Caspar Kauffeldt - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Bakgrunn og familie */

2023-05-09T09:38:52Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2023 kl. 09:38
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|Yngste datter til ekteparet Kauffeldt, Antoinette Dorothea (kalt Thea) gift Muus.}}		{{thumb\|Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|Yngste datter til ekteparet Kauffeldt, Antoinette Dorothea (kalt Thea) gift Muus.}}

	Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etter hvert		Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etter hvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:
	forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:

	*Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel)		*Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel)
	*Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller, (1797-1858)		*Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller, (1797-1858)

Kallrustad: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

2023-05-08T08:33:20Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2023 kl. 08:33
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|Yngste datter til ekteparet Kauffeldt, Antoinette Dorothea (kalt Thea) gift Muus.}}		{{thumb\|Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|Yngste datter til ekteparet Kauffeldt, Antoinette Dorothea (kalt Thea) gift Muus.}}

	Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og ~~etterhvert~~ forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:		Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etter hvert
			forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:

	*Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel)		*Mari Elisabeth (1796, død 1 dag gammel)

Heidi Froknestad: /* Bakgrunn og familie */

2020-09-01T08:32:37Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 08:32
Linje 5:		Linje 5:
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	{{thumb\|Bentha Kauffeldt, gift Møller.jpeg\|Eldste datter til Caspar og Ingeborg Kauffeldt, Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller. Oljemaleri av [[Jacob Munch]], (1776-1839)\|[[Riksantikvaren\|Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Bentha Kauffeldt, gift Møller.jpeg\|Eldste datter til Caspar og Ingeborg Kauffeldt, Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller. Oljemaleri av [[Jacob Munch]], (1776-1839)\|[[Riksantikvaren\|Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren]]}}
	~~[[Fil:~~Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|~~miniatyr]]~~		{{thumb\|Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|Yngste datter til ekteparet Kauffeldt, Antoinette Dorothea (kalt Thea) gift Muus.}}

	Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etterhvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:		Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etterhvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:

Heidi Froknestad: /* Bakgrunn og familie */

2020-09-01T08:22:28Z

Bakgrunn og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 08:22
Linje 5:		Linje 5:
	== Bakgrunn og familie ==		== Bakgrunn og familie ==
	{{thumb\|Bentha Kauffeldt, gift Møller.jpeg\|Eldste datter til Caspar og Ingeborg Kauffeldt, Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller. Oljemaleri av [[Jacob Munch]], (1776-1839)\|[[Riksantikvaren\|Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren]]}}		{{thumb\|Bentha Kauffeldt, gift Møller.jpeg\|Eldste datter til Caspar og Ingeborg Kauffeldt, Bentha (Berthe) Regine Mathea, gift Møller. Oljemaleri av [[Jacob Munch]], (1776-1839)\|[[Riksantikvaren\|Norsk Portrettarkiv, Riksantikvaren]]}}
			[[Fil:Dorothea Antoinette Kauffeldt, g Muus.jpg\|miniatyr]]
	Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etterhvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:		Caspar Kauffeldt ble født på [[Biri glassverk]] som lå på garden [[Svennes]]. Foreldrene Bernt Christopher Kauffeldt (ca 1740-1791) og Dorothea Elisabeth Gundelach (1742-1822) kom til glassverket fra Pommern i Tyskland. Caspar var nummer tre i en søskenflokk på ni barn, bare fem vokste opp. Faren ble hyttemester og etterhvert forvalter på glassverket. Han lærte opp sønnen både som glasspuster og forretningsmann. Caspar besøkte magasinene i Christiania og København og flere tyske glasshytter for å sette seg inn i alle sider av glassfabrikasjonen. Da faren brått døde, var sønnen kompetent nok til å ta over ledelsen av glassverket sammen med mora, bare 18 år gammel. Caspar hadde vokst opp som nabo til Svennes der odelsjenta Ingeborg Larsdatter Svennes giftet seg med [[Anders Eriksson Lysgaard]] i 1786. Kauffeldt giftet seg seinere med Lysgaards niese, Ingeborg Lysgaard (1777–1859). Ekteparet fikk fem barn og tre av disse vokste opp:

Heidi Froknestad: /* Kilder og litteratur */

2020-09-01T08:05:50Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2020 kl. 08:05
Linje 42:		Linje 42:
	*[https://www.gsrf.no/casparprisen.html Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.]		*[https://www.gsrf.no/casparprisen.html Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.]
	*[https://www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift/2019/02/en_nyttig_hage_og_smuk_lystpark Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i ''Norsk museumstidsskrift 02/2019''.]		*[https://www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift/2019/02/en_nyttig_hage_og_smuk_lystpark Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i ''Norsk museumstidsskrift 02/2019''.]
			*Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987.
	*Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass''. Utg. Gjøvik historielag. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}.		*Korshavn, Jan Håvar: ''Norske empireglass''. Utg. Gjøvik historielag. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008070400024}}.
	*Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.]		*Norland, Lissie: ''Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860''. Hovedoppgave i etnologi, Universitetet i Oslo 1998. [http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf Digital utgave.]
	*~~Sølvskatten~~		*Schwach, Conrad Nicolai: ''Erindringer af mit Liv''. Utg. Kilden forl.. 1992. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015111908187}}, s. 149 - 153.
	*Gram, ~~Hans Thomas~~: ~~«Slektene Muus~~, ~~Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)~~-~~Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987~~.
	*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.		*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.
	*{{folketelling\|pf01058258001579\|Casper Kaufelt\|1801\|Biri prestegjeld}}.		*{{folketelling\|pf01058258001579\|Casper Kaufelt\|1801\|Biri prestegjeld}}.

Cnyborg: hbr

2020-08-03T05:58:57Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2020 kl. 05:58
Linje 47:		Linje 47:
	*Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987.		*Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987.
	*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.		*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.
	*{{folketelling\|pf01058258001579\|Casper Kaufelt\|1801\|Biri prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058258001579\|Casper Kaufelt\|1801\|Biri prestegjeld}}.
			*{{hbr1-1\|pf01058258001579\|Casper Kauffeldt}}.
	*[[Sølvskatten 100+ (tabell)]]		*[[Sølvskatten 100+ (tabell)]]

Kallrustad på 25. jun. 2020 kl. 12:51

2020-06-25T12:51:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{thumb\|Biri glassverk ca 1870.jpeg\|Biri glassverk ca 1865-70. Her vokste Caspar Kauffeldt opp, og overtok som daglig leder etter sin far. Glasshytta helt til høyre, kontorbygning og arbeiderboliger med halvvalmet tak midt i bildet\|[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseet]]}}		{{thumb\|Biri glassverk ca 1870.jpeg\|Biri glassverk ca 1865-70. Her vokste Caspar Kauffeldt opp, og overtok som daglig leder etter sin far. Glasshytta helt til høyre, kontorbygning og arbeiderboliger med halvvalmet tak midt i bildet\|[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseet]]}}
	'''[[Caspar Kauffeldt]]''' (født 1773 på [[Biri glassverk]], død 1843 på [[Nedre Gjøvik]]) etablerte det første private glassverket i Norge, [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807. Dette ga grunnlaget for etableringa av [[Gjøvik by]] i 1861. I dag er glassverket borte, men minnet om han og glassverket finnes gjennom [[Kauffeldtgården]] og [[Kauffeldts plass]], og ikke minst familiens hjem på Gjøvik gård (Nedre Gjøvik). [[Caspar-prisen]] bærer hans navn og deles ut hver høst. Kauffeldt var ifølge [[Sølvskatten 100+ (tabell)\|Sølvskatten 1816]] en av Norges aller rikeste menn, med «.....et stort, elegant Huus og levde aldeles som en Herremand kun med en altfor stormende Gjæstfrihed» i følge [[Conrad Nicolai Schwach]] som var gjest i døtrenes bryllup i 1818.		'''[[Caspar Kauffeldt]]''' (født 1773 på [[Biri glassverk]], død 1843 på [[Nedre Gjøvik]]) etablerte det første private glassverket i Norge, [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807. Dette ga grunnlaget for etableringa av [[Gjøvik by]] i 1861. I dag er glassverket borte, men minnet om han og glassverket finnes gjennom [[Kauffeldtgården]] og [[Kauffeldts plass]], og ikke minst familiens hjem på Gjøvik gård (Nedre Gjøvik). [[Caspar-prisen]] bærer hans navn og deles ut hver høst. Kauffeldt var ifølge [[Sølvskatten 100+ (tabell)\|Sølvskatten 1816]] en av Norges aller rikeste menn, med «.....et stort, elegant Huus og levde aldeles som en Herremand kun med en altfor stormende Gjæstfrihed» i følge [[Conrad Nicolai Schwach]] som var gjest i døtrenes bryllup i 1818.

