Carl Fredriksens Transport - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen: -

2023-04-17T11:25:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2023 kl. 11:25
Linje 146:		Linje 146:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Holocaust]]		[[Kategori:Holocaust]]
	~~[[Kategori:Wehrmacht]]~~
	[[Kategori:Transportselskap]]		[[Kategori:Transportselskap]]
	[[Kategori:Fotografi fra 1943]]		[[Kategori:Fotografi fra 1943]]

Steinar Bunæs: /* Dramatikk ved Kjeller */ Lagt inn foto.

2023-03-08T13:25:16Z

Dramatikk ved Kjeller: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 13:25
Linje 51:		Linje 51:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.		Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
			Kjeller sett fra nord.png\|Kjeller sett fra nord 1934.
	Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset. Foto Wehrmacht.		Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset. Foto Wehrmacht.
	Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet. Foto Wehrmacht.		Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet. Foto Wehrmacht.

Siri Iversen: satt inn bilder

2023-02-09T14:47:13Z

satt inn bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2023 kl. 14:47
Linje 115:		Linje 115:

	Carl Fredriksens Transport varte i en kort periode, men de jobbet så intenst og reddet så mange liv at det er svært bemerkelsesverdig at ingen fikk Krigskorset. De bør uansett regnes blant Norges største helter.		Carl Fredriksens Transport varte i en kort periode, men de jobbet så intenst og reddet så mange liv at det er svært bemerkelsesverdig at ingen fikk Krigskorset. De bør uansett regnes blant Norges største helter.

			==Minneparken Dette er et fint sted==
			<gallery>
			Fil:Parken Dette er et fint sted.jpeg\|Installasjonene i parken Dette er et fint sted er laget av kunstneren Victor Lind. {{byline\|Siri Iversen\|2016}}
			Fil:Parken Dette er et fint sted dikt.jpeg\|En del av Henrik Wergelands dikt Jøden på en stjerneformet stein i parken. {{byline\|Siri Iversen\|2016}}
			Fil:Parken Dette er et fint sted oversikt.jpeg\|Parken ligger i en skråning mellom bebyggelsen ikke langt fra Carl Berners plass i Oslo. {{byline\|Siri Iversen\|2016}}
			</gallery>

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==

Siri Iversen: /* Kilder og litteratur */

2023-02-02T12:40:17Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2023 kl. 12:40
Linje 57:		Linje 57:
	CFT Kjeller.PNG\|Knottbrann slukkes av tyske soldater utenfor Kjellers hovedport 1942. Skjult på lasteplanet satt 20 flyktninger på vei mot Sverige. Kilde: Vi Menn.		CFT Kjeller.PNG\|Knottbrann slukkes av tyske soldater utenfor Kjellers hovedport 1942. Skjult på lasteplanet satt 20 flyktninger på vei mot Sverige. Kilde: Vi Menn.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[~~Luftwaffe \|~~Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.

	== Vanskelige avveininger ==		== Vanskelige avveininger ==
Linje 117:		Linje 117:

	== Kilder og litteratur==		== Kilder og litteratur==
	* ''Carl Fredriksens Transport''. Hefte gitt ut 25. oktober 2013 til åpningen av parken "Dette er et fint sted", en park ved Carl Berners Plass. Mats Tangestuen, historiker ved [[Jødisk Museum i Oslo]].		* ''Carl Fredriksens Transport''. Hefte gitt ut 25. oktober 2013 til åpningen av parken "Dette er et fint sted", en park ved Carl Berners Plass. Mats Tangestuen, historiker ved [[Jødisk Museum i Oslo]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018082948059}}.
	* Flyktningeruta kart 31.10.2012.		* Flyktningeruta kart 31.10.2012.
	* Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.		* Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T10:40:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 10:40
Linje 144:		Linje 144:
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
	[[Kategori:Marker kommune]]		[[Kategori:Marker kommune]]
			{{bm}}

Steinar Bunæs: /* Dramatikk ved Kjeller */ Lagt inn foto/redigering.

