Carl Schiøtz - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-05-11T16:09:02Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 16:09
Linje 6:		Linje 6:

	Han tok [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1896 og ble cand. med. fra [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1904. Ved [[folketellingen i 1900]] er han regisert som losjerende stud. med. og vernepliktig [[sekondløytnant]] i [[Ullevålsveien]] 12.		Han tok [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1896 og ble cand. med. fra [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1904. Ved [[folketellingen i 1900]] er han regisert som losjerende stud. med. og vernepliktig [[sekondløytnant]] i [[Ullevålsveien]] 12.


	23. juni 1906 ble han gift i Kristiania med Borghild Elise Hannestad (1882–1952), datter av distriktslege Haaken Hannestad (1843–1890) og Karen Jensine Woll (1855–1902).		23. juni 1906 ble han gift i Kristiania med Borghild Elise Hannestad (1882–1952), datter av distriktslege Haaken Hannestad (1843–1890) og Karen Jensine Woll (1855–1902).

PaulVIF: /* Bakgrunn */

2023-05-11T16:03:36Z

Bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 16:03
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Han var sønn av banksjef [[Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901)\|Jonas Schanche Kielland Schiøtz]] (1841–1901) og [[Hanna Schiøtz\|Hanna Minda Constance f. Øvergaard]] (1848–1911). Han var bror av blant andre ordfører i [[Aker herred\|Aker]] [[Erling Schiøtz]] og oberst og historiker [[Johannes Henrik Schiøtz]] (1884–1957).		Han var sønn av banksjef [[Jonas Schanche Kielland Schiøtz (1841–1901)\|Jonas Schanche Kielland Schiøtz]] (1841–1901) og [[Hanna Schiøtz\|Hanna Minda Constance f. Øvergaard]] (1848–1911). Han var bror av blant andre ordfører i [[Aker herred\|Aker]] [[Erling Schiøtz]] og oberst og historiker [[Johannes Henrik Schiøtz]] (1884–1957).

			Han tok [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1896 og ble cand. med. fra [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1904. Ved [[folketellingen i 1900]] er han regisert som losjerende stud. med. og vernepliktig [[sekondløytnant]] i [[Ullevålsveien]] 12.


	23. juni 1906 ble han gift i Kristiania med Borghild Elise Hannestad (1882–1952), datter av distriktslege Haaken Hannestad (1843–1890) og Karen Jensine Woll (1855–1902).		23. juni 1906 ble han gift i Kristiania med Borghild Elise Hannestad (1882–1952), datter av distriktslege Haaken Hannestad (1843–1890) og Karen Jensine Woll (1855–1902).

	~~Han tok [[examen artium]] ved [[Hamar katedralskole]] i 1896 og ble cand. med. fra [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]] i 1904.~~

	== Virke ==		== Virke ==

PaulVIF: /* Annet */

2023-05-11T15:51:26Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 15:51
Linje 51:		Linje 51:
	Han var fra 1935 medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Hvite rose orden\|Finlands hvite roses orden]].		Han var fra 1935 medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Hvite rose orden\|Finlands hvite roses orden]].

	I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av ~~lungebetennelse~~ i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungetuberkulose i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Annet */

2023-05-11T15:50:37Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 15:50
Linje 49:		Linje 49:
	Blant hans mange verv, var å sitte i Folkeforbundets ernæringskomité, Statens ernæringsråd (som formann) og Landsnevnden for skoleidrett. Han var skolehygienisk medlem av Undervisningsrådet fra 1924 og formann i Foreningen til motarbeidelse av tannsykdommer 1925–1931.		Blant hans mange verv, var å sitte i Folkeforbundets ernæringskomité, Statens ernæringsråd (som formann) og Landsnevnden for skoleidrett. Han var skolehygienisk medlem av Undervisningsrådet fra 1924 og formann i Foreningen til motarbeidelse av tannsykdommer 1925–1931.

	Han var fra 1935 medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Hvite rose orden\|Finlands ~~Vita Ros Orden~~]].		Han var fra 1935 medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Hvite rose orden\|Finlands hvite roses orden]].

	I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

PaulVIF: /* Landets første bedriftslege */

2023-05-11T15:49:15Z

Landets første bedriftslege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 15:49
Linje 38:		Linje 38:
	Schiøtz interesserte seg også for fabrikkarbeidernes helseforhold. Freia sjokoladefabrikk utviklet arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med blant annet en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og ansatte samme år Schiøtz som landets første bedriftslege, kalt fabrikklege. Dette var rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende.		Schiøtz interesserte seg også for fabrikkarbeidernes helseforhold. Freia sjokoladefabrikk utviklet arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med blant annet en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og ansatte samme år Schiøtz som landets første bedriftslege, kalt fabrikklege. Dette var rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende.