Kallrustad: lenke

2020-06-25T12:51:08Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2020 kl. 12:51
Linje 27:		Linje 27:
	Da statsmonopolet på glassverksdrift ble opphevet i Danmark-Norge i 1803, kunne Caspar Kauffeldt som suksessrik glassverksforpakter kjøpe Nedre Gjøvik. Gården hadde viktige ressurser gjennom eiendomsrett til Mjøsstranda og Hunnselva. I tillegg forpaktet Kauffeldt et areal av storgården Hunn på nordsida av elva. Der etablerte han Gjøvigs Glasværk, Norges første private glassverk i 1807. Samtidig startet han bygginga av sitt nye hjem på Nedre Gjøvik, og familien flyttet inn i den hvitkalkede hovedbygningen i tidlig empirestil i 1810–11.		Da statsmonopolet på glassverksdrift ble opphevet i Danmark-Norge i 1803, kunne Caspar Kauffeldt som suksessrik glassverksforpakter kjøpe Nedre Gjøvik. Gården hadde viktige ressurser gjennom eiendomsrett til Mjøsstranda og Hunnselva. I tillegg forpaktet Kauffeldt et areal av storgården Hunn på nordsida av elva. Der etablerte han Gjøvigs Glasværk, Norges første private glassverk i 1807. Samtidig startet han bygginga av sitt nye hjem på Nedre Gjøvik, og familien flyttet inn i den hvitkalkede hovedbygningen i tidlig empirestil i 1810–11.

	Caspar Kauffeldts økonomiske mulighet til å bygge dette glassverket hang sammen med en høykonjunktur i Norge ca. 1770–1807. Trelasthandelen fikk stort oppsving grunnet den amerikanske frigjøringskrigen og starten på Napoleonskrigene. Med høykonjunkturen fulgte velstand for overklassen i Norge. Dette gjaldt hele Danmark-Norge, og i Danmark ble det store økonomiske overskuddet bl.a. brukt til å anlegge kostbare lysteiendommer og parkanlegg. Her hjemme klarte Kauffeldt klarte å utnytte situasjonen og fikk bygget opp en stor privat formue som eneforpakter av Biri glassverk. Han var godt kjent med den økonomiske eliten i Norge og deres livsførsel. Kauffeldt kjente blant annet Ankerfamilien som eide Bogstad gård nord for Oslo. Caspar Kauffeldt var ikke oppvokst i samme utdanningstradisjon som hans bekjente i den norske overklassen. Deres sønner ble sendt til utlandet for å få høyere utdanning, og kom tilbake med store kunnskaper og interesse for bl.a. naturvitenskap og hagekunst. Kauffeldt var mer å regne som en oppkomling, basert på sine ferdigheter og kunnskaper innen glassverksfaget, samt sin økonomiske teft.		Caspar Kauffeldts økonomiske mulighet til å bygge dette glassverket hang sammen med en høykonjunktur i Norge ca. 1770–1807. Trelasthandelen fikk stort oppsving grunnet den amerikanske frigjøringskrigen og starten på Napoleonskrigene. Med høykonjunkturen fulgte velstand for overklassen i Norge. Dette gjaldt hele Danmark-Norge, og i Danmark ble det store økonomiske overskuddet bl.a. brukt til å anlegge kostbare lysteiendommer og parkanlegg. Her hjemme klarte Kauffeldt klarte å utnytte situasjonen og fikk bygget opp en stor privat formue som eneforpakter av Biri glassverk. Han var godt kjent med den økonomiske eliten i Norge og deres livsførsel. Kauffeldt kjente blant annet Ankerfamilien som eide [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstad]] nord for Oslo. Caspar Kauffeldt var ikke oppvokst i samme utdanningstradisjon som hans bekjente i den norske overklassen. Deres sønner ble sendt til utlandet for å få høyere utdanning, og kom tilbake med store kunnskaper og interesse for bl.a. naturvitenskap og hagekunst. Kauffeldt var mer å regne som en oppkomling, basert på sine ferdigheter og kunnskaper innen glassverksfaget, samt sin økonomiske teft.

	== Oppgangstider og nedgangstider ==		== Oppgangstider og nedgangstider ==

Kallrustad: Fortsatt under arbeid, artikkelen skal fullføres denne uka.