2021-04-30T18:16:05Z

Dramatikk ved Kjeller: Lagt inn foto/redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 18:16
Linje 55:		Linje 55:
	Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller gård ligger opp til høyre. Foto 2021 Roald Hansen		Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller gård ligger opp til høyre. Foto 2021 Roald Hansen
	Hovedporten fra 1937.JPG\|Hovedporten fra 1937, nå avsperret, var stedet hvor dramaet med knottbrannen utspant seg i desember 1942. Foto 2021 Steinar Bunæs.		Hovedporten fra 1937.JPG\|Hovedporten fra 1937, nå avsperret, var stedet hvor dramaet med knottbrannen utspant seg i desember 1942. Foto 2021 Steinar Bunæs.
			CFT Kjeller.PNG\|Knottbrann slukkes av tyske soldater utenfor Kjellers hovedport 1942. Skjult på lasteplanet satt 20 flyktninger på vei mot Sverige. Kilde: Vi Menn.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.

Nils Steinar Våge: Lenker

2021-04-29T07:15:23Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2021 kl. 07:15
Linje 10:		Linje 10:

	== Forhistorien ==		== Forhistorien ==
	Heldigvis var det noen måneder tidligere vunnet erfaringer som nå skulle komme til nytte. Den gang var det et annet behov som måtte finne sin løsning: Frakt av hemmelige dokumenter og varer fra Sverige inn i Norge. [[Alf T. Pettersen]] skulle etter hvert bli en sentral aktør, men han var på denne tid ansatt i Politiet og kunne ikke så lett delta i illegalt arbeid direkte. Men han var lommekjent i Indre Østfold, og var derfor aktiv i kulissene. Han hadde et stort lokalt nettverk i området mellom svenskegrensen og Fetsund som han kunne stole på. Kontrolljobben i området mellom Oslo og Fetsund fikk de dekket ved å søke bistand hos en illegal gruppe som nok kunne påta seg vakthold langs ruten, men som til gjengjeld stilte knallharde betingelser om sikkerhet og diskresjon til samtlige involverte. Ingen fikk lov til å røpe deres eksistens. Etter en stund var det imidlertid akkurat dette som skjedde.		Heldigvis var det noen måneder tidligere vunnet erfaringer som nå skulle komme til nytte. Den gang var det et annet behov som måtte finne sin løsning: Frakt av hemmelige dokumenter og varer fra Sverige inn i Norge. [[Alf T. Pettersen]] skulle etter hvert bli en sentral aktør, men han var på denne tid ansatt i Politiet og kunne ikke så lett delta i illegalt arbeid direkte. Men han var lommekjent i [[Indre Østfold]], og var derfor aktiv i kulissene. Han hadde et stort lokalt nettverk i området mellom svenskegrensen og [[Fetsund]] som han kunne stole på. Kontrolljobben i området mellom Oslo og Fetsund fikk de dekket ved å søke bistand hos en illegal gruppe som nok kunne påta seg vakthold langs ruten, men som til gjengjeld stilte knallharde betingelser om sikkerhet og diskresjon til samtlige involverte. Ingen fikk lov til å røpe deres eksistens. Etter en stund var det imidlertid akkurat dette som skjedde.

	Motstandsmannen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], i 1940 sjef for 6. brigade under kampene i Nord-Norge, var i 1942 blitt ansatt som kommunikasjonsdirektør av okkupasjonsmyndighetene, samtidig som han innen Milorg var tilbaketrukket leder og dermed en av de helt sentrale innen det organiserte motstandsarbeidet. Han fikk et nyss om at motstandsgruppen bak flyktningetransporten eksisterte, og etter nazistenes sterke intensivering av jødeforfølgelsene ga han i realiteten Alf T. Pettersen et pålegg om å etablere en effektiv transportordning mot grensen. Samtidig ble Rolf Syversen bedt om å stille sitt gartneri til disposisjon som et møtested for flyktingene før de skulle plasseres i lastebilene. Syversen drev gartneriet i [[Sukkertoppveien (Oslo)\|Sukkertoppveien]] på [[Økern (strøk)\|Økern]] sammen med sin far. Etter arrestasjonen av de jødiske mennene [[26. oktober]] 1942, hadde de fire jødiske brødrene London kontaktet gartneren, som hadde svart ja til å gi dem skjul i gartneriet sitt.		Motstandsmannen [[Ole Berg (motstandsmann)\|Ole Berg]], i 1940 sjef for 6. brigade under kampene i Nord-Norge, var i 1942 blitt ansatt som kommunikasjonsdirektør av okkupasjonsmyndighetene, samtidig som han innen [[Milorg]] var tilbaketrukket leder og dermed en av de helt sentrale innen det organiserte motstandsarbeidet. Han fikk et nyss om at motstandsgruppen bak flyktningetransporten eksisterte, og etter nazistenes sterke intensivering av jødeforfølgelsene ga han i realiteten Alf T. Pettersen et pålegg om å etablere en effektiv transportordning mot grensen. Samtidig ble Rolf Syversen bedt om å stille sitt gartneri til disposisjon som et møtested for flyktingene før de skulle plasseres i lastebilene. Syversen drev gartneriet i [[Sukkertoppveien (Oslo)\|Sukkertoppveien]] på [[Økern (strøk)\|Økern]] sammen med sin far. Etter arrestasjonen av de jødiske mennene [[26. oktober]] 1942, hadde de fire jødiske brødrene London kontaktet gartneren, som hadde svart ja til å gi dem skjul i gartneriet sitt.

