Christian Conrad Danneskiold-Laurvig - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Vestfold fylke» til «[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

2020-01-02T09:19:08Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Vestfold fylke» til «Kategori:Vestfold og Telemark fylke [[Kategori:Vestfold»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 09:19
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori:Frimurerordenen]]		[[Kategori:Frimurerordenen]]
	[[Kategori:Vestfold fylke]]		[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]]
			[[Kategori:Vestfold]]
	[[Kategori:Hedrum]]		[[Kategori:Hedrum]]
	[[Kategori:Fødsler i 1723]]		[[Kategori:Fødsler i 1723]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1783]]		[[Kategori:Dødsfall i 1783]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF: /* Bunnløs gjeld */

2019-12-11T08:33:25Z

Bunnløs gjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 08:33
Linje 18:		Linje 18:
	Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.		Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.

	Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i [[Christiania]] ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser hvor blant annet [[Fritzøe jernverk]] og sagbruket ble forpaktet bort til ~~kjøpmann~~ [[Abraham Bøckmann~~]] i [[Larvik~~]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av ~~oberinspektør~~ Fabricius jr. Greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 [[riksdaler]] i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.		Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i [[Christiania]] ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser hvor blant annet [[Fritzøe jernverk]] og sagbruket ble forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)\|Laurs Fabricius]] (1695–1761). Greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 [[riksdaler]] i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.

	I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann\|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk.		I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann\|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk.

PaulVIF: /* Bunnløs gjeld */

2019-12-11T08:29:59Z

Bunnløs gjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 08:29
Linje 18:		Linje 18:
	Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.		Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.

	Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i [[Christiania]] ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser hvor blant annet [[Fritzøe ~~Jernverk~~]] og sagbruket ble forpaktet bort til kjøpmann [[Abraham Bøckmann]] i [[Larvik]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av oberinspektør Fabricius jr. Greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 [[riksdaler]] i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.		Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i [[Christiania]] ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser hvor blant annet [[Fritzøe jernverk]] og sagbruket ble forpaktet bort til kjøpmann [[Abraham Bøckmann]] i [[Larvik]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av oberinspektør Fabricius jr. Greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 [[riksdaler]] i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.

	I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann\|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk.		I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann\|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk.

PaulVIF: /* Bunnløs gjeld */

2019-12-11T08:29:45Z

Bunnløs gjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. des. 2019 kl. 08:29
Linje 18:		Linje 18:
	Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.		Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.

	Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i [[Christiania]] ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser og ~~greven~~ på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 [[riksdaler]] i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.		Til tross som store inntekter fra sine eiendommer, gjorde Danneskiold-Laurvigs bunnløse ødselhet at grevskapet ble satt under administrasjon i 1767, og i 1771 ble vilkårene ytterligere stammet inn og han ble umyndiggjort og satt helt uten den makt som grevskap normalt innebærer. En kommisjon i [[Christiania]] ble oppnevnt til å styre grevskapets finanser hvor blant annet [[Fritzøe Jernverk]] og sagbruket ble forpaktet bort til kjøpmann [[Abraham Bøckmann]] i [[Larvik]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av oberinspektør Fabricius jr. Greven på sin side ble sittende igjen med et bidrag på 5 000 [[riksdaler]] i året, mens han tidligere hadde hatt inntekter på 30 000 til 40 000 riksdaler i året på grevskapet.

	I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann\|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk.		I denne situasjonen ble greven i praksis degradert til nivå med den øvrige del blant Larviks finere [[borgerskap]] og [[Embetsmann\|embetsmenn]]. Men i forhold til både de folkelige lag og omgivelsene for øvrig spilte han med som om han fortsatt satt med grevemakten. Dette førte etter hvert til en stor misnøye da han ikke kunne holde hva han lovet villig vekk.

PaulVIF: /* I unåde */

2019-12-10T14:08:05Z

I unåde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 14:08
Linje 12:		Linje 12:
	Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse.		Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse.

	Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt [[palé]] i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde [[Johann Friedrich Struensee\|Struensee]] opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.		Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han i 1765 bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt [[palé]] i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde [[Johann Friedrich Struensee\|Struensee]] opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.

