Chausseen Heggshusbrua-Stubberud - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2023-05-31T21:22:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 21:22
Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Kallrustad: kategorisplitting

2013-04-22T11:12:48Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2013 kl. 11:12
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i 1889 og [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset ~~skal~~ få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa ~~skal~~ kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen.		<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i 1889 og [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skulle få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen.

	Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>		Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>
Linje 29:		Linje 29:


			[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Kapp]]
	[[Kategori:~~Veger i~~ Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Veger ~~i Nordlia~~]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 8. okt. 2010 kl. 12:31

2010-10-08T12:31:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2010 kl. 12:31
Linje 32:		Linje 32:

	[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Veger i Nordlia]]
	[[Kategori:Haug (Nordlia)]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad på 20. sep. 2010 kl. 11:03

2010-09-20T11:03:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2010 kl. 11:03
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i 1889 og [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i 1889 og [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen.

			Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>

Kallrustad: pirk

2010-02-13T10:29:27Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2010 kl. 10:29
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[~~Haugkrysset~~]] i 1889 og ~~til~~ [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haug (Nordlia)\|Haug]] i 1889 og [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] i 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>


	== Ole Christian Haugs notater om vegbygginga ==		== Ole Christian Haugs notater om vegbygginga ==

	28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved [[Mellom-Rustad\|Mellemrustad]] eller et annet beleilig stæd til [[Djupdalsbrua (Østre Toten)\|Dybdals Bro]] og videre til et Punkt i nærheden af Stubberud. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Ole Haug H Hermandrud H Jørgenset O Berg H Nøkleberg E Nøkleberg OI Sandager M Nøkleberg Olaus Fjeld M Fjeld PC Blikset O Skattum P Gulbrandsen. Nordlien 28. Oktober 1886."		28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved [[Mellom-Rustad\|Mellemrustad]] eller et annet beleilig stæd til [[Djupdalsbrua (Østre Toten)\|Dybdals Bro]] og videre til et Punkt i nærheden af Stubberud. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Ole Haug H Hermandrud H Jørgenset O Berg H Nøkleberg E Nøkleberg O I Sandager M Nøkleberg Olaus Fjeld M Fjeld P C Blikset O Skattum P Gulbrandsen. Nordlien 28. Oktober 1886."

	28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."		28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."

Kallrustad: korr.

2010-02-05T08:10:33Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2010 kl. 08:10
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haugkrysset]] i 1889 og til [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne ~~chasseen~~ utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haugkrysset]] i 1889 og til [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chausseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>

Kallrustad på 4. feb. 2010 kl. 13:58

2010-02-04T13:58:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 13:58
Linje 4:		Linje 4:
	== Ole Christian Haugs notater om vegbygginga ==		== Ole Christian Haugs notater om vegbygginga ==

	28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved [[Mellom-Rustad\|Mellemrustad]] eller et annet beleilig stæd til [[Djupdalsbrua (Østre Toten)\|Dybdals Bro]] og videre til et Punkt i nærheden af Stubberud. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Nordlien 28. Oktober 1886."		28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved [[Mellom-Rustad\|Mellemrustad]] eller et annet beleilig stæd til [[Djupdalsbrua (Østre Toten)\|Dybdals Bro]] og videre til et Punkt i nærheden af Stubberud. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Ole Haug H Hermandrud H Jørgenset O Berg H Nøkleberg E Nøkleberg OI Sandager M Nøkleberg Olaus Fjeld M Fjeld PC Blikset O Skattum P Gulbrandsen. Nordlien 28. Oktober 1886."