	== De første kontaktene ==		== De første kontaktene ==
	Alf Tollef Pettersen fra Mysen var 30 år da han høsten 1942 ble oppsagt fra politiet fordi han ikke ville innordne seg «den nye tid». Han fikk blant annet problemer da han nektet å gjøre [[Nazist\|nazi]]hilsen til tyske offiserer, slik det nye politireglementet tilsa. Han var godt kjent i grenseområdet, og hadde flere ganger ført enkeltpersoner fram til grensen på egenhånd. Etter avskjedigelsen holdt han seg en kort periode i dekning, før han ble ansatt som kontrollør ved transportformidlingens avdeling 1 i [[Maridalsveien \|Maridalsveien]] 10. I transportformidlingen var han underlagt Reidar Larsen, som var 44 år og fra [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]]. Larsen var inspektør, og hadde kontrollen med rundt 180 lastebiler og dermed også god oversikt over sjåførene.		Alf Tollef Pettersen fra [[Mysen]] var 30 år da han høsten 1942 ble oppsagt fra politiet fordi han ikke ville innordne seg «den nye tid». Han fikk blant annet problemer da han nektet å gjøre [[Nazist\|nazi]]hilsen til tyske offiserer, slik det nye politireglementet tilsa. Han var godt kjent i grenseområdet, og hadde flere ganger ført enkeltpersoner fram til grensen på egenhånd. Etter avskjedigelsen holdt han seg en kort periode i dekning, før han ble ansatt som kontrollør ved transportformidlingens avdeling 1 i [[Maridalsveien \|Maridalsveien]] 10. I transportformidlingen var han underlagt Reidar Larsen, som var 44 år og fra [[Slemdal (strøk)\|Slemdal]]. Larsen var inspektør, og hadde kontrollen med rundt 180 lastebiler og dermed også god oversikt over sjåførene.

	== Redningsaksjonen ==		== Redningsaksjonen ==
Linje 48:		Linje 48:

