Carl Krafft (1812–1876) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «av av» til «av»

2023-06-26T11:01:01Z

Teksterstatting – «av av» til «av»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 11:01
Linje 11:		Linje 11:
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.
	{{thumb\|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg\|Arbeidere i sjokoladefabrikken\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg\|Arbeidere i sjokoladefabrikken\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 16:46

2018-12-16T16:46:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 16:46
Linje 12:		Linje 12:

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.
			{{thumb\|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg\|Arbeidere i sjokoladefabrikken\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 15:06

2018-12-16T15:06:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 15:06
Linje 15:		Linje 15:
	Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. I 1851 ~~onvesterte~~ han et betydelig beløp i nye maskiner til sjokoladeproduksjonen og salget vokste stadig. Den gode inntjeningen gjorde at Krafft utover på 1850-årene kjøpte opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]]. På hjørnet av Hausmanns gate og Mariboes gate bygde han blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt for dette anlegget var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte asfaltagenturet og startet etter hvert også produksjon av lakk til [[Segl\|dokumentsegl]].		Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. I 1851 investerte han et betydelig beløp i nye maskiner til sjokoladeproduksjonen og salget vokste stadig. Den gode inntjeningen gjorde at Krafft utover på 1850-årene kjøpte opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]]. På hjørnet av Hausmanns gate og Mariboes gate bygde han blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt for dette anlegget var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte asfaltagenturet og startet etter hvert også produksjon av lakk til [[Segl\|dokumentsegl]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 15:03

2018-12-16T15:03:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 15:03
Linje 6:		Linje 6:
	Han hadde en tysk far og dansk mor, og skrev opprinnelig etternavnet '''Crafft'''. Han ble utdannet til farmasøyt ved [[Københavns Universitet]] og flyttet til Norge og Christiania i [[1836]], da han var 24 år gammel.		Han hadde en tysk far og dansk mor, og skrev opprinnelig etternavnet '''Crafft'''. Han ble utdannet til farmasøyt ved [[Københavns Universitet]] og flyttet til Norge og Christiania i [[1836]], da han var 24 år gammel.

	Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].		Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]]. De fikk i 1852 sønnen [[Carl Krafft (1852–1931)\|Carl Fredrik Krafft]] (1852–1931) som ikke skal ha vært involvert i produksjonene eller forretningsdriften, men var utdannet i naturfag, og var fotograf og journalist.

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Virke */

2018-12-16T15:01:13Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 15:01
Linje 15:		Linje 15:
	Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. I 1851 onvesterte han et betydelig beløp i nye maskiner til sjokoladeproduksjonen og salget vokste stadig. Den gode inntjeningen gjorde at Krafft utover på 1850-årene kjøpte opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]]. På hjørnet av Hausmanns gate og Mariboes gate bygde han blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt for dette anlegget var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte asfaltagenturet og startet etter hvert også produksjon av lakk til dokumentsegl.		Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. I 1851 onvesterte han et betydelig beløp i nye maskiner til sjokoladeproduksjonen og salget vokste stadig. Den gode inntjeningen gjorde at Krafft utover på 1850-årene kjøpte opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]]. På hjørnet av Hausmanns gate og Mariboes gate bygde han blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt for dette anlegget var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte asfaltagenturet og startet etter hvert også produksjon av lakk til [[Segl\|dokumentsegl]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 14:56

2018-12-16T14:56:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Carl Krafft.jpg\|Carl Krafft\|[[Oslo Museum]]\|1865}}		{{thumb\|Carl Krafft.jpg\|Carl Krafft\|[[Oslo Museum]]\|1865}}
			{{thumb\|Robsahmgården.jpg\|Krafft flyttet deler av produksjonen til Robsahmgården\|[[Olaf Martin Peder Væring]]/[[Oslo Museum]]\|1885}}
	'''[[Carl Krafft (1812–1876)\|Carl Fredrik August Krafft]]''' (født [[1812]] i [[København]], død [[1876]] i [[Christiania]]) var farmasøyt, destillatør, parfymør og såpe- og sjokoladefabrikkeier.		'''[[Carl Krafft (1812–1876)\|Carl Fredrik August Krafft]]''' (født [[1812]] i [[København]], død [[1876]] i [[Christiania]]) var farmasøyt, destillatør, parfymør og såpe- og sjokoladefabrikkeier.

			== Bakgrunn ==
	Han hadde en tysk far og dansk mor, og skrev opprinnelig etternavnet '''Crafft'''. Han ble utdannet til farmasøyt ved [[Københavns Universitet]] og flyttet til Norge og Christiania i [[1836]], da han var 24 år gammel.		Han hadde en tysk far og dansk mor, og skrev opprinnelig etternavnet '''Crafft'''. Han ble utdannet til farmasøyt ved [[Københavns Universitet]] og flyttet til Norge og Christiania i [[1836]], da han var 24 år gammel.

	Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].		Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].

			== Virke ==
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.

	Virksomheten økte og han flyttet ~~etter hvert noe~~ av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15.		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

	~~Han kjøpte~~ i ~~1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]~~. ~~Utover 1850-årene kjøpte~~ Krafft ~~opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]]~~ til ~~[[Mariboes gate]]~~, og ~~bygde her~~ blant annet [[~~Carl Kraffts Chocoladefabrik~~\|~~sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]~~. ~~Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate~~]] ~~31,~~ og ~~deler av dette er i dag bevart i~~ [[~~Mariboes gate~~]] 19.

			Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. I 1851 onvesterte han et betydelig beløp i nye maskiner til sjokoladeproduksjonen og salget vokste stadig. Den gode inntjeningen gjorde at Krafft utover på 1850-årene kjøpte opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]]. På hjørnet av Hausmanns gate og Mariboes gate bygde han blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt for dette anlegget var [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19. I anlegget var det sjokoladefabrikk med maskinrom i første etasje, og i sidebygningene var det såpefabrikk og spikerfabrikk. I andre og tredje etasje var det pakkrom og to arbeiderboliger, og en utvendig kran sørget for lastefrakt. Krafft videreførte asfaltagenturet og startet etter hvert også produksjon av lakk til dokumentsegl.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 14:05

2018-12-16T14:05:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:05
Linje 6:		Linje 6:
	Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].		Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].

	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 14:04

2018-12-16T14:04:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:04
Linje 8:		Linje 8:
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.

			Virksomheten økte og han flyttet etter hvert noe av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15.

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.		Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 14:00

2018-12-16T14:00:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:00
Linje 8:		Linje 8:
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.		Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.

PaulVIF på 16. des. 2018 kl. 13:35

2018-12-16T13:35:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 13:35
Linje 6:		Linje 6:
	Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].		Han var gift med Anne Christine Mathiesen fra [[Fåberg]] ved [[Lillehammer]].

	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]].		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for Hausmanns gate mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.		I 1847 kjøpte han [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje.

			Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.

	~~I [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] hadde han sin bopel i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15.~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2023 kl. 11:01
Linje 11:		Linje 11:
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Den Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.
	{{thumb\|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg\|Arbeidere i sjokoladefabrikken\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}		{{thumb\|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg\|Arbeidere i sjokoladefabrikken\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 16:46
Linje 12:		Linje 12:

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han og hans søstre allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Fra 1849 ble han assistert av sin bror Wilhelm, som flyttet fra København for å assistere ham. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.
			{{thumb\|Carl Kraffts Chocoladefabrik.jpg\|Arbeidere i sjokoladefabrikken\|[[Hermann Christian Neupert]]/[[Oslo Museum]]\|1910}}
	Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].		Virksomheten økte og han flyttet utover 1850-årene deler av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15, etter hvert også en ganske stor fyrstikkproduksjon som også sysselsatte barn. Produksjonen startet i 1845, og han hadde 16 barn ansatte i fyrstikkproduksjonen, og dette var den desidert største gruppen ansatte. Krafft introduserte asfalt til Norge, da han fikk eneagentur på en tysk metode. Asfalt ble på den tid brukt som et finere gulvbelegg, og Krafft var leverandør blant annet til [[Det kongelige slott\|Det kgl. slott]] og [[Trefoldighetskirken (Oslo)\|Trefoldighetskirken]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:04
Linje 8:		Linje 8:
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje, og i bakgården økte produksjonen av av brennevin, såpe, spiker og skobeslag og sjokolade. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.

			Virksomheten økte og han flyttet etter hvert noe av produksjonen til [[Robsahmgården]] fra 1770-åra i [[Karl Johans gate]] 15.

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.		Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2018 kl. 14:00
Linje 8:		Linje 8:
	Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.		Han fikk sin første stilling i Christiania hos [[Hans Henrik Maschmann (1775–1860)\|Hans Henrik Maschmann]] (1775–1860) på [[Elephantapoteket (Oslo)\|Elephantapoteket]] i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 12. Den monotone pilleproduksjonen var imidlertid ikke noe for Krafft, og lanserte i en annonse 12. desember 1837 i avisen ''[[Constitutionelle]]'' sin egen forretning med en lang liste varer. Dette var både likører og annet brennevin, parfymer, håroljer og røkelse, og blekk. Forretningen lå nederst i Østregade, dagens [[Karl Johans gate]]. Allerede i mai 1838 kunne han annonser salg av «Chcolade fra Carl Krafft's fabrik i Østregade No. 107», som lå samme sted som forretningen.

	I 1847 kjøpte han [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje.		I 1847 kjøpte han Lehmanngården i [[Tollbugata (Oslo)\|Toldbodgade]] 15 hvor han allerede bodde og flyttet både forretningen og sjokoladeproduksjonen hit. Han ble boende her livet ut, i [[Folketellingen 1875\|folketellingen for 1875]] er han fortsatt registert her. Boligen var i andre etasje, og han kunne utvide virksomheten i første etasje. Bygningen ble revet i forbindelse med oppføringen av [[Oslo hovedpostkontor]] i 1921-1924.

	Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.		Han kjøpte i 1848 en løkkeeiendom utskilt fra [[Ankerløkken (Oslo)\|Ankerløkken]] av grosserer [[Niels Olafsen Young (1816–1890)\|Niels O. Young]]. Utover 1850-årene kjøpte Krafft opp alle tomtene vest for [[Hausmanns gate]] mellom [[Torggata (Oslo)\|Torvegade]] til [[Mariboes gate]], og bygde her blant annet [[Carl Kraffts Chocoladefabrik\|sin sjokolade- spiker og såpefabrikk]] i 1867, arkitekt [[Jacob Wilhelm Nordan]]. Fabrikkanlegget hadde adresse [[Hausmanns gate]] 31, og deler av dette er i dag bevart i [[Mariboes gate]] 19.