Christian Birch-Reichenwald - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Familie */

2022-08-18T08:16:16Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. aug. 2022 kl. 08:16
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[Lillestrøm kommune]] som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch (1750–1811)\|Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.		Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[Lillestrøm kommune]] som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch (1788–1863)\|Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch (1750–1811)\|Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-04-03T18:21:48Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2021 kl. 18:21
Linje 9:		Linje 9:
	Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). I årene 1840–1847 var Birch-Reichenwald medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''.		Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). I årene 1840–1847 var Birch-Reichenwald medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''.

	I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i ~~Smålenene~~. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.		I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt\|Smaalenene]]. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i [[Akershus amt\|Akershus]], og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.

	Han ble en viktig støttespiller for [[Karl IV]] i kampen mot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister i det nye [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).		Han ble en viktig støttespiller for [[Karl IV]] i kampen mot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister i det nye [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-24T12:51:52Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2021 kl. 12:51
Linje 11:		Linje 11:
	I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.		I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.

	Han ble en viktig støttespiller for [[Karl IV]] i kampen mot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).		Han ble en viktig støttespiller for [[Karl IV]] i kampen mot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister i det nye [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).

	Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i [[Aker sorenskriverembete]] (som han var i 20 år, til 1889). Han var imidlertid innvalgt på Stortinget 1862 som representant for Christiania, Hønefoss og Kongsvinger, og gjenvalgt 1865. Han var på denne tid også medlem av bystyret i Christiania, og satt igjen som ordfører i 1862 og 1864-65.		Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i [[Aker sorenskriverembete]] (som han var i 20 år, til 1889). Han var imidlertid innvalgt på Stortinget 1862 som representant for Christiania, Hønefoss og Kongsvinger, og gjenvalgt 1865. Han var på denne tid også medlem av bystyret i Christiania, og satt igjen som ordfører i 1862 og 1864-65.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-01-23T12:30:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2021 kl. 12:30
Linje 11:		Linje 11:
	I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.		I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.

	I 1858 ble ~~han~~ justisminister, og han satt i ~~regjering~~ til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).		Han ble en viktig støttespiller for [[Karl IV]] i kampen mot bondeopposisjonen på [[Stortinget]] og selvstendighetsfolkene i regjeringen med [[Jørgen Herman Vogt]] i spissen. Da kongen kastet førstestatsråd Vogt ut av regjeringen i desember 1858 for å gjøre plass til Birch-Reichenwald og hans støttespillere, ble Birch-Reichenwald justisminister og han satt i regjeringen til 1861. Han måtte gå på grunn av den såkalte [[stattholderstriden]] (striden mellom Stortinget og kongen om dennes rett til å ha en stattholder i Norge).

	Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i [[Aker sorenskriverembete]] (som han var i 20 år, til 1889). Han var imidlertid innvalgt på Stortinget 1862 som representant for Christiania, Hønefoss og Kongsvinger, og gjenvalgt 1865. Han var på denne tid også medlem av bystyret i Christiania, og satt igjen som ordfører i 1862 og 1864-65.		Etter sin avgang var Birch-Reichenwald uten embete til han 1869 ble sorenskriver i [[Aker sorenskriverembete]] (som han var i 20 år, til 1889). Han var imidlertid innvalgt på Stortinget 1862 som representant for Christiania, Hønefoss og Kongsvinger, og gjenvalgt 1865. Han var på denne tid også medlem av bystyret i Christiania, og satt igjen som ordfører i 1862 og 1864-65.

