Christian Christensen Kollerud - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: lenke, {{bm}}

2023-06-14T12:14:26Z

lenke, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 12:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Christensen Kollerud.jpg\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell.\|Eidsvoll 1814}}		{{thumb\|Christian Christensen Kollerud.jpg\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell.\|Eidsvoll 1814}}
	'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].		'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog kommune\|Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].

	Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.
Linje 31:		Linje 31:
	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1833]]		[[Kategori:Dødsfall i 1833]]
			{{bm}}

Siri Iversen: -

2022-03-23T10:15:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 10:15
Linje 4:		Linje 4:
	Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.

	I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene. Christians eldre søster, madam [[Christine Monsen (~~1762-1842~~)\|Christine Monsen]], arvet gården [[Tangen (Aurskog-Høland)\|Tangen]] i Setskog etter foreldrene. Hun var gift med [[Hans Monsen Oppegård]] på [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]].		I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene. Christians eldre søster, madam [[Christine Monsen (1762–1842)\|Christine Monsen]], arvet gården [[Tangen (Aurskog-Høland)\|Tangen]] i Setskog etter foreldrene. Hun var gift med [[Hans Monsen Oppegård]] på [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]].

	Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.		Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.

Siri Iversen: lenker

2022-03-23T10:14:40Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 10:14
Linje 4:		Linje 4:
	Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.

	I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene. Christians eldre søster, madam Christine Monsen, arvet gården Tangen i Setskog etter foreldrene. Hun var gift med Hans Monsen Oppegård på Søndre Oppegård på Svartskog i Nordre Follo kommune.		I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene. Christians eldre søster, madam [[Christine Monsen (1762-1842)\|Christine Monsen]], arvet gården [[Tangen (Aurskog-Høland)\|Tangen]] i Setskog etter foreldrene. Hun var gift med [[Hans Monsen Oppegård]] på [[Søndre Oppegård (Nordre Follo gnr. 236)\|Søndre Oppegård]] på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]].

	Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.		Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.

Siri Iversen: madam Monsen

2022-03-23T10:11:46Z

madam Monsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2022 kl. 10:11
Linje 4:		Linje 4:
	Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.

	I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene.		I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene. Christians eldre søster, madam Christine Monsen, arvet gården Tangen i Setskog etter foreldrene. Hun var gift med Hans Monsen Oppegård på Søndre Oppegård på Svartskog i Nordre Follo kommune.

	Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.		Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.

Cnyborg: /* Kilder */

2015-11-27T08:52:47Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. nov. 2015 kl. 08:52
Linje 19:		Linje 19:
	*[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I27367&tree=Eidsvollsmenn Christian Christensen Kollerud] på Eidsollsmennenes etterkommere		*[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I27367&tree=Eidsvollsmenn Christian Christensen Kollerud] på Eidsollsmennenes etterkommere

			==Eksterne lenker==

	<!-~~-Sorteres på fornavn~~, ~~ikke slektsnavn men patronym og gårdsnavn-->~~		* {{hbr1-1\|pf01058219002791\|Christian Christensen}}.

			{{DEFAULTSORT:Kollerud, Christian Christensen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]

Aslak Kittelsen på 18. feb. 2015 kl. 08:15

2015-02-18T08:15:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2015 kl. 08:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Christian Christensen Kollerud.jpg~~\|mini~~\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell.\|Eidsvoll 1814}}		{{thumb\|Christian Christensen Kollerud.jpg\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell.\|Eidsvoll 1814}}
	'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].		'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].

Aslak Kittelsen: kat

2015-01-23T19:57:55Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2015 kl. 19:57
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
			[[Kategori:Høland]]
	[[Kategori:Eidsvollsmenn]]		[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
	[[kategori:Gardbrukere]]		[[kategori:Gardbrukere]]
	[[Kategori:Fødsler i 1767]]		[[Kategori:Fødsler i 1767]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1833]]		[[Kategori:Dødsfall i 1833]]

Eli Fure: korrektur

2014-04-04T12:24:43Z

korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 12:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].		'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].

	Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og ~~aristorkatisk~~ miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.

	I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene.		I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene.

Cnyborg på 25. mar. 2014 kl. 12:08

2014-03-25T12:08:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2014 kl. 12:08
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Christian Christensen Kollerud.jpg\|mini\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell. ~~Maleriet tilhører~~ Eidsvoll 1814~~.<br />Fra DigitaltMuseum]]~~		{{thumb\|Christian Christensen Kollerud.jpg\|mini\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell.\|Eidsvoll 1814}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[1767]], død [[1833]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].		'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].

	Christian ~~Kollerud~~ var fra [[Høland]], og ble ~~valgt som representant~~ til [[~~Riksforsamlingen~~]] ~~for [[Akershus amt]]. Han var ikke spesielt aktiv~~, ~~og det er usikkert om~~ han ~~helte mot~~ [[~~selvstendighetspartiet~~]] ~~eller~~ [[~~unionspartiet~~]]. ~~Han skal ha støttet kravet om opphevelse av~~ [[~~Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene~~]].		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristorkatisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.

	Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. ~~</onlyinclude>~~		I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene.

			Christensen fikk en utdannelse ut over det som var vanlig for bondesønner på hans tid. Han gikk på borgerskolen i Fredrikshald (nå Halden) og bodde da hos den rike kjøpmann Nils Tank på Rød Herregård, far til statsråd Carsten Tank. På Rød kom han inn i et høyst aristokratisk og åndelig stimulerende miljø i et herskapelig hus fylt av kunst og med et rikholdig bibliotek. Her vanket også flere av tidens fremtredende personer. Ungdomsoppholdet på herregården må ha vært skjellsettende for hans videre utvikling. Han følte seg hele livet hevet over sin egen stand.

			Han ble ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Høland\|valget i Høland]] i 1814 valgt som valgmann sammen med sokneprest [[Jens Paludan]]. Ved [[valg til Riksforsamlinga 1814 i Akershus amt\|amtsvalget]] ble han valgt som tredje deputerte til [[Riksforsamlingen]] for [[Akershus amt]]. Han var ikke spesielt aktiv, og det er usikkert om han helte mot [[selvstendighetspartiet]] eller [[unionspartiet]]. Han skal ha støttet kravet om opphevelse av [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]].

			I 1820 fikk Christian Kollerud store økonomiske problemer etter å ha investert stort i skogdrift. Han ba [[Karl III Johan]] om et lån, og fikk det, men allikevel måtte han i 1822 begjære seg konkurs. Han klarte tross dette å bli boende på Kollerud til sin død i 1833.

	== Kilder ==		== Kilder ==

			* {{folketelling\|pf01058219002791\|Christian Christensen\|1801\|Høland prestegjeld}}
			* Jacobsen, Frank Kiel: [http://nbl.snl.no/Christian_Christensen_Kollerud Christian Christensen Kollerud] i ''Norsk biografisk leksikon''
	*[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062614 Christian Christensen Kollerud] fra Eidsvoll 1814		*[http://www.eidsvoll1814.no/?aid=9061021&selected=9062614 Christian Christensen Kollerud] fra Eidsvoll 1814
	*[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I27367&tree=Eidsvollsmenn Christian Christensen Kollerud] på Eidsollsmennenes etterkommere		*[http://data.eidsvollsmenn.no/tng/getperson.php?personID=I27367&tree=Eidsvollsmenn Christian Christensen Kollerud] på Eidsollsmennenes etterkommere


	<!--Sorteres på fornavn, ikke slektsnavn men patronym og gårdsnavn-->		<!--Sorteres på fornavn, ikke slektsnavn men patronym og gårdsnavn-->

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]		[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]

Kallrustad: korr.

2014-01-15T10:37:49Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2014 kl. 10:37
Linje 1:		Linje 1:
	[[Bilde:Christian Christensen Kollerud.jpg\|mini\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.<br />Fra DigitaltMuseum]]		[[Bilde:Christian Christensen Kollerud.jpg\|mini\|Christian Christensen Kollerud malt av P. Meidell. Maleriet tilhører Eidsvoll 1814.<br />Fra DigitaltMuseum]]
	<onlyinclude>'''Christian Christensen Kollerud''' (født [[1767]], død [[1833]]) var bonde og [[~~Eidsvollsmann~~]].		<onlyinclude>'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[1767]], død [[1833]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].

	Christian Kollerud var fra [[Høland]], og ble valgt som representant til [[Riksforsamlingen]] for [[Akershus amt]]. Han var ikke spesielt aktiv, og det er usikkert om han helte mot [[selvstendighetspartiet]] eller [[unionspartiet]]. Han skal ha støttet kravet om opphevelse av [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]].		Christian Kollerud var fra [[Høland]], og ble valgt som representant til [[Riksforsamlingen]] for [[Akershus amt]]. Han var ikke spesielt aktiv, og det er usikkert om han helte mot [[selvstendighetspartiet]] eller [[unionspartiet]]. Han skal ha støttet kravet om opphevelse av [[Leksikon:Sagbruksprivilegier\|sagbruksprivilegiene]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2014 kl. 12:24
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].		'''[[Christian Christensen Kollerud]]''' (født [[6. august]] [[1767]] på [[Setskog]], død [[28. mars]] [[1833]] på [[Hemnes (Aurskog-Høland)\|Hemnes]]) var bonde og [[eidsvollsmann]].

	Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og ~~aristorkatisk~~ miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.		Christian Christensen var fra [[Høland]], og var sønn av gårdbruker Christen Povelsen Skjeggenes og Marthe Sypriansdatter Skreppestad. Han ble sendt til borgerskolen i [[Halden\|Fredrikshald]], der han bodde hos [[Nils Tank]] på [[Rød herregård (Halden)\|Rød herregård]]. Nils Tank var statsråd [[Carsten Tank]]s far, og unge Christian Christensen ble i hans hjem kjent med et intellektuelt og aristokratisk miljø. Utdanninga og omgangskretsen han fikk skilte seg fra det som var normalt for bondesønner på denne tida.

	I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene.		I 1781 overtok Christian Christensen slektsgården [[Skjeggesnes (Aurskog-Høland)\|Skjeggesnes]] på Setskog. Han gifta seg i 1788 med Mette Marie Jonsdotter Kolstad. Paret fikk elleve barn, hvorav flere døde tidlig. De bodde på Skjeggenes til 1800, da Christian Christensen kjøpte [[Kollerud (Aurskog-Høland)\|Kollerud]] i Hemnes og bosatte seg der. Det er på Kollerud man finner ham i [[folketellinga 1801]], med kone og sju barn. Hans mor og fasteren Christine Poulsdatter bodde sammen med dem. Christian, som nå kalte seg Christian Kollerud, kjøpte også flere andre gårder som [[Hvarven (Aurskog-Høland)\|Hvarven]] i Setskog. Han ble boende på Kollerud resten av sitt liv, og satte andre til å drive disse gårdene.