Catharina Borchgrevink - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kilde

2022-04-04T09:19:05Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2022 kl. 09:19
Linje 14:		Linje 14:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	~~{{Trenger kilder}}~~

			* ''Slekten Borchgrevink anno 2004''. Utg. E. Borchgrevink. Nesbru. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016072248135}}.
	{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; CATHARINA}}		{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; CATHARINA}}

Marianne Wiig: trenger kilder-mal

2021-01-18T10:55:00Z

trenger kilder-mal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2021 kl. 10:55
Linje 12:		Linje 12:

	Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong [[Frederik VI]], hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt seks års sykeleie før hun døde.		Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong [[Frederik VI]], hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt seks års sykeleie før hun døde.

			== Kilder ==
			{{Trenger kilder}}

	{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; CATHARINA}}		{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; CATHARINA}}

Janes på 5. okt. 2018 kl. 11:49

2018-10-05T11:49:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 11:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Catharina Borchgrevink]]''' (født 16. september 1730 på [[Røros]], død samme sted 17. desember 1804) ble også kalt «Røros' velgjører».		'''[[Catharina Borchgrevink]]''' (født 16. september 1730 på [[Røros]], død samme sted 17. desember 1804) ble også kalt «Røros' velgjører».

	Hun var den nest eldste i verksdirektør [[Leonard Borchgrevink]] og hustru Magdalena Johannesdatter f. Bruns store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i «gammelkjerka» på Røros. Det nye kirkebygget, «[[Bergstadens Ziir]]», sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av [[Røros kobberverk\|verkets]] største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av [[Bergmannsgata (Røros)\|Bergmannsgata]]. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.		Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og hustru Magdalena Johannesdatter f. Bruns store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i «gammelkjerka» på Røros. Det nye kirkebygget, «[[Bergstadens Ziir]]», sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av [[Røros kobberverk\|verkets]] største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av [[Bergmannsgata (Røros)\|Bergmannsgata]]. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

	Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.		Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.

Kallrustad: Kategorier

2018-10-05T07:26:02Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Catharina Borchgrevink]]''' (født 16. september 1730 på [[Røros]], død samme sted 17. desember 1804) ble også kalt «Røros' velgjører».		'''[[Catharina Borchgrevink]]''' (født 16. september 1730 på [[Røros]], død samme sted 17. desember 1804) ble også kalt «Røros' velgjører».

	Hun var den nest eldste i verksdirektør [[Leonard Borchgrevink]] og hustru Magdalena Johannesdatter f. Bruns store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i «gammelkjerka» på Røros. Det nye kirkebygget, «[[Bergstadens Ziir]]», sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av [[Røros ~~koberverk~~\|verkets]] største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av [[Bergmannsgata (Røros)\|Bergmannsgata]]. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.		Hun var den nest eldste i verksdirektør [[Leonard Borchgrevink]] og hustru Magdalena Johannesdatter f. Bruns store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i «gammelkjerka» på Røros. Det nye kirkebygget, «[[Bergstadens Ziir]]», sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av [[Røros kobberverk\|verkets]] største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av [[Bergmannsgata (Røros)\|Bergmannsgata]]. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

	Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.		Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.
Linje 12:		Linje 12:

	Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong [[Frederik VI]], hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt seks års sykeleie før hun døde.		Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong [[Frederik VI]], hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt seks års sykeleie før hun døde.

			{{DEFAULTSORT:BORCHGREVINK; CATHARINA}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Røros kommune]]
			[[Kategori:Donatorer]]
			[[Kategori:Fødsler i 1730]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1804]]
			{{KL}}
			{{bm}}

Kallrustad: formatering

2018-10-05T07:22:58Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2018 kl. 07:22
Linje 1:		Linje 1:
	Catharina Borchgrevink (f. 16 september 1730 Røros og død 17 desember 1804 ~~Røros~~) ble også kalt ~~Røros velgjører~~.		'''[[Catharina Borchgrevink]]''' (født 16. september 1730 på [[Røros]], død samme sted 17. desember 1804) ble også kalt «Røros' velgjører».

	Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og hustru Magdalena Johannesdatter ~~Brun's~~ store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ~~’gammelkjerka’~~ på Røros. Det nye kirkebygget, ~~”Bergstadens Ziir”~~, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.		Hun var den nest eldste i verksdirektør [[Leonard Borchgrevink]] og hustru Magdalena Johannesdatter f. Bruns store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i «gammelkjerka» på Røros. Det nye kirkebygget, «[[Bergstadens Ziir]]», sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av [[Røros koberverk\|verkets]] største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av [[Bergmannsgata (Røros)\|Bergmannsgata]]. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

	Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.		Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.
Linje 7:		Linje 7:
	Det er i jomfru Catharinas testamente og i arveskifteforretningen etter henne vi finner opplysningene som gir oss innblikk i et av de mest fornemme hus på Bergstaden. Av arveskifteforretningen, som ble påbegynt 10. januar 1805, går det fram at huset var svært godt utstyrt. Det er opplysninger om diverse arvesølv etter Mølmann-familien, et bibliotek taksert til 70 rdl. og om lintøy for hele 517 rdl.		Det er i jomfru Catharinas testamente og i arveskifteforretningen etter henne vi finner opplysningene som gir oss innblikk i et av de mest fornemme hus på Bergstaden. Av arveskifteforretningen, som ble påbegynt 10. januar 1805, går det fram at huset var svært godt utstyrt. Det er opplysninger om diverse arvesølv etter Mølmann-familien, et bibliotek taksert til 70 rdl. og om lintøy for hele 517 rdl.

	Catharina Borchgrevink etterlot seg en samlet formue på ~~92535~~ riksdaler, etter datidens forhold et svært stort beløp. Testamentet hun satte opp er datert den 24. desember 1795. Som ”Executores Testamenti” pekte hun ut ~~Cansellieråd~~, sorenskriver i Strinda, Claus Koefoed og proviantskriveren ved Røros Kobberverk, Jens Andreas Heide. Registreringa av boet var et stort arbeid, ikke minst innkrevinga av alle utestående fordringer. Bare i 3 av regnskapsbøkene var det oppført 163 debitorer, og svært mange ansåes ”uerholdelige”. Jomfru Borchgrevink hadde lånt ut småbeløp til mange av bergalmuen uten pant i eiendommene deres. Hun sier i testamentet sitt at hun ikke har ønske om noen streng inndrivelse, men at alt skal foregå på en human måte.		Catharina Borchgrevink etterlot seg en samlet formue på 92 535 [[riksdaler]], etter datidens forhold et svært stort beløp. Testamentet hun satte opp er datert den 24. desember 1795. Som ”Executores Testamenti” pekte hun ut kansellieråd, sorenskriver i Strinda, Claus Koefoed og proviantskriveren ved Røros Kobberverk, Jens Andreas Heide. Registreringa av boet var et stort arbeid, ikke minst innkrevinga av alle utestående fordringer. Bare i tre av regnskapsbøkene var det oppført 163 debitorer, og svært mange ansåes ”uerholdelige”. Jomfru Borchgrevink hadde lånt ut småbeløp til mange av bergalmuen uten pant i eiendommene deres. Hun sier i testamentet sitt at hun ikke har ønske om noen streng inndrivelse, men at alt skal foregå på en human måte.

	Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: ~~”Til~~ Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …” Bygningen skulle ~~”tjene~~ dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …” Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til Røros kommunale høgre allmennskole flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.		Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: «Til Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …» Bygningen skulle «tjene dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …» Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til [[Røros kommunale høgre allmennskole]] flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.

	Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong Frederik VI, hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt 6 års sykeleie før hun døde.		Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong [[Frederik VI]], hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt seks års sykeleie før hun døde.

Janes på 4. okt. 2018 kl. 11:34

2018-10-04T11:34:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 11:34
Linje 11:		Linje 11:
	Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: ”Til Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …” Bygningen skulle ”tjene dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …” Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til Røros kommunale høgre allmennskole flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.		Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: ”Til Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …” Bygningen skulle ”tjene dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …” Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til Røros kommunale høgre allmennskole flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.

	Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong Frederik VI, hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der.		Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong Frederik VI, hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der. Hun skal ha hatt 6 års sykeleie før hun døde.

Janes på 4. okt. 2018 kl. 11:29

2018-10-04T11:29:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 11:29
Linje 1:		Linje 1:
	Catharina Borchgrevink (f. 16 september 1730 Røros og død 17 desember 1804 Røros) ble også kalt Røros velgjører.		Catharina Borchgrevink (f. 16 september 1730 Røros og død 17 desember 1804 Røros) ble også kalt Røros velgjører.

	Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og ~~hustrus~~ store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.		Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og hustru Magdalena Johannesdatter Brun's store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

	Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.		Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.

Janes på 4. okt. 2018 kl. 11:26

2018-10-04T11:26:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	Catharina Borchgrevink ble også kalt Røros velgjører.		Catharina Borchgrevink (f. 16 september 1730 Røros og død 17 desember 1804 Røros) ble også kalt Røros velgjører.

	Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og hustrus store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.		Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og hustrus store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

Janes på 4. okt. 2018 kl. 11:24

2018-10-04T11:24:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 11:24
Linje 1:		Linje 1:
	Catharina Borchgrevink ble også kalt Røros velgjører.		Catharina Borchgrevink ble også kalt Røros velgjører.

	Hun var den nest eldste i verksdirektør Borchgrevink og hustrus store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.		Hun var den nest eldste i verksdirektør Leonard Borchgrevink og hustrus store barneflokk. Hun var født i 1730 og døpt og konfirmert i ’gammelkjerka’ på Røros. Det nye kirkebygget, ”Bergstadens Ziir”, sto ferdig i 1784, og Catharina, som levde til 1804, fikk oppleve at nykirka ble innviet og tatt i bruk. Catharina Borchgrevink var forlovet med Theodorus Mølmann (1725-1772), sønn av en av verkets største partisipanter, Bernt Mølmann. Da Theodorus døde, arvet Catharina hele formuen hans. Familien Mølmann eide hus nr. 1 i enden av Bergmannsgata. Fra verkets tidligste periode er denne bygningen benevnt som ”Directeurens hus”.

	Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.		Verksdirektør Borchgrevink eide en gård på samme eiendom som hus nr. 17 står i dag. Han kjøpte naboeiendommen i 1730. Jomfru Catharina arvet begge eiendommene etter faren og satte opp nytt våningshus, en prangende bygning, der i 1780-åra.

Janes på 4. okt. 2018 kl. 11:24

2018-10-04T11:24:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. okt. 2018 kl. 11:24
Linje 10:		Linje 10:

	Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: ”Til Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …” Bygningen skulle ”tjene dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …” Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til Røros kommunale høgre allmennskole flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.		Catharina Borchgrevink ga i testamentet penger til blant anna oppføring av to spesielle bygninger i Kjerkgata. Den ene er Det Finne Borchgrevinske Gravkapell og det andre er den gamle skolebygningen, Raukassen. Om den betydelige pengesummen som skulle gå til skolebygning, står det i testamentet: ”Til Røraas Skolevæsens Forbedring som bestandig har været et Formaal for mine Ønsker om at den her på Staden talrige tilvoxende Ungdom kunde nyde sand og grundig Religions Kundskab og Undervisning til Dyd og gode Handlinger har jeg bestemt at give 2000, Jeg skriver To Tusinde Rigsdaler …” Bygningen skulle ”tjene dette Steds fattige Almues Børn til Huuslye ved nydende Undervisning i Christendom og Moralitet til efter deres Stand og Evne at blive gode Borgere i Staten …” Det ble avsatt penger til drift av skolen og til å lønne en flink lærer. Skolehuset som Catharina Borchgrevink fikk bygd i 1799, kom senere til å romme allmueskolen, middelskolen og realskolen i over 150 år, helt til Røros kommunale høgre allmennskole flyttet derfra og inn i nye lokaler i 1952.

			Ved flere anledninger fikk jomfru Borchgrevink besøk av høye herrer. I 1788 bodde kronprins Frederik, senere kong Frederik VI, hos henne under sitt besøk på Røros. Kronprinsen skjenket henne et mahogniskrin med te- og kaffe-servise i fint porselen. Overstiger og organist Mathias Volqvartz Brun var hennes morbror og biskop Johan Nordahl Brun var en av hennes fettere. Skolekassereren på Røros, proprietær Jens Finne, var svogeren hennes. Alle i disse to slektene på Røros ble bisatt i det Finne-Borchgrevinske gravkapell rett over for kirka. Også Catharine Borchgrevinks kiste er satt der.