Centralgården (Oslo) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 30. mai 2023 kl. 08:00

2023-05-30T08:00:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:00
Linje 45:		Linje 45:

	{{artikkelkoord\|59.9136639\|N\|10.7387078\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.9136639\|N\|10.7387078\|Ø}}
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Bygårder]]
	[[Kategori:Verneverdige bygninger]]		[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

Marthe Glad: flytta bilde

2023-02-27T10:00:53Z

flytta bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 10:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]''', også skrevet '''Centralgaarden''' har idag adresse [[Lille Grensen]] 7 i Oslo og ligger ved [[Stortingsplass]]. Tomten har vært bebygget siden [[1764]], dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan.		<onlyinclude>{{thumb\|Lille Grensen 7 i Oslo.JPG\|Dagens utseende i [[nyrenessanse]] fra 1892, ark. [[Ove Ekman]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}
			'''[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]''', også skrevet '''Centralgaarden''' har idag adresse [[Lille Grensen]] 7 i Oslo og ligger ved [[Stortingsplass]]. Tomten har vært bebygget siden [[1764]], dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan.</onlyinclude>

	== Opprinnelig bebyggelse ==		== Opprinnelig bebyggelse ==
Linje 20:		Linje 21:

	== Om- og påbygning i 1892 ==		== Om- og påbygning i 1892 ==
	~~{{thumb\|Lille Grensen 7 i Oslo.JPG\|Dagens utseende i [[nyrenessanse]] fra 1892, ark. [[Ove Ekman]].\|[[Bruker:Cnyborg\|Chris Nyborg]]\|2013}}~~
	{{thumb\|Lille Grensen i Oslo blå plakett.JPG\|Bygningen har fått [[Blå plaketter i Oslo\|blå plakett]].\|Chris Nyborg\|2013}}		{{thumb\|Lille Grensen i Oslo blå plakett.JPG\|Bygningen har fått [[Blå plaketter i Oslo\|blå plakett]].\|Chris Nyborg\|2013}}
	I 1892 fikk gården nye eiere og ble vesentlig utvidet etter om- og påbygging dette året. Den fikk da dagens utseende, arkitekt for dette var [[Ove Ekman]] som ga gården dagens preg av [[nyrenessanse]].		I 1892 fikk gården nye eiere og ble vesentlig utvidet etter om- og påbygging dette året. Den fikk da dagens utseende, arkitekt for dette var [[Ove Ekman]] som ga gården dagens preg av [[nyrenessanse]].

Marthe Glad: /* Første oppføring */ lenke

2023-02-27T09:59:37Z

Første oppføring: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 09:59
Linje 13:		Linje 13:
	Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var [[Paul Due]] som ga gården et [[Nygotikk\|nygotisk stiluttrykk]].		Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var [[Paul Due]] som ga gården et [[Nygotikk\|nygotisk stiluttrykk]].

	Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen.		Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av [[Hans Peter Jensen]].

	I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Halfdan Strøm]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] og flere andre.		I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Halfdan Strøm]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] og flere andre.

Marthe Glad: f1 - tenker vi burde hatt en eller annen kunstkategori her, men kommer ikke på noen

2023-02-27T09:58:51Z

f1 - tenker vi burde hatt en eller annen kunstkategori her, men kommer ikke på noen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2023 kl. 09:58
Linje 30:		Linje 30:

	== Idag ==		== Idag ==
	I slutten av 1970-årene/1980 ble bygningen igjen ombygget innvendig, arkitekt for dette var Otto Torgersen. Gården fikk da innredet to taketasjer under et nytt skråtak.		I slutten av 1970-årene/1980 ble bygningen igjen ombygget innvendig, arkitekt for dette var [[Otto Torgersen]]. Gården fikk da innredet to taketasjer under et nytt skråtak.

	OBOS Forretningsbygg eide gården fra 1999, og solgte den i 2013 til Nordea Liv. Etter at gården ble solgt videre i 2016 til det franske forsikringsselskapet Axa Investment Managers, ble den i 2018/2019 totalrehabilitert og ombygget innvendig.		OBOS Forretningsbygg eide gården fra 1999, og solgte den i 2013 til [[Nordea]] Liv. Etter at gården ble solgt videre i 2016 til det franske forsikringsselskapet Axa Investment Managers, ble den i 2018/2019 totalrehabilitert og ombygget innvendig.

