Carl Gustaf Armfeldt - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: korr.

2022-08-03T08:08:23Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 08:08
Linje 18:		Linje 18:
	Da kampene i Finland var over, ble han utnevnt til øverstkommanderende for den nordlige delen av [[Det andre Norgesfelttoget]], hvor han skulle innta [[Trøndelag]]. Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke [[Christiania]] og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.		Da kampene i Finland var over, ble han utnevnt til øverstkommanderende for den nordlige delen av [[Det andre Norgesfelttoget]], hvor han skulle innta [[Trøndelag]]. Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke [[Christiania]] og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

	En styrke på rundt 10 000 soldater, i samtid og ettertid ofte kalt Jemtlandsarméen, ble samlet våren og sommeren 1718 ved Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta et angrep på, og erobre Trøndelag. Dette stoppet imidlertid opp utenfor [[Trondheim]], da da meldingen om at [[Karl XII av Sverige]] var død utenfor [[Fredriksten festning]] nådde Armfeldt, ble det bestemt at de skulle bryte opp og trekke seg tilbake til Sverige. Over Tydalsfjellene ble de overrasket av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger.		En styrke på rundt 10 000 soldater, i samtid og ettertid ofte kalt Jemtlandsarméen, ble samlet våren og sommeren 1718 ved Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta et angrep på, og erobre Trøndelag. Dette stoppet imidlertid opp utenfor [[Trondheim]], da meldingen om at [[Karl XII av Sverige]] var død utenfor [[Fredriksten festning]] nådde Armfeldt, ble det bestemt at de skulle bryte opp og trekke seg tilbake til Sverige. Over Tydalsfjellene ble de overrasket av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger.

	== Etter Norgesfelttoget ==		== Etter Norgesfelttoget ==

PaulVIF: /* Store nordiske krig */

2019-01-21T12:33:25Z

Store nordiske krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 12:33
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig\|Armfeldtfelttoget\|Karolinernes dødsmarsj}}		{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig\|Armfeldtfelttoget\|Karolinernes dødsmarsj}}
	Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot russerne og som ~~tilslutt~~ måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingermanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje provinsen, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.		Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot russerne og som måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingermanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje provinsen, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.

	Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.		Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.

PaulVIF: /* Store nordiske krig */

2019-01-21T12:32:56Z

Store nordiske krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 12:32
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig\|Armfeldtfelttoget\|Karolinernes dødsmarsj}}		{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig\|Armfeldtfelttoget\|Karolinernes dødsmarsj}}
	Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot ~~russerneog~~ som tilslutt måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og ~~Ingenmanland~~, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.		Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot russerne og som tilslutt måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingermanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje provinsen, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.

	Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.		Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.

PaulVIF: /* Etter Norgesfelttoget */

2019-01-21T12:02:21Z

Etter Norgesfelttoget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 12:02
Linje 21:		Linje 21:

	== Etter Norgesfelttoget ==		== Etter Norgesfelttoget ==
	Etter krigen flyttet Armfeldt tilbake til Finland, og ble utnevnt til [[friherre]] i 1731. I 1735 ble han utnevnt til general og sjef ffor styrkene i Finland. Han døde på sin gård Isnës i Pernå i Østre Nyland.		Etter krigen flyttet Armfeldt tilbake til Finland, og ble utnevnt til [[friherre]] i 1731. I 1735 ble han utnevnt til general og sjef ffor styrkene i Finland. Han døde på sin gård Isnës i Pernå i landskapet Østre Nyland.

	== Noter ==		== Noter ==

PaulVIF: /* Etter Norgesfelttoget */

2019-01-21T12:00:00Z

Etter Norgesfelttoget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 12:00
Linje 21:		Linje 21:

	== Etter Norgesfelttoget ==		== Etter Norgesfelttoget ==
			Etter krigen flyttet Armfeldt tilbake til Finland, og ble utnevnt til [[friherre]] i 1731. I 1735 ble han utnevnt til general og sjef ffor styrkene i Finland. Han døde på sin gård Isnës i Pernå i Østre Nyland.

	== Noter ==		== Noter ==

PaulVIF: /* Store nordiske krig */

2019-01-21T11:56:11Z

Store nordiske krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 11:56
Linje 17:		Linje 17:

	Da kampene i Finland var over, ble han utnevnt til øverstkommanderende for den nordlige delen av [[Det andre Norgesfelttoget]], hvor han skulle innta [[Trøndelag]]. Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke [[Christiania]] og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.		Da kampene i Finland var over, ble han utnevnt til øverstkommanderende for den nordlige delen av [[Det andre Norgesfelttoget]], hvor han skulle innta [[Trøndelag]]. Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke [[Christiania]] og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

			En styrke på rundt 10 000 soldater, i samtid og ettertid ofte kalt Jemtlandsarméen, ble samlet våren og sommeren 1718 ved Duved skanse i [[Jemtland]] for å foreta et angrep på, og erobre Trøndelag. Dette stoppet imidlertid opp utenfor [[Trondheim]], da da meldingen om at [[Karl XII av Sverige]] var død utenfor [[Fredriksten festning]] nådde Armfeldt, ble det bestemt at de skulle bryte opp og trekke seg tilbake til Sverige. Over Tydalsfjellene ble de overrasket av en voldsom storm. Neste to tredjedeler av de omkring 6000 soldatene omkom, og mange av de som overlevde hadde sterke forfrysninger.

