Cecilia Christina Schøller (1720–1786) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-06-21T08:57:20Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 08:57
Linje 19:		Linje 19:

	Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.		Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.
			{{utdypende artikkel\|Stiftsgården (Trondheim)}}
	Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.		Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.

PaulVIF på 21. jun. 2021 kl. 08:30

2021-06-21T08:30:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|[[Alf Schrøder]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|[[Alf Schrøder]]}}
	'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>		'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født ''Sidsel Kristine Frølich'' [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

PaulVIF på 19. jun. 2021 kl. 14:04

2021-06-19T14:04:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 14:04
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|[[Alf Schrøder]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|[[Alf Schrøder]]}}
	'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun ~~fikk~~ tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>		'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun kjøpte av kongen i 1776 tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 28:		Linje 28:
	En lystgård måtte man også ha, og for det formålet kjøpte Cecilia Schøller [[Nedre Stavne (Trondheim)\|Nedre Stavne]] i 1775. For en betydelig sum fikk hun løyve til å skifte navn på eiendommen til [[Cecilienborg (Trondheim)\|Cecilienborg]]. Der kom det nye hus, og en allé ned til [[Arildsløkka (Trondheim)\|Arildsløkka]]. Ti år senere ga hun denne eiendommen som en slags [[medgift]], eller solgte den til en symbolsk pris, da hennes franske selskapsdame [[Nanette Pavillard]] ble gift med løytnant [[Sigismund Christian Selmer]].		En lystgård måtte man også ha, og for det formålet kjøpte Cecilia Schøller [[Nedre Stavne (Trondheim)\|Nedre Stavne]] i 1775. For en betydelig sum fikk hun løyve til å skifte navn på eiendommen til [[Cecilienborg (Trondheim)\|Cecilienborg]]. Der kom det nye hus, og en allé ned til [[Arildsløkka (Trondheim)\|Arildsløkka]]. Ti år senere ga hun denne eiendommen som en slags [[medgift]], eller solgte den til en symbolsk pris, da hennes franske selskapsdame [[Nanette Pavillard]] ble gift med løytnant [[Sigismund Christian Selmer]].

	Hun hadde fortsatt tittelen kammerherrinne, men det gikk an å komme høyere enn dette. Denne tittelen hadde hun som enke etter kammerherre Stie Schøller, og det var normalt slik kvinner fikk denne type titler. Men Cecilia Schøller lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. I 1776 reiste hun til København, og på ~~en eller annen måte klarte hun å få~~ en egen tittel. Den 14. mai 1777 ble hun geheimrådinne. Tittelen [[geheimeråd]] var egentlig forbeholdt de som var i kongens råd, mer eller mindre det samme som en statsråd i regjeringa i dag. Slike titler ble også solgt som ærestitler, men da bare til menn. Hvor mye hun betalte vet vi ikke, men trolig måtte hun gi et bidrag til kongens kasse som var enda større enn det menn ga for en slik tittel. Etter [[rangen av 1746]] var «andre geheimeråder», altså de som hadde ærestittel og ikke et embete knytta til tittelen, på 12. nivå i 1. klasse. Det var hele 9. klasser, og selv for å komme inn i den nederste måtte man være offiser eller kongelig tjenestemann. I det hele tatt var det få i Norge som tilhørte 1. klasse, og Cecilia Schøller er som kvinne helt unik i dette henseende. For å markere sin rang plasserte hun ei grevinnekrone i monogrammet som pryda smijernsrekkverket utafor Stiftsgården. Teknisk sett sto hun egentlig noe over ei grevinne i rang, for de var på 2. nivå i 2. klasse.		Hun hadde fortsatt tittelen kammerherrinne, men det gikk an å komme høyere enn dette. Denne tittelen hadde hun som enke etter kammerherre Stie Schøller, og det var normalt slik kvinner fikk denne type titler. Men Cecilia Schøller lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. I 1776 reiste hun til København, og fikk, som så mange med ærsetitler på den tiden kjøpt sin en egen tittel. Den 14. mai 1777 ble hun geheimrådinne. Tittelen [[geheimeråd]] var egentlig forbeholdt de som var i kongens råd, mer eller mindre det samme som en statsråd i regjeringa i dag. Slike titler ble også solgt som ærestitler, men da bare til menn. Hvor mye hun betalte vet vi ikke, men trolig måtte hun gi et bidrag til kongens kasse som var enda større enn det menn ga for en slik tittel. Etter [[rangen av 1746]] var «andre geheimeråder», altså de som hadde ærestittel og ikke et embete knytta til tittelen, på 12. nivå i 1. klasse. Det var hele 9. klasser, og selv for å komme inn i den nederste måtte man være offiser eller kongelig tjenestemann. I det hele tatt var det få i Norge som tilhørte 1. klasse, og Cecilia Schøller er som kvinne helt unik i dette henseende. For å markere sin rang plasserte hun ei grevinnekrone i monogrammet som pryda smijernsrekkverket utafor Stiftsgården. Teknisk sett sto hun egentlig noe over ei grevinne i rang, for de var på 2. nivå i 2. klasse.