	== Dramatikk ved [[Kjeller]] ==		== Dramatikk ved [[Kjeller]] ==
	Det oppsto flere ”nesten”-situasjoner under transportene. En gang rakk de akkurat å svinge av veien før en tysk kolonne passerte. De nedblendede frontlysene på de tyske militærkjøretøyene hindret kolonnen i å få øye på lastebilene med flyktninger på lasteplanet. Før en tur ut av Oslo fikk de beskjed om at det var kontroll på sentrale punkter både langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]. Pettersen klarte da å føre begge lastebilene kloss opp bak en tysk kolonne. Dermed ga de inntrykk av at bilene tilhørte kolonnen, og de slapp igjennom kontrollpunktet uten at papirer ble sjekket. De klarte å holde seg som en del av kolonnen helt til [[Gjelleråsen]], men der ble de jaget vekk av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte mot [[Nittedal]], mens de to lastebilene svingte av til høyre mot Kjellerholen.		Det oppsto flere ”nesten”-situasjoner under transportene. En gang rakk de akkurat å svinge av veien før en tysk kolonne passerte. De nedblendede frontlysene på de tyske militærkjøretøyene hindret kolonnen i å få øye på lastebilene med flyktninger på lasteplanet. Før en tur ut av Oslo fikk de beskjed om at det var kontroll på sentrale punkter både langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]. Pettersen klarte da å føre begge lastebilene kloss opp bak en tysk kolonne. Dermed ga de inntrykk av at bilene tilhørte kolonnen, og de slapp igjennom kontrollpunktet uten at papirer ble sjekket. De klarte å holde seg som en del av kolonnen helt til [[Gjelleråsen]], men der ble de jaget vekk av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte mot [[Nittedal]], mens de to lastebilene svingte av til høyre mot [[Kjellerholen (Skedsmo)\|Kjellerholen]].
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.		Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
Linje 88:		Linje 88:
	Etter at Pettersen og Larsen hadde flyktet, holdt noen av de gjenværende medlemmene et reorganiseringsmøte på tannlege Lambrigts kontor. Det ble besluttet å fortsette, men at man ikke skulle bruke samme rute. [[Jon Høgevold]] overtok jobben til Pettersen som rutesjef, men uten bruk av lastebiltransport. Ruten gikk nå med lokaltog til [[Strømmen \|Strømmen]] og videre med godstog til [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], men kapasiteten var mindre, og omfanget ble nå et helt annet. Trykket på rutene hadde avtatt betraktelig, og de fleste jødene som hadde unngått arrestasjonene var nå trygt i Sverige. Andre som var tilknyttet den reorganiserte gruppen var gartneren Rolf Syversen og jernbaneekspeditør Arnt Halvorsen på Strømmen.		Etter at Pettersen og Larsen hadde flyktet, holdt noen av de gjenværende medlemmene et reorganiseringsmøte på tannlege Lambrigts kontor. Det ble besluttet å fortsette, men at man ikke skulle bruke samme rute. [[Jon Høgevold]] overtok jobben til Pettersen som rutesjef, men uten bruk av lastebiltransport. Ruten gikk nå med lokaltog til [[Strømmen \|Strømmen]] og videre med godstog til [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]], men kapasiteten var mindre, og omfanget ble nå et helt annet. Trykket på rutene hadde avtatt betraktelig, og de fleste jødene som hadde unngått arrestasjonene var nå trygt i Sverige. Andre som var tilknyttet den reorganiserte gruppen var gartneren Rolf Syversen og jernbaneekspeditør Arnt Halvorsen på Strømmen.

	Tidlig i februar samme år ble gruppen sprengt, etter at Kaare Otto Hagen hadde infiltrert gruppa. Hagen var en av de mest aktive Gestapoagenter i Norge (han var fengslet fram til 1957). Hagen kom seg med på en flyktningtransport under dekke av å være en flyger på flukt. Jon Høgevold og Olav Brennhovd ble arrestert og dømt til 12 års tukthus og sendt til Tyskland. Begge overlevde fangenskapet. Flyktningfølget ble også tatt, blant dem var de jødiske barna Vera og Tibor Tagelicht, som flyktet alene. Begge ble drept i gasskammer etter ankomst [[Auschwitz]] natt til 3. mars 1943. Ifølge Leo Eitinger ble tolv år gamle Tibor først selektert til arbeid, men da han så sin tre år yngre søster stå alene sammen med de andre kvinnene, barna og de eldre mennene, gikk han bort til Vera, tok hånden hennes og fulgte med henne videre.		Tidlig i februar samme år ble gruppen sprengt, etter at Kaare Otto Hagen hadde infiltrert gruppa. Hagen var en av de mest aktive Gestapoagenter i Norge (han var fengslet fram til 1957). Hagen kom seg med på en flyktningtransport under dekke av å være en flyger på flukt. Jon Høgevold og Olav Brennhovd ble arrestert og dømt til 12 års tukthus og sendt til Tyskland. Begge overlevde fangenskapet. Flyktningfølget ble også tatt, blant dem var de jødiske barna Vera og Tibor Tagelicht, som flyktet alene. Begge ble drept i gasskammer etter ankomst [[Auschwitz]] natt til 3. mars 1943. Ifølge [[Leo Eitinger]] ble tolv år gamle Tibor først selektert til arbeid, men da han så sin tre år yngre søster stå alene sammen med de andre kvinnene, barna og de eldre mennene, gikk han bort til Vera, tok hånden hennes og fulgte med henne videre.

	Etter arrestasjonene på Strømmen tidlig i februar, var Gestapo og [[Statspolitiet \|Statspolitiet]] på jakt etter Syversen og flere andre navngitte. Samlingsstedet i den omfangsrike potetkjelleren på Vollebekk gård ble ikke avslørt, selv om både Høgevold og Brennhovd må ha kjent til stedet. I motsetning til de andre må Gestapo ha hatt få opplysninger om Syversen. De kjente åpenbart bare etternavnet hans og lite annet. Carl Nielsen og Rolf Syversen fortsatte å bruke potetkjelleren som utgangspunkt for illegalt arbeid.		Etter arrestasjonene på Strømmen tidlig i februar, var Gestapo og [[Statspolitiet \|Statspolitiet]] på jakt etter Syversen og flere andre navngitte. Samlingsstedet i den omfangsrike potetkjelleren på Vollebekk gård ble ikke avslørt, selv om både Høgevold og Brennhovd må ha kjent til stedet. I motsetning til de andre må Gestapo ha hatt få opplysninger om Syversen. De kjente åpenbart bare etternavnet hans og lite annet. Carl Nielsen og Rolf Syversen fortsatte å bruke potetkjelleren som utgangspunkt for illegalt arbeid.
Linje 111:		Linje 111:

