Christen Jensen (f. 1604) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-07-26T15:20:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jul. 2022 kl. 15:20
Linje 85:		Linje 85:
	[[Kategori:Fødsler i 1604]]		[[Kategori:Fødsler i 1604]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]
			{{bm}}

LarsL: Tidsperiode for og omfanget av fogderiet han bestyrte.

2020-05-21T09:51:00Z

Tidsperiode for og omfanget av fogderiet han bestyrte.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2020 kl. 09:51
Linje 5:		Linje 5:
	Christen Jensen ble bestallet som lagmann den 1. mai 1662 etter [[Absalon Beyer (lagmann)\|Absalon Beyer]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:83.</ref> Bestallingen ble stadfestet 28. september 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:73.</ref> Søknaden fra Christen Jensen var datert Fredrikstad 24. august 1670.		Christen Jensen ble bestallet som lagmann den 1. mai 1662 etter [[Absalon Beyer (lagmann)\|Absalon Beyer]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1662:83.</ref> Bestallingen ble stadfestet 28. september 1670.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1670:73.</ref> Søknaden fra Christen Jensen var datert Fredrikstad 24. august 1670.

	Han var fogd i Solør ~~fra 1652~~, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.		Han var fogd for Solør og Østerdalen på 1640- og 50-tallet, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.

	==Lagmann==		==Lagmann==
Linje 74:		Linje 74:
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references />

	{{Fiat justitia}}		{{Fiat justitia}}

Siri J: lenkefiks

2016-08-07T14:51:17Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 14:51
Linje 11:		Linje 11:
	Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>		Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>

	I 1664 fikk enken etter borgermester [[~~Anders Olufsen (borgermester)\|~~Anders Olufsen]] i Fredrikstad tillatelse til å få sin arvesak pådømt av lagmannen i [[Oslo\|Christiania]] fordi hun hevdet at lagmannen i Fredrikstad var hennes motstander.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:74, T. Algreen-Ussing: ''Hoved-Register til den Fogtmanske Rescriptsamling fra 1660 til 1830'', 3. bd., Kjøbenhavn 1839, s. 88, Reskript av 12. april 1664.</ref>		I 1664 fikk enken etter borgermester [[Anders Olufsen]] i Fredrikstad tillatelse til å få sin arvesak pådømt av lagmannen i [[Oslo\|Christiania]] fordi hun hevdet at lagmannen i Fredrikstad var hennes motstander.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:74, T. Algreen-Ussing: ''Hoved-Register til den Fogtmanske Rescriptsamling fra 1660 til 1830'', 3. bd., Kjøbenhavn 1839, s. 88, Reskript av 12. april 1664.</ref>

	I 1664 ble lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befalt å dømme i to gjeldssaker i Fredrikstad i Christen Jensens sted etter søknad fra Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:110.</ref>		I 1664 ble lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)\|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befalt å dømme i to gjeldssaker i Fredrikstad i Christen Jensens sted etter søknad fra Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1664:110.</ref>

Siri J: lenkefiks, puss

2016-08-07T14:50:41Z

lenkefiks, puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2016 kl. 14:50
Linje 45:		Linje 45:
	==Økonomi==		==Økonomi==

	Christen Jensen kjøpte [[Borregaard]]. Han ble en stor eiendomsbesitter og sagbrukseier. I en sak i 1682 fremgår det at Jensen hadde fått ~~Borregård~~ i pant i 1665.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:315.</ref> Det er tale om Borregaard «derved som Sarpzborig Stoed i Gammell Dage». [[Mathias Bagge]] og hans søsken, sønn til [[Peder Bagge]] som pantsatte gården, fikk rett til å innløse godset som [[odel]]sberettigede. Men i så fall måtte de gi Jensen godtgjørelse for verdiforøkelse på gården.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682: 148.</ref>		Christen Jensen kjøpte [[Borregaard hovedgård\|Borregaard]]. Han ble en stor eiendomsbesitter og sagbrukseier. I en sak i 1682 fremgår det at Jensen hadde fått Borregaard i pant i 1665.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1665:315.</ref> Det er tale om Borregaard «derved som Sarpzborig Stoed i Gammell Dage». [[Mathias Bagge]] og hans søsken, sønn til [[Peder Bagge]] som pantsatte gården, fikk rett til å innløse godset som [[odel]]sberettigede. Men i så fall måtte de gi Jensen godtgjørelse for verdiforøkelse på gården.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682: 148.</ref>