	Stiftsgården sto helt ferdig i 1778, men geheimerådinne Schøller flytta aldri inn. Hun lot det heller ikke innrede helt ferdig, og med unntak av tjenerskap, gartnere og andre som holdt huset ved like var det tomt fram til hennes død. For det meste bodde hun i København i sine siste år, og når hun var i Trondheim bodde hun heller i et hus hun hadde arva etter mannen på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].		Stiftsgården sto helt ferdig i 1778, men geheimerådinne Schøller flytta aldri inn. Hun lot det heller ikke innrede helt ferdig, og med unntak av tjenerskap, gartnere og andre som holdt huset ved like var det tomt fram til hennes død. For det meste bodde hun i København i sine siste år, og når hun var i Trondheim bodde hun heller i et hus hun hadde arva etter mannen på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-06-19T13:48:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 13:48
Linje 18:		Linje 18:
	I 1762 ble Stie Schøller utnevnt til [[kammerherre]], og Cecilie Christina Schøller kunne da kalle seg kammerherrinne. Hun ville gjerne ha noe mer enn det, og gjennom mannens kontakter i København forsøkte hun å få Dronning Sophie Magdalene-ordenen. Den 29. januar 1769 ble hun som den første nordafjells utnevnt til ''dame de «l'union parfaite»''. Samme år døde Stie Schøller, og hun arva eiendom og formue. Da mora døde som enke i 1771 arva hun også [[Generalsgården (Trondheim)\|Generalsgården]].		I 1762 ble Stie Schøller utnevnt til [[kammerherre]], og Cecilie Christina Schøller kunne da kalle seg kammerherrinne. Hun ville gjerne ha noe mer enn det, og gjennom mannens kontakter i København forsøkte hun å få Dronning Sophie Magdalene-ordenen. Den 29. januar 1769 ble hun som den første nordafjells utnevnt til ''dame de «l'union parfaite»''. Samme år døde Stie Schøller, og hun arva eiendom og formue. Da mora døde som enke i 1771 arva hun også [[Generalsgården (Trondheim)\|Generalsgården]].

	Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich ~~Møllmann~~]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.		Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.

	Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.		Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.

Kallrustad på 4. jan. 2021 kl. 08:52

2021-01-04T08:52:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2021 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|Alf Schrøder}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|[[Alf Schrøder]]}}
	'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun fikk tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>		'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun fikk tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2020-11-10T09:23:50Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 09:23
Linje 6:		Linje 6:
	<onlyinclude>Hun var datter av offiser [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)\|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757) og [[Hilleborg Frølich (d. 1771)\|Hilleborg Frølich]] f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta [[Frølich]], mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.		<onlyinclude>Hun var datter av offiser [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)\|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757) og [[Hilleborg Frølich (d. 1771)\|Hilleborg Frølich]] f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta [[Frølich]], mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.

