Carsten Byhring - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke

2023-02-19T22:14:16Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. feb. 2023 kl. 22:14
Linje 9:		Linje 9:
	Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''.		Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''.

	Byhring spilte også dramatiske roller og har gitt flere klassiske karakterforestillinger. Hans tolkning av ''Doolittle'' i George Bernard Shaw-stykket Pygmalion (1965) er blant hans mest kjente. I Fjernsynsteatret skapte Byhring frodige skikkelser av ''Stefano'' i Shakespeares ''Stormen'' (1964) og Courbet i ''Nederlaget'' av Nordahl Grieg (1966) og var markant i monologen ''Noe å glede seg til'' (1965) av Gunnar Bull-Gundersen. Han gjestet Nationaltheatret som ''postmesteren'' i ''Revisoren'' av Gogol (1968). Ved Riksteatret hadde han sentrale roller i blant annet ''Kollisjonen'' av Sverre Udnæs, ''Røtter'' av Arnold Wesker, ''Lucie, jomfru til Austråt'' av Peder W. Cappelen samt ''Tante Ulrikke'' av Gunnar Heiberg. I musikkteateret gestaltet han ''Billis'' i ''South Pacific'' av Rodgers & Hammerstein på Centralteatret i 1953 og ''Krestoffer'' i ''Ungen'' av Monn-Iversen/Tusberg på Det Norske Teatret i 1973. Den ble filmet i 1974.		Byhring spilte også dramatiske roller og har gitt flere klassiske karakterforestillinger. Hans tolkning av ''Doolittle'' i George Bernard Shaw-stykket Pygmalion (1965) er blant hans mest kjente. I Fjernsynsteatret skapte Byhring frodige skikkelser av ''Stefano'' i Shakespeares ''Stormen'' (1964) og Courbet i ''Nederlaget'' av Nordahl Grieg (1966) og var markant i monologen ''Noe å glede seg til'' (1965) av Gunnar Bull-Gundersen. Han gjestet Nationaltheatret som ''postmesteren'' i ''Revisoren'' av Gogol (1968). Ved Riksteatret hadde han sentrale roller i blant annet ''Kollisjonen'' av [[Sverre Udnæs (1939–1982)\|Sverre Udnæs]], ''Røtter'' av Arnold Wesker, ''Lucie, jomfru til Austråt'' av Peder W. Cappelen samt ''Tante Ulrikke'' av Gunnar Heiberg. I musikkteateret gestaltet han ''Billis'' i ''South Pacific'' av Rodgers & Hammerstein på Centralteatret i 1953 og ''Krestoffer'' i ''Ungen'' av Monn-Iversen/Tusberg på Det Norske Teatret i 1973. Den ble filmet i 1974.

	Byhring spilte også inn noen få plater.		Byhring spilte også inn noen få plater.

Vidariv: /* Kilder */

2021-09-24T10:05:10Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:05
Linje 138:		Linje 138:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[http://nbl.snl.no/Carsten_Byhring Carsten Byhring] på [[Norsk biografisk leksikon]]		*[http://nbl.snl.no/Carsten_Byhring Carsten Byhring] på [[Norsk biografisk leksikon]]
			*{{hbr1-1\|pc00000003448572\|Carsten Byhring}}

	{{DEFAULTSORT:Byhring, Carsten}}		{{DEFAULTSORT:Byhring, Carsten}}

PaulVIF på 24. apr. 2020 kl. 12:59

2020-04-24T12:59:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2020 kl. 12:59
Linje 5:		Linje 5:
	Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.		Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.