	I denne rollen førte han både regelmessig kontroll av de ansattes helse og hadde tilsyn med de hygieniske forhold ved fabrikken. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[USA]], som gav ham innsikt og nye impulser i arbeidet med å bedre folkehelsen.		I denne rollen førte han både regelmessig kontroll av de ansattes helse og hadde tilsyn med de hygieniske forhold ved fabrikken. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[USA]], som gav ham innsikt og nye impulser i arbeidet med å bedre folkehelsen. Ved Freia kunbne han fortsette å samle inn helsedata i stort omfang også for voksne, og dette ble en vktig kunnskapsbase for utforming av forebyggende tiltak.

	~~Dette~~ var et pionertiltak som siden har ligget til grunn for utviklingen av den bedriftslegeordning som i dag er kjent over hele landet.		Hans rolle ved Freia var et pionertiltak som siden har ligget til grunn for utviklingen av den bedriftslegeordning som i dag er kjent over hele landet.

	== Annet ==		== Annet ==

PaulVIF: /* Annet */

2023-05-11T15:47:35Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 15:47
Linje 43:		Linje 43:

	== Annet ==		== Annet ==
			Han ble i 1924 hedret med Voss' legat for avhandlingen «Physical Development of Children and Young People during the Age of 7 to 18–20 Years».

	Han var redaktør av ''Tidsskrift for Den norske lægeforening'' fra 1929 til sin død, redaktør av ''Sundhetsbladet'' i årene 1927 til 1934 og grunnlegger og redaktør av bladet ''Liv og sundhet'' (senere ''Liv og helse'') fra 1934.		Han var redaktør av ''Tidsskrift for Den norske lægeforening'' fra 1929 til sin død, redaktør av ''Sundhetsbladet'' i årene 1927 til 1934 og grunnlegger og redaktør av bladet ''Liv og sundhet'' (senere ''Liv og helse'') fra 1934.

	Blant hans mange verv, var å sitte i Folkeforbundets ernæringskomité, Statens ernæringsråd (som formann) og Landsnevnden for skoleidrett. Han var skolehygienisk medlem av Undervisningsrådet fra 1924 og formann i Foreningen til motarbeidelse av tannsykdommer 1925–1931.		Blant hans mange verv, var å sitte i Folkeforbundets ernæringskomité, Statens ernæringsråd (som formann) og Landsnevnden for skoleidrett. Han var skolehygienisk medlem av Undervisningsrådet fra 1924 og formann i Foreningen til motarbeidelse av tannsykdommer 1925–1931.

			Han var fra 1935 medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]. Han var ridder av den danske [[Dannebrogordenen]] og den svenske [[Nordstjerneordenen]] og kommandør av [[Hvite rose orden\|Finlands Vita Ros Orden]].

	I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].		I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

PaulVIF: /* Annet */

2023-05-11T13:57:43Z

Annet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 13:57
Linje 43:		Linje 43:

	== Annet ==		== Annet ==
			Han var redaktør av ''Tidsskrift for Den norske lægeforening'' fra 1929 til sin død, redaktør av ''Sundhetsbladet'' i årene 1927 til 1934 og grunnlegger og redaktør av bladet ''Liv og sundhet'' (senere ''Liv og helse'') fra 1934.

	~~I 1931 ble han utnevnt til professor~~ i ~~hygiene~~ og ~~bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt~~ i til ~~han døde~~ av ~~lungebetennelse i 1938~~.		Blant hans mange verv, var å sitte i Folkeforbundets ernæringskomité, Statens ernæringsråd (som formann) og Landsnevnden for skoleidrett. Han var skolehygienisk medlem av Undervisningsrådet fra 1924 og formann i Foreningen til motarbeidelse av tannsykdommer 1925–1931.

