Carl Gustav Fleischer - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke

2023-05-21T16:52:44Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gen Fleischer 2.jpg\|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gen Fleischer 2.jpg\|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|Finn ~~Eriksens~~ statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}		{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|[[Finn Eriksen (1909–1970)\|Finn Eriksen]]s statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}
	{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}		{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}
	<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.		<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.

Gunnar E. Kristiansen: /* Krigen */

2020-06-09T11:46:05Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 11:46
Linje 26:		Linje 26:

	== Krigen ==		== Krigen ==
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg\|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg\|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.Foto: [[Stig Rune Pedersen]].}}
	Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med fungerended fylkesmann i [[Troms]], [[Hans Julius Gabrielsen]] ble det iverksatt full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer var også under felttoget mot tyskerne redd for sovjetisk angrep fra øst, og beholdt betydelige styrker på grensevakt i [[Øst-Finnmark]].<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref>		Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med fungerended fylkesmann i [[Troms]], [[Hans Julius Gabrielsen]] ble det iverksatt full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer var også under felttoget mot tyskerne redd for sovjetisk angrep fra øst, og beholdt betydelige styrker på grensevakt i [[Øst-Finnmark]].<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: /* Militær utdannelse og karriere fram til 1940 */

2020-06-09T11:44:31Z

Militær utdannelse og karriere fram til 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 11:44
Linje 23:		Linje 23:
	I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment\|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han til 1. januar 1939. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling.		I 1934 fikk Fleischer obersts grad og ble beordret som sjef for [[Sør-Hålogaland Regiment\|Sør-Hålogaland infanteriregiment 14]] (IR 14) med standkvarter i [[Mosjøen]]. Der ble han til 1. januar 1939. Denne tiden i Mosjøen mintes Fleischer og hans kone med glede som en lykkelig og fredelig periode, der obersten blant annet fikk god anledning til å dyrke sine etter eget utsagn største fritidsinteresser, ørretfiske og akvarellmaling.

	I 1939 ble Fleischer utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon i Harstad. Under [[Vinterkrigen]] i Finland 1939-1940 ble 6. divisjon mobilisert. I følge historikeren [[Lars Borgersrud]] arbeidet Fleischer hardt for å få de sentrale myndigheter med på en ytterligere styrking av beredskapen, blant annet ved «vidtgående tiltak mot landsdelens kommunister».<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref>		I 1939 ble Fleischer utnevnt til generalmajor og sjef for 6. divisjon i Harstad etter generalmajor [[Carl Johan Erichsen]], som da ble forflyttet til [[1. divisjon]]. Under [[Vinterkrigen]] i Finland 1939-1940 ble 6. divisjon mobilisert. I følge historikeren [[Lars Borgersrud]] arbeidet Fleischer hardt for å få de sentrale myndigheter med på en ytterligere styrking av beredskapen, blant annet ved «vidtgående tiltak mot landsdelens kommunister».<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref>

	== Krigen ==		== Krigen ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Militær utdannelse og karriere fram til 1940 */

2020-06-09T11:37:56Z

Militær utdannelse og karriere fram til 1940

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2020 kl. 11:37
Linje 17:		Linje 17:
	Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser.		Etter eksamen artium begynte Fleischer ved [[Krigsskolen]], og avla eksamen ved Øverste avdeling i 1905. Som surnumerær (overtallig) [[premierløytnant]] med pro forma ansettelse ved Trondhjemske Brigade (uten lønn), gjennomgikk han [[Den militære høyskole]] i Kristiania. I 1907 ble han ansatt som fastlønnet offiser.

	Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var han i to år, inntil han i 1909 ble beordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig var han blant annet ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Så var han igjen ved Generalstaben, deretter en kortere tid kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling.		Fleischer tjenestegjorde først en kort stund ved Bergenske brigade, men ble allerede samme år (1907) beordret til [[Molde]] som adjutant ved [[Søndmøre linjebataljon]]. Der var han i to år, inntil han i 1909 ble beordret som aspirant i [[Generalstaben]] (i Kristiania), hvor han tjenestegjorde til 1913. Etter to år i distriktstjeneste ved Infanteriregiment nr. 11 (Sunnmøre), var han i 1915 tilbake i Generalstaben. Samtidig var han blant annet ansatt ved [[Norges geografiske oppmåling]] og ved Statsbanenes hovedstyres militærkontor. Fra 1919 til 1923 tjenestegjorde han som stabssjef med kapteins grad ved [[6. Divisjon]] i [[Harstad]], under generalmajor [[Christian Bertrand Rud]]. Så var han igjen ved Generalstaben, deretter en kortere tid kompanisjef ved Søndre Trondhjem regiment og 4. gardekompani (Oslo). Fra 1927 var han sjef for Generalstabens mobiliseringsavdeling.