	Carsten Byhring debuterte i 1939 som én av gruppa ''De 6 syngende Studenter'', som også blant annet besto av de kommende revyforfatterne [[Arild Haga]], Egil Hagen og [[Alf Hartmann]]. Gruppa fikk stor oppmerksomhet med sin revy ''Vi besatte'' på Victoria Teater i 1940. Byhrings spesialitet den gang var selvskrevne stumsketsjer eller pantomimer, hvor han var «Mannen i teateret», «Mannen på trikken», «Flyveren», «Skihopperen» og «Orkesterdirigenten». I 1941 debuterte han som soloaktør i revyen ''Hopplipopp'' på Søilen Teater. I 1941 begynte Byhring også sitt mangeårige samarbeid med [[Jens Book-Jenssen]] og spilte i hans revyer og turnéer. Etter et gjestespill på Chat Noir i 1944 var han fast ansatt der 1947–1959. Deretter var Byhring frilans til han ble fast ansatt ved Riksteatret 1980–1988.		Carsten Byhring debuterte i 1939 som én av gruppa ''De 6 syngende Studenter'', som også blant annet besto av de kommende revyforfatterne [[Arild Haga]], Egil Hagen og [[Alf Hartmann]]. Gruppa fikk stor oppmerksomhet med sin revy ''Vi besatte'' på Victoria Teater i 1940. Byhrings spesialitet den gang var selvskrevne stumsketsjer eller pantomimer, hvor han var «Mannen i teateret», «Mannen på trikken», «Flyveren», «Skihopperen» og «Orkesterdirigenten». I 1941 debuterte han som soloaktør i revyen ''Hopplipopp'' på [[Søilen Teater]]. I 1941 begynte Byhring også sitt mangeårige samarbeid med [[Jens Book-Jenssen]] og spilte i hans revyer og turnéer. Etter et gjestespill på Chat Noir i 1944 var han fast ansatt der 1947–1959. Deretter var Byhring frilans til han ble fast ansatt ved Riksteatret 1980–1988.

	Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''.		Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''.

Stigrp: gravminne

2019-07-21T23:25:24Z

gravminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2019 kl. 23:25
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~ \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}		{{thumb \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}
			{{thumb\|Carsten Byhring gravminne.jpg\|Carsten Byhring er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Marius Rud (2019)}}
	'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, deretter med Bjørg Lie, født Petersen.		'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, deretter med Bjørg Lie, født Petersen.

Linje 11:		Linje 12:

	Byhring spilte også inn noen få plater.		Byhring spilte også inn noen få plater.

			Carsten Byhring er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo

	== Filmografi==		== Filmografi==

MortenHV: defsort

2014-11-02T10:12:49Z

defsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2014 kl. 10:12
Linje 136:		Linje 136:
	*[http://nbl.snl.no/Carsten_Byhring Carsten Byhring] på [[Norsk biografisk leksikon]]		*[http://nbl.snl.no/Carsten_Byhring Carsten Byhring] på [[Norsk biografisk leksikon]]

			{{DEFAULTSORT:Byhring, Carsten}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Stigrp: "ca. 1963" er for unøyaktig, hvis man ikke vet, er det bedre å ikke årsfeste.

2014-08-03T13:48:56Z

"ca. 1963" er for unøyaktig, hvis man ikke vet, er det bedre å ikke årsfeste.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2014 kl. 13:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}		{{thumb høyre \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}
	'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, ~~i cirka 1963 giftet han seg~~ med Bjørg Lie, født Petersen.		'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, deretter med Bjørg Lie, født Petersen.

	Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.		Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.

Mbakkel2 på 3. aug. 2014 kl. 13:35

2014-08-03T13:35:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2014 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}		{{thumb høyre \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}
	'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, i cirka 1963 ~~gitet~~ han seg med Bjørg Lie, født Petersen.		'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, i cirka 1963 giftet han seg med Bjørg Lie, født Petersen.

	Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.		Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.

Mbakkel2 på 22. jul. 2014 kl. 13:21

2014-07-22T13:21:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2014 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}		{{thumb høyre \| Carsten Byhring foto 1967.jpg \|Carsten Byhring fotografert i 1967\|[[Rigmor Dahl Delphin]]/Oslo bymuseum. }}
	'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]] var skuespiller. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, i cirka 1963 gitet han seg med Bjørg Lie, født Petersen.		'''[[Carsten Byhring]]''' (født [[8. desember]] [[1918]] i [[Kristiania]], død [[5. april]] [[1990]] i [[Oslo]]) var skuespiller, regissør og sanger. Foreldrene var maskinmester Bjarne Byhring og Haldis Hansen. Han var gift med skuespiller Ingerid Vardund 1950-1956, i cirka 1963 gitet han seg med Bjørg Lie, født Petersen.

	Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.		Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.

Mbakkel2: /* Filmografi */

2014-07-22T10:18:26Z

Filmografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2014 kl. 10:18
Linje 129:		Linje 129:
	\| [[1956]] \|\| ''[[Bjørnepatruljen]]''		\| [[1956]] \|\| ''[[Bjørnepatruljen]]''
	\|-		\|-
	\| [[1949]] \|\| ''[[Svendsen går videre]]'' ~~\|\| Svendsen og andre~~		\| [[1949]] \|\| ''[[Svendsen går videre]]''
	\|-		\|-
	\|}		\|}

Mbakkel2 på 22. jul. 2014 kl. 10:17

2014-07-22T10:17:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2014 kl. 10:17
Linje 4:		Linje 4:
	Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.		Byhring arbeidet både med revy, komedier, musikkteater og mer alvorlig dramatikk. Han spilte også i flere filmer og blir særlig husket for rollen som den forsiktige ''Kjell'' i de 13 filmene om Olsenbanden.

	Carsten Byhring debuterte i 1939 som en av gruppa ''De 6 syngende Studenter'', som også blant annet besto av de kommende revyforfatterne [[Arild Haga]], Egil Hagen og [[Alf Hartmann]]. Gruppa fikk stor oppmerksomhet med sin revy ''Vi besatte'' på Victoria Teater i 1940. Byhrings spesialitet den gang var selvskrevne stumsketsjer eller pantomimer, hvor han var «Mannen i teateret», «Mannen på trikken», «Flyveren», «Skihopperen» og «Orkesterdirigenten». I 1941 debuterte han som soloaktør i revyen ''Hopplipopp'' på Søilen Teater. I 1941 begynte Byhring også sitt mangeårige samarbeid med [[Jens Book-Jenssen]] og spilte i hans revyer og turnéer. Etter et gjestespill på Chat Noir i 1944 var han fast ansatt der 1947–1959. Deretter var Byhring frilans til han ble fast ansatt ved Riksteatret 1980–1988.		Carsten Byhring debuterte i 1939 som én av gruppa ''De 6 syngende Studenter'', som også blant annet besto av de kommende revyforfatterne [[Arild Haga]], Egil Hagen og [[Alf Hartmann]]. Gruppa fikk stor oppmerksomhet med sin revy ''Vi besatte'' på Victoria Teater i 1940. Byhrings spesialitet den gang var selvskrevne stumsketsjer eller pantomimer, hvor han var «Mannen i teateret», «Mannen på trikken», «Flyveren», «Skihopperen» og «Orkesterdirigenten». I 1941 debuterte han som soloaktør i revyen ''Hopplipopp'' på Søilen Teater. I 1941 begynte Byhring også sitt mangeårige samarbeid med [[Jens Book-Jenssen]] og spilte i hans revyer og turnéer. Etter et gjestespill på Chat Noir i 1944 var han fast ansatt der 1947–1959. Deretter var Byhring frilans til han ble fast ansatt ved Riksteatret 1980–1988.

	Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''.		Både som revyskuespiller og som aktør i annen dramatikk var Byhring en vital karakterkunstner, med ironi og satire som spesialitet. Han var en habil sanger med «jazzfot» og ''Oschlo''-tone, men kan hende først og fremst markant i sketsjer og monologer. Byhring rendyrket særlig monologsjangeren. Han var berømt for å ta ekstremt lange og megetsigende pauser. Byhring var i utgangspunktet en typisk intellektuell og meget historieinteressert. Derfor kunne Byhring selv skrive deler av sitt beste monologmateriale, slik som ''Norgeshistorien 1905–1952'' (referert som fotballkamp), ''Islands Ættesaga'' (framført i rollen som professor ''Lyder Leppe'') og skarpe parodier på spille- og språkstilen på både Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Forfattere som Frithjof Granli og Alf Hartmann skrev hans andre store monologsuksesser, blant annet ''Bevegelige helligdager'', ''Er'e deg, Molotov'', ''Aldri har så mange ...'' og ''Mine røde memoarer''. I sistnevnte forestilte han den lett dyslektiske mesterbokseren ''Hallstein Andersen''.