Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Kjenn Ditt Land */

2023-07-29T12:59:34Z

Kjenn Ditt Land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2023 kl. 12:59
Linje 34:		Linje 34:

	== Kjenn Ditt Land ==		== Kjenn Ditt Land ==
	Den idrettspolitiske striden førte til at Stortinget 17. juli 1919 bestemte ~~hvrdan idrette~~ i Norges skulle organiseres ig Centralforeningen gikk da ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i stedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet [[Kjenn Ditt Land]]. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til [[Fortidsminneforeningen]] hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.		Den idrettspolitiske striden førte til at Stortinget 17. juli 1919 bestemte hvordan idretten i Norges skulle organiseres og Centralforeningen gikk da ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i stedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet ''[[Kjenn Ditt Land]]''. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til [[Fortidsminneforeningen]] hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.

	== Formenn ==		== Formenn ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

2023-04-21T08:21:25Z

Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 08:21
Linje 110:		Linje 110:
	* [https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Centralforeningen]: Historikk hos http://www.speidermuseet.no.		* [https://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Centralforeningen]: Historikk hos http://www.speidermuseet.no.

	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Idrettslag\| ]]		[[Kategori:Idrettslag\| ]]
	[[Kategori:Skytterlag\| ]]		[[Kategori:Skytterlag\| ]]

PaulVIF: /* Virke */

2022-06-14T09:41:36Z

Virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2022 kl. 09:41
Linje 9:		Linje 9:
	== Virke ==		== Virke ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg\|Det første styret:. fra venstre generalløytnant [[Otto Richard Kierulf\|Richard Kierulf]], formann, professor [[Halvor Heyerdahl Rasch]], varaformann, grosserer [[Christian Emil Schreiner\|Chr. E. Schreiner]], telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen\|C. Tank Nielsen]] og jurist og forsikringsdirektør [[Jørgen Gjerdrum]].\|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012071208038 0039 2.jpg\|Det første styret:. fra venstre generalløytnant [[Otto Richard Kierulf\|Richard Kierulf]], formann, professor [[Halvor Heyerdahl Rasch]], varaformann, grosserer [[Christian Emil Schreiner\|Chr. E. Schreiner]], telegrafdirektør [[Carsten Tank Nielsen\|C. Tank Nielsen]] og jurist og forsikringsdirektør [[Jørgen Gjerdrum]].\|Ranheim: Norske skiløpere, 1957}}
	Centralforeningenarbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere [[Statens gymnastikkskole]]), og forløper til [[Norges ~~Idrettshøgskole~~]], fra 1968.		Centralforeningenarbeidet den første tiden med å både fremme av skyttersaken og innføring av gymnastikk i skolene. Den oppfordret videre skytterlagene til å gå inn for skiløping, og var den direkte årsak til dannelsen av de første skiklubber. I 1870 tok foreningen initiativ til å opprette Den gymnastiske Centralskole for Legemsøvelse og Våpenbruk (senere [[Statens gymnastikkskole]]), og forløper til [[Norges idrettshøgskole]], fra 1968.

	Fra høsten 1881 var det stadig flere innen skyttervirksomheten som brøt ut av Centralforeningen da denne hadde en konservativ og unionstro ledelse. Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet, sentrale og underliggende årsaker var strid mellom storting og regjering om samfunnsmakten og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet. Utbryterne dannet [[folkevæpningssamlag]], som engasjerte seg sterkt på [[Venstre]]s side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.		Fra høsten 1881 var det stadig flere innen skyttervirksomheten som brøt ut av Centralforeningen da denne hadde en konservativ og unionstro ledelse. Bakgrunnen for samlagene lå i de urolige politiske forholdene i landet, sentrale og underliggende årsaker var strid mellom storting og regjering om samfunnsmakten og unionsspørsmålet som ble stadig mer aktuelt de siste par tiåra av 1800-tallet. Utbryterne dannet [[folkevæpningssamlag]], som engasjerte seg sterkt på [[Venstre]]s side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.