	I forbindelse med forarbeidene til den nye forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller en «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordningen (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig».		I forbindelse med forarbeidene til den nye forsvarsordningen av 1930, kom Fleischer blant annet i det [[Odd Lindbäck-Larsen]] kaller en «tilspisset opposisjon til kommanderende general Laake». I forbindelse med overgangen til den nye ordningen (1930), ble Fleischer som førsteadjutant hos kommanderende general, noe Lindbäck-Larsen mener var «et tillitsbevis som smakte aldri så lite av mistillit: Som førsteadjutant hos kommanderende general var han ufarlig».

Olve Utne: {{bm}}

2020-03-26T13:12:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 13:12
Linje 107:		Linje 107:
	[[Kategori:Dødsfall i 1942]]		[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad på 10. jan. 2020 kl. 08:05

2020-01-10T08:05:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2020 kl. 08:05
Linje 96:		Linje 96:
	{{DEFAULTSORT:Fleischer, Carl Gustav}}		{{DEFAULTSORT:Fleischer, Carl Gustav}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[kategori:Roan kommune]]		[[kategori:Roan]]
			[[Kategori:Åfjord kommune]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen: /* Krigen */

2019-06-25T20:35:45Z

Krigen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2019 kl. 20:35
Linje 27:		Linje 27:
	== Krigen ==		== Krigen ==
	{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg\|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.}}		{{thumb høyre\|Carl Gustav Fleischer gravminne.jpg\|Carl Gustav Fleischer, gravminne, Vår Frelsers gravlund.}}
	Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med ~~[[Fylkesmann\|fylkesmannen]]~~ i [[Troms]], Hans Julius Gabrielsen ble det iverksatt full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer var også under felttoget mot tyskerne redd for sovjetisk angrep fra øst, og beholdt betydelige styrker på grensevakt i [[Øst-Finnmark]].<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref>		Da krigen kom [[9. april]] [[1940]] ble general Fleischer øverstkommanderende for de norske styrkene i [[Nord-Norge]]. Sammen med fungerended fylkesmann i [[Troms]], [[Hans Julius Gabrielsen]] ble det iverksatt full mobilisering av militære og sivile ressurser i landsdelen. Fleischer var også under felttoget mot tyskerne redd for sovjetisk angrep fra øst, og beholdt betydelige styrker på grensevakt i [[Øst-Finnmark]].<ref>Borgersrud, L. 1995:107.</ref>

	Under [[slaget om Narvik]] hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med [[«de allierte»]], som bestod av britiske, franske og polske styrker. De norske styrkene talte ca. 9.000 mann, de allierte ca. 24.000 og tyskerne ca. 6.500. [[Narvik]] ble gjenerobret 28. mai, men da de allierte styrkene trakk seg ut på grunn tyskernes innmarsj i Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike, måtte de norske styrkene kapitulere. Tyskerne var da drevet tilbake mot svenskegrensen, og gjorde seg klare til å oppgi kampene.		Under [[slaget om Narvik]] hadde han ansvaret for de norske styrkene, som sloss mot tyskerne sammen med [[«de allierte»]], som bestod av britiske, franske og polske styrker. De norske styrkene talte ca. 9.000 mann, de allierte ca. 24.000 og tyskerne ca. 6.500. [[Narvik]] ble gjenerobret 28. mai, men da de allierte styrkene trakk seg ut på grunn tyskernes innmarsj i Nederland, Belgia, Luxemburg og Frankrike, måtte de norske styrkene kapitulere. Tyskerne var da drevet tilbake mot svenskegrensen, og gjorde seg klare til å oppgi kampene.