			I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938. Han er begravet på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 11. mai 2023 kl. 13:54

2023-05-11T13:54:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 13:54
Linje 16:		Linje 16:
	I 1914 flyttet han tilbake til Kristiania som reservelege ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet. Han startet hans sin livsgjerning, nemlig å bedre skolebarns helse. I årene 1917 til 1919 var han universitetsstipendiat, og fra 1917 ble han ansatt som skolelege ved et par av byens skoler. Fra 1918 fungerte han i en nyopprettet stilling som sunnhetsinspektør i Kristiania, hvor [[tuberkulose]] og vitaminmangelsykdommer ennå satte sitt preg, særlig på [[Østkanten (Oslo)\|østkanten]].		I 1914 flyttet han tilbake til Kristiania som reservelege ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet. Han startet hans sin livsgjerning, nemlig å bedre skolebarns helse. I årene 1917 til 1919 var han universitetsstipendiat, og fra 1917 ble han ansatt som skolelege ved et par av byens skoler. Fra 1918 fungerte han i en nyopprettet stilling som sunnhetsinspektør i Kristiania, hvor [[tuberkulose]] og vitaminmangelsykdommer ennå satte sitt preg, særlig på [[Østkanten (Oslo)\|østkanten]].

	~~I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938.~~		=== Skolebarns helse ===

	== Skolebarns helse ==
	{{thumb\|Skolefrokost Sagene.jpg\|[[Sagene skole]] var en av de første som fikk skolefrokost, i skoleåret 1929/30. Lærerne står langs veggen og passer på.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1930}}		{{thumb\|Skolefrokost Sagene.jpg\|[[Sagene skole]] var en av de første som fikk skolefrokost, i skoleåret 1929/30. Lærerne står langs veggen og passer på.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1930}}
	{{utdypende artikkel\|Oslofrokosten}}		{{utdypende artikkel\|Oslofrokosten}}

			Som sunnhetsinspektør hadde han også administrasjon av skolelegevesenet og den kommunale barneomsorgen. Siden [[hygiene]]n og sosialmedisinen fangets hans interesse, fjernet han seg etter hvert bort fra det kliniske arbeidet. Han revolusjonerte på et vitenskapelig grunnlag den hygieniske barneomsorgen. Han konstruerte også forskjellige ting som kunne være anvendelige i skolen, bl.a. et kombinert måle- og veieapparat, en ny pultmodell og et standardisert skoletermometer.

	Schiøtz tok i 1921 til ordet for at tidligere ordninger med middagsservering ved enkelte skoler burde endres, både fordi dette ikke var god nok rent ernæringsmessig, samt at for enkelte barn ble det for mye å spise både på skolen og hjemme. Det var også mange foreldre som holdt barna borte fra denne bespisningen at det ble oppfattet som veldedighet.		Schiøtz tok i 1921 til ordet for at tidligere ordninger med middagsservering ved enkelte skoler burde endres, både fordi dette ikke var god nok rent ernæringsmessig, samt at for enkelte barn ble det for mye å spise både på skolen og hjemme. Det var også mange foreldre som holdt barna borte fra denne bespisningen at det ble oppfattet som veldedighet.

Linje 33:		Linje 34:
	* en teskje [[tran]] daglig i månedene med bokstaven «'''r'''» (vintermånedene)		* en teskje [[tran]] daglig i månedene med bokstaven «'''r'''» (vintermånedene)

	== Landets første bedriftslege ==		=== Landets første bedriftslege ===
	{{utdypende artikkel\|Freia sjokoladefabrikk}}		{{utdypende artikkel\|Freia sjokoladefabrikk}}
	Schiøtz interesserte seg også for fabrikkarbeidernes helseforhold. Freia sjokoladefabrikk utviklet arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med blant annet en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og ansatte samme år Schiøtz som landets første bedriftslege, kalt fabrikklege. Dette var rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende.		Schiøtz interesserte seg også for fabrikkarbeidernes helseforhold. Freia sjokoladefabrikk utviklet arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med blant annet en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og ansatte samme år Schiøtz som landets første bedriftslege, kalt fabrikklege. Dette var rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende.
Linje 40:		Linje 41:

	Dette var et pionertiltak som siden har ligget til grunn for utviklingen av den bedriftslegeordning som i dag er kjent over hele landet.		Dette var et pionertiltak som siden har ligget til grunn for utviklingen av den bedriftslegeordning som i dag er kjent over hele landet.

			== Annet ==

			I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938.