	28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."		28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."
Linje 30:		Linje 30:

	[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]]
			[[Kategori:Nordlia]]
			[[Kategori:Haug (Nordlia)]]
	{{F1}}		{{F1}}

Kallrustad: /* Ole Christian Haugs notater om vegbygginga */ retta lenke

2010-02-04T13:54:46Z

Ole Christian Haugs notater om vegbygginga: retta lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 13:54
Linje 4:		Linje 4:
	== Ole Christian Haugs notater om vegbygginga ==		== Ole Christian Haugs notater om vegbygginga ==

	28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved [[Mellom-Rustad\|Mellemrustad]] eller et annet beleilig stæd til [[Djupdalsbrua (Østre Toten)\|Dybdals Bro]] og videre til et Punkt i nærheden af [[Stubberud ~~(Østre Toten)\|Stubberud]]~~. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Nordlien 28. Oktober 1886."		28/10 1886: "Til Østre Totens herredsstyrelse Undertegnede tillader sig herved at andrage Herredsstyrelsen om undersøgelse af en vei fra Shaussen vedskjellet ved [[Mellom-Rustad\|Mellemrustad]] eller et annet beleilig stæd til [[Djupdalsbrua (Østre Toten)\|Dybdals Bro]] og videre til et Punkt i nærheden af Stubberud. For følgende Gaarde der har en samlet Skyld af cirka 120 Daler Hermanrud Jørgenset Bjørnstad øvre og Ødegaarden Groset Askim Dæhlen Stubberud Skattum Fjeld Blikset alle Sandager Nøkleberg alle Solberg Haug og Berg vil denne vei bli af en stor betydning da den vil bli en mere tidsmessig Kirkevei og forbindelse Dampskibsstoppestedet Kap en den gamle tungvinde vei, at paapege disse mangler ansees unødig, da disse nok er den ærede Herredsstyrelse bekjendt. Vi fordrer at saken baade har en saadan berettigelse og betydning at en undersøgelse foreløbig vilde være fuld berettiged. Nordlien 28. Oktober 1886."

	28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."		28/4 1888: "28. April sendt fra Blikset Fjeld Skattum og Stubberud til Østre Toten Herredsstyrelse – Undertegnede vil herved gjøre Herredsstyrelsen opmerksom paa ønskeligheden af den paatænkte Veilinje i Nordlien snarest mulig matte blive undersøgt for at der kunde gives anledning til at underhandle med grundeierne om afstaaelsen af grund og gjerdehold."

Kallrustad på 4. feb. 2010 kl. 13:52

2010-02-04T13:52:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 13:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[~~Chauseen~~ Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haugkrysset]] i 1889 og til [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chasseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Chausseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haugkrysset]] i 1889 og til [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chasseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>

Kallrustad: korr.

2010-02-04T13:51:23Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2010 kl. 13:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Chauseen Heggshusbrua-Stubberud''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haugkrysset]] i 1889 og til [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chasseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Chauseen Heggshusbrua-Stubberud]]''' er en veg i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]], åpna til [[Haugkrysset]] i 1889 og til [[Stubberud (Østre Toten)\|Stubberud]] 1891. Dette var første del av hovedvegen mellom [[Kapp]] og [[Raufoss]], som ble bygd ut etappevis. Chauseen ble ofte kalt ''Linna'', og i 2009 vedtok Østre Toten kommune at parsellen fra [[Solvang (Kapp)\|Solvang]] til Haugkrysset skal få det offisielle navnet [[Bjørnsgårdlinna]]. Strekningen fra Haugkrysset til Vestre Toten-grensa skal kalles [[Nordlihøgda (veg)\|Nordlihøgda]]. Bygginga av vegen er dokumentert i blant annet [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|noteringsboka til Ole Christian Haug]], som var en av forkjemperne for denne chauseen. Vegen var for gardbrukerne i Nordlia særlig viktig som forbindelse til Kapp, der det var både dampbåtbrygge og [[Kapp mjølkefabrikk\|mjølkefabrikk]]. Fabrikken sto ferdig samme år som chausseen. Den nye Kapp-vegen ble kortere og fikk mye høgere standard enn de gamle bygdevegene som før ble brukt. Ikke minst hadde det betydning at stigningsforholda ble bedre. 1800-tallets chausseer, også kalt ''flatveger'', ga mulighet for frakt av langt tyngre lass. I Nordlia hadde vegen i tillegg en videre samfunnsmessig betydning. Det er svært sannsynlig at denne chasseen utløste bygging av både [[Solbjørsparken]] og [[Landhandleriet på Nøkleberg\|landhandleriet på Nøkleberg]].</onlyinclude>