	Minnepark ved Syversens gartneri		Minnepark ved Syversens gartneri
	Alle de fire medlemmene har fått ærestittelen «Rettskaffen blant nasjonene» av Israel. Dette er den samme ærestittelen som Oskar Schindler fikk. Til sammen 67 nordmenn har fått denne ærestittelen. Ærestittelen ble gitt i 2017, ni år etter at den lengstlevende, Gerd Pettersen, gikk bort. Ved seremonien holdt ~~statsministeren~~ en tale der hun blant annet sa at «det er en ære for meg å, på vegne av den norske regjering, å være her sammen med dere i dag».		Alle de fire medlemmene har fått ærestittelen «Rettskaffen blant nasjonene» av Israel. Dette er den samme ærestittelen som Oskar Schindler fikk. Til sammen 67 nordmenn har fått denne ærestittelen. Ærestittelen ble gitt i 2017, ni år etter at den lengstlevende, Gerd Pettersen, gikk bort. Ved seremonien holdt statsminister Erna Solberg en tale der hun blant annet sa at «det er en ære for meg å, på vegne av den norske regjering, å være her sammen med dere i dag».

	Carl Fredriksens Transport varte i en kort periode, men de jobbet så intenst og reddet så mange liv at det er svært bemerkelsesverdig at ingen fikk Krigskorset. De bør uansett regnes blant Norges største helter.		Carl Fredriksens Transport varte i en kort periode, men de jobbet så intenst og reddet så mange liv at det er svært bemerkelsesverdig at ingen fikk Krigskorset. De bør uansett regnes blant Norges største helter.

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur==
	* Carl Fredriksens Transport. Hefte gitt ut 25. oktober 2013 til åpningen av parken "Dette er et fint sted", en park ved Carl Berners Plass. Mats Tangestuen, historiker ved [[Jødisk Museum i Oslo]].		* ''Carl Fredriksens Transport''. Hefte gitt ut 25. oktober 2013 til åpningen av parken "Dette er et fint sted", en park ved Carl Berners Plass. Mats Tangestuen, historiker ved [[Jødisk Museum i Oslo]].
			* Flyktningeruta kart 31.10.2012.
			* Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.
			* Wikipedia.

			Muntlig kilde:
	* An-Magritt Munkeby, datter av Gerd og Alf T. Pettersen.		* An-Magritt Munkeby, datter av Gerd og Alf T. Pettersen.
	* Flyktningeruta kart 31.10.2012
	* Invitasjon til 70-årsmarkering Carl Fredriksens Transport – Sykkeltur Fetsund-grensen 2012.
	* Wikipedia

	{{Mal: Kjellerhistorien}}		{{Mal: Kjellerhistorien}}

Steinar Bunæs: /* Dramatikk ved Kjeller */ Lagt inn foto/redigering.