Kallrustad på 13. feb. 2018 kl. 07:26

2018-02-13T07:26:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2018 kl. 07:26
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}		{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}
	{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}		{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}
	<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.		<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Kallrustad: lenker

2018-02-13T07:26:42Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2018 kl. 07:26
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}		{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|Finn Eriksens statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}
	{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}		{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}
	<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]] - død [[19. desember]] [[1942]] i Canada) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i kampene om [[Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.		<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Gunnar E. Kristiansen: /* Litteratur */

2017-04-25T06:49:41Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2017 kl. 06:49
Linje 70:		Linje 70:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	{{thumb høyre\| Hjørungveien 6 Oslo.jpg\|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}		{{thumb høyre\| Hjørungveien 6 Oslo.jpg\|I 1928 flyttet ekteparet Fleischer inn i en nybygget villa i [[Hjørungveien]] 6 i Vestre Aker (den gang skrevet ''Gjørungveien''). \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen (2014)]]}}
	* Dahl, Hans Fredrik, Bernt Hagtvedt og Guri Hjeltnes: ''Den norske nasjonalsosialismen''. Pax 1982.
	* Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Dam 2011.		* Bomann-Larsen, Tor: ''Æresordet''. Cappelen Dam 2011.
	* Bomann-Larsen, Tor: ''Hjemreisen''. Cappelen Dam 2016		* Bomann-Larsen, Tor: ''Hjemreisen''. Cappelen Dam 2016
Linje 76:		Linje 75:
	* Borgersrud, Lars: ''Den norske militærfascismens historie: Like gode nordmenn? Bind II''. Spartacus forlag 2012.		* Borgersrud, Lars: ''Den norske militærfascismens historie: Like gode nordmenn? Bind II''. Spartacus forlag 2012.
	* Borgersrud, Lars: Artikkel om Fleischer i ''Norsk krigsleksikon 1940-1945''. Cappelen, Oslo 1995.		* Borgersrud, Lars: Artikkel om Fleischer i ''Norsk krigsleksikon 1940-1945''. Cappelen, Oslo 1995.
			* Dahl, Hans Fredrik, Bernt Hagtvedt og Guri Hjeltnes: ''Den norske nasjonalsosialismen''. Pax 1982.
	* [[Hovland, Torkel]]: ''General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall'', Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2.		* [[Hovland, Torkel]]: ''General Carl Gustav Fleischer: Storhet og fall'', Oslo 2000. ISBN 82-03-23292-2.
	* [[Hans Olav Lahlum\|Lahlum, Hans Olav]]: ''Oscar Torp'', Oslo 2007. ISBN 978-82-02-23573-4.		* [[Hans Olav Lahlum\|Lahlum, Hans Olav]]: ''Oscar Torp'', Oslo 2007. ISBN 978-82-02-23573-4.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 16:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gen Fleischer 2.jpg\|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Gen Fleischer 2.jpg\|Generalmajor Fleischer ca. 1940}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|Finn ~~Eriksens~~ statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}		{{thumb høyre\|Statue_Fleischer.jpg.jpg\|[[Finn Eriksen (1909–1970)\|Finn Eriksen]]s statue av general Fleischer i Generalhagen i Harstad.}}
	{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}		{{thumb\|Forsvarsmuseet Carl Gustav Fleischers uniform M1934.JPG\|Uniformen Fleischer bar under felttoget i Nord-Norge 1940, modell 1934. Norsk flagg og nasjonalitetsmerke ble sydd på først etter at han hadde kommet til England. Utstilt på Forsvarsmuseet.\|Chris Nyborg\|2015}}
	<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.		<onlyinclude>'''[[Carl Gustav Fleischer]]''' (født [[28. desember]] [[1883]] i [[Roan kommune\|Roan]] på [[Fosen]], død [[19. desember]] [[1942]] i [[Canada]]) var offiser (generalmajor) og krigshelt. Han ble berømt som øverstkommanderende for de norske styrkene i [[kampene om Narvik]] i 1940. Hans videre innsats i ledelsen for de norske styrkene i Storbritannia har vært omdiskutert og gjenstand for en til dels bitter strid om historien i ettertid. General Fleischers karriere endte tragisk etter det han selv og andre riktig eller uriktig har oppfattet som en klar forbigåelse fra [[Johan Nygaardsvolds regjering\|den norske arbeiderpartiledede eksilregjeringen]]s side. Han døde for egen hånd.