2020-06-23T08:01:17Z

Fortsatt under arbeid, artikkelen skal fullføres denne uka.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2020 kl. 08:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{under arbeid}}		{{under arbeid}}
	{{thumb\|Biri glassverk ca 1870.jpeg\|Biri glassverk ca 1865-70. Her vokste Caspar Kauffeldt opp, og overtok som daglig leder etter sin far. Glasshytta helt til høyre, kontorbygning og arbeiderboliger med halvvalmet tak midt i bildet\|[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseet]]}}		{{thumb\|Biri glassverk ca 1870.jpeg\|Biri glassverk ca 1865-70. Her vokste Caspar Kauffeldt opp, og overtok som daglig leder etter sin far. Glasshytta helt til høyre, kontorbygning og arbeiderboliger med halvvalmet tak midt i bildet\|[[Mjøsmuseet\|Mjøsmuseet]]}}
	~~Glassverksforpakter~~ '''[[Caspar Kauffeldt]]''' (født 1773 på [[Biri glassverk]], død 1843 på [[Nedre Gjøvik]]) etablerte det første private ~~glassverk~~ i Norge, [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807. Dette ga grunnlaget for etableringa av [[Gjøvik by]] i 1861. I dag er glassverket borte, men minnet om han og glassverket finnes gjennom [[Kauffeldtgården]] og [[Kauffeldts plass]], og ikke minst familiens hjem på Gjøvik gård (Nedre Gjøvik). [[Caspar-prisen]] bærer hans navn og deles ut hver høst. Kauffeldt var ifølge [[Sølvskatten 100+ (tabell)\|Sølvskatten 1816]] en av Norges aller rikeste menn, med «.....et stort, elegant Huus og levde aldeles som en Herremand kun med en altfor stormende Gjæstfrihed» i følge [[Conrad Nicolai Schwach]] som var gjest i døtrenes bryllup i 1818.		'''[[Caspar Kauffeldt]]''' (født 1773 på [[Biri glassverk]], død 1843 på [[Nedre Gjøvik]]) etablerte det første private glassverket i Norge, [[Gjøvigs Glasværk]] i 1807. Dette ga grunnlaget for etableringa av [[Gjøvik by]] i 1861. I dag er glassverket borte, men minnet om han og glassverket finnes gjennom [[Kauffeldtgården]] og [[Kauffeldts plass]], og ikke minst familiens hjem på Gjøvik gård (Nedre Gjøvik). [[Caspar-prisen]] bærer hans navn og deles ut hver høst. Kauffeldt var ifølge [[Sølvskatten 100+ (tabell)\|Sølvskatten 1816]] en av Norges aller rikeste menn, med «.....et stort, elegant Huus og levde aldeles som en Herremand kun med en altfor stormende Gjæstfrihed» i følge [[Conrad Nicolai Schwach]] som var gjest i døtrenes bryllup i 1818.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2020-06-15T09:48:38Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2020 kl. 09:48
Linje 40:		Linje 40:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

			*{{Brandt 1985}}
	*[https://www.gsrf.no/casparprisen.html Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.]		*[https://www.gsrf.no/casparprisen.html Gjøvik salgs- og reklameforening: Caspar-prisen.]
	*[https://www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift/2019/02/en_nyttig_hage_og_smuk_lystpark Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i ''Norsk museumstidsskrift 02/2019''.]		*[https://www.idunn.no/norsk_museumstidsskrift/2019/02/en_nyttig_hage_og_smuk_lystpark Froknestad, Heidi: «"En nyttig Hage og smuk Lystpark" – Tre epoker med spor av europeisk hagekunst på Gjøvik gård», i ''Norsk museumstidsskrift 02/2019''.]
Linje 46:		Linje 47:
	*Sølvskatten		*Sølvskatten
	*Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987.		*Gram, Hans Thomas: «Slektene Muus, Falch, Falck, Falk, Falch (Falk)-Muus og Muus-Falch (Falck).» Utgitt 1987.
	*Brandt, Wilhelmine: "Slægten Benkestok." Oslo: Damms Antikvariat. Utgitt 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket
	*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.		*Kart over Biri glassverk fra 1875 som viser bygningenes plassering og funksjoner. Kopi i Mjøsmuseets arkiv.
	*{{folketelling\|pf01058258001579\|Casper Kaufelt\|1801\|Biri prestegjeld}}		*{{folketelling\|pf01058258001579\|Casper Kaufelt\|1801\|Biri prestegjeld}}