	Den 18. september 1742 gifta hun seg med [Stie Tønsberg Schøller (1700–1769)\|]] (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med [[Elisabeth Angell (d. 1742)\|Elisabeth Angell]], som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta [[Schøller]] var først forent med slekta [[Angell]] gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.</onlyinclude>		Den 18. september 1742 gifta hun seg med [[Stie Tønsberg Schøller (1700–1769)\|Stie Tønsberg Schøller]] (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med [[Elisabeth Angell (d. 1742)\|Elisabeth Angell]], som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta [[Schøller]] var først forent med slekta [[Angell]] gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.</onlyinclude>

	==Liv og virke==		==Liv og virke==

Cnyborg: korr

2020-11-10T09:22:58Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 09:22
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	<onlyinclude>Hun var datter av offiser [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)\|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757) og [[Hilleborg Frølich (d. 1771)]] f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta [[Frølich]], mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.		<onlyinclude>Hun var datter av offiser [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)\|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757) og [[Hilleborg Frølich (d. 1771)\|Hilleborg Frølich]] f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta [[Frølich]], mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.

	Den 18. september 1742 gifta hun seg med [Stie Tønsberg Schøller (1700–1769)\|]] (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med [[Elisabeth Angell (d. 1742)\|Elisabeth Angell]], som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta [[Schøller]] var først forent med slekta [[Angell]] gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.</onlyinclude>		Den 18. september 1742 gifta hun seg med [Stie Tønsberg Schøller (1700–1769)\|]] (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med [[Elisabeth Angell (d. 1742)\|Elisabeth Angell]], som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta [[Schøller]] var først forent med slekta [[Angell]] gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.</onlyinclude>
Linje 51:		Linje 51:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: Utdrag, F-merking

2020-11-09T08:58:37Z

Utdrag, F-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2020 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|Alf Schrøder}}		<onlyinclude>{{thumb\|Stiftsgården, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 02 0037.jpg\|Cecilia Christina Schøllers store prestisjeprosjekt var Stiftsgården i Trondheim, som hun lot oppføre som enke.\|Alf Schrøder}}
	'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun fikk tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer.		'''[[Cecilia Christina Schøller (1720–1786)\|Cecilia Christina Schøller]]''' (født [[16. mars]] [[1720]] i [[Tønsberg]], død [[17. april]] [[1786]] i [[København]]) var en av [[Trondheim]]s rikeste personer. Hun fikk tittelen [[geheimeråd]]inne, ikke som hustru av en geheimeråd, men i eget navn, og ble dermed den høyest titulerte kvinne i Norge på slutten av 1700-tallet. Hun lot oppføre [[Stiftsgården (Trondheim)\|Stiftsgården]] i Trondheim, et av Nordens største trepaléer. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av offiser [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)\|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757) og [[Hilleborg Frølich (d. 1771)]] f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta [[Frølich]], mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.		<onlyinclude>Hun var datter av offiser [[Johan Frederik Frølich (1681–1757)\|Johan Frederik Frølich]] (1681–1757) og [[Hilleborg Frølich (d. 1771)]] f. Wittberg (d. 1771). Faren tilhørte slekta [[Frølich]], mens mora var fra en dansk høyadelsslekt. Cecilia Christina, eller Sidsel Kristine som hun ble døpt, var det tredje av sju barn.

	Den 18. september 1742 gifta hun seg med [Stie Tønsberg Schøller (1700–1769)\|]] (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med [[Elisabeth Angell (d. 1742)\|Elisabeth Angell]], som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta [[Schøller]] var først forent med slekta [[Angell]] gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.		Den 18. september 1742 gifta hun seg med [Stie Tønsberg Schøller (1700–1769)\|]] (1700–1769). Hun var 22 år gammel, mens han var 42 år og enkemann. Hans første ekteskap var med [[Elisabeth Angell (d. 1742)\|Elisabeth Angell]], som døde i 1742. Ekteskapet var typisk for det øvre sjikt i Trondheim; slekta [[Schøller]] var først forent med slekta [[Angell]] gjennom ekteskap, og så ble den forent med slekta Frølich.</onlyinclude>