	== Bunnløs gjeld ==		== Bunnløs gjeld ==

PaulVIF: /* Ettermæle */

2019-12-10T14:06:07Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 14:06
Linje 27:		Linje 27:
	Han er gravlagt i Vor Frues kirke i København.		Han er gravlagt i Vor Frues kirke i København.

	Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det ~~viderfe~~ i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selge grevskapet tilbake til kongen.		Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det videre i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selge grevskapet tilbake til kongen.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* I unåde */

2019-12-10T14:05:32Z

I unåde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 14:05
Linje 10:		Linje 10:

	== I unåde ==		== I unåde ==
	Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse. Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt [[palé]] i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde [[Johann Friedrich Struensee\|Struensee]] opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.		Han var i disse årene i Norge ute av stand til å vise seg ved hoffet i København, da grevskapets store inntekter var satt under administrasjon for å betjene hans gjeld, og han selv var avsatt som marineminister på grunn av udugelighet, i en tid hvorr høye poisjoner ofte ble tildelt på grunnlag av sosial posisjon og ikke faglig dyktighet eller forståelse.

			Han levde på mange måter en grenseløst liv, både når det gjaldt pengebruk, men også hva han tillot seg. Han falt for alvor i unåde da han bortførte den 20 år gamle skuespilleren Mette Marie Rose til sitt [[palé]] i København mot farens vilje. Dette vakte forargelse og kongen forviste ham fra hoffet til Norge. I tillegg hadde [[Johann Friedrich Struensee\|Struensee]] opphevet adelens fritak fra å bli satt i gjeldsfengsel, slik at han risikerte å bli fengslet om han vendte tilbake.

	== Bunnløs gjeld ==		== Bunnløs gjeld ==

PaulVIF: /* Bunnløs gjeld */

2019-12-10T14:02:02Z

Bunnløs gjeld

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 14:02
Linje 13:		Linje 13:

	== Bunnløs gjeld ==		== Bunnløs gjeld ==
			{{thumb\|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg\|[[Fritzøe jernverk]] var en del av grevskapet.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1873}}
	Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.		Selv om grevskapet var lite og blant Norges minste amt, var greven svært distansert fra befolkningen. Han tilhørte Danmark-Norges absolutte elite i det opplyste [[enevelde]], fjern i det daglige, men tydelig når det kom til å hevde sine rettigheter og synliggjøre rangen i arkitektur, kunst, symboler og ritualer. Bøndene måtte utføre omfattende arbeider på hans gods.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2019-12-10T13:30:59Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 13:30
Linje 22:		Linje 22:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.		Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.

			Han er gravlagt i Vor Frues kirke i København.

	Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selge grevskapet tilbake til kongen.		Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selge grevskapet tilbake til kongen.

PaulVIF: /* Ettermæle */

2019-12-10T12:49:59Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2019 kl. 12:49
Linje 23:		Linje 23:
	Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.		Dette kom i en tid med stadig større misnøye i landet med adelsmakt og futevelde, og eneveldet gikk mot slutten. Han ble derfor en skyteskive for den gryende misnøyen, samt at alle de skuffede forventningene han skapte i sin tid i Norge, gjorde at han fikk det folkelige tilnavnet «den onde greven». En minnestøtte som ble reist over ham i [[Larvik]] etter hans død, ble veltet av en rasende folkemengde og måtte flyttes til et mer avsidesliggende sted.

	Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 ~~selger~~ grevskapet til ~~kong [[Christian VII]]~~.		Døtre hadde ikke arverett til grevskap, slik at dette gikk ikke videre til hans to døtre etter hans død, men etter en to års arvestrid gikk dette til Christian Ahlefeldt, som var sønnesønn av Gyldenløves datter og han fikk tillatelse til å ta navnet [[Christian Ahlefeldt-Laurvig]] (1732–1791). Den store gjelden og de forfalne anleggene gjorde at han ikke hadde inntekter på eiendommen og i 1791 gikk det viderfe i arv til hans sønn [[Frederik Ahlefeldt-Laurvig]] (1761–1832). På grunn av stor gjeld måtte han i 1805 selge grevskapet tilbake til kongen.

	== Kilder ==		== Kilder ==