	== Etter Norgesfelttoget ==		== Etter Norgesfelttoget ==

PaulVIF: /* Store nordiske krig */

2019-01-21T11:51:01Z

Store nordiske krig

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 11:51
Linje 11:		Linje 11:
	== Store nordiske krig ==		== Store nordiske krig ==
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig}}		{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig\|Armfeldtfelttoget\|Karolinernes dødsmarsj}}
	Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot russerneog som tilslutt måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingenmanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.		Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot russerneog som tilslutt måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingenmanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.

PaulVIF på 21. jan. 2019 kl. 11:50

2019-01-21T11:50:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 11:50
Linje 12:		Linje 12:
	{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}		{{thumb\|Karolinernes dødsmarsj.png\|Kart over framrykningen og tilbaketrekningen. Datoene er i henhold til [[juliansk kalender]].}}
	{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig}}		{{Utdypende artikkel\|Store nordiske krig}}
			Armfeldt gikk inn som generaladjutant i den finske hæren da krigen brøt ut. Både i denne posisjonen, og senere som sjef for ''Nylands infanteri'' deltok han på flere av den finske hærens nederlag mot russerneog som tilslutt måtte rømme landet. Da han endelig i 1713 overtok som øverstkommanderende for den finske hæren etter Georg Lybecker, kunne de gå til motangrep mot russerne som da sto i hele det sørlige Finland, det svenske provinsene Estland og Ingenmanland, Armfeldt hjemsted, hadde blitt tatt av russerne i årene 1700 til 1707, og den tredje, Livland (dagens [[Latvia]]), var lagt i ruiner.

			Under den langvarige krigen utmerket Armfeldt seg ved flere anledninger, spesielt i forsvaret av Helsingfors i [[1713]] og i slaget ved Storkyro i [[1714]]. Der kunne han med sine 6 000 mann ha beseiret den tredobbelt så store fiendehæren, dersom infanteriet, som for øvrig viste en mirakuløs tapperhet, hadde fått støtte fra kavaleriet som ble kommandert av Reinhold Johan De la Barre.

			Da kampene i Finland var over, ble han utnevnt til øverstkommanderende for den nordlige delen av [[Det andre Norgesfelttoget]], hvor han skulle innta [[Trøndelag]]. Den svenske målsettingen var også denne gangen å innta Norge, og i første rekke [[Christiania]] og [[Trøndelag]] for på denne måten tvinge fram en fredsavtale med Danmark. Slik skulle blokaden av den svenske kysten bli hevet, de svenske marinefartøyene kunne igjen operere og slik kunne svenskene få frigitt styrker til å gjenerobre Finland og de tapte provinsene i Nord-Tyskland.

	== Etter Norgesfelttoget ==		== Etter Norgesfelttoget ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2019-01-21T11:00:29Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 11:00
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var født i Ingermanland, i dag en del av [[Estland]] og St. Peterburg-regionen i [[Russland]], og var sønn av ''Anna Elisabet Brakel'' og [[oberstløytnant]] ''Gustaf Armfelt''. Familien ble adelig da Gustafs far, opprinnelig bonde Lars Eriksson fra Frösön i [[Jämtland]], var offiser og ble adlet i [[1648]] og tok adelsnavnet ''Armfält''.		Han var født i Ingermanland, i dag en del av [[Estland]] og St. Peterburg-regionen i [[Russland]], og var sønn av ''Anna Elisabet Brakel'' og [[oberstløytnant]] ''Gustaf Armfelt''. Familien ble adelig da Gustafs far, opprinnelig bonde Lars Eriksson fra Frösön i [[Jämtland]], var offiser og ble adlet i [[1648]] og tok adelsnavnet ''Armfält''.

			Armfeldt begynte på sin militære løpebane 17 år gammel, som [[korporal]] ved ''Nylands kavaleri''. I [[1685]] dro han til [[Frankrike]], for å fortsette sin utdanning ved prins Ferdinand av Fürstenbergs regiment.

			Etter tolv år vendte han tilbake til Sverige som [[kaptein]], og gikk til den [[Finland\|finske]] hæren som generaladjutant i [[1701]].

	== Store nordiske krig ==		== Store nordiske krig ==

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2019-01-21T10:37:42Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2019 kl. 10:37
Linje 3:		Linje 3:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var født i Ingermanland, i dag en del av [[Estland]] og St. Peterburg-regionen i [[Russland]], og var sønn av ''Anna Elisabet Brakel'' og [[oberstløytnant]] ''Gustaf Armfelt''. Familien ble adelig ~~i [[1648]]~~ da Gustafs far, opprinnelig bonde Lars Eriksson fra Frösön i [[Jämtland]], ~~men som~~ offiser ble adlet og tok adelsnavnet ''Armfält''.		Han var født i Ingermanland, i dag en del av [[Estland]] og St. Peterburg-regionen i [[Russland]], og var sønn av ''Anna Elisabet Brakel'' og [[oberstløytnant]] ''Gustaf Armfelt''. Familien ble adelig da Gustafs far, opprinnelig bonde Lars Eriksson fra Frösön i [[Jämtland]], var offiser og ble adlet i [[1648]] og tok adelsnavnet ''Armfält''.

	== Store nordiske krig ==		== Store nordiske krig ==