Christen Smith - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Christen Smiths palme */

2023-05-20T17:26:25Z

Christen Smiths palme

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2023 kl. 17:26
Linje 24:		Linje 24:
	Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.		Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.

	Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.		Smith sendte også frø og planter hjem til Botanisk hage som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.

	== I Kongens tjeneste ==		== I Kongens tjeneste ==

Siri Iversen: -

2022-12-16T12:18:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 12:18
Linje 19:		Linje 19:

	Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen ''Teyde'' på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til ''Orotava'' uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en én-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet ''Pinus canariensis'' - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdaget på Kanariøyene.		Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen ''Teyde'' på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til ''Orotava'' uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en én-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet ''Pinus canariensis'' - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdaget på Kanariøyene.

	{{thumb\|Kongoflodens utløp.jpg\|Den 22. september 1816 ble et lik senket i sjøen ved Kongoelvens munning. Stedet het The Tall Trees, og det døde legemet tilhørte en norsk naturforsker, Christen Smith. Han var ennå ikke 31 år gammel.}}

	== Christen Smiths palme ==		== Christen Smiths palme ==

Hans P. Hosar: /* Kilder og litteratur */

2022-09-06T09:37:31Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 09:37
Linje 58:		Linje 58:
	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no
	*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. ~~Utg.~~ ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.		*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. Oversettelse fra engelsk og redigering ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Hans P. Hosar: Tilføyelse til litteraturlista

2022-09-06T09:32:39Z

Tilføyelse til litteraturlista

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 09:32
Linje 54:		Linje 54:
	De to ekspedisjonene Smith deltok i, hadde helt forskjellig inspirasjonskilder. Kanariøy-ekspedisjonen var en privatfinansiert to-manns reise med det formål å utforske naturen i beste linnéisk stil, uten noen økonomisk gevinst. Kongo-ekspedisjonen, med to skip og klare økonomiske siktemål hadde til hensikt å markere det Britiske Imperiets interesser i Afrika.		De to ekspedisjonene Smith deltok i, hadde helt forskjellig inspirasjonskilder. Kanariøy-ekspedisjonen var en privatfinansiert to-manns reise med det formål å utforske naturen i beste linnéisk stil, uten noen økonomisk gevinst. Kongo-ekspedisjonen, med to skip og klare økonomiske siktemål hadde til hensikt å markere det Britiske Imperiets interesser i Afrika.

	== Kilder ==		== Kilder og litteratur ==

	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no
			*''Professor C. Smith's Dagbog paa en Reise til Congo i Afrika''. Utg. ved [[Jens Kraft]] Trykt hos Jacob Lehmann. 1819. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017030726006}}.

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}

Marianne Wiig: lenker

2022-08-02T11:55:06Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2022 kl. 11:55
Linje 24:		Linje 24:
	== Christen Smiths palme ==		== Christen Smiths palme ==

	Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i [[Natural History Museum]] i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.		Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum (Oslo)\|Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.

	Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.		Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.

Marianne Wiig: fjernet oppfølgingsmal, kildefiks

2021-05-28T10:47:39Z

fjernet oppfølgingsmal, kildefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 10:47
Linje 57:		Linje 57:

	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* ~~Historieboka~~.no ~~- artikkel skrevet av Per Sunding~~		* Sunding, Per: Christen Smith. Fra det nedlagte nettstedet historieboka.no

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Marianne Wiig: Endret fotnote til intern lenke

2021-05-18T09:34:52Z

Endret fotnote til intern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2021 kl. 09:34
Linje 12:		Linje 12:
	Vahl inspirerte ham til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica-prosjektet. Særlig interesserte han seg for mose og lavarter, som han undersøkte på reiser i de norske høyfjell mellom [[Østlandet]] og [[Hardanger]], fra [[Valdres]] gjennom [[Jotunheimen]] til [[Gudbrandsdalen]] og [[Romsdalen]], senere over [[Røros]] og [[Oppdal]]. Han ivret også for anvendelse av islandsk mose i brødet i stedet for bark.		Vahl inspirerte ham til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica-prosjektet. Særlig interesserte han seg for mose og lavarter, som han undersøkte på reiser i de norske høyfjell mellom [[Østlandet]] og [[Hardanger]], fra [[Valdres]] gjennom [[Jotunheimen]] til [[Gudbrandsdalen]] og [[Romsdalen]], senere over [[Røros]] og [[Oppdal]]. Han ivret også for anvendelse av islandsk mose i brødet i stedet for bark.

	I det dramatiske året 1814 ble Christen Smith utnevnt til professor i botanikk og landøkonomi ved vårt nye universitet, og fikk ansvar for å starte en botanisk hage, slik det sømmet seg vårt unge lands den gang eneste universitet. Men fremmede horisonter lokket. Samtidig arvet Smith en pengesum etter sin far og bestemte seg for å foreta en dannelsesreise<ref>'''Dannelsesreisen''', også kalt ''The Grand Tour'' og ''Bildungsreise'' har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer. (Wikipedia.org) </ref> etter datidens ideal, både fordi han ville lære så mye som mulig til nytte for Norge og for å skaffe materiale til Botanisk hage.		I det dramatiske året 1814 ble Christen Smith utnevnt til professor i botanikk og landøkonomi ved vårt nye universitet, og fikk ansvar for å starte en botanisk hage, slik det sømmet seg vårt unge lands den gang eneste universitet. Men fremmede horisonter lokket. Samtidig arvet Smith en pengesum etter sin far og bestemte seg for å foreta en [[Dannelsesreisen\|dannelsesreise]] etter datidens ideal, både fordi han ville lære så mye som mulig til nytte for Norge og for å skaffe materiale til Botanisk hage.

	== Kanariøyene ==		== Kanariøyene ==

Egil Øygard: Satt inn noen lenker og pyntet opp litt

2021-05-03T15:58:08Z

Satt inn noen lenker og pyntet opp litt

Cnyborg på 22. apr. 2021 kl. 08:21

2021-04-22T08:21:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2021 kl. 08:21
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Fødsler i 1785]]		[[Kategori:Fødsler i 1785]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1816]]		[[Kategori:Dødsfall i 1816]]
			{{DEFAULTSORT:Smith, Christen}}

Marianne Wiig: /* Kilder */ lenke

2021-04-19T11:33:54Z

Kilder: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2021 kl. 11:33
Linje 56:		Linje 56:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* ~~Drammen byleksikon (~~https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/)		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* Historieboka.no - artikkel skrevet av Per Sunding (råtekst uten lenker)		* Historieboka.no - artikkel skrevet av Per Sunding (råtekst uten lenker)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2021 kl. 15:58
Linje 4:		Linje 4:
	== Bakgrunn, utdannelse og virke ==		== Bakgrunn, utdannelse og virke ==

	Christen Smith var fra gården [[Smithestrøm]] i Drammen. Hans foreldre var Alhed Stillesen (1765–1834) og Anders Smith (1755–1813).		Christen Smith var fra gården Smithestrøm i Drammen. Hans foreldre var Alhed Stillesen (1765–1834) og Anders Smith (1755–1813).

	Smith tok i 1808 medisinsk [[embetseksamen]] med laud i [[København]]. Deretter praktiserte han som amtslege i Jarlsberg til han i 1812 ble hospitalslege i København.		Smith tok i 1808 medisinsk [[embetseksamen]] med laud i [[København]]. Deretter praktiserte han som amtslege i [[Jarlsberg og Larvik amt\|Jarlsberg]] til han i 1812 ble hospitalslege i København.

	Christen fikk tidlig interesse for botanikk, kanskje inspirert av kvinnelige slektningers interesse for Jean-Jacques Rousseaus tanker om mennesket og naturen og deres lesning av hans bok ''Botanik for Fruentimmere'' (1784). Mens Christen studerte medisin i København, holdt han interessen for naturvitenskap ved like, ikke minst takket være botanikklæreren [[Martin Vahl]], som også hadde vært lærer for [[Jens Rathke]], og elev av Carl von Linné.		Christen fikk tidlig interesse for botanikk, kanskje inspirert av kvinnelige slektningers interesse for Jean-Jacques Rousseaus tanker om mennesket og naturen og deres lesning av hans bok ''Botanik for Fruentimmere'' (1784). Mens Christen studerte medisin i København, holdt han interessen for naturvitenskap ved like, ikke minst takket være botanikklæreren [[Martin Vahl]], som også hadde vært lærer for [[Jens Rathke]], og elev av Carl von Linné.

	Vahl inspirerte ham til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica-prosjektet. Særlig interesserte han seg for mose og lavarter, som han undersøkte på reiser i de norske høyfjell mellom [[Østlandet]] og [[Hardanger]], fra [[Valdres]] gjennom [[Jotunheimen]] til [[Gudbrandsdalen]] og [[Romsdalen]], senere over [[Røros]] og [[Oppdal]]. Han ivret også for anvendelse av islandsk mose i brødet ~~istedet~~ for bark.		Vahl inspirerte ham til å starte kartlegging av Norges flora. Smith reiste Jotunheimen rundt og gjorde en betydelig innsats, samtidig som han bidro til det store Flora Danica-prosjektet. Særlig interesserte han seg for mose og lavarter, som han undersøkte på reiser i de norske høyfjell mellom [[Østlandet]] og [[Hardanger]], fra [[Valdres]] gjennom [[Jotunheimen]] til [[Gudbrandsdalen]] og [[Romsdalen]], senere over [[Røros]] og [[Oppdal]]. Han ivret også for anvendelse av islandsk mose i brødet i stedet for bark.

	I det dramatiske året 1814 ble Christen Smith utnevnt til professor i botanikk og landøkonomi ved vårt nye universitet, og fikk ansvar for å starte en botanisk hage, slik det sømmet seg vårt unge lands den gang eneste universitet. Men fremmede horisonter lokket. Samtidig arvet Smith en pengesum etter sin far og bestemte seg for å foreta en ~~”dannelsesreise”~~ etter datidens ideal, både fordi han ville lære så mye som mulig til nytte for Norge og for å skaffe materiale til Botanisk hage.		I det dramatiske året 1814 ble Christen Smith utnevnt til professor i botanikk og landøkonomi ved vårt nye universitet, og fikk ansvar for å starte en botanisk hage, slik det sømmet seg vårt unge lands den gang eneste universitet. Men fremmede horisonter lokket. Samtidig arvet Smith en pengesum etter sin far og bestemte seg for å foreta en dannelsesreise<ref>'''Dannelsesreisen''', også kalt ''The Grand Tour'' og ''Bildungsreise'' har til formål å utvikle personligheten ved å gi den reisende innsikt i og forståelse av andre kulturer. (Wikipedia.org) </ref> etter datidens ideal, både fordi han ville lære så mye som mulig til nytte for Norge og for å skaffe materiale til Botanisk hage.

	== Kanariøyene ==		== Kanariøyene ==

	I første omgang gikk reisen til England. I London ble han kjent med den 10 år eldre prøyssiske geologen Leopold von Buch. Smith og von Buch kom godt utav det med hverandre og de ble enige om å foreta en felles ekspedisjon til Kanariøyene. I april 1815 stevnet de ut fra Portsmouth havn om bord på skipet ~~”William~~ and ~~Mary”~~, med kurs for sydligere breddegrader. Etter to ukers opphold på Madeira ankom de Tenerife. De oppholdt seg nesten et halvt år på øygruppen og besøkte fire av de syv øyene.		I første omgang gikk reisen til England. I London ble han kjent med den 10 år eldre prøyssiske geologen Leopold von Buch. Smith og von Buch kom godt utav det med hverandre og de ble enige om å foreta en felles ekspedisjon til Kanariøyene. I april 1815 stevnet de ut fra Portsmouth havn om bord på skipet ”''William and Mary''”, med kurs for sydligere breddegrader. Etter to ukers opphold på Madeira ankom de Tenerife. De oppholdt seg nesten et halvt år på øygruppen og besøkte fire av de syv øyene.

	Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen Teyde på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til Orotava uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en en-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet Pinus canariensis - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdaget på Kanariøyene.		Begge to må ha vært i usedvanlig god fysisk form. De klatret flere ganger til toppen av den 3.718 m høye vulkanen ''Teyde'' på Tenerife. Fra en av turene beretter Smith i sin dagbok at de kom tilbake til ''Orotava'' uten såler på skoene. På La Palma nådde Smith til de høyeste toppene, over 2.000 meter, på en én-dags-tur (!), samtidig som han gjorde verdifulle botaniske observasjoner. I furuskogen rundt Teyde ble Smith klar over at trærne var av en ny og ubeskrevet art av furu. Denne beskrev han og gav navnet ''Pinus canariensis'' - Kanarifuru. Det er nok den best kjente av alle plantene han oppdaget på Kanariøyene.

	{{thumb\|Kongoflodens utløp.jpg\|Den 22. september 1816 ble et lik senket i sjøen ved Kongoelvens munning. Stedet het The Tall Trees, og det døde legemet tilhørte en norsk naturforsker, Christen Smith. Han var ennå ikke 31 år gammel.}}		{{thumb\|Kongoflodens utløp.jpg\|Den 22. september 1816 ble et lik senket i sjøen ved Kongoelvens munning. Stedet het The Tall Trees, og det døde legemet tilhørte en norsk naturforsker, Christen Smith. Han var ennå ikke 31 år gammel.}}
Linje 24:		Linje 24:
	== Christen Smiths palme ==		== Christen Smiths palme ==

	Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i Natural History Museum i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på Botanisk museum i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som smithii eller smithiana.		Etter et halvt år vendte de to tilbake til London. Smiths herbarium fra Kanariøyene inneholdt materiale fra hele 600 forskjellige plantearter, hvorav omtrent et halvt hundre var antatt å være nye for vitenskapen. Hovedmengden av materialet er i [[Natural History Museum]] i London, men det er også en god del av hans materiale i herbariet på [[Botanisk museum]] i Oslo. Smith beskrev selv mange nyoppdagete plantearter, og mange ble beskrevet av andre på grunnlag av hans materiale. Mange av disse ble gitt artsnavn som ''smithii'' eller ''smithiana''.

	Smith sendte også frø og planter hjem til Botanisk hage som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.		Smith sendte også frø og planter hjem til [[Botanisk hage]] som ble plantet og spirte. De mest spektakulære var et drageblodstre ( Dracaena draco ) og en kanaridaddelpalme ( Phoenix canariensis ). I flere mannsaldre var de midtpunktene i Botanisk hages palmehus. De små veksthusene skapte imidlertid problemer. Drageblodstreet døde i 1904, mens kanaridaddelpalmen sto til den knakk i 2000.

	== I Kongens tjeneste ==		== I Kongens tjeneste ==
Linje 32:		Linje 32:
	Egentlig skulle Smith returnert til Christiania som bestyrer for den botaniske hagen, men i London ble han kontaktet av sir Joseph Banks, kong Georg III's botaniske rådgiver og sjef for Kew Gardens og the Royal Society. Banks hadde påtatt seg å finne en naturforsker til en ekspedisjonen til Kongo. Hans budskap til Smith var meget klart: De må mønstre på som ekspedisjonens naturvitenskapsmann. Det er Deres plikt.		Egentlig skulle Smith returnert til Christiania som bestyrer for den botaniske hagen, men i London ble han kontaktet av sir Joseph Banks, kong Georg III's botaniske rådgiver og sjef for Kew Gardens og the Royal Society. Banks hadde påtatt seg å finne en naturforsker til en ekspedisjonen til Kongo. Hans budskap til Smith var meget klart: De må mønstre på som ekspedisjonens naturvitenskapsmann. Det er Deres plikt.

	Blant alle verdens kjente botanikere ble Smith, 30 år gammel, valgt ut. Det var jevngodt med å bli utnevnt av kongen selv, og en stor ære! Ekspedisjonens oppdrag gikk bl.a. ut på å finne en sammenheng mellom Kongofloden og elva Niger. Man visste lite om ”det Sorte Kontinent”, bare kysten og en tynn stripe innenfor var kartlagt. I februar 1816 startet ekspedisjonen under kaptein J.K. Tuckey's ledelse, med skipet ”Congo” og transportskipet ”Dorothy”.		Blant alle verdens kjente botanikere ble Smith, 30 år gammel, valgt ut. Det var jevngodt med å bli utnevnt av kongen selv, og en stor ære! Ekspedisjonens oppdrag gikk bl.a. ut på å finne en sammenheng mellom Kongofloden og elva Niger. Man visste lite om ”det Sorte Kontinent”, bare kysten og en tynn stripe innenfor var kartlagt. I februar 1816 startet ekspedisjonen under kaptein J.K. Tuckey's ledelse, med skipet ''”Congo”'' og transportskipet ''”Dorothy”''.

	== Det Sorte Kontinent ==		== Det Sorte Kontinent ==
Linje 38:		Linje 38:
	Det var første gang en vitenskapelig ekspedisjon skulle ta seg oppover Kongo-elva. Selv for en bereist og belest mann som Smith var inntrykkene overveldende:		Det var første gang en vitenskapelig ekspedisjon skulle ta seg oppover Kongo-elva. Selv for en bereist og belest mann som Smith var inntrykkene overveldende:

	''Jeg befandt mig ligesom i en ny Verden (som) jeg forhen kun kjendte i min Indbildning eller af Tegninger. (...) Landet frembød de skjønneste Former, de meest indtagende Situationer. (...) Lockhart og jeg havde nok at bestille den hele Eftermiddag og Aften med at lægge ind Plante-Exemplarene. Jeg fandt det bedst at opbevare dem strax og satte et Exemplar av hver i Vand. Vi vare ganske utmattede.		''Jeg befandt mig ligesom i en ny Verden (som) jeg forhen kun kjendte i min Indbildning eller af Tegninger. (...) Landet frembød de skjønneste Former, de meest indtagende Situationer. (...) Lockhart og jeg havde nok at bestille den hele Eftermiddag og Aften med at lægge ind Plante-Exemplarene. Jeg fandt det bedst at opbevare dem strax og satte et Exemplar av hver i Vand. Vi vare ganske utmattede.
	''
	På tross av vanskelige forhold ble det faglige utbyttet stort. Christen Smith fant over 250 nye og til da ukjente plantearter:		På tross av vanskelige forhold ble det faglige utbyttet stort. Christen Smith fant over 250 nye og til da ukjente plantearter:

Linje 57:		Linje 57:

	* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.		* Borgen, Per Otto: [https://byleksikon.drmk.no/smith-christen-17-10-1785-22-9-1816/ ''Smith, Christen (17.10.1785 – 22.9.1816)'']. I Drammen byleksikon.
	* Historieboka.no - artikkel skrevet av Per Sunding ~~(råtekst uten lenker)~~		* Historieboka.no - artikkel skrevet av Per Sunding

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}