2021-04-24T08:18:07Z

Dramatikk ved Kjeller: Lagt inn foto/redigering.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 08:18
Linje 50:		Linje 50:
	Det oppsto flere ”nesten”-situasjoner under transportene. En gang rakk de akkurat å svinge av veien før en tysk kolonne passerte. De nedblendede frontlysene på de tyske militærkjøretøyene hindret kolonnen i å få øye på lastebilene med flyktninger på lasteplanet. Før en tur ut av Oslo fikk de beskjed om at det var kontroll på sentrale punkter både langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]. Pettersen klarte da å føre begge lastebilene kloss opp bak en tysk kolonne. Dermed ga de inntrykk av at bilene tilhørte kolonnen, og de slapp igjennom kontrollpunktet uten at papirer ble sjekket. De klarte å holde seg som en del av kolonnen helt til [[Gjelleråsen]], men der ble de jaget vekk av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte mot [[Nittedal]], mens de to lastebilene svingte av til høyre mot Kjellerholen.		Det oppsto flere ”nesten”-situasjoner under transportene. En gang rakk de akkurat å svinge av veien før en tysk kolonne passerte. De nedblendede frontlysene på de tyske militærkjøretøyene hindret kolonnen i å få øye på lastebilene med flyktninger på lasteplanet. Før en tur ut av Oslo fikk de beskjed om at det var kontroll på sentrale punkter både langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]. Pettersen klarte da å føre begge lastebilene kloss opp bak en tysk kolonne. Dermed ga de inntrykk av at bilene tilhørte kolonnen, og de slapp igjennom kontrollpunktet uten at papirer ble sjekket. De klarte å holde seg som en del av kolonnen helt til [[Gjelleråsen]], men der ble de jaget vekk av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte mot [[Nittedal]], mens de to lastebilene svingte av til høyre mot Kjellerholen.
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932		Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
	Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset.		Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset. Foto Wehrmacht.
	Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet.		Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet. Foto Wehrmacht.
	Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller ~~Ggård~~ ligger opp til høyre.		Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller gård ligger opp til høyre. Foto 2021 Roald Hansen
			Hovedporten fra 1937.JPG\|Hovedporten fra 1937, nå avsperret, var stedet hvor dramaet med knottbrannen utspant seg i desember 1942. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.

	== Vanskelige avveininger ==		== Vanskelige avveininger ==

Steinar Bunæs: /* Detaljert rute – effektivt varslingssystem */

2021-04-09T17:36:27Z

Detaljert rute – effektivt varslingssystem

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2021 kl. 17:36
Linje 38:		Linje 38:

	== Detaljert rute – effektivt varslingssystem ==		== Detaljert rute – effektivt varslingssystem ==
	Ruten de kjørte gikk langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] til [[Gjelleråsen \|Gjelleråsen]], derfra riksvei 22 forbi [[Kjeller flyplass]] og [[Fetsund]] bru, gjennom [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]] og inn mot [[Rømskog (forside)\|Rømskog]], ned til [[Skulerud stasjon \|Skulerud stasjon]] (endestajon på daværende [[Aurskog-Hølandsbanen \|Aurskog-Hølandsbanen]], videre til Kroksund, nordøstover, og så inn på en skogsvei over Orderudseter og grensen. Lastebilene kjørte på gassgeneratorer – noe som begrenset hastigheten; de nådde aldri opp i 50 km/t og de kjørte på slitte sommerdekk. Unntaksvis ble det kjørt andre ruter dersom det varslet om ekstraordinære kontrollposter langs ruten.		Ruten de kjørte gikk langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] til [[Gjelleråsen \|Gjelleråsen]], derfra riksvei 22 forbi [[Kjeller flyplass]] og [[Fetsund]] bru, gjennom [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]] og inn mot [[Rømskog (forside)\|Rømskog]], ned til [[Skulerud stasjon \|Skulerud stasjon]] (endestajon på daværende [[Aurskog-Hølandsbanen \|Aurskog-Hølandsbanen]], videre til Kroksund, nordøstover, og så inn på en skogsvei over Orderudseter og grensen. Lastebilene kjørte på gassgeneratorer – noe som begrenset hastigheten; de nådde aldri opp i 50 km/t og de kjørte på slitte sommerdekk. Unntaksvis ble det kjørt andre ruter dersom det var varslet om ekstraordinære kontrollposter langs ruten.

