Catharina Lysholm (1744–1815) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-02T12:04:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2021 kl. 12:04
Linje 37:		Linje 37:
	[[Kategori:Dødsfall i 1815]]		[[Kategori:Dødsfall i 1815]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 17:57

2019-01-22T17:57:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 17:57
Linje 9:		Linje 9:
	==Liv==		==Liv==

	Catharina Meinckes foreldre var hadde aner i Westfalen og kom fra slekter som hadde innvandra til Norge via Flensburg i [[Slesvig]]. Sammen med andre Trondheimsfamilier som også kom fra Flensburg var de sentrale i byens handelspatrisiat. Også hennes mann kom fra en slik familie, og hadde fulgt sin bror til Trondheim og fikk borgerbrev der i 1761. Han ble regna som en av de viktigste kjøpmennene i byen.		Catharina Meinckes foreldre var hadde aner i Westfalen og kom fra slekter som hadde innvandra til Norge via [[Flensburg]] i [[Slesvig]]. Sammen med andre Trondheimsfamilier som også kom fra Flensburg var de sentrale i byens handelspatrisiat. Også hennes mann kom fra en slik familie, og hadde fulgt sin bror til Trondheim og fikk borgerbrev der i 1761. Han ble regna som en av de viktigste kjøpmennene i byen.

	I 1771 døde hennes far, og hun arva en betydelig formue. Da Broder Lysholm også gikk bort året etter økte denne formuen, og hun valgte å drive forretningene videre sammen med hans fullmektig, [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]], som også var innvandrer fra Slesvig. Firmaet ble drevet under navnet Fru Agentinde Lysholm & Co., fra 1777 med Knudtzon som kompanjong. Catharina Lysholms svigersønn [[kommerseråd]] [[Johan Braack]] ble også kompanjong noe senere.		I 1771 døde hennes far, og hun arva en betydelig formue. Da Broder Lysholm også gikk bort året etter økte denne formuen, og hun valgte å drive forretningene videre sammen med hans fullmektig, [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)\|Hans Carl Knudtzon]], som også var innvandrer fra Slesvig. Firmaet ble drevet under navnet Fru Agentinde Lysholm & Co., fra 1777 med Knudtzon som kompanjong. Catharina Lysholms svigersønn [[kommerseråd]] [[Johan Braack]] ble også kompanjong noe senere.

Cnyborg på 30. jul. 2016 kl. 11:32

2016-07-30T11:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2016 kl. 11:32
Linje 21:		Linje 21:
	Catharina Lysholm hadde sin bolig i en stor bygård i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 40 i Trondheim. Den var en del av farsarven, og hun økte verdien på eiendommen ved å få oppført en ny hovedbygning. Hun hadde også en lystgård på [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], senere kjent som [[Marienberg (Trondheim)\|Marienberg]], og lystgården [[Ferstad (lystgård)\|Ferstad]] på [[Byåsen (Trondheim)\|Byåsen]] som mannen hadde kjøpt i 1770. Sistnevnte lystgård ble i 1783 overdratt til generalmajor Bang. I 1772 kjøpte hun også lystgården [[Havstein (Trondheim)\|Havstein]], som ble et sentrum for byens selskapsliv. Hun kjøpte opp flere naboeiendommer for å utvide gården. Flere grensemerker med hennes initialer er bevart der. Gården ble overtatt av generalmajor Bang etter hennes død.		Catharina Lysholm hadde sin bolig i en stor bygård i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)\|Kjøpmannsgata]] 40 i Trondheim. Den var en del av farsarven, og hun økte verdien på eiendommen ved å få oppført en ny hovedbygning. Hun hadde også en lystgård på [[Steinberget (Trondheim)\|Steinberget]], senere kjent som [[Marienberg (Trondheim)\|Marienberg]], og lystgården [[Ferstad (lystgård)\|Ferstad]] på [[Byåsen (Trondheim)\|Byåsen]] som mannen hadde kjøpt i 1770. Sistnevnte lystgård ble i 1783 overdratt til generalmajor Bang. I 1772 kjøpte hun også lystgården [[Havstein (Trondheim)\|Havstein]], som ble et sentrum for byens selskapsliv. Hun kjøpte opp flere naboeiendommer for å utvide gården. Flere grensemerker med hennes initialer er bevart der. Gården ble overtatt av generalmajor Bang etter hennes død.

	I 1948 ble [[Catharine Lysholms veg]] på [[Ferstad (Trondheim)\|Ferstad]] oppkalt etter henne.		I 1948 ble [[Catharine Lysholms veg]] på [[Ferstad (Trondheim)\|Ferstad]] oppkalt etter henne. Hun fikk også [[akevitt]]en «Fru Catharina Lysholm» oppkalt etter seg; grunnleggeren av [[Lysholm destillasjon]], [[Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843)\|Jørgen Bernhoft Lysholm]], var hennes manns grandnevø.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2016-07-30T11:27:44Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2016 kl. 11:27
Linje 5:		Linje 5:
	Hun var datter av kjøpmann og [[kammerråd]] [[Hilmar Meincke (1710–1771)\|Hilmar Meincke]] (1710–1771) og [[Catharina Mølmann (1720–1748)\|Catharina Mølmann]] (1720–1748). På farssida tilhørte hun slekta [[Meincke]].		Hun var datter av kjøpmann og [[kammerråd]] [[Hilmar Meincke (1710–1771)\|Hilmar Meincke]] (1710–1771) og [[Catharina Mølmann (1720–1748)\|Catharina Mølmann]] (1720–1748). På farssida tilhørte hun slekta [[Meincke]].