	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Landets første bedriftslege */

2023-05-11T13:50:18Z

Landets første bedriftslege

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 13:50
Linje 35:		Linje 35:
	== Landets første bedriftslege ==		== Landets første bedriftslege ==
	{{utdypende artikkel\|Freia sjokoladefabrikk}}		{{utdypende artikkel\|Freia sjokoladefabrikk}}
			Schiøtz interesserte seg også for fabrikkarbeidernes helseforhold. Freia sjokoladefabrikk utviklet arbeidsmiljøtiltak for de ansatte, med blant annet en egen pensjonskasse for de ansatte fra 1916 og ansatte samme år Schiøtz som landets første bedriftslege, kalt fabrikklege. Dette var rundt 20 år før noen annen bedrift gjorde noe tilsvarende.

			I denne rollen førte han både regelmessig kontroll av de ansattes helse og hadde tilsyn med de hygieniske forhold ved fabrikken. Han foretok flere utenlandsreiser, blant annet til [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[USA]], som gav ham innsikt og nye impulser i arbeidet med å bedre folkehelsen.

			Dette var et pionertiltak som siden har ligget til grunn for utviklingen av den bedriftslegeordning som i dag er kjent over hele landet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 11. mai 2023 kl. 08:43

2023-05-11T08:43:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2023 kl. 08:43
Linje 10:		Linje 10:

	== Virke ==		== Virke ==
			Etter kandidattjeneste ved [[Rikshospitalet]] og [[Ullevål sykehus]] var han vikarlege/assistentlege i forskjellige distrikter på landet, før han ble kommunelege i [[Nes på Romerike]] i årene 1907–1914. Her samlet han inn helsedata om rundt 10 000 skolebarn. Dette ble datagrunnlaget for hans doktorgrad fra 1918 om skolebarns vektforhold, med tittelen «En undersøkelse av 10 000 norske skolebarn, særlig med hensyn til vekstforhold».

			I 1913 hadde han fått et universitetsstipend for å kunne undersøke forekomsten av struma i Mjøsabygdene, og dette vakte for alvor hans vitenskapelige interesse.

			I 1914 flyttet han tilbake til Kristiania som reservelege ved Medisinsk avdeling på Rikshospitalet. Han startet hans sin livsgjerning, nemlig å bedre skolebarns helse. I årene 1917 til 1919 var han universitetsstipendiat, og fra 1917 ble han ansatt som skolelege ved et par av byens skoler. Fra 1918 fungerte han i en nyopprettet stilling som sunnhetsinspektør i Kristiania, hvor [[tuberkulose]] og vitaminmangelsykdommer ennå satte sitt preg, særlig på [[Østkanten (Oslo)\|østkanten]].

			I 1931 ble han utnevnt til professor i hygiene og bakteriologi ved Universitetet i Oslo, en stilling han satt i til han døde av lungebetennelse i 1938.

			== Skolebarns helse ==
			{{thumb\|Skolefrokost Sagene.jpg\|[[Sagene skole]] var en av de første som fikk skolefrokost, i skoleåret 1929/30. Lærerne står langs veggen og passer på.\|[[Severin Worm-Petersen]]\|1930}}
			{{utdypende artikkel\|Oslofrokosten}}
			Schiøtz tok i 1921 til ordet for at tidligere ordninger med middagsservering ved enkelte skoler burde endres, både fordi dette ikke var god nok rent ernæringsmessig, samt at for enkelte barn ble det for mye å spise både på skolen og hjemme. Det var også mange foreldre som holdt barna borte fra denne bespisningen at det ble oppfattet som veldedighet.

			Samtidig var det også mange barn som ikke fikk mat før de kom til skolen. Schiøtz mente derfor at det var bedre å gi barna mat før skoletid enn etter, og at dette burde være et såpass kraftog måltid som barna kunne gå på utover dagen. Dette måltiden skulle gi en tredel av det daglige kaloribehovet og måtte være rikt på vitaminer og mineraler, og det måtte gi kjever og tenner kraftig arbeid.

			Schiøtz satte sammen menyen ut fra vitenskapelige kriterier for næringsrik mat med mye vitaminer og mineraler. Frokosten besto av:

			* 1/3–1/2 liter [[melk]]
			* to små kneippkavringer eller to [[knekkebrød]] med [[margarin]] og [[mysost]]
			* [[Kneippbrød]] (grov type) med [[margarin]] og [[mysost]]
			* et halvt [[eple]] eller en halv [[appelsin]] – eller 100 gram [[gulrot]] eller [[kålrot]]
			* en teskje [[tran]] daglig i månedene med bokstaven «'''r'''» (vintermånedene)

			== Landets første bedriftslege ==
			{{utdypende artikkel\|Freia sjokoladefabrikk}}

	== Kilder ==		== Kilder ==