	Alf Pettersen ble lederen for transportene, og satt på hver eneste tur bevæpnet i passasjersetet på den første av de to lastebilene. Den illegale gruppen som hadde påtatt seg kontrolloppgaven på strekningen Oslo-Fetsund hadde stilt dette som betingelse - kunnskapen om ruteopplegget måtte begrenses til én enkelt mann: Pettersen. For å sikre at lastebilene med flyktninger kom igjennom kontroller langs ruten var det viktig at transporten startet presis klokken 21.00 fra Oslo. Pettersen var nøye med beregningene av tid og avstand. Som regel brukte de tre til fire timer på den 94 kilometer lange strekningen, men systemet var sårbart. Både veier og bilmateriell var elendig, og forsinkelser forekom jevnlig. På den siste delen av ruten var det mange alternative småveier som kunne benyttes. Kvistutlegginger i veikryssene var signaler fra lokale hjelpere og anviste kveldens sikreste rute. På strekningen fra Oslo til Fetsund var det den illegale motstandsgruppen som hadde ansvaret, og deretter var det overrettssakfører Helge Skulerud fra [[Mysen \|Mysen]] som hadde hovedansvaret for gruppen som jobbet med den lokale meldingstjenesten.		Alf Pettersen ble lederen for transportene, og satt på hver eneste tur bevæpnet i passasjersetet på den første av de to lastebilene. Den illegale gruppen som hadde påtatt seg kontrolloppgaven på strekningen Oslo-Fetsund hadde stilt dette som betingelse - kunnskapen om ruteopplegget måtte begrenses til én enkelt mann: Pettersen. For å sikre at lastebilene med flyktninger kom igjennom kontroller langs ruten var det viktig at transporten startet presis klokken 21.00 fra Oslo. Pettersen var nøye med beregningene av tid og avstand. Som regel brukte de tre til fire timer på den 94 kilometer lange strekningen, men systemet var sårbart. Både veier og bilmateriell var elendig, og forsinkelser forekom jevnlig. På den siste delen av ruten var det mange alternative småveier som kunne benyttes. Kvistutlegginger i veikryssene var signaler fra lokale hjelpere og anviste kveldens sikreste rute. På strekningen fra Oslo til Fetsund var det den illegale motstandsgruppen som hadde ansvaret, og deretter var det overrettssakfører Helge Skulerud fra [[Mysen \|Mysen]] som hadde hovedansvaret for gruppen som jobbet med den lokale meldingstjenesten.

	== Nervene i høyspenn ==		== Nervene i høyspenn ==

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Fjernet {{Under arbeid}}.

2021-04-08T12:53:38Z

Lagt inn foto. Fjernet {{Under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Bilde:CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|thumb\|400px\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller og Fetsund til svenskegrensen nær Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen. Kart: Romerikes Blad.]]		[[Bilde:CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|thumb\|400px\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller og Fetsund til svenskegrensen nær Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen. Kart: Romerikes Blad.]]
	[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|400px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. De to første ukene startet alle transportene herfra kl 21.00. De fire siste ukene av aksjonen ble Vollebekk gårds spesialinnredede potetkjeller benyttet. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|400px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. De to første ukene startet alle transportene herfra kl 21.00. De fire siste ukene av aksjonen ble Vollebekk gårds spesialinnredede potetkjeller benyttet. Foto i privat eie.]]
Linje 54:		Linje 53:
	Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset.		Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset.
	Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet.		Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet.
			Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller Ggård ligger opp til høyre.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 13:25
Linje 51:		Linje 51:
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.		Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
			Kjeller sett fra nord.png\|Kjeller sett fra nord 1934.
	Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset. Foto Wehrmacht.		Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset. Foto Wehrmacht.
	Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet. Foto Wehrmacht.		Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet. Foto Wehrmacht.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2021 kl. 18:16
Linje 55:		Linje 55:
	Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller gård ligger opp til høyre. Foto 2021 Roald Hansen		Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller gård ligger opp til høyre. Foto 2021 Roald Hansen
	Hovedporten fra 1937.JPG\|Hovedporten fra 1937, nå avsperret, var stedet hvor dramaet med knottbrannen utspant seg i desember 1942. Foto 2021 Steinar Bunæs.		Hovedporten fra 1937.JPG\|Hovedporten fra 1937, nå avsperret, var stedet hvor dramaet med knottbrannen utspant seg i desember 1942. Foto 2021 Steinar Bunæs.
			CFT Kjeller.PNG\|Knottbrann slukkes av tyske soldater utenfor Kjellers hovedport 1942. Skjult på lasteplanet satt 20 flyktninger på vei mot Sverige. Kilde: Vi Menn.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2021 kl. 08:18
Linje 50:		Linje 50:
	Det oppsto flere ”nesten”-situasjoner under transportene. En gang rakk de akkurat å svinge av veien før en tysk kolonne passerte. De nedblendede frontlysene på de tyske militærkjøretøyene hindret kolonnen i å få øye på lastebilene med flyktninger på lasteplanet. Før en tur ut av Oslo fikk de beskjed om at det var kontroll på sentrale punkter både langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]. Pettersen klarte da å føre begge lastebilene kloss opp bak en tysk kolonne. Dermed ga de inntrykk av at bilene tilhørte kolonnen, og de slapp igjennom kontrollpunktet uten at papirer ble sjekket. De klarte å holde seg som en del av kolonnen helt til [[Gjelleråsen]], men der ble de jaget vekk av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte mot [[Nittedal]], mens de to lastebilene svingte av til høyre mot Kjellerholen.		Det oppsto flere ”nesten”-situasjoner under transportene. En gang rakk de akkurat å svinge av veien før en tysk kolonne passerte. De nedblendede frontlysene på de tyske militærkjøretøyene hindret kolonnen i å få øye på lastebilene med flyktninger på lasteplanet. Før en tur ut av Oslo fikk de beskjed om at det var kontroll på sentrale punkter både langs [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] og [[Strømsveien (Oslo)\|Strømsveien]]. Pettersen klarte da å føre begge lastebilene kloss opp bak en tysk kolonne. Dermed ga de inntrykk av at bilene tilhørte kolonnen, og de slapp igjennom kontrollpunktet uten at papirer ble sjekket. De klarte å holde seg som en del av kolonnen helt til [[Gjelleråsen]], men der ble de jaget vekk av en tysk motorsykkelordonnans. Kolonnen fortsatte mot [[Nittedal]], mens de to lastebilene svingte av til høyre mot Kjellerholen.
	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths=250 heights=250>
	Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932		Gjelleråsen.jpg\|Veikrysset på Gjelleråsen i 1932. Foto Anders Beer Wilse/Oslo Museum.
	Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset.		Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset. Foto Wehrmacht.
	Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet.		Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet. Foto Wehrmacht.
	Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller ~~Ggård~~ ligger opp til høyre.		Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller gård ligger opp til høyre. Foto 2021 Roald Hansen
			Hovedporten fra 1937.JPG\|Hovedporten fra 1937, nå avsperret, var stedet hvor dramaet med knottbrannen utspant seg i desember 1942. Foto 2021 Steinar Bunæs.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.