	Den 15. mars 1763 ble hun gift med kjøpmann og hoffagent [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)\|Broder Brodersen Lysholm]] av slekta [[Lysholm]]. Han var sønn av [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)\|Nicolay Hansen Lysholm]] og [[Maria Brodersen (1710–1739).		Den 15. mars 1763 ble hun gift med kjøpmann og hoffagent [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)\|Broder Brodersen Lysholm]] av slekta [[Lysholm]]. Han var sønn av [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)\|Nicolay Hansen Lysholm]] og [[Maria Brodersen (1710–1739)\|Maria Brodersen]].

	==Liv==		==Liv==

Cnyborg: Ny side: '''Catharina Lysholm (1744–1815)|''' f. Meincke (født 1744 i Trondheim, død 9. desember 1815 samme sted) var forretningsdrivende i Trondheim. Hun overtok formuer...

2016-07-30T11:27:31Z

Ny side: '''Catharina Lysholm (1744–1815)''' f. Meincke (født 1744 i Trondheim, død 9. desember 1815 samme sted) var forretningsdrivende i Trondheim. Hun overtok formuer...

Ny side

'''[[Catharina Lysholm (1744–1815)|Catharina Lysholm]]''' f. Meincke (født [[1744]] i [[Trondheim]], død [[9. desember]] [[1815]] samme sted) var forretningsdrivende i Trondheim. Hun overtok formuer etter både sin far og sin mann, og drev som enke ikke bare mannens forretninger videre, men grunnla også ny virksomhet.

==Slekt og familie==

Hun var datter av kjøpmann og [[kammerråd]] [[Hilmar Meincke (1710–1771)|Hilmar Meincke]] (1710–1771) og [[Catharina Mølmann (1720–1748)|Catharina Mølmann]] (1720–1748). På farssida tilhørte hun slekta [[Meincke]].

Den 15. mars 1763 ble hun gift med kjøpmann og hoffagent [[Broder Brodersen Lysholm (1734–1772)|Broder Brodersen Lysholm]] av slekta [[Lysholm]]. Han var sønn av [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)|Nicolay Hansen Lysholm]] og [[Maria Brodersen (1710–1739).

==Liv==

Catharina Meinckes foreldre var hadde aner i Westfalen og kom fra slekter som hadde innvandra til Norge via Flensburg i [[Slesvig]]. Sammen med andre Trondheimsfamilier som også kom fra Flensburg var de sentrale i byens handelspatrisiat. Også hennes mann kom fra en slik familie, og hadde fulgt sin bror til Trondheim og fikk borgerbrev der i 1761. Han ble regna som en av de viktigste kjøpmennene i byen.

I 1771 døde hennes far, og hun arva en betydelig formue. Da Broder Lysholm også gikk bort året etter økte denne formuen, og hun valgte å drive forretningene videre sammen med hans fullmektig, [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]], som også var innvandrer fra Slesvig. Firmaet ble drevet under navnet Fru Agentinde Lysholm & Co., fra 1777 med Knudtzon som kompanjong. Catharina Lysholms svigersønn [[kommerseråd]] [[Johan Braack]] ble også kompanjong noe senere.

Ved siden av kjøpmannshandelen drev firmaet også skipsrederi, [[reperbane]] og forleggervirksomhet. Det siste betyr ikke at de ga ut bøker; begrepet ble brukt om næringsdrivende som leverte innsatsvarer til produksjon, og som så fikk ferdige varer tilbake. I dette tilfellet var det spesielt leveranser av proviant og krutt til [[Selbu kobberverk]] det gikk i. Kobberverket var i utgangspunktet ikke lønnsomt, men ved å drive på denne måten gikk det så bra at mange flere handelshus i Trondheim investerte i bergverk. I 1779 var Catharina Lysholm en av grunnleggerne og medeierne i [[Trondhjems Skibsværft]] på [[Bakklandet]]. Der fikk hun bygd flere skuter til sitt eget rederi.

I 1790 trakk hun seg ut av firmaet. Konsul Braack var kompanjong til 1797, da Knudtzon ble som eneeier.

Hun var en sentral person i byens selskapsliv, og hadde en så opphøya posisjon at det ble saluttert privat når hun ankom byen. Hun forsøkte å skyve fram sine egne, blant annet gjennom å prøve å få gjort svigersønnen generalmajor [[Carsten Gerhard Bang (1756–1826)]] til [[amtmann]]. Hun lyktes ikke med den planen.

Catharina Lysholm hadde sin bolig i en stor bygård i [[Kjøpmannsgata (Trondheim)|Kjøpmannsgata]] 40 i Trondheim. Den var en del av farsarven, og hun økte verdien på eiendommen ved å få oppført en ny hovedbygning. Hun hadde også en lystgård på [[Steinberget (Trondheim)|Steinberget]], senere kjent som [[Marienberg (Trondheim)|Marienberg]], og lystgården [[Ferstad (lystgård)|Ferstad]] på [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]] som mannen hadde kjøpt i 1770. Sistnevnte lystgård ble i 1783 overdratt til generalmajor Bang. I 1772 kjøpte hun også lystgården [[Havstein (Trondheim)|Havstein]], som ble et sentrum for byens selskapsliv. Hun kjøpte opp flere naboeiendommer for å utvide gården. Flere grensemerker med hennes initialer er bevart der. Gården ble overtatt av generalmajor Bang etter hennes død.

I 1948 ble [[Catharine Lysholms veg]] på [[Ferstad (Trondheim)|Ferstad]] oppkalt etter henne.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01058434005757|Catharina Lysholm}}.
* Bratberg, Terje: [https://nbl.snl.no/Catharina_Lysholm Catharina Lysholm] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Lysholm, Catharina}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Handelsfolk]]
[[Kategori:Industrigründere]]
[[Kategori:Redere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1744]]
[[Kategori:Dødsfall i 1815]]
{{kvinner i lokalhistoria}}