	Etter ombyggingen har bygningen fått hele ni etasjer, der to av etasjene ligger under bakkenivå og de to øverste er under taket fra 1980. Bygningen har fått et areal på 6 980 kvadratmeter.		Etter ombyggingen har bygningen fått hele ni etasjer, der to av etasjene ligger under bakkenivå og de to øverste er under taket fra 1980. Bygningen har fått et areal på 6 980 kvadratmeter.
Linje 49:		Linje 49:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}
			{{F1}}

PaulVIF på 22. des. 2019 kl. 22:07

2019-12-22T22:07:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. des. 2019 kl. 22:07
Linje 10:		Linje 10:

	== Første oppføring ==		== Første oppføring ==
	{{thumb\|Centralgården Oslo 1875-1892.jpg\|Centralgården med dens opprinnelige utseende i [[nygotikk]], ark [[Paul Due]], før ombyggingen i 1892.\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}		{{thumb\|Centralgården Oslo 1875-1892.jpg\|Centralgården med dens opprinnelige utseende i [[nygotikk]], ark [[Paul Due]], før ombyggingen i 1892. Den første [[Tostrupgården]], kalt politimester Morgenstiernes gård, oppført 1856 i høyre bildekant.\|[[Severin Worm-Petersen]]/[[Oslo Museum]]\|1890}}
	Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var [[Paul Due]] som ga gården et [[Nygotikk\|nygotisk stiluttrykk]].		Interessentselskapet fikk i 1875 oppført Centralgaarden og arkitekt var [[Paul Due]] som ga gården et [[Nygotikk\|nygotisk stiluttrykk]].

PaulVIF: /* Første oppføring */

2019-08-06T15:11:16Z

Første oppføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 15:11
Linje 15:		Linje 15:
	Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen.		Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen.

	I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Halfdan Strøm]],[[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] og flere andre.		I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Halfdan Strøm]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] og flere andre.

	Også [[Knud Bergslien]] hadde atelier og drev undervisning her, blant annet for [[Christian Skredsvig]], [[Edvard Munch]], [[Harriet Backer]], [[Lauritz Haaland]] og [[Halfdan Egedius]]. Blant andre kunstnere som hadde atelier her var [[Ludvig Skramstad]] og [[Andreas Bloch]].		Også [[Knud Bergslien]] hadde atelier og drev undervisning her, blant annet for [[Christian Skredsvig]], [[Edvard Munch]], [[Harriet Backer]], [[Lauritz Haaland]] og [[Halfdan Egedius]]. Blant andre kunstnere som hadde atelier her var [[Ludvig Skramstad]] og [[Andreas Bloch]].

PaulVIF: /* Første oppføring */

2019-08-06T15:11:02Z

Første oppføring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2019 kl. 15:11
Linje 15:		Linje 15:
	Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen.		Gården hadde en stor trappehall som gikk gjennom alle etasjene i hele bygningen som besto av en rekke saler og møtelokaler, mens det i kjelleren var serveringsted med orkesterunderholdning med oppredener av sangerinner. Stedet het Café Central, men gikk under kallenavnet «Centralhallen», og ble drevet av Hans Peter Jensen.

	I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] og flere andre.		I øverste etasje var det kunstneraltelierer hvor blant andre [[Christian Krohg (1852–1925)\|Christian Krohg]] holdt til i årene 11880 til 1888 og ga undervisning til mange av de andre unge malerne som holdt til her, blant dem [[Edvard Munch]], [[Theodor Kittelsen]], [[Jens Wang]], [[Halfdan Strøm]],[[Signe Scheel (1860–1942)\|Signe Scheel]] og flere andre.

	Også [[Knud Bergslien]] hadde atelier og drev undervisning her, blant annet for [[Christian Skredsvig]], [[Edvard Munch]], [[Harriet Backer]], [[Lauritz Haaland]] og [[Halfdan Egedius]]. Blant andre kunstnere som hadde atelier her var [[Ludvig Skramstad]] og [[Andreas Bloch]].		Også [[Knud Bergslien]] hadde atelier og drev undervisning her, blant annet for [[Christian Skredsvig]], [[Edvard Munch]], [[Harriet Backer]], [[Lauritz Haaland]] og [[Halfdan Egedius]]. Blant andre kunstnere som hadde atelier her var [[Ludvig Skramstad]] og [[Andreas Bloch]].

PaulVIF: /* Opprinnelig bebyggelse */

2019-05-18T08:07:51Z

Opprinnelig bebyggelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2019 kl. 08:07
Linje 3:		Linje 3:
	== Opprinnelig bebyggelse ==		== Opprinnelig bebyggelse ==
	{{thumb\|Arbeidergata1876.jpg\|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Arbeidergata1876.jpg\|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.\|[[Oslo Museum]]}}
	Tomten lå ved den tidligere hovedinnfartsåren for veien til Christiania fra [[Drammen]], denne gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]. Her ble det i [[1764]] bygget en bondehandelsgård kalt «Mikkelsgården» etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen).		Tomten lå ved den tidligere hovedinnfartsåren for veien til Christiania fra [[Drammen]], denne gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]. Her ble det i [[1764]] bygget en bondehandelsgård kalt «Mikkelsgården» etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen, og gården som Michelsgården).

	Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården fikk kallenavnet «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var også denne første gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her kjøpe brødskiver med billig [[pultost]].		Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården fikk kallenavnet «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var også denne første gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her kjøpe brødskiver med billig [[pultost]].

PaulVIF: /* Opprinnelig bebyggelse */ språk

2019-05-18T08:05:57Z

Opprinnelig bebyggelse: språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2019 kl. 08:05
Linje 3:		Linje 3:
	== Opprinnelig bebyggelse ==		== Opprinnelig bebyggelse ==
	{{thumb\|Arbeidergata1876.jpg\|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Arbeidergata1876.jpg\|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.\|[[Oslo Museum]]}}
	Tomten lå tidligere ~~ved~~ veien ~~mellom~~ Christiania og [[Drammen]] ~~som~~ gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]. Her ble det i [[1764]] bygget en bondehandelsgård kalt «Mikkelsgården» etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen).		Tomten lå ved den tidligere hovedinnfartsåren for veien til Christiania fra [[Drammen]], denne gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]. Her ble det i [[1764]] bygget en bondehandelsgård kalt «Mikkelsgården» etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen).

	Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården fikk kallenavnet «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var denne gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her kjøpe brødskiver med billig [[pultost]].		Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården fikk kallenavnet «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var også denne første gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her kjøpe brødskiver med billig [[pultost]].

	«Mikkelsgården» har hatt mange andre eiere og virksomheter, og etter at den brant i 1874 ble tomten kjøpt opp av tre investorer med [[Thorvald Meyer]] i spissen.		«Mikkelsgården» har hatt mange andre eiere og virksomheter, og etter at den brant i 1874 ble tomten kjøpt opp av tre investorer med [[Thorvald Meyer]] i spissen.

PaulVIF: språk

2019-05-18T08:04:08Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2019 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]''', også skrevet '''Centralgaarden''' har idag adresse [[Lille Grensen]] 7 i Oslo og ligger ved [[Stortingsplass]]. Tomten har vært bebygget siden [[1764]], dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan.		'''[[Centralgården (Oslo)\|Centralgården]]''', også skrevet '''Centralgaarden''' har idag adresse [[Lille Grensen]] 7 i Oslo og ligger ved [[Stortingsplass]]. Tomten har vært bebygget siden [[1764]], dagens bygning er opprinnelig fra 1875, men gjennomgikk en omfattende om- og påbygging i 1892. Innvendig er bygningen ombygget en rekke ganger, senest i 2018/2019, og den har fått to «skjulte» etasjer på taket, og to etasjer under bakkeplan.

	== ~~Historie~~ ==		== Opprinnelig bebyggelse ==
	{{thumb\|Arbeidergata1876.jpg\|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.\|[[Oslo Museum]]}}		{{thumb\|Arbeidergata1876.jpg\|«Mikkelsgården» til høyre for inngangen til [[Arbeidergata (Oslo)\|Arbeidergata]], før denne brant i 1874.\|[[Oslo Museum]]}}
	~~På tomten sto~~ det ~~opprinnelig en bondehandelsgård fra~~ [[1764]], kalt «Mikkelsgården», etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen)~~. Gården lå ved veien mellom Christiania og [[Drammen]] som gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]~~.		Tomten lå tidligere ved veien mellom Christiania og [[Drammen]] som gikk langs den sørlige grensen til [[Rosenkrantzhaven (Oslo)\|Rosenkrantzhaven]]. Her ble det i [[1764]] bygget en bondehandelsgård kalt «Mikkelsgården» etter den mest kjente eieren, [[høker]]en Torsten Mikkelsen (også omtalt som Torsten Michelsen).

	Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården ~~ble også kalt~~ «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var denne gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her ~~kunne få~~ brødskiver med billig [[pultost]].		Mikkelsen tok også imot losjerende og spisegjester, og gården fikk kallenavnet «Noahs Ark» på grunn av det sammensatte klientellet av både folk og dyr. Det var denne gården som også ble kalt «Pultosten», angivelig fordi man her kjøpe brødskiver med billig [[pultost]].

	«Mikkelsgården» har hatt mange andre eiere og virksomheter, og etter at den brant i 1874, ble tomten kjøpt opp av tre investorer med [[Thorvald Meyer]] i spissen.		«Mikkelsgården» har hatt mange andre eiere og virksomheter, og etter at den brant i 1874 ble tomten kjøpt opp av tre investorer med [[Thorvald Meyer]] i spissen.

	== Første oppføring ==		== Første oppføring ==