	== Vanskelige avveininger ==		== Vanskelige avveininger ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2021 kl. 12:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~
	[[Bilde:CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|thumb\|400px\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller og Fetsund til svenskegrensen nær Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen. Kart: Romerikes Blad.]]		[[Bilde:CFT kjørerute kart 31.10.12.jpg\|thumb\|400px\|Carl Fredriksens Transport kjørerute fra Oslo via Kjeller og Fetsund til svenskegrensen nær Skulerud stasjon på Aurskog-Hølandsbanen. Kart: Romerikes Blad.]]
	[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|400px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. De to første ukene startet alle transportene herfra kl 21.00. De fire siste ukene av aksjonen ble Vollebekk gårds spesialinnredede potetkjeller benyttet. Foto i privat eie.]]		[[Bilde:Rolf A Syversen.PNG\|thumb\|400px\|Rolf Alexander Syversen stilte sitt gartneri på Økern til disposisjon. De to første ukene startet alle transportene herfra kl 21.00. De fire siste ukene av aksjonen ble Vollebekk gårds spesialinnredede potetkjeller benyttet. Foto i privat eie.]]
Linje 54:		Linje 53:
	Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset.		Flyfabrikk flyfoto 1940.PNG\|Kjeller Flyfabrikk og flyskoleområdet, tatt fra et tysk fly høsten 1940. Hovedinnkjøringen fra Fetveien lå like ved bygningskomplekset.
	Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet.		Flyplass, Flyvebyen.PNG\|Kjeller Flyfabrikk med hangarer sett mot Fetveien i 1943. Hovedinnkjøringen ligger rett ned for Kjeller gård helt til høyre i bildet.
			Kjeller hovedport 1936.PNG\|Kjeller hovedport fra 1936-37, nå avsperret med guard-rail langs Fetveien. Kjeller Ggård ligger opp til høyre.
	</gallery>		</gallery>
	Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.		Den kanskje aller farligste episoden fant sted en av de første dagene i desember 1942. Transporten hadde sin faste rute like forbi [[Luftwaffe \|Luftwaffe]]s sterke bastion på [[Kjeller flyplass]]. På en av lastebilene tok det rett utenfor den tyske hovedporten fyr i en av knottsekkene som lå oppe på taket av førerhytten like ved knottgeneratoren. Pettersen hoppet ut og fikk revet sekkene ned. Tyske soldater kom løpende til for å hjelpe, og en myndig stemme ba flyktningene om å holde seg i ro der de lå bak høye lemmer, bare med presenning som takoverbygg. Pettersens tyskkunnskaper reddet nok situasjonen, og lastebilene kjørte videre mens soldatene fortsatte slukkingen av knottsekkene.