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
Linje 68:		Linje 68:
	[[kategori:Fødsler i 1720]]		[[kategori:Fødsler i 1720]]
	[[kategori:Dødsfall i 1786]]		[[kategori:Dødsfall i 1786]]
	~~[[Kategori:F-merkingsforslag]]~~		{{F2}}
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

Kallrustad: /* Liv og virke */

2020-10-12T13:07:02Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 13:07
Linje 30:		Linje 30:
	Hun hadde fortsatt tittelen kammerherrinne, men det gikk an å komme høyere enn dette. Denne tittelen hadde hun som enke etter kammerherre Stie Schøller, og det var normalt slik kvinner fikk denne type titler. Men Cecilia Schøller lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. I 1776 reiste hun til København, og på en eller annen måte klarte hun å få en egen tittel. Den 14. mai 1777 ble hun geheimrådinne. Tittelen [[geheimeråd]] var egentlig forbeholdt de som var i kongens råd, mer eller mindre det samme som en statsråd i regjeringa i dag. Slike titler ble også solgt som ærestitler, men da bare til menn. Hvor mye hun betalte vet vi ikke, men trolig måtte hun gi et bidrag til kongens kasse som var enda større enn det menn ga for en slik tittel. Etter [[rangen av 1746]] var «andre geheimeråder», altså de som hadde ærestittel og ikke et embete knytta til tittelen, på 12. nivå i 1. klasse. Det var hele 9. klasser, og selv for å komme inn i den nederste måtte man være offiser eller kongelig tjenestemann. I det hele tatt var det få i Norge som tilhørte 1. klasse, og Cecilia Schøller er som kvinne helt unik i dette henseende. For å markere sin rang plasserte hun ei grevinnekrone i monogrammet som pryda smijernsrekkverket utafor Stiftsgården. Teknisk sett sto hun egentlig noe over ei grevinne i rang, for de var på 2. nivå i 2. klasse.		Hun hadde fortsatt tittelen kammerherrinne, men det gikk an å komme høyere enn dette. Denne tittelen hadde hun som enke etter kammerherre Stie Schøller, og det var normalt slik kvinner fikk denne type titler. Men Cecilia Schøller lot seg ikke stoppe av hva som var vanlig. I 1776 reiste hun til København, og på en eller annen måte klarte hun å få en egen tittel. Den 14. mai 1777 ble hun geheimrådinne. Tittelen [[geheimeråd]] var egentlig forbeholdt de som var i kongens råd, mer eller mindre det samme som en statsråd i regjeringa i dag. Slike titler ble også solgt som ærestitler, men da bare til menn. Hvor mye hun betalte vet vi ikke, men trolig måtte hun gi et bidrag til kongens kasse som var enda større enn det menn ga for en slik tittel. Etter [[rangen av 1746]] var «andre geheimeråder», altså de som hadde ærestittel og ikke et embete knytta til tittelen, på 12. nivå i 1. klasse. Det var hele 9. klasser, og selv for å komme inn i den nederste måtte man være offiser eller kongelig tjenestemann. I det hele tatt var det få i Norge som tilhørte 1. klasse, og Cecilia Schøller er som kvinne helt unik i dette henseende. For å markere sin rang plasserte hun ei grevinnekrone i monogrammet som pryda smijernsrekkverket utafor Stiftsgården. Teknisk sett sto hun egentlig noe over ei grevinne i rang, for de var på 2. nivå i 2. klasse.

	Stiftsgården sto helt ferdig i 1778, men geheimerådinne Schøller flytta aldri inn. Hun lot det heller ikke innrede helt ferdig, og med unntak av tjenerskap, gartnere og andre som holdt huset ved like var det tomt fram til hennes død. For det meste bodde hun i København i sine siste år, og når hun var i Trondheim bodde hun heller i et hus hun hadde arva etter mannen på [[Kalvskinnet]].		Stiftsgården sto helt ferdig i 1778, men geheimerådinne Schøller flytta aldri inn. Hun lot det heller ikke innrede helt ferdig, og med unntak av tjenerskap, gartnere og andre som holdt huset ved like var det tomt fram til hennes død. For det meste bodde hun i København i sine siste år, og når hun var i Trondheim bodde hun heller i et hus hun hadde arva etter mannen på [[Kalvskinnet (Trondheim)\|Kalvskinnet]].

	Den 17. april 1786 døde hun av «bensvaghed» i København. Hun ble gravlagt under prekestolen i Sct. Nicolai kirke i København, og etter at den brant ned ble grava flytta til Assistens kirkegård. På hennes gravminne er det hogd ut et kart over Norge, og minneordene lyder:		Den 17. april 1786 døde hun av «bensvaghed» i København. Hun ble gravlagt under prekestolen i Sct. Nicolai kirke i København, og etter at den brant ned ble grava flytta til Assistens kirkegård. På hennes gravminne er det hogd ut et kart over Norge, og minneordene lyder:

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2020-10-12T13:06:29Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. okt. 2020 kl. 13:06
Linje 68:		Linje 68:
	[[kategori:Fødsler i 1720]]		[[kategori:Fødsler i 1720]]
	[[kategori:Dødsfall i 1786]]		[[kategori:Dødsfall i 1786]]
			[[Kategori:F-merkingsforslag]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2021 kl. 08:57
Linje 19:		Linje 19:

	Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.		Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.
			{{utdypende artikkel\|Stiftsgården (Trondheim)}}
	Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.		Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2021 kl. 13:48
Linje 18:		Linje 18:
	I 1762 ble Stie Schøller utnevnt til [[kammerherre]], og Cecilie Christina Schøller kunne da kalle seg kammerherrinne. Hun ville gjerne ha noe mer enn det, og gjennom mannens kontakter i København forsøkte hun å få Dronning Sophie Magdalene-ordenen. Den 29. januar 1769 ble hun som den første nordafjells utnevnt til ''dame de «l'union parfaite»''. Samme år døde Stie Schøller, og hun arva eiendom og formue. Da mora døde som enke i 1771 arva hun også [[Generalsgården (Trondheim)\|Generalsgården]].		I 1762 ble Stie Schøller utnevnt til [[kammerherre]], og Cecilie Christina Schøller kunne da kalle seg kammerherrinne. Hun ville gjerne ha noe mer enn det, og gjennom mannens kontakter i København forsøkte hun å få Dronning Sophie Magdalene-ordenen. Den 29. januar 1769 ble hun som den første nordafjells utnevnt til ''dame de «l'union parfaite»''. Samme år døde Stie Schøller, og hun arva eiendom og formue. Da mora døde som enke i 1771 arva hun også [[Generalsgården (Trondheim)\|Generalsgården]].

	Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich ~~Møllmann~~]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.		Andre halvdel av 1700-tallet var en tid da de rikeste i Trondheim hadde et kappløp om å bygge det flotteste trepaléet. Det ene luksushuset etter det andre sprang opp. Og det var ikke bare mennene som likte å vise fram rikdommen sin på denne måten; rivaliseringa mellom hustruene og enkene var minst like hard. Cecilie Schøllers fremste rival var [[Gudlov Hveding Møllmann]], som var gift med stiftamtmann [[Hans Ulrich Mølmann]]. De bodde i [[Harmonien (Trondheim)\|Harmonien]] i Munkegata. Generalsgården kunne ikke helt konkurrere med den. Det fortelles at rivaliseringa mellom de to kvinnene var såpass hard at da de en gang skulle hjem fra København samtidig, valgte ei av dem å utsette reise ei uke for å slippe å ta følge.

	Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.		Løsninga for Schøller ble å bygge noe enda flottere enn Harmonien. Tomta til Generalsgården var ikke stor nok, så hun kjøpte fem hus i [[Generalsveita]]. Etter å ha revet dem søkte hun [[magistraten (Trondheim)\|magistraten]] om å få stenge veita. Hun kjøpte også to hus i [[Helvetesveita]] for å få utkjøring til [[Torget (Trondheim)\|Torget]], det som siden ble hetende [[Sommerveita]]. Magistraten godkjente planene, og Schøller satte alle kluter til. Det ble ikke spart på penger.