PaulVIF: /* Formenn */

2021-10-06T08:19:22Z

Formenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2021 kl. 08:19
Linje 65:		Linje 65:
	\| 1904 \|\| 1906 \|\| [[Frithjof Jacobsen]] \|\| oberst \|\| [[Fil:No-nb digibok 2012092106001 0072 1.jpg\|100px]]		\| 1904 \|\| 1906 \|\| [[Frithjof Jacobsen]] \|\| oberst \|\| [[Fil:No-nb digibok 2012092106001 0072 1.jpg\|100px]]
	\|-		\|-
	\| 1906 \|\| 1916 \|\| [[Oscar Strugstad (~~1851-1919~~)\|Oscar Strugstad]] \|\| generalmajor,<br>tidligere forsvarsminister \|\| [[Fil:Oscar Strugstad.png\|100px]]		\| 1906 \|\| 1916 \|\| [[Oscar Strugstad (1851–1919)\|Oscar Strugstad]] \|\| generalmajor,<br>tidligere forsvarsminister \|\| [[Fil:Oscar Strugstad.png\|100px]]
	\|-		\|-
	\| 1916 \|\| 1920 \|\| [[Hans Daae (1865–1926)\|Hans Daae]] \|\| lege,<br>sanitetsgeneral \|\| [[Fil:Hans Daae.jpg\|100px]]		\| 1916 \|\| 1920 \|\| [[Hans Daae (1865–1926)\|Hans Daae]] \|\| lege,<br>sanitetsgeneral \|\| [[Fil:Hans Daae.jpg\|100px]]

PaulVIF: /* Kjenn Ditt Land */

2021-10-05T18:55:08Z

Kjenn Ditt Land

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 18:55
Linje 34:		Linje 34:

	== Kjenn Ditt Land ==		== Kjenn Ditt Land ==
	Den idrettspolitiske striden førte til at Centralforeningen ~~i 1917~~ gikk ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i stedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet [[Kjenn Ditt Land]]. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til [[Fortidsminneforeningen]] hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.		Den idrettspolitiske striden førte til at Stortinget 17. juli 1919 bestemte hvrdan idrette i Norges skulle organiseres ig Centralforeningen gikk da ut av Riksforbundet for idrett og og begynte i stedet å fronte friluftslivet i Norge, fra 1923 under navnet [[Kjenn Ditt Land]]. Denne drev sin virksomhet fram til 1966, og foreningens aktiva ble ti år senere overført til [[Fortidsminneforeningen]] hvor de utgjør et fond som skal virke for norsk kulturvern.

	== Formenn ==		== Formenn ==

PaulVIF: /* Idrettspolitiske motsetninger */

2021-10-05T13:53:34Z

Idrettspolitiske motsetninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 13:53
Linje 27:		Linje 27:
	Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av [[Kristiania Velocipedklub]] for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale [[velociped]]klubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt.		Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av [[Kristiania Velocipedklub]] for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale [[velociped]]klubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt.

	Også blant de sivile~~. åpnet idrettsarrengementer~~ ble det lagt vekt på øvelser som kunne ha militær nytteverdi, som skiløp, orientering både til fots, ski og på sykkel, samt marsjkonkurranser med feltmessig skyting. På ~~skytesetner~~ skulle det bare benyttes de våpen som forsvaret var satt opp med.		Også blant de sivile, åpne idrettsarrangementer ble det lagt vekt på øvelser som kunne ha militær nytteverdi, som skiløp, orientering både til fots, ski og på sykkel, samt marsjkonkurranser med feltmessig skyting. På skytestevner skulle det bare benyttes de våpen som forsvaret var satt opp med.

	Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle ~~synest hadde~~ Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.		Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig utover idretts egenverdi.

			Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og i denne striden hadde det tradisjonelle synet Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.

	== Kjenn Ditt Land ==		== Kjenn Ditt Land ==

PaulVIF: /* Formenn */

2021-10-05T13:39:33Z

Formenn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 13:39
Linje 65:		Linje 65:
	\| 1906 \|\| 1916 \|\| [[Oscar Strugstad (1851-1919)\|Oscar Strugstad]] \|\| generalmajor,<br>tidligere forsvarsminister \|\| [[Fil:Oscar Strugstad.png\|100px]]		\| 1906 \|\| 1916 \|\| [[Oscar Strugstad (1851-1919)\|Oscar Strugstad]] \|\| generalmajor,<br>tidligere forsvarsminister \|\| [[Fil:Oscar Strugstad.png\|100px]]
	\|-		\|-
	\| 1916 \|\| ~~1919~~ \|\| [[Hans Daae (1865–1926)\|Hans Daae]] \|\| lege,<br>sanitetsgeneral \|\| [[Fil:Hans Daae.jpg\|100px]]		\| 1916 \|\| 1920 \|\| [[Hans Daae (1865–1926)\|Hans Daae]] \|\| lege,<br>sanitetsgeneral \|\| [[Fil:Hans Daae.jpg\|100px]]
	\|}		\|}

PaulVIF: /* Idrettspolitiske motsetninger */

2021-10-05T13:38:57Z

Idrettspolitiske motsetninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 13:38
Linje 26:		Linje 26:

	Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av [[Kristiania Velocipedklub]] for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale [[velociped]]klubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt.		Særlig tydelig var den militære nyttefunksjonen da Centralforeningen arrangerte egne militære idrettsøvelser, blant disse var de første årene landeveisritt på sykkel. Disse var også åpne for sivile syklister, men hensikten med disse første landeveisrittene var å se hvilke typer sykler (kalt «maskiner») som egnet seg best for raske forflytninger langs veiene og hvilke hastigheter en dyktig sykkelrytter kunne forflytte seg på langs ulike typer veier. Det første rittet gikk fra [[Oslo\|Kristiania]] til [[Drammen]], deretter fra Kristiania til [[Gardermoen]] og det tredje rittet gikk fra Kristiania til [[Moss]]. Disse tre rittene ble arrangert av [[Kristiania Velocipedklub]] for Centralforeningen. Også de følgende årene ble lignende ritt arrangert med lokale [[velociped]]klubber, blant annet Drammen-[[Ringerike]], Drammen-[[Holmestrand]] og retur, og [[Ler]]-[[Trondheim]]. Utover mot århundreskiftet ble det også arrangert sykkelorienteringsritt.

			Også blant de sivile. åpnet idrettsarrengementer ble det lagt vekt på øvelser som kunne ha militær nytteverdi, som skiløp, orientering både til fots, ski og på sykkel, samt marsjkonkurranser med feltmessig skyting. På skytesetner skulle det bare benyttes de våpen som forsvaret var satt opp med.

	Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.		Etter hvert ble forsvarsvennene utfordret av det engelske synet, hvor nyttehensyn og den militære nytteeffekten ble mindre viktig. Særlig fra 1893 ble det gamle forsvarspolitiske synet utfordret og denne striden ble skjerpet, og det tradisjonelle synest hadde Centralforeningen som sitt fremste våpen. Dette ble en lang og bitter strid som splittet idrettsbevegelsen i to leire. Splittelsen viste seg både i organisasjonen, i aktiv idrett og i idrettens sosiale og geografiske forankring. Det hele endte med et dramatisk oppgjør som munnet ut i en ny idrettsorganisasjon.

PaulVIF på 5. okt. 2021 kl. 12:24

2021-10-05T12:24:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 12:24
Linje 22:		Linje 22:

	== Idrettspolitiske motsetninger ==		== Idrettspolitiske motsetninger ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2012092106001 0076 1.jpg\|Oberstløytnant [[Frantz Gustav Seeberg]] (1852-1940) var sekretær i [[Centralforeningen ~~for utbredelse av idræt]]~~ fra 1892 og fram til 1919. Seeberg var en tydelig talsmann for at idretten og skyttersaken skulle tjene militære formål.\|fra boken Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): ''Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911''}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012092106001 0076 1.jpg\|Oberstløytnant [[Frantz Gustav Seeberg]] (1852-1940) var sekretær i Centralforeningen fra 1892 og fram til 1919. Seeberg var en tydelig talsmann for at idretten og skyttersaken skulle tjene militære formål.\|fra boken Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): ''Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911''}}
	Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv.		Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv.

PaulVIF: bedre bilde

2021-10-05T12:21:02Z

bedre bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2021 kl. 12:21
Linje 22:		Linje 22:

	== Idrettspolitiske motsetninger ==		== Idrettspolitiske motsetninger ==
	{{thumb\|No-nb digibok ~~2012071208038 0041~~ 1.jpg\|Oberstløytnant [[Frantz Gustav Seeberg]] (1852-1940) var sekretær i [[Centralforeningen for utbredelse av idræt]] fra ~~1893~~ og fram til ~~1918~~. Seeberg var en tydelig talsmann for at idretten og skyttersaken skulle tjene militære formål.\|fra boken ''~~Norske skiløpere~~''}}		{{thumb\|No-nb digibok 2012092106001 0076 1.jpg\|Oberstløytnant [[Frantz Gustav Seeberg]] (1852-1940) var sekretær i [[Centralforeningen for utbredelse av idræt]] fra 1892 og fram til 1919. Seeberg var en tydelig talsmann for at idretten og skyttersaken skulle tjene militære formål.\|fra boken Seeberg, F.G. (Frantz Gustav): ''Centralforeningen for utbredelse av idræt 1861-1911''}}
	Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv.		Helt siden starten i 1860-årene hadde idrettsbevegelsen vært preget av politiske motsetninger, som gikk på synet på idrettens betydning og nytte for samfunnet. De første lederne så idretten som et middel til å styrke forsvarsevnen, men for de vanlige utøverne ble idretten helst et mål i seg selv.