Aslak Kittelsen: /* Familie */

2020-01-03T12:59:31Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:59
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[~~Sørum~~ kommune]] ~~i Akershus~~ som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch (1750–1811)\|Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.		Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[Lillestrøm kommune]] som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch (1750–1811)\|Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Aslak Kittelsen på 3. jan. 2020 kl. 12:58

2020-01-03T12:58:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 12:58
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	~~[[kategori:Sørum]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1891]]		[[Kategori:Dødsfall i 1891]]

Cnyborg på 2. jan. 2020 kl. 16:01

2020-01-02T16:01:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 16:01
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Sørum ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[kategori:Sørum]]
	[[Kategori:Fødsler i 1814]]		[[Kategori:Fødsler i 1814]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1891]]		[[Kategori:Dødsfall i 1891]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-11-02T12:34:44Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 12:34
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg\|Villaen i Eilert Sundts gate 36 i Oslo ble oppført ca. 1880 for [[Peter Birch-Reichenwald]]. Også faren, Christian Birch-Reichenwald, bodde her som enkemann. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg\|Villaen i Eilert Sundts gate 36 i Oslo ble oppført ca. 1880 for [[Peter Birch-Reichenwald]]. Også faren, Christian Birch-Reichenwald, bodde her som enkemann. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). ~~1840–47~~ var Birch-Reichenwald medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]'' ~~i årene 1840–1847~~.		Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). I årene 1840–1847 var Birch-Reichenwald medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]''.

	I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.		I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-11-02T12:33:59Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2019 kl. 12:33
Linje 7:		Linje 7:
	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg\|Villaen i Eilert Sundts gate 36 i Oslo ble oppført ca. 1880 for [[Peter Birch-Reichenwald]]. Også faren, Christian Birch-Reichenwald, bodde her som enkemann. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Eilert Sundts gate 36 Oslo 2013.jpg\|Villaen i Eilert Sundts gate 36 i Oslo ble oppført ca. 1880 for [[Peter Birch-Reichenwald]]. Også faren, Christian Birch-Reichenwald, bodde her som enkemann. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). 1840–47 var Birch-Reichenwald medredaktør av ~~Departementstidende~~.		Birch-Reichenwald avla examen artium som [[preseterist]] i 1830. Han studerte deretter en kort periode i Uppsala før han begynte på jusstudiet i Christiania. Han fullførte juridisk embetseksamen 1834 og ble kopist i Justisdepartementet. I 1839 begynte han i Kirkedepartementet, hvor han 1841 ble ekspedisjonssekretær (i dag ekspedisjonssjef). 1840–47 var Birch-Reichenwald medredaktør av ''[[Departements-Tidende]]'' i årene 1840–1847.

	I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.		I 1843 ble Birch-Reichenwald medlem av bystyret i Christiania, og var byens viseordfører 1845 og ordfører 1846. I 1847 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene. Han ble innvalgt på Stortinget som representant for Moss og Drøbak 1848, og gjenvalgt 1854. I 1855 ble Birch-Reichenwald utnevnt til amtmann i Akershus, og var fra 1857 også konstituert stiftamtmann i Christiania.

Cnyborg på 22. mai 2018 kl. 11:56

2018-05-22T11:56:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2018 kl. 11:56
Linje 3:		Linje 3:

	== Familie ==		== Familie ==
	Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[Sørum kommune]] i Akershus som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.		Birch-Reichenwald var født i [[Blaker]] i dagens [[Sørum kommune]] i Akershus som sønn av premierløytnant, senere generalmajor [[Paul Hansen Birch]] (opprinnelig Reichenwald) (1788–1863) og Anna Cathrine Hoffmann Stenersen (1791–1840). Faren var nevø og adoptivsønn av [[Hans Jørgen Birch (1750–1811)\|Hans Jørgen Birch]] (1750-1811). Christian Birch-Reichenwald ble gift i 1838 med Jacobine Ida Sophie Motzfeldt (1812–1880). Han var far til [[Peter Birch-Reichenwald]] (1843-98). Datteren Anna Ernesta Birch-Reichenwald (1839–1919) var gift med skolemannen [[Jacob Jonathan Aars]] (1837-1908), en av grunneleggerne av den kjente [[Aars og Voss skole]] i Kristiania.

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==