	I 1667 finnes en konfirmasjon på at Jensen solgte en tomt til Iver Borgesen ved skjøte datert 10. desember 1662. Tomten var kjøpt av kansler [[Jens Bjelke]] i 1643 av Jensens forgjenger «Mads Lauritsen» med hjemmel i et gavebrev fra Fredrik II i 1580.<ref>Her er trolig skrevet inn feil i brevet. Det kan være tale om Jensens forgjenger som lagmann [[Mads Haraldsen Berg\|Mads Haraldsen]].</ref> Jensen hadde også kjøpt en halv sjøboplass av [[Henning Frimann]]. Skjøte var datert Fredrikstad 24. januar 1656.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:156.</ref>		I 1667 finnes en konfirmasjon på at Jensen solgte en tomt til Iver Borgesen ved skjøte datert 10. desember 1662. Tomten var kjøpt av kansler [[Jens Bjelke]] i 1643 av Jensens forgjenger «Mads Lauritsen» med hjemmel i et gavebrev fra Fredrik II i 1580.<ref>Her er trolig skrevet inn feil i brevet. Det kan være tale om Jensens forgjenger som lagmann [[Mads Haraldsen Berg\|Mads Haraldsen]].</ref> Jensen hadde også kjøpt en halv sjøboplass av [[Henning Frimann]]. Skjøte var datert Fredrikstad 24. januar 1656.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:156.</ref>
Linje 64:		Linje 64:
	Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>		Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:162.</ref>

	Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert ~~Borregård~~ 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet forslo at søkerens krav ble imøtekommet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:31.</ref> Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)\|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)\|Knut Frantzen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:318.</ref>		Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert Borregaard 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet forslo at søkerens krav ble imøtekommet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:31.</ref> Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)\|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)\|Knut Frantzen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:318.</ref>

	Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)\|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>		Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:193.</ref> Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:291.</ref> Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:378.</ref> Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:379.</ref> Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)\|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:388.</ref>

Cnyborg på 3. des. 2015 kl. 09:34

2015-12-03T09:34:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2015 kl. 09:34
Linje 19:		Linje 19:
	I 1667 ble Jensen befalt å utlevere en dom og dokumenter til Jacob Bertelsen mot rimelig betaling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:27.</ref>		I 1667 ble Jensen befalt å utlevere en dom og dokumenter til Jacob Bertelsen mot rimelig betaling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:27.</ref>

	I 1667 ble Jacob Bertelsen og Søren Christensen Smidt befalt å sende kongen et referat av uttalelser Jensen var kommet med 15. november 1665 som skulle være fornærmende mot kongen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:39.</ref>		I 1667 ble Jacob Bertelsen og [[Søren Christensen Smidt]] befalt å sende kongen et referat av uttalelser Jensen var kommet med 15. november 1665 som skulle være fornærmende mot kongen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1667:39.</ref>

	Den 6. februar 1669 fikk flere personer Jensen hadde klaget over, ordre om å reise til Danmark med nødvendige papirer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:35.</ref>		Den 6. februar 1669 fikk flere personer Jensen hadde klaget over, ordre om å reise til Danmark med nødvendige papirer.<ref>''Norske kongebrev'', bd. I, sak 1669:35.</ref>

Cnyborg på 30. sep. 2015 kl. 08:38

2015-09-30T08:38:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2015 kl. 08:38
Linje 37:		Linje 37:
	I 1675 ble Jensen og byfogd [[Christoffer Hansen (byfogd)\|Christoffer Hansen]] på [[Bragernes]] oppnevnt som kommissærer for å bilegge en tvist om deling av lagmann [[Jørgen Philipsen]]s gård i [[Modum kommune\|Modum]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1675:31.</ref>		I 1675 ble Jensen og byfogd [[Christoffer Hansen (byfogd)\|Christoffer Hansen]] på [[Bragernes]] oppnevnt som kommissærer for å bilegge en tvist om deling av lagmann [[Jørgen Philipsen]]s gård i [[Modum kommune\|Modum]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1675:31.</ref>

	I 1677 ble Jensen befalt å være til stede sammen med lagmann Jørgen Phillipsen på [[Opplandene]] ved skiftet etter assistensråd og assessor ved ~~Ovehoffretten~~ [[Wilhelm Mechlenburg]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1677:79.</ref> Arvingene ga opp å ordne boet minnelig og oppnevningen ble gjentatt i 1679.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:36.</ref> Det ble en større tvist mellom arvingene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:65.</ref> Arvingene løste saken i minnelighet, og kommissærene ble løst fra vervet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:59.</ref>		I 1677 ble Jensen befalt å være til stede sammen med lagmann Jørgen Phillipsen på [[Opplandene]] ved skiftet etter assistensråd og assessor ved Overhoffretten [[Wilhelm Mechlenburg (1615–1677)\|Wilhelm Mechlenburg]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1677:79.</ref> Arvingene ga opp å ordne boet minnelig og oppnevningen ble gjentatt i 1679.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:36.</ref> Det ble en større tvist mellom arvingene.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:65.</ref> Arvingene løste saken i minnelighet, og kommissærene ble løst fra vervet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1680:59.</ref>

	I 1679 ble Jensen og lagmann Jørgen Phillipsen på Opplandene befalt å ta seg av skiftet etter Jens Paulsen i Kristiania og hans avdøde hustru.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:18.</ref>		I 1679 ble Jensen og lagmann Jørgen Phillipsen på Opplandene befalt å ta seg av skiftet etter Jens Paulsen i Kristiania og hans avdøde hustru.<ref>''Norske kongebrev'', bd. II, sak 1679:18.</ref>

Cnyborg: /* Familie */

2015-09-23T07:50:14Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 07:50
Linje 56:		Linje 56:

	Barn:		Barn:
	:a. [[Helvig Christensdatter]], f. 1653, d. 1692; g.m. [[Werner Nielsen (1625–1695)\|Werner Nielsen]], neste lagmann.		:a. [[Helvig Christensdatter (1653–1692)\|Helvig Christensdatter]], f. 1653, d. 1692; g.m. [[Werner Nielsen (1625–1695)\|Werner Nielsen]], neste lagmann.

	Det ble tvist om arveforholdene fordi Maren Madsdatter hadde to barn fra et første ekteskap, Nils Madsen og [[Kirsten Madsdatter]] (som i 1688 var enke etter [[Jokum Wesper]]).<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 3, sak 1690:16, 1692:45, 1693:32,51, 1695:35.</ref>		Det ble tvist om arveforholdene fordi Maren Madsdatter hadde to barn fra et første ekteskap, Nils Madsen og [[Kirsten Madsdatter]] (som i 1688 var enke etter [[Jokum Wesper]]).<ref>''Overhoffrettsdomar'', bd. 3, sak 1690:16, 1692:45, 1693:32,51, 1695:35.</ref>
Linje 70:		Linje 70:
	Den 23. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å gi kommisjonen som nå bestod av kommissærene lagmann Hans Nilsen og [[Lukas Hansen Lund]], tidligere rådmann i Fredrikstad, ordre om å avslutte skiftet etter Christen Jensen under henvisning til krav fra svigersønnen Werner Nilsen og til en høyesterettsdom 22. september 1682.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:60.</ref> Den 19. september 1689 fikk Bontzen og Lukas Hansen innskjerpet ordren om å avslutte skiftet etter Christen Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:202.</ref>		Den 23. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å gi kommisjonen som nå bestod av kommissærene lagmann Hans Nilsen og [[Lukas Hansen Lund]], tidligere rådmann i Fredrikstad, ordre om å avslutte skiftet etter Christen Jensen under henvisning til krav fra svigersønnen Werner Nilsen og til en høyesterettsdom 22. september 1682.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:60.</ref> Den 19. september 1689 fikk Bontzen og Lukas Hansen innskjerpet ordren om å avslutte skiftet etter Christen Jensen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:202.</ref>

	I 1690 ble Overhoffretten befalt å behandle en sak innstevnet av [[Laurits Henningsen]] i Fredrikstad og Kirsten Madsdatter, enke etter Jokum Wesper. Saken gjaldt skiftet etter Christen Jensen. Svigersønnen Werner Nielsen ba om at saken ble ferdigbehandlet før skiftet ble foretatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:6.</ref>		I 1690 ble Overhoffretten befalt å behandle en sak innstevnet av [[Laurits Henningsen]] i Fredrikstad og Kirsten Madsdatter, enke etter Jokum Wesper. Saken gjaldt skiftet etter Christen Jensen. Svigersønnen Werner Nielsen ba om at saken ble ferdigbehandlet før skiftet ble foretatt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1690:6.</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* =Lagmann0 */ korr

2015-09-23T07:37:42Z

=Lagmann0: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2015 kl. 07:37
Linje 7:		Linje 7:
	Han var fogd i Solør fra 1652, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.		Han var fogd i Solør fra 1652, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.

	==~~Lagmann0~~=		==Lagmann==

	Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>		Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1682:107.</ref>

Cnyborg på 23. sep. 2015 kl. 07:37

2015-09-23T07:37:23Z

Vis endringer

Cnyborg: Ny side: '''Christen Jensen (f. 1604)|''' (født 1604 i Danmark, død før 12. april 1683) var lagmann i Fredrikstad fra 1662 til 1682. Tidligere hadde han vært fog...

2015-09-23T07:25:35Z

Ny side: '''Christen Jensen (f. 1604)''' (født 1604 i Danmark, død før 12. april 1683) var lagmann i Fredrikstad fra 1662 til 1682. Tidligere hadde han vært fog...

Ny side

'''[[Christen Jensen (f. 1604)|Christen Jensen]]''' (født [[1604]] i [[Danmark]], død før [[12. april]] [[1683]]) var [[lagmann]] i [[Fredrikstad]] fra 1662 til 1682. Tidligere hadde han vært [[fogd]] i [[Solør]].

==Embetskarrier==

Christen Jensen ble bestallet som lagmann den 1. mai 1662 etter [[Absalon Beyer (lagmann)|Absalon Beyer]]. Bestallingen ble stadfestet 28. september 1670. Søknaden fra Christen Jensen var datert Fredrikstad 24. august 1670.

Han var fogd i Solør fra 1652, men ble avsatt på grunn av klager fra bøndene. Deretter ble han utnevnt til lagmann.

==Lagmann0=

Den 25. april 1682 fikk stattholderen befaling om å beordre Christen Jensen å reise til København og stå til rette fordi han hadde latt Fredrikstads borgere oppføre trebebyggelse i strid med kongens forordning.

I 1664 fikk enken etter borgermester [[Anders Olufsen (borgermester)|Anders Olufsen]] i Fredrikstad tillatelse til å få sin arvesak pådømt av lagmannen i [[Oslo|Christiania]] fordi hun hevdet at lagmannen i Fredrikstad var hennes motstander.

I 1664 ble lagmann [[Peder Lauritsen (d. 1678)|Peder Lauritsen]] i Tønsberg befalt å dømme i to gjeldssaker i Fredrikstad i Christen Jensens sted etter søknad fra Jensen.

Den 17. august 1667 fikk generalfiskalen [[Christen Hercules]] befaling om å se nærmere på flere saker der lagmann Christen Jensen hadde beklaget seg over at mennesker ikke ble behandlet i henhold til avsagte dommer, ja endog slik at en morder som var dømt, gikk ustraffet omkring.

I 1667 ble Jensen befalt å utlevere en dom og dokumenter til Jacob Bertelsen mot rimelig betaling.

I 1667 ble Jacob Bertelsen og Søren Christensen Smidt befalt å sende kongen et referat av uttalelser Jensen var kommet med 15. november 1665 som skulle være fornærmende mot kongen.

Den 6. februar 1669 fikk flere personer Jensen hadde klaget over, ordre om å reise til Danmark med nødvendige papirer.

I 1671 ble Christen Jensen befalt å gi [[Anders Bildt]] tilbake et skadeløshetsbrev. Bildt var benådet for å ha forgått seg mot loven om stemplet papir. Jensen hadde brukt dette som en anledning å tilvende seg jordeiendommer.

I 1673 ble Jensen oppnevnt som laugverge for fru [[Karen Høeg]], enke etter [[Jens Bildt Ottesen]] i en sak mellom henne og Anders Bildt. I 1679 ble Jensen byttet ut med Knut Bildt etter at det hadde oppstått tvist mellom ham og Karen Høeg.

==Kommissær==

I 1663 ble Jensen og lagmann Peder Lauritsen befalt å dømme i en sak om [[Verne kloster]]s uklarerte regnskaper.

I 1666 ble Jensen fritatt for å delta som kommissær i matrikuleringen av gårder under Verne kloster fordi han var innkalt til Høyesterett i forbindelse med en sak mellom generalfiskalen og Nils Lauritsens arvinger.

I 1666 ble han og lagmann [[Claus Andersen (lagmann)|Claus Andersen]] i Skien oppnevnt som kommissærer i en sak om noe omtvistet jordegods i Akershus der [[Nicolaus Paulsen]], lagmann i Trondheim og [[Werner Nielsen (1625–1695)|Werner Nielsen]], Jensens senere svigersønn og senere lagmann i Fredrikstad, var parter.

I 1675 ble Jensen og byfogd [[Christoffer Hansen (byfogd)|Christoffer Hansen]] på [[Bragernes]] oppnevnt som kommissærer for å bilegge en tvist om deling av lagmann [[Jørgen Philipsen]]s gård i [[Modum kommune|Modum]].

I 1677 ble Jensen befalt å være til stede sammen med lagmann Jørgen Phillipsen på [[Opplandene]] ved skiftet etter assistensråd og assessor ved Ovehoffretten Wilhelm Mechlenburg. Arvingene ga opp å ordne boet minnelig og oppnevningen ble gjentatt i 1679. Det ble en større tvist mellom arvingene. Arvingene løste saken i minnelighet, og kommissærene ble løst fra vervet.

I 1679 ble Jensen og lagmann Jørgen Phillipsen på Opplandene befalt å ta seg av skiftet etter Jens Paulsen i Kristiania og hans avdøde hustru.

I 1680 ble Jensen og lagmann på Opplandene Jørgen Philipsen oppnevnt som kommissærer i en eiendomstvist ved Drøbak.

==Økonomi==

Christen Jensen kjøpte [[Borregaard]]. Han ble en stor eiendomsbesitter og sagbrukseier. I en sak i 1682 fremgår det at Jensen hadde fått Borregård i pant i 1665. Det er tale om Borregaard «derved som Sarpzborig Stoed i Gammell Dage». [[Mathias Bagge]] og hans søsken, sønn til [[Peder Bagge]] som pantsatte gården, fikk rett til å innløse godset som [[odel]]sberettigede. Men i så fall måtte de gi Jensen godtgjørelse for verdiforøkelse på gården.

I 1667 finnes en konfirmasjon på at Jensen solgte en tomt til Iver Borgesen ved skjøte datert 10. desember 1662. Tomten var kjøpt av kansler [[Jens Bjelke]] i 1643 av Jensens forgjenger «Mads Lauritsen» med hjemmel i et gavebrev fra Fredrik II i 1580. Jensen hadde også kjøpt en halv sjøboplass av [[Henning Frimann]]. Skjøte var datert Fredrikstad 24. januar 1656.

Den 13. mai 1682 ble stattholderen befalt å sørge for at saken mellom generalprokurørens fullmektig og lagmann Christen Jensen fikk en løsning. Blant annet hadde fogd [[Søren Henriksen (lagmann)|Søren Henriksen]] i Moss unnlatt å fortolle sin [[krøyert]] og dens last.

==Familie==

Christen Jensen var født i Danmark 1604 og døde før 12. april 1683. Han ble gift 1. med [[Maren Mikkelsdatter Tyrholm]], f. 1604, d. 1680 og 2. m. [[Maren Madsdatter (d. 1688)|Maren Madsdatter]], d. 1688. Hun hadde først vært gift med [[Mads Lauritsen Tyrholm]], rådmann i Fredrikstad. Han var bror av tidligere lagmann [[Niels Lauritsen Tyrholm]].

Barn:
:a. [[Helvig Christensdatter]], f. 1653, d. 1692; g.m. [[Werner Nielsen (1625–1695)|Werner Nielsen]], neste lagmann.

Det ble tvist om arveforholdene fordi Maren Madsdatter hadde to barn fra et første ekteskap, Nils Madsen og [[Kirsten Madsdatter]] (som i 1688 var enke etter [[Jokum Wesper]]).

Den 5. september 1683 fikk stattholderen befaling om å oppnevne kommissærer til å foreta skiftet etter Christen Jensen. Den 15. september s.å. fikk stattholderen ordre om å befale skifteforvalteren i boet å utbetale beløpet som boet skyldte [[Christoffer Hansen Galschiøt]]. I 1685 klaget prokurator [[Reinhold Wordemann]] over ikke å ha fått dekket sine fordringer i sak i forbindelse med skiftet etter Christen Jensen.

Den 1. mai 1686 fikk Helvig Christensdatter bevilling som eneste arving etter Christen Jensen til å overta alt jordegods Christen Jensen hadde kjøpt av kongen. Enken skulle ha tilsvarende andel i [[landskyld]] av annet kjøpegods eller penger om dette ikke kunne strekke til.

Den 17. september 1687 fikk stattholderen ordre om å tilbakekalle bevillingsbrevet til Helvig Christensdatter. Bakgrunnen var søknad fra enken, Maren Madsdatter datert Borregård 27. juli 1687, der hun klaget over å være fratatt arverett fordi eiendommene på skiftet var kjøpt av felles midler. Kanselliet forslo at søkerens krav ble imøtekommet. Samme dag ble det oppnevnt skiftekommissærer i saken, nemlig lagmann i Fredrikstad [[Hans Nilsen (d. 1697)|Hans Nilsen]] og assessor ved Overhoffretten [[Knut Frantzen (assessor)|Knut Frantzen]].

Den 29. mai 1686 fikk stattholderen befaling om å oppnevne to kommissærer i en sak mellom sekretær i kansellikollegiet [[Claus Tausan]] og arvingene etter Christen Jensen for resterende forvaltningsinntekter av [[kirketiende]] som Jensen hadde forpaktet for Tausan, men bare betalt for ett av to år. Den 19. oktober 1686 fikk stattholderen befaling om å pålegge Knut Frantzen og viselagmann Hans Nilsen om ikke å avslutte skiftet etter Christen Jensen før de hadde konferert med kommissærene i Claus Tausans sak. Den 22. desember 1688 ble [[Morten Bontzen]] oppnevnt som kommissær og erstattet Hans Nilsen. Anders Simonsen skulle fortsatt være til stede ved skifteforhandlingene trass i at Maren Madsdatter som Anders Simonsen var lagverge for, hadde avgått ved døden. Tidligere byfogd [[Jens Jacobsen (byfogd)|Jens Jacobsen]] skulle fortsatt være laugverge for [[Paye Ochesen]]s svigermor Kirsten Madsdatter til skiftet var avsluttet.

Den 23. mars 1689 fikk stattholderen befaling om å gi kommisjonen som nå bestod av kommissærene lagmann Hans Nilsen og [[Lukas Hansen Lund]], tidligere rådmann i Fredrikstad, ordre om å avslutte skiftet etter Christen Jensen under henvisning til krav fra svigersønnen Werner Nilsen og til en høyesterettsdom 22. september 1682. Den 19. september 1689 fikk Bontzen og Lukas Hansen innskjerpet ordren om å avslutte skiftet etter Christen Jensen.

I 1690 ble Overhoffretten befalt å behandle en sak innstevnet av [[Laurits Henningsen]] i Fredrikstad og Kirsten Madsdatter, enke etter Jokum Wesper. Saken gjaldt skiftet etter Christen Jensen. Svigersønnen Werner Nielsen ba om at saken ble ferdigbehandlet før skiftet ble foretatt.

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Jensen, Christen}}
[[kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[Kategori:Danmark]]
[[kategori:fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1604]]
[[Kategori:Dødsfall på 1600-tallet]]