Johannes Dørnberger\|1910\|Son ladested}}		* {{folketelling\|pf01036363000051\|Carl Johannes Dørnberger\|1910\|Son ladested}}

			==Eksterne lenker==

			* {{hbr1-1\|pf01036363000051\|Carl Johannes Dørnberger}}.

	{{DEFAULTSORT:Dørnberger, Carl}}		{{DEFAULTSORT:Dørnberger, Carl}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 19:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Dørnberger faksimile Akershus Amtstidende 1940.jpg\|Faksimile fra Akershus Amtstidende 10. juli 1940: utsnitt av artikkel om Carl Dørnbergers bortgang.}}
	{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922 i forbindelse med en utstilling.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922 i forbindelse med en utstilling.\|[[Narve Skarpmoen]]}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 17:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922.\|[[Narve Skarpmoen]]}}		{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922 i forbindelse med en utstilling.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.		'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2021 kl. 17:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|3754 Soon. Dørnbergers hus - no-nb digifoto 20150904 00032 bldsa PK24339.jpg\|Dørnbergers hus i Son.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|URN NBN no-nb digifoto 20190820 00074 NB NS 000797C (2).jpg\|Malerier av Dørnberger fotografert i 1922.\|[[Narve Skarpmoen]]}}
	'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.		'''[[Carl Dørnberger\|Carl Johannes Adam Dørnberger]]''' (født [[23. september]] [[1864]] i [[Teie (Nøtterøy)\|Teie]], død [[8. juli]] [[1940]] i [[Son]]) var kunstmaler, og minnes både for sitt kunstnertalent og sin eksentriske atferd. I [[Son]] og [[Hølen]] går det mange historier om ham, trolig med varierende sannshetsgehalt. Hans hjem i Son, [[Dørnbergerhuset]] i [[Strandgata (Son)\|Strandgata]] 15 i Son, er stilt til disposisjon av arvingene som